Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Kommunal- og distriktsdepartementet

Lov om eigedomsregistrering

Matrikkellova

lov/2005-06-17-101·54 paragrafer·Sist endret 1. juli 2025·Utforsk grafen
I kraft 2010-01-01Kunngjort 2005-06-17Sist endret ved lov/2025-06-20-93 fra 2025-07-01
Fast eiendoms rettsforhold > MatrikkelFast eiendoms rettsforhold > Tinglysing. Registrering

Formål

Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Lova skal vidare sikre tilgang til eit felles geodetisk grunnlag, jf. kapittel 8.

Innhold54 paragrafer

Kapittel 1. Formål, verkeområde og definisjonar

§ 1

Formålet med lova

Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Lova skal vidare sikre tilgang til eit felles geodetisk grunnlag, jf. kapittel 8.

Loven skal sikre at det finnes et pålitelig og ensartet register over alle faste eiendommer i landet. Formålet er å klargjøre eiendomsforhold og grenser, samt sikre tilgang til et felles geodetisk grunnlag.AI

Endret 8. mars 2019
§ 2

Geografisk verkeområde

Lova gjeld for heile landet. For sjøområda gjeld lova ut til ei nautisk mil utanfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at lova heilt eller delvis skal gjelde for andre sjøområde, Svalbard, Jan Mayen eller norske biland i Antarktis, og kan då fastsetje særskilde tilpassingar etter forholda på staden.

Lova gjeld for hele landet og i sjøområdene ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme om lova også skal gjelde for andre sjøområder, Svalbard, Jan Mayen eller norske landområder i Antarktis.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638).

4 forskrifter →

§ 3

Definisjonar

I denne lova tyder: a) matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. § 4, b) matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. § 5, c) matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt matrikkeleining, d) matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt dato, e) matrikkelføring: føre opplysningar i matrikkelen, f) matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen, g) sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som forvaltar matrikkelen, h) oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. § 33, i) geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme eintydige geodetisk relaterte koordinatar, j) grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald av geodetisk grunnlag, k) fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart- og oppmålingsarbeid, l) signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit fastmerke.

Bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i matrikkelloven. Den forklarer hva matrikkelen er, hva en matrikkeleining innebærer, og hva ulike tekniske uttrykk knyttet til oppmåling og registrering betyr.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

Se ogsåMatrikkellova § 4Matrikkellova § 5Matrikkellova § 33omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

Kapittel 2. Matrikkelen og innhaldet i den o.a.

§ 4

Matrikkelen

Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon. Matrikkelen skal innehalde opplysningar om pålegg som gjeld bruk av grunn eller bygningar på vedkommande matrikkeleining. Matrikkelen kan vise til opplysningar om fast eigedom i andre register. Departementet kan gi forskrift om innhaldet i matrikkelen, til dømes om geografiske opplysningar om rettar i fast eigedom.

Matrikkelen er et register som inneholder nødvendige opplysninger om fast eiendom for planlegging, bruk og vern. Den viser blant annet grenser, adresser og pålegg om bruk av grunn eller bygninger.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 5

Matrikkeleiningar

Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar: a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar, b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom, c) eigarseksjon, d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane, og e) festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til. Ny matrikkeleining er oppretta når eininga er ført inn i matrikkelen. Einingar, under dette rettar, som er tildelte matrikkelnummer etter tidlegare regelverk, blir rekna som matrikkeleining og kan stå oppført i matrikkelen.

Bestemmelsen forklarer hvilke typer eiendommer og objekter som kan opprettes som egne enheter i matrikkelen. En ny enhet regnes som opprettet når den er ført inn i registeret.AI

Endret 8. mars 2019
Endringshistorikk (2)

omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 5 a

Matrikkelstyresmaktene

Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner. Kommunen kan etter avtale overlate til ein annan kommune etter reglane i kommuneloven kapittel 20, eller til sentral matrikkelstyresmakt, å føre matrikkelen på sine vegner. Departementet kan gi forskrift om matrikkelstyresmaktene, under dette om organ som kan utføre matrikkelføringsoppgåver.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), endra ved lover 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res 30 nov 2018 nr. 1790), 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879), 8 mars 2019 nr. 5 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885).

referert av 1 →

Kapittel 3. Vilkår for matrikulering og andre føringar som gjeld matrikkeleiningar

§ 6

Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring

Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d) opplysningar om matrikkelomforming, arealoverføring, endring av grenser for festegrunn, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført. Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter § 18 eller fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20. Departementet kan gi forskrift om oppmålingsforretning før matrikkelføring, under dette om fullføring av slik oppmålingsforretning.

Det kreves normalt en oppmålingsforretning før nye eiendommer, grenseendringer eller utearealer til seksjoner kan føres inn i matrikkelen. Kommunen kan i spesielle tilfeller godta registrering før forretningen er fullført, og enkelte sammenslåinger krever ikke oppmåling.AI

Endret 27. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (6)
  • 27. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 93 om endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova (nye virkemidler ved fortetting og transformasjon, grunneierfinansiering av infrastruktur mv.)
  • 20. juni 2025Endringslov til plan- og bygningsloven og matrikkellova
  • 11. mai 2021Endringslov til plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven mv.
  • 29. april 2020Delt ikrafts. av lov 2018:12, endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven og lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885), 11 mai 2021 nr. 37 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 mai 2021 nr. 1542), 20 juni 2025 nr. 93 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1328).

