Hopp til innhold
Lov
Finansdepartementet

Lov om dokumentavgift

Dokumentavgiftsloven

lov/1975-12-12-59·16 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1976-01-01Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01
Fast eiendoms rettsforhold > Tinglysing. RegistreringSkatte- og avgiftsrett > Særavgifter > Dokumentavgift
Innhold16 paragrafer

Kapittel I. Fellesbestemmelser.

§ 1
Dersom Stortinget vedtar at det skal svares dokumentavgift til statskassen, gjelder de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene i loven gjelder når Stortinget bestemmer at det skal betales dokumentavgift til staten.AI

§ 2
Departementet kan gi forskrifter om: a) hvem som er ansvarlig for at avgift blir svart, b) beregning og oppkreving av avgift, herunder avrunding av avgiftsgrunnlag og avgiftsbeløp, c) kontrollen med at pliktig avgift blir svart, d) plikt for avgiftspliktige til å føre regnskaper og til å gi kontrollmyndighetene opplysninger som er nødvendig for avgiftsfastsettelsen, e) betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift, f) innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for dokumentavgift. Dette gjelder blant annet hvem som skal betale, hvordan avgiften beregnes og hvordan betalingen skal skje.AI

Endret 24. juni 2011 · i kraft 24. juni 2011
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 11 apr 2005 iflg. res. 1 apr 2005 nr. 272), 24 juni 2011 nr. 21.

omtalt i 3 kilder →2 forskrifter →

§ 3
Departementet kan i enkelttilfeller frita for eller sette ned avgift når særlige forhold taler for det.

Departementet har mulighet til å gi fritak for eller redusere avgiften i enkelte tilfeller. Dette kan skje dersom det foreligger særlige forhold som taler for det.AI

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 4
Har en avgiftspliktig eller noen som har handlet på dennes vegne forsettlig eller grovt uaktsomt gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har eller kunne ha ført til unndragelse av avgift, kan departementet pålegge tilleggsavgift med inntil det dobbelte, i gjentakelsestilfelle det firedobbelte, av det pliktige avgiftsbeløp.

Hvis man med vilje eller ved grov uaktsomhet gir feil eller mangelfulle opplysninger for å slippe unna avgift, kan departementet gi tilleggsavgift. Beløpet kan bli opptil det dobbelte, eller det firedobbelte hvis det skjer flere ganger.AI

1 forskrift →

§ 5
Krav på avgift og tilleggsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første ledd samt renter innkreves av Innkrevingsmyndigheten med mindre departementet bestemmer annet.

Krav om dokumentavgift og tilleggsavgift kan brukes som grunnlag for tvangsinndrivelse. Innkrevingsmyndigheten krever inn disse beløpene og renter, med mindre departementet bestemmer noe annet.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 11 apr 2005 iflg. res. 1 apr 2005 nr. 272), 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 2 kilder →

§ 5 a
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som unnlater å medvirke til kontrollundersøkelse etter forskrifter gitt i medhold av denne lov.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Kapittel II. Dokumenter som gjelder rettigheter i fast eiendom.

§ 6
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysingen av dokumentet. Erververen av grunnbokshjemmel og meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 6-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, er i forhold til avgiftsmyndigheten ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt. Det samme gjelder andre som på vegne av erververen av grunnbokshjemmel begjærer et dokument tinglyst. Arbeidstakere hos erververen av grunnbokshjemmelen eller hos et foretak som på vegne av erververen begjærer tinglysing, har ikke slikt ansvar. Avgiftskravet sendes først til den av de ansvarlige som har begjært dokumentet tinglyst. Den som er ansvarlig for betaling av avgift etter annet ledd er også ansvarlig for betaling av etterberegnet avgift. Ansvar for etterberegnet avgift for andre enn erververen av grunnbokshjemmelen, er likevel begrenset til de tilfeller hvor vedkommende visste eller burde visst at opplysningene for fastsettelsen av avgiften var mangelfulle eller feilaktige. Erververen av grunnbokshjemmelen har i forhold til avgiftsmyndigheten krav på eventuell avgiftsrefusjon.

Plikten til å betale dokumentavgift oppstår når dokumentet tinglyses. Den som kjøper eiendommen, eiendomsmeglere eller andre som tinglyser dokumentet, er ansvarlige for at avgiften blir betalt. Kjøperen har krav på eventuell refusjon av avgiften.AI

Endret 13. desember 2013 · i kraft 13. desember 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 sep 2003 nr. 93 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136), 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 11 apr 2005 iflg. res. 1 apr 2005 nr. 272), 25 juni 2010 nr. 35, 13 des 2013 nr. 112.