Se ogsåMatrikkellova § 18Matrikkellova § 20omtalt i 4 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 7

Krav om klarlagd grense før tinglysing av heimelsovergang

Grensene for grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn skal vere klarlagde i oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, før dokument som gir grunnboksheimel til eigedommen eller festegrunnen kan tinglysast. Dette gjeld likevel ikkje dersom: a) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av alle grensene, eller b) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje at alle grensene blir klarlagde. Kommunen avgjer kva for eigedommar som fyller vilkåra i første og andre ledd, og noterer dette i matrikkelen. Tinglysing kan likevel finne stad dersom heimelsovergangen er ledd i arv, skifte eller tvangsfullføring, eller gjeld festerett for ei tid av 10 år eller kortare, jf. tinglysingsloven § 12a. Departementet kan gi forskrift om krav til klarlagd grense før tinglysing av heimelsovergang.

Grensene for en eiendom eller festegrunn må normalt være fastslått i en oppmålingsforretning før eierskifte kan tinglyses. Det finnes unntak for svært store eiendommer, visse typer overdragelser som arv, eller korte festerettsavtaler.AI

Endret 8. mars 2019
Endringshistorikk (3)
  • 8. mars 2019Endringslov til plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (2)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 8 mars 2019 nr. 5 (ikr. 8 mars 2019 iflg. res. 8 mars 2019 nr. 195).
  • Note 1Ikkje ikr.

Se ogsåTinglysingsloven § 12 aomtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 8

Krav om matrikkelføring

Saman med krav om matrikkelføring, skal det leggjast ved dokumentasjon som er nødvendig for føring av matrikkelen og grunnboka. Når det er rekvirert oppmålingsforretning etter § 35, skal det ikkje setjast fram særskilt krav om matrikkelføring. Departementet kan gi forskrift om vilkår for matrikkelføring, under dette om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring.

Det må legges ved nødvendig dokumentasjon når man krever endringer i matrikkelen og grunnboken. Hvis det er bestilt oppmålingsforretning, er det ikke behov for et eget krav om matrikkelføring. Departementet kan lage regler for hvordan slike krav skal utformes.AI

Endret 20. april 2018
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

Se ogsåMatrikkellova § 35omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 9

Kven som kan krevje matrikulering

Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn kan krevjast av: a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom, anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på, b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining, c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon, d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn, e) den som med heimel i lov utøver eigarrådvelde over grunnen når ingen har grunnboksheimel til denne, f) staten, statsføretak, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen er tileigna til offentleg veg- eller jernbaneformål, g) staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense, eller h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene i lov om tomtefeste. Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn kan også krevjast av: a) nokon som har gjort det sannsynleg at dei eig, fester eller har del i grunneigedom eller festegrunn, eller b) staten, fylkeskommune eller kommune. Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på. Departementet kan gi forskrift om kven som kan krevje matrikulering.

Bestemmelsen fastslår hvem som har rett til å be om at ny eiendom, anlegg eller festegrunn blir registrert i matrikkelen. Dette gjelder blant annet registrerte eiere, personer med dom i saken, offentlige myndigheter og de som har lovlig overtatt grunn.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 21. juni 2017Endringslov til plan- og bygningsloven og matrikkellova
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 3 sep 2010 nr. 56 (ikr. 3 sep 2010 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1246), 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

omtalt i 9 kilder →referert av 14 →1 forskrift →

§ 10

Felles vilkår for matrikulering

Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningsloven § 20-2. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eierseksjonsloven § 13. Ei ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Dette gjeld ikkje ved oppretting av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn i samsvar med § 9 første ledd bokstav b til h. Ny matrikkeleining kan opprettast med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar dersom vilkåra for å slå saman delane elles er oppfylte. Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Ny matrikkeleining kan også førast inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. Departementet kan gi forskrift om matrikkelføring av ny matrikkeleining, til dømes om unnatak frå plikt til matrikulering og innskrenking og utviding av vilkåra for matrikulering.

Bestemmelsen fastslår kravene for å opprette nye eiendomsenheter i matrikkelen. Det kreves normalt tillatelse etter plan- og bygningsloven eller et kommunalt seksjoneringsvedtak. Det må være tydelig hvilke enheter den nye enheten utskilles fra.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (4)
  • 20. juni 2025Endringslov til plan- og bygningsloven og matrikkellova
  • 8. mars 2019Endringslov til plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 896) som endra ved lov 8 mai 2009 nr. 27, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 702), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 8 mars 2019 nr. 5 (ikr. 8 mars 2019 iflg. res. 8 mars 2019 nr. 195), 20 juni 2025 nr. 93 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1328).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-2Eierseksjonsloven § 13Matrikkellova § 9omtalt i 7 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 11

Særskilt om matrikulering av anleggseigedom

Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningsloven som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningsloven er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg.

Reglene beskriver kravene for å opprette en anleggseiendom. Det kreves dokumentasjon på godkjenning etter plan- og bygningsloven, og eiendommen må være en selvstendig funksjonell enhet. Det stilles særskilte krav dersom anleggseiendommen skal deles fra annen eiendom.AI

Endret 8. mars 2019
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 16 juni 2017 nr. 65 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 sep 2017 nr. 1393), 8 mars 2019 nr. 5 (ikr. 8 mars 2019 iflg. res. 8 mars 2019 nr. 195).

omtalt i 3 kilder →

§ 12

Særskilt om matrikkelføring av festegrunn

Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år. Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining. Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast. Før matrikkelføring av endring av grenser for festegrunn som går ut over justeringar som kan behandlast etter § 16, må det vere gitt løyve som for oppretting av ny festegrunn. Det må dessutan liggje føre nødvendige fråsegner om endring av festerett, pantefråfall og konsesjonar for arealet. Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan krevjast av dei som er nemnde i § 9 første ledd bokstav a og f. I saker som er kravd etter § 9 første ledd bokstav a, må det liggje føre samtykke frå festaren. Endring av grenser som omfattar umatrikulerte einingar, kan berre skje i saker der dette er kravd etter § 9 første ledd bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte. Departementet kan gi forskrift om matrikkelføring av festegrunn, til dømes om kven som kan krevje matrikkelføring.

Reglene bestemmer når et område som leies ut som festegrunn skal registreres i matrikkelen. Dette gjelder i hovedsak når leieforholdet varer i mer enn 10 år.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (2)
  • 29. april 2020Delt ikrafts. av lov 2018:12, endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven og lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885).

Se ogsåMatrikkellova § 16Matrikkellova § 9omtalt i 4 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 13

Særskilt om matrikulering av umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn

Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag.

Eiendom eller festegrunn som ikke er registrert i matrikkelen, kan registreres dersom eier- eller festeretten kan dokumenteres med en avtale eller et annet rettslig grunnlag.AI

Endret 8. mars 2019

referert av 1 →

§ 14

Registrering av jordsameige

Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i § 10 fjerde og femte ledd gjeld tilsvarande. Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan gi forskrift om registrering av jordsameige.

Felles eierskap til jord kan registreres med eget nummer i matrikkelen dersom det er sannsynlig at det er et slikt eierskap. Dette kan skje selv om det ikke er helt klart hvem som eier hva eller hvor store eierandelene er.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

Se ogsåMatrikkellova § 10omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 15

Arealoverføring

Areal kan overførast mellom tilgrensande matrikkeleiningar utan at arealet blir oppretta som eiga matrikkeleining. Før slik arealoverføring kan matrikkelførast, må det vere gitt løyve som for oppretting av ny matrikkeleining. Det må dessutan liggje føre nødvendige fråsegner om overdraging av eigedomsrett, og om pantefråfall og konsesjonar for det aktuelle arealet. Arealoverføring kan krevjast av dei som er nemnde i § 9 første ledd bokstav a og f. Arealoverføring som omfattar umatrikulerte einingar, kan berre skje i sak som er kravd etter § 9 første ledd bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte. Departementet kan gi forskrift om arealoverføring.

Det er mulig å flytte areal mellom naboeiendommer uten at arealet blir en egen eiendom. Dette krever tillatelse, dokumentasjon på overføring av eierrett, pantefall og konsesjoner.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

Se ogsåMatrikkellova § 9referert av 1 →1 forskrift →

§ 15 a

Matrikkelomforming

Noter (1)
  • EndringVert tilføyd ved lov 20 juni 2025 nr. 93 (i kraft frå den tid Kongen bestemmer).
§ 16

Grensejustering

Ei grense mellom matrikkeleiningar kan justerast utan at det blir henta inn fråsegn om pantefråfall. Dette gjeld tilsvarande for justering av ei grense mellom ein festegrunn og grunneigedommen eller jordsameiget som festegrunnen er ein del av. Grensa kan ikkje justerast i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving. Ved justering kan berre mindre areal overførast mellom dei aktuelle einingane. Einsidig overføring av mindre areal kan utførast som grensejustering. Panterett og festerett følgjer dei nye grensene slik dei blir fastlagde ved grensejustering. Føresegna om panterett gjeld tilsvarande for andre rettar så langt det passar. Grensejustering kan krevjast av dei som er nemnde i § 9. Endra grenser for festerett kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren. Grensejustering av ei umatrikulert eining kan berre skje samstundes med at eininga blir matrikulert. Departementet kan gi forskrift om grensejustering, under dette setje areal- og verdigrenser for areal som blir overført mellom einingane.

Grenser mellom eiendommer kan justeres uten at det kreves erklæring om pantefrasfall, så lenge det kun er snakk om mindre arealer. Panterett og andre rettigheter følger de nye grensene. Justeringen må skje i samsvar med gjeldende lovverk.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (2)
  • 29. april 2020Delt ikrafts. av lov 2018:12, endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven og lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885).

Se ogsåMatrikkellova § 9omtalt i 3 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 17

Klarlegging av eksisterande grense, punktfeste og stadbundne rettar

Matrikkelføring av klarlegging av eksisterande grenser, punktfeste og stadbundne rettar, utført som særskild forretning, kan krevjast av: a) nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar til den aktuelle matrikkeleininga, eller b) staten, statsføretak, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan gi forskrift om klarlegging av eksisterande grense, punktfeste, stadbundne rettar, om kven som kan krevje dette, og om fritak frå krav om oppmålingsforretning.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan be om at eksisterende grenser, punktfeste og stedsbundne rettigheter blir avklart og ført inn i matrikkelen. Dette gjelder når arbeidet utføres som en egen forretning.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (2)
  • 29. april 2020Delt ikrafts. av lov 2018:12, endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven og lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885).

omtalt i 3 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 18

Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar

Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving. Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar. Departementet kan gi forskrift om samanslåing, under dette innskrenke og utvide høvet til samanslåing.