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 6-9omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 7
Avgift av dokument som gjelder overføring av hjemmel som eier til fast eiendom beregnes av salgsverdien av fast eiendom, herunder bygninger og faste anlegg, som det erverves eiendomsrett til i forbindelse med det avgiftspliktige dokument. Avgift av dokument som overfører hjemmel til bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta, beregnes tilsvarende. Hvis registerføreren finner at eiendomsverdien eller annet avgiftsgrunnlag ikke er tilfredsstillende opplyst, plikter den som har begjært dokumentet tinglyst etter anmodning å gi alle nødvendige opplysninger og å ansette verdien/avgiftsgrunnlaget etter beste skjønn. Verdien/avgiftsgrunnlaget skal påføres dokumentet. Det grunnlag som er oppgitt i dokumentet skal legges til grunn for avgiftsberegningen, med mindre registerføreren finner at det åpenbart er for lavt. I så fall skal han fastsette verdien. Fastsettelsen kan påklages til vedkommende departement. Er eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom overtatt med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste eller i instruks om innløysing og regulering av festeavgift i festeforhold der staten eller statleg styrde verksemder eig tomta, skal avgiften beregnes etter denne pris. Ved oppløsning av sameie beregnes avgiften av salgsverdien av fast eiendom som den enkelte sameier erverver hjemmel til ut over verdien av den ideelle andel han hadde i sameiet. Denne regel gjelder også ved jordskifte etter lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettsforhold på fast eigedom m.m. Er eiendoms- eller bruksrett overtatt med hjemmel i lov til åsetespris, gjelder følgende bestemmelser. Der fast eiendom overtas på skifte av åsetesberettiget arving i henhold til skiftetakst, legges denne til grunn for avgiftsberegningen selv om arvingen ikke er best åsetesberettiget. Overtas eiendom av åsetesberettiget arving uten at overtagelsen skjer i henhold til skiftetakst eller overtas den av annen slektning i rett nedstigende linje, settes verdien til tre fjerdedeler av den antatte salgsverdi. En arving kan ikke fra samme arvelater kreve verdsettelse etter disse reglene for mer enn én eiendom eller de andeler han mottar i en eiendom. Ektefeller eller samboere ansees i denne henseende som én arvelater, selv om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved døden.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 66, 12 sep 2003 nr. 93 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136), 16 juni 2006 nr. 26 (ikr. 1 juli 2006), 15 des 2006 nr. 76 (ikr. 1 jan 2007), 14 des 2007 nr. 102, 19 juni 2009 nr. 53 (ikr. 1 juli 2009), 25 juni 2010 nr. 35, 19 des 2014 nr. 76, 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).
§ 8
Fritatt for avgift er: a) dokument som overfører hjemmel som eier eller bruker til fast eiendom til ektefelle ved den annen ektefelles død eller ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse, b) dokument som overfører hjemmel som eier til fast eiendom fra en ektefelles konkursbo til den annen ektefelle. Første ledd bokstav a gjelder tilsvarende ved overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd. Med samboere menes i denne lov to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende forhold, og hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller venter, har eller har hatt felles barn. Dersom opphøret av samlivet skjer som følge av den ene partens død, er det tilstrekkelig at samboerne på dødsfallstidspunktet var folkeregistrert på samme adresse.

Enkelte overføringer av fast eiendom er fritatt for dokumentavgift. Dette gjelder ved dødsfall, skifte ved skilsmisse eller separasjon mellom ektefeller, samt overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd.AI

Endret 18. desember 2015 · i kraft 18. desember 2015
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover juli 1991 nr. 47, 15 des 2006 nr. 76 (ikr. 1 jan 2007), 12 des 2008 nr. 92 (ikr. 1 jan 2009), 18 des 2015 nr. 111.

omtalt i 2 kilder →

Kapittel III. Sluttsedler ved overføring av aksjer.

§ 9
Med aksje forstås i denne lov: a) en andel av eierkapital i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og b) tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimskvittering eller annet dokument som gir rett til verdipapir som nevnt i punkt a.

Denne bestemmelsen forklarer hva som regnes som aksjer i denne loven. Det gjelder eierandeler i aksjeselskap og allmennaksjeselskap, samt dokumenter som gir rett til slike verdipapirer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1985 nr. 83, 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615).
§ 10
Ved enhver overføring av eiendomsrett til aksjer skal det utstedes sluttsedler, en for selger og en for kjøper. Avgift skal svares av begge sluttsedler.

Når eiendomsrett til aksjer overføres, skal det lages sluttsedler til både selger og kjøper. Det skal betales avgift for begge disse dokumentene.AI

§ 11
Avgiftsgrunnlaget ved aksjeoverføring er den verdi som er oppgitt i sluttseddelen. Finner kontrollmyndigheten at den oppgitte verdi åpenbart er lavere enn omsetningsverdien, fastsetter kontrollmyndigheten avgiftsgrunnlaget.

Avgiften ved overføring av aksjer beregnes ut fra verdien som står i sluttseddelen. Hvis kontrollmyndigheten ser at denne verdien er åpenbart lavere enn markedsverdien, kan de fastsette grunnlaget selv.AI

§ 12
Fritatt for avgift er sluttsedler ved overføring av aksjer: a) mellom fonds- og aksjemeglere pr. kommisjon, b) mellom norske og utenlandske fonds- og aksjemeglere for omsetning i utlandet, c) i boligselskaper hvor aksjene gir rett til leie av bolig og d) til ektefelle ved den annen ektefelles død eller ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse.