Eiendommer i samme kommune med samme eier kan slås sammen. Festeeininger kan også slås sammen under visse betingelser. Sammenslåingen må ikke være i strid med andre lover.AI

Endret 11. mai 2021 · i kraft 11. mai 2021
Endringshistorikk (3)
  • 11. mai 2021Endringslov til plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven mv.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 19

Referanse til avtale om grenser m.m

Kommunen kan utan oppmålingsforretning ta inn i matrikkelen referansar til avtalar om eksisterande grenser for ei matrikkeleining dersom grensa ikkje er tidlegare fastlagd i ei oppmålingsforretning eller i ei tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lov. Det same gjeld for avtalar om lokalisering av eksisterande og ikkje fastlagde punktfeste og for avtalar om stadfesting av varige stadbundne rettar som ikkje er omfatta av § 6, og som gjeld ein del av ein grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn eller ein del av eit jordsameige eller eit uteareal til ein eigarseksjon. Departementet kan gi forskrift om at ein slik avtale berre kan tinglysast dersom avtalen har referanse i matrikkelen. Departementet kan gi forskrift om avtalar som kan få referanse i matrikkelen.

Kommunen kan føre opp avtaler om eiendomsgrenser, punktfester og visse rettigheter i matrikkelen uten at det må gjennomføres en oppmålingsforretning. Departementet kan bestemme hvilke avtaler som kan refereres til, og om slike avtaler må være i matrikkelen for å kunne tinglyses.AI

Endret 11. mai 2021 · i kraft 11. mai 2021
Endringshistorikk (3)
  • 11. mai 2021Endringslov til plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven mv.
  • 29. april 2020Delt ikrafts. av lov 2018:12, endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven og lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885), 11 mai 2021 nr. 37 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 mai 2021 nr. 1542).

Se ogsåMatrikkellova § 6omtalt i 3 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 20

Fastsetjing av samla fast eigedom

Kommunen kan fastsetje at to eller fleire matrikkeleiningar som har same eigar og som blir nytta under eitt, og som i økonomisk samanheng står fram som éin eigedom, skal registrerast i matrikkelen som ein samla fast eigedom. Eigar kan krevje slik registrering når vilkåra er til stades. Finn kommunen at vilkåra er endra, kan kommunen endre eller oppheve registreringa. Eigar skal varslast om registreringa på ein etter tilhøva formålstenleg og etterviseleg måte. Departementet kan gi forskrift om fastsetjing av samla fast eigedom, under dette innskrenke og utvide høvet til å fastsetje samla fast eigedom.

Kommunen kan bestemme at flere eiendommer med samme eier skal registreres som én samlet eiendom dersom de brukes som en enhet og henger sammen økonomisk. Eieren kan også be om dette, og kommunen kan senere endre eller slette registreringen.AI

Endret 11. mai 2021 · i kraft 11. mai 2021
Endringshistorikk (3)
  • 11. mai 2021Endringslov til plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven mv.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

Kapittel 4. Adresser til eigedommar og bygningar

§ 21

Fastsetjing av offisiell adresse

Kommunen fastset offisiell adresse. Før kommunen tek ei endeleg avgjerd, skal dei som avgjerda får verknad for, få høve til å uttale seg. Departementet kan gi forskrift om utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter.

Kommunen bestemmer den offisielle adressen til eiendommer og bygninger. De som blir berørt av avgjørelsen, skal få uttale seg før den endelige beslutningen tas.AI

Endret 20. april 2018
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 5. Føring av matrikkelen

§ 22

Generelt om føring av matrikkelen

Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring utan unødig opphald. Krav om matrikkelføring som ikkje tilfredsstiller vilkåra etter denne lova, skal avvisast. Avvisinga skal vere skriftleg og grunngitt. Dersom kravet har mindre manglar, kan kommunen likevel utføre matrikkelføring. Kommunen skal setje ein frist for å rette mangelen. Kommunen skal også føre inn opplysningar frå saker for dei ordinære domstolane, jordskifteretten eller tilsvarande særdomstol. Føresegnene i første ledd gjeld så langt dei passar også for matrikkelføring av slike opplysningar. Offentlege organ skal føre opplysningar i matrikkelen når det er bestemt i lov eller forskrift. Offentlege organ kan føre opplysningar i matrikkelen etter avtale med sentral matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt kan få utlevert frå Folkeregisteret og andre administrative register opplysningar som skal brukast i matrikkelen, utan hinder av teieplikt. Kommunen og sentral matrikkelstyresmakt kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å løyse oppgåver etter lova her. Føring av opplysningar i matrikkelen kan berre utførast av person som er godkjend av sentral matrikkelstyresmakt. Personvernforordningen artikkel 13 og 14 gjeld ikkje for føring av matrikkelen. Opplysningar som er graderte etter sikkerhetsloven, skal førast i eit gradert register. Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak eller avgjerd om føring av matrikkelen og gi forskrift om organ som kan utføre matrikkelføringsoppgåver, til dømes om informasjon til heimelshavarar eller andre saka vedkjem, om tidsfristar, rapportering, kvalitetssikring og oppbevaring av matrikkelopplysningar og om godkjenning av personar som skal føre opplysningar i matrikkelen.

Kommunen skal behandle krav om endringer i matrikkelen uten unødig opphold. Krav som ikke oppfyller lovens vilkår skal avvises skriftlig med en begrunnelse. Kun personer godkjent av sentral matrikkelstyresmakt kan føre opplysninger i matrikkelen.AI

Endret 11. mai 2021 · i kraft 11. mai 2021
Endringshistorikk (5)
  • 11. mai 2021Endringslov til plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven mv.
  • 8. mars 2019Endringslov til plan- og bygningsloven m.m.
  • 22. juni 2018Endringslov til matrikkellova
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 22 juni 2018 nr. 66, 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 8 mars 2019 nr. 5 (ikr. 8 mars 2019 iflg. res. 8 mars 2019 nr. 195), 21 juni 2019 nr. 52 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1548), 21 juni 2019 nr. 68 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 869).

omtalt i 7 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 23

Tildeling av matrikkelnummer

Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring av matrikkeleining i matrikkelen. Kommunen kan tildele nytt matrikkelnummer til matrikkeleining som ikkje er nummerert i samsvar med føresegnene i denne lova. Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak eller avgjerd om tildeling av matrikkelnummer.

Kommunen tildeler matrikkelnumre når en eiendomsenhet føres inn i matrikkelen. Kommunen kan også gi nye numre dersom de gamle ikke følger lovens regler. Departementet kan også vedta tildeling av numre.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 21 juni 2017 nr. 97 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 834).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 24

Tinglysing og utferding av matrikkelbrev m.m

Så snart ei oppretting av ny matrikkeleining, matrikkelomforming, samanslåing, endring av festegrunn eller eigarseksjon eller arealoverføring er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing. Kommunen skal likevel ikkje sende meldinga før eventuelle klager over vedtak om løyve etter plan- og bygningsloven § 20-2 eller vedtak etter eierseksjonsloven § 13 er avgjorde. Det skal gå fram av meldinga som blir brukt for å registrere matrikkeleininga i grunnboka, om eininga er grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn. Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev. Tidspunktet for endeleg oppretting, samanslåing, endring eller arealoverføring, skal reknast samstundes med tinglysinga. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretninga. Er ei grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende relevant utdrag av matrikkelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse einingane. I oversendinga skal det opplysast om høve til å klage og klagefristar. I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane, skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt. Stat, statsføretak, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten ved eigenfråsegn for grunn som skal brukast til offentleg veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i panteloven § 1-11 fjerde ledd. I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn etter § 13, eller registrering av jordsameige etter § 14, skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt. Departementet kan gi forskrift om melding til tinglysing, utferding av matrikkelbrev m.m. og høve til å stadfeste eigedomsrett ved eigenfråsegn, og kan under dette fastsetje rutinar som sikrar samsvar mellom matrikkelen og grunnboka.
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 8 mars 2019 nr. 5 (ikr. 8 mars 2019 iflg. res. 8 mars 2019 nr. 195), 20 juni 2025 nr. 93 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1328).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-2Eierseksjonsloven § 13Panteloven § 1-11Matrikkellova § 14referert av 5 →

§ 25

Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a

Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda. Offisiell adresse med tilhøyrande opplysningar skal førast i matrikkelen straks adressa er tildelt. Tilsvarande gjeld ved endring av offisiell adresse eller tilhøyrande opplysningar. Kommunen skal føre nye eigarseksjonar inn i matrikkelen når kommunen har gitt løyve til seksjonering. For eigarseksjon med eige uteareal skal det vere halde oppmålingsforretning, jf. § 6. Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av grunn og bygningar, skal førast i matrikkelen straks pålegget er vedteke, endra eller oppheva. Kommunen skal elles føre inn opplysningar på grunnlag av anna kommunal saksbehandling når det i lov eller forskrift er fastsett at vedkommande opplysningar skal førast i matrikkelen. Departementet kan gi forskrift om rapportering og føring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal føre i matrikkelen, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter.

Kommunen skal registrere bygningar, adresser og eigarseksjonar i matrikkelen. Opplysningane skal oppdaterast når forholda endrar seg eller når kommunen gir pålegg om bruk av grunn og bygningar.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 16 juni 2017 nr. 65 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 sep 2017 nr. 1393), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

Se ogsåMatrikkellova § 6omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 26

Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining

Kommunen kan slette ei matrikkeleining frå matrikkelen dersom det ikkje låg føre grunnlag for å opprette eininga. Det same gjeld for matrikkeleiningar som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i grunnboka, kan ho berre slettast frå matrikkelen dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka. Eigarseksjonar som blir sletta i grunnboka etter vedtak med heimel i eierseksjonsloven § 22 andre ledd, skal slettast frå matrikkelen. Kommunen fullfører slettinga ved å utferde matrikkelbrev i samsvar med § 24 tredje ledd. Opplysningar om grenser og geografiske opplysningar om punktfeste og stadbundne rettar kan berre supplerast eller endrast på grunnlag av ny oppmålingsforretning, jf. § 17, rettskraftig avgjerd ved domstolane, jf. § 22 andre ledd, eller avtale mellom partane når vilkåra for dette er til stades, jf. § 19. Kommunen kan likevel rette slike opplysningar når det blir dokumentert at opplysningane er feil, og dette kjem av feil i registreringa eller i vedlikehaldet av matrikkelen, eller når det følgjer av forskrift gitt i medhald av § 17 andre ledd at slike opplysningar kan klarleggjast utan oppmålingsforretning. Andre opplysningar kan rettast av organet som fører opplysningane, dersom dei er feil, ufullstendige, grunnlaget for registreringa har falle bort, eller det ikkje er høve til å behandle dei i matrikkelen. Organet skal rette opplysningane når ein part set fram krav om det og kan dokumentere at det er grunnlag for å rette opplysningane. Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan av eige tiltak rette opplysningane når dette har noko vesentleg å seie for matrikkelen som eit einsarta og påliteleg register. Partar som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Denne paragrafen går framom personvernforordningen artikkel 16 om retting av personopplysningar. Departementet kan gi forskrift om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen og om sletting av matrikkeleining, til dømes om underretting og når underretting kan sløyfast.
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885), 8 mars 2019 nr. 5 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885), 20 juni 2025 nr. 93 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1328).