Bestemmelsen fastslår hvilke typer dokumenter ved overføring av aksjer som er fritatt for avgift. Dette gjelder blant annet visse meglerhandler, aksjer i boligselskaper og overføringer mellom ektefeller ved død, separasjon eller skilsmisse.AI

Kapittel IV. Firmameldinger.

§ 13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel VI. Bestemmelser om ikrafttredelse m.v.

§ 17
1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 2. Departementet kan gi overgangsbestemmelser. 3. Fra den tid denne lov trer i kraft oppheves følgende lover: – – – 4. Fra den tid denne lov trer i kraft foretas følgende endringer i andre lover: – – –

Bestemmelsen fastslår når loven begynner å gjelde og hvem som bestemmer dette. Den gir også hjemmel til å lage overgangsregler og endre eller fjerne andre lover.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 18 des 1987 nr. 83 (tidligere § 15).
  • Note 1Fra 1 jan 1976 iflg. res. 12 des 1975.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem må bestemme at det skal betales dokumentavgift?

Denne bestemmelsen fastslår at reglene i loven gjelder når Stortinget bestemmer at det skal betales dokumentavgift til staten.

Åpne § 1
Hvem kan bestemme hvem som er ansvarlig for å betale avgiften?

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for dokumentavgift. Dette gjelder blant annet hvem som skal betale, hvordan avgiften beregnes og hvordan betalingen skal skje.

Åpne § 2
Kan departementet frita for avgift?

Departementet har mulighet til å gi fritak for eller redusere avgiften i enkelte tilfeller. Dette kan skje dersom det foreligger særlige forhold som taler for det.

Åpne § 3
Hva skjer om man gir feil opplysninger for å slippe avgift?

Hvis man med vilje eller ved grov uaktsomhet gir feil eller mangelfulle opplysninger for å slippe unna avgift, kan departementet gi tilleggsavgift. Beløpet kan bli opptil det dobbelte, eller det firedobbelte hvis det skjer flere ganger.

Åpne § 4
Kan krav på dokumentavgift brukes til utlegg?

Krav om dokumentavgift og tilleggsavgift kan brukes som grunnlag for tvangsinndrivelse. Innkrevingsmyndigheten krever inn disse beløpene og renter, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Åpne § 5
Når oppstår plikten til å betale avgift?

Plikten til å betale dokumentavgift oppstår når dokumentet tinglyses. Den som kjøper eiendommen, eiendomsmeglere eller andre som tinglyser dokumentet, er ansvarlige for at avgiften blir betalt. Kjøperen har krav på eventuell refusjon av avgiften.

Åpne § 6
Slippes dokumentavgiften ved overføring av eiendom til ektefelle etter dødsfall?

Enkelte overføringer av fast eiendom er fritatt for dokumentavgift. Dette gjelder ved dødsfall, skifte ved skilsmisse eller separasjon mellom ektefeller, samt overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd.

Åpne § 8
Hva regnes som en aksje i denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva som regnes som aksjer i denne loven. Det gjelder eierandeler i aksjeselskap og allmennaksjeselskap, samt dokumenter som gir rett til slike verdipapirer.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2015

  3. 2013

  4. 2011

  5. 2010

  6. 2009

  7. 2008

  8. 2007

  9. 2006

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 70 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om særavgifter (særavgiftsloven)

Stortinget · 5. juni 2026

Innst. 364 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 3 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 11. desember 2025

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Innst. 3 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 9. desember 2024

Innst. 3 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2023

Innst. 3 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 6. desember 2022

Innst. 3 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2021

Vis alle 32 kilder
Innst. 3 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 8. desember 2020

Innst. 3 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 5. desember 2019

Innst. 3 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 5. desember 2018

Innst. 3 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2017

Innst. 3 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 12. desember 2016

Lovvedtak 5 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i burettslagslova mv. (omfanget av legalpanteretten)

Stortinget · 15. november 2016

Innst. 32 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 18. oktober 2016

Innst. 3 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2016

Stortinget · 7. desember 2015

Lovvedtak 4 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i finanslovgivningen mv.

Stortinget · 12. november 2015

Innst 30 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om fastsettelse av referanserenter og lov om endringer i finanslovgivningen mv.

Stortinget · 3. november 2015

Lovvedtak 23 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)

Stortinget · 15. desember 2014

Innst. 3 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2015�

Stortinget · 8. desember 2014

Innst. 4 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2015 – lovsaker

Stortinget · 8. desember 2014

Innst. 3 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2014

Stortinget · 28. november 2013

Lovvedtak 97 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)

Stortinget · 10. juni 2013

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Lovvedtak 15 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helseforetaksloven mv.

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 3 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2013

Stortinget · 20. november 2012

Innst. 62 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helseforetaksloven mv.

Stortinget · 13. november 2012

Innst. 3 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2012

Stortinget · 18. november 2011

Innst. 420 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og endringer i avgiftsvedtak

Stortinget · 10. juni 2011

Innst. 3 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2011

Stortinget · 19. november 2010

Innst. 351 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 11. juni 2010

Innst. 3 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammetilskudd mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2010

Stortinget · 20. november 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

5 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Dokumentavgiftsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.