Se ogsåEierseksjonsloven § 22 første leddMatrikkellova § 17Matrikkellova § 24 første leddMatrikkellova § 19referert av 3 →

§ 27

Komplettering av opplysningane i matrikkelen

Departementet kan gi forskrift om at ein eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel kan leggje inn opplysningar om eigedomen, bygningen eller bygningsdelen i matrikkelen, under dette om krav til elektronisk registrering og legitimasjon for den som skal kunne gjere slik komplettering. Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje ein eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å skaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser som det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde. Departementet kan gi forskrift om slik komplettering, under dette bestemme kva for organ som skal føre opplysningane i matrikkelen, og offentlege organ si plikt til å rapportere slike opplysningar. Departementet kan gi forskrift om at dersom ein eigar eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi opplysningar som nemnt i andre ledd til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane vidare til sentral matrikkelstyresmakt. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering utan hinder av teieplikta etter skatteforvaltningsloven.

Reglane opnar for at eigarar, rettshavarar eller leigarar kan leggje inn opplysningar i matrikkelen. Styresmaktene kan også påleggje desse personane å skaffe nødvendige opplysningar, og skattestyresmakta kan rapportere opplysningar vidare.AI

Endret 11. mai 2021 · i kraft 11. mai 2021
Endringshistorikk (3)
  • 11. mai 2021Endringslov til plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven mv.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 11 mai 2021 nr. 37 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 mai 2021 nr. 1542).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 28

Tilsyn med matrikkelføringa

Sentral matrikkelstyresmakt skal føre tilsyn med at matrikkelen blir ført i samsvar med lov og forskrift, og kan gi pålegg om retting av opplysningar eller andre tiltak for å rette opp manglar ved måten føringa skjer på. Reglane i kommunelova kapittel 30 gjeld for tilsyn med kommunane.

Sentral matrikkelstyresmakt kontrollerer at matrikkelen føres riktig etter loven. De kan kreve at feil opplysninger rettes eller at mangler ved føringen utbedres. Tilsyn med kommunene følger reglene i kommuneloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 6. Innsyn og bruk av matrikkelopplysningar

§ 29

Innsyn i matrikkelen

Alle har rett til innsyn i matrikkelen. Sentral matrikkelstyresmakt og kommunane skal syte for at informasjon om matrikkelen er tilgjengeleg på førespurnad. Kommunen skal utferde matrikkelbrev når nokon som er nemnde i § 9 krev det. Departementet kan gi forskrift om innsyn i matrikkelen.

Alle har rett til å få se opplysninger i matrikkelen. Kommunene og den sentrale matrikkelstyresmyndigheten skal sørge for at denne informasjonen er tilgjengelig når noen spør etter den. Kommunen skal utstede matrikkelbrev til berettigede personer.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

Se ogsåMatrikkellova § 9referert av 4 →2 forskrifter →

§ 30

Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen

Matrikkelopplysningar kan utleverast: a) for offentleg planlegging, saksbehandling og administrasjon, b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningsloven eller eierseksjonsloven, c) ved søknad om offentleg løyve, eller d) for å ta hand om andre interesser som gjeld rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei. Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål dersom den som får opplysningane utlevert, skal ta i vare ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte ikkje overstig denne interessa. Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar, eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast i alle høve. Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling av matrikkelopplysningar. Matrikkelinformasjon skal ikkje utleverast dersom vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette. Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom vilkåra i personopplysningsloven § 12 er oppfylte. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om behandling, utlevering og sal av opplysningar.

Reglene bestemmer hvem som kan få utlevert opplysninger fra matrikkelen og under hvilke vilkår dette kan skje. Informasjon uten personopplysninger kan utleveres i alle tilfeller, mens personopplysninger krever en rettmessig grunn eller interesse.AI

Endret 8. mars 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 8 mars 2019 nr. 5 (ikr. 8 mars 2019 iflg. res. 8 mars 2019 nr. 195).

Se ogsåPersonopplysningsloven § 12omtalt i 3 kilder →referert av 3 →3 forskrifter →

§ 31

Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling, bruk av kart saman med matrikkelen, o.a

Offentleg saksbehandling som knyter opplysningar til matrikkeleiningar, bygningar, bustader eller offisielle adresser, skal nytte dei nemningane som er registrerte i matrikkelen. Ved innsyn i matrikkelen, og til bruk i oppmålingsforretningar etter denne lova, skal det saman med opplysningar frå matrikkelen vere tilgjengeleg kart som viser tekniske og topografiske forhold på og i nærleiken av den aktuelle matrikkeleininga. Kommunen skal stille til rådvelde for sentral matrikkelstyresmakt dei opplysningane frå kommunen sitt kartverk som er nødvendige for å framstille slike kart. Departementet kan gi forskrift om bruk av matrikkelnemningar i andre offentlege register og bruk av kart saman med matrikkelen, under dette reglar om overføring av opplysningar frå kommunen sitt kartverk til bruk i slike kartutsnitt.

Offentlig saksbehandling skal bruke de betegnelsene som er registrert i matrikkelen. Det skal være tilgjengelig kart som viser tekniske og geografiske forhold når man får innsyn i matrikkelen eller gjennomfører oppmålingsforretninger.AI

Endret 20. april 2018
Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 32

Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar

Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Den styresmakta som tildelar landmålarbrev, kan ta gebyr for dette. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader styresmakta har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eierseksjonsloven § 15. Det kan krevjast betaling for utlevering av opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan gi forskrift om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen.

Kommunen og andre myndigheter kan ta gebyrer for oppmåling, matrikkelføring og utstedelse av matrikkelbrev. Gebyrene kan ikke være høyere enn de faktiske kostnadene. Det kan kreves betaling for utlevering av opplysninger, men innsyn ved personlig oppmøte er gratis.AI

Endret 20. april 2018
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

Se ogsåEierseksjonsloven § 15omtalt i 2 kilder →referert av 2 →3 forskrifter →

Kapittel 7. Oppmålingsforretning, krav til landmålar o.a.

§ 33

Oppmålingsforretning

Ei oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med påstandane til partane og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på interessene til alle partar og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk. Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring. I ei forretning som gjeld oppretting av ei ny matrikkeleining eller anna endring av eigedom som krev kommunalt løyve etter plan- og bygningsloven, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med løyvet. Nye grenser for uteareal til eigarseksjon skal merkjast i samsvar med vedtaket om dette etter eierseksjonsloven. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Partane og den som utfører forretninga, har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med § 41. Oppmålingsforretning over areal som inngår i sak for jordskifteretten, blir utført av jordskifteretten etter reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer noko anna. Departementet kan gi forskrift om varsling og proklama, og om utføring og dokumentasjon av oppmålingsforretning.

Ei oppmålingsforretning skal avklare og beskrive grenser og rettar basert på partane sine påstandar og dokument. Den som utfører dette, skal følgje god landmålarskikk og vareta interessene til alle partar.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
  • 20. juni 2025Endringslov til plan- og bygningsloven og matrikkellova
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 20 juni 2025 nr. 93 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1328).

Se ogsåMatrikkellova § 41omtalt i 4 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 34

Merking og måling av grenser

I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning eller sak for jordskifteretten, når uteareal til eigarseksjon er eintydig fastlagt med koordinatar, eller når det er løyve til dette etter § 10 fjerde ledd. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag som er godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. Anleggseigedom skal kartfestast på tilsvarande måte. For punktfeste skal festepunktet vere merkt og målt. For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk. Reglane om merking og måling gjeld tilsvarande for arealoverføring, endring av festegrunn, matrikkelomforming, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense. Departementet kan gi forskrift om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, mellom anna om når måling og grensemerking kan utelatast.

Grenser for nye eiendommer og arealer skal som hovedregel merkes og måles i terrenget og oppgis med koordinater. Det finnes unntak for grenser som allerede er tilfredsstillende merket eller koordinatbestemt. For eiendommer som ikke er matrikulert, kan det være nok at grensene vises på et kommunalt godkjent kart.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (4)
  • 20. juni 2025Endringslov til plan- og bygningsloven og matrikkellova
  • 18. juni 2021Endringslov til plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 3 sep 2010 nr. 56 (ikr. 3 sep 2010 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1246), 16 juni 2017 nr. 65 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 sep 2017 nr. 1393), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 18 juni 2021 nr. 130 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2008), 20 juni 2025 nr. 93 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1328).

Se ogsåMatrikkellova § 10omtalt i 7 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 35

Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning

Rekvisisjon av oppmålingsforretning skal setjast fram overfor den kommunen som skal matrikkelføre forretninga. Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre forretninga utan unødig opphald. Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist etter reglar fastsett av departementet i forskrift. Kommunen skal peike ut ein landmålar for kvar oppmålingsforretning. Landmålaren må ha gyldig landmålarbrev. Landmålaren skal ta vare på interessene til alle partane, undersøke relevante dokument og elles sørge for at forretninga blir utført i samsvar med god landmålarskikk. Kommunen kan avvise rekvisisjon om klarlegging av eksisterande grense etter § 17 første ledd bokstav a, dersom det tidlegare er halde oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, over vedkommande grense. Statsforvaltaren kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikkje er fullført eller matrikkelført innan oppgitt frist, for kommunen si rekning. Departementet kan gi forskrift om rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning, til dømes om tidsfristar og avvising av rekvisisjon, og om utføring av oppmålingsforretning og matrikkelføring etter vedtak av statsforvaltaren.

Krav om oppmålingsforretning skal sendes til kommunen, som skal gjennomføre dette uten unødig opphold. Kommunen utpeker en landmåler med gyldig brev som skal ivareta alle parters interesser. Statsforvalteren kan fullføre prosessen dersom kommunen ikke gjør det innen fristen.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (3)
  • 29. april 2020Delt ikrafts. av lov 2018:12, endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven og lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 22. september 2015Delt ikrafts. av lov 2012:7, endr matrikkellova og tingl
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 jan 2012 nr. 7 (ikr. 18 sep 2015 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1059), 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåMatrikkellova § 17omtalt i 2 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 36

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 37

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 38

Tildeling av landmålarbrev o.a

Departementet kan etter søknad tildele landmålarbrev til personar som a) er myndige og eigna til å drive eigedomsoppmåling b) har godkjend utdanning c) har minst to års relevant erfaring etter ferdig utdanning, og d) har bestått ei godkjent autorisasjonsprøve. Landmålarbrev kan trekkjast tilbake mellombels eller varig ved brot på føresegner eller løyve gitt i eller i medhald av denne lova, plan- og bygningsloven eller eierseksjonsloven, ved gjentekne åtvaringar, eller dersom landmålaren ikkje lenger fyller vilkåra for å ha landmålarbrev. Ein landmålar som ikkje lenger tilfredsstiller krava til å ha landmålarbrev, skal sende melding om dette til den som tildelar landmålarbrev, innan 14 dagar. Departementet kan gi forskrift om vilkår for landmålarbrev, tildeling og tilbaketrekking av slikt brev, krav til etterutdanning og gebyr.

Departementet kan tildele landmålerbrev til personer som er myndige, har godkjent utdanning, relevant erfaring og har bestått en autorisasjonsprøve. Beviset kan trekkes tilbake ved lovbrudd, gjentatte advarsler eller hvis kravene ikke lenger er oppfylt.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (5)
  • 18. juni 2021Endringslov til plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.)
  • 29. april 2020Delt ikrafts. av lov 2018:12, endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven og lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m.
  • 8. mars 2019Delt ikrafts. av lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggingen mv.)
  • 8. mars 2019Endringslov til plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringOppheva ved lov 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), tilføyd ved lov 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885), endra ved lover 8 mars 2019 nr. 5 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885), 18 juni 2021 nr. 130 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2008).

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

Kapittel 8. Om geodetisk grunnlag, oppmålingsarbeid o.a.

§ 39

Geodetisk grunnlag

Staten sitt geodetiske fagorgan skal bestemme og gjere tilgjengeleg eit geodetisk grunnlag for heile landet, slik at kart- og oppmålingsarbeid og annan bruk av geodetisk relaterte koordinatar kan skje innan ei felles, eintydig referanseramme. Kommunen skal bestemme ytterlegare geodetiske data når kommunale oppgåver etter lova her eller plan- og bygningsloven krev det og gjere dei tilgjengelege for brukarane av slike data. Departementet kan gi forskrift om distribusjon av geodetiske data, og om pliktig bruk av nasjonalt geodetisk grunnlag for kart- og oppmålingsarbeid.

Staten skal sørge for et felles system for koordinater og målinger i hele landet. Kommunene kan fastsette egne tilleggsdata når det er nødvendig for deres oppgaver, og departementet kan lage regler for hvordan slike data skal brukes.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 40

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 41

Rett til å utføre oppmålingsarbeid på offentleg og privat grunn

Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne lova, plan- og bygningsloven eller eierseksjonsloven kan med dei avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg, skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som blir utførde på oppdrag av stat, statsføretak, fylkeskommune eller kommune, eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan. Ved oppmålingsarbeid etter første ledd kan det etablerast fastmerke og signal og setjast opp oppmålingstekniske instrument. Det kan ryddast siktelinjer for målingane der dette er nødvendig utanom i hage eller park. I utmark kan materialar til fastmerke og signal takast på staden. Eigar eller brukar av eigedommen kan nekte etablering av fastmerke eller signal etter andre ledd på bygning, gardsplass, park eller i hage, dersom dette kan verke skjemmande eller bli til større ulempe. Ferdsel i samband med etablering, kontroll og vedlikehald av det nasjonale geodetiske grunnlaget, og i samband med oppmåling av administrative grenser, kan skje ved bruk av motorkøyretøy, båt og luftfartøy også i område der slik ferdsel er avgrensa i medhald av lov eller i kraft av privat eigedomsrett, når dette er strengt nødvendig og ikkje er til større skade for flora eller fauna. Dersom arbeidet valdar skade eller ulempe ut over det som er rimeleg å finne seg i, kan den som har lidd skade krevje erstatning. Departementet kan gi forskrift om oppmålingsarbeid, under dette kva for andre lover retten til å utføre oppmålingsarbeid skal gjelde tilsvarande for og kven som har rett til å utføre oppmålingsarbeidet.

Det er lov å utføre oppmålingsarbeid på både offentlig og privat grunn. Arbeidet skal så langt som mulig skje uten å være til ulempe for grunneieren. Dersom arbeidet fører til urimelig skade eller ulempe, kan man kreve erstatning.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (4)
  • 20. juni 2025Endringslov til plan- og bygningsloven og matrikkellova
  • 8. mars 2019Endringslov til plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 8 mars 2019 nr. 5 (ikr. 8 mars 2019 iflg. res. 8 mars 2019 nr. 195), 20 juni 2025 nr. 93 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1328).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 42

Fjerning av merke og signal

Merke og signal kan krevjast fjerna dersom bruken av eigedommen eller eigedommane dei står på gjer dette nødvendig. Fjerning skal utførast av eigarane av merket eller signalet. Fjerning av grensemerke kan berre skje etter avtale med kommunen. Merke og signal kan i alle tilfelle fjernast av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan dersom dei er utforma og plasserte slik at det kan føre til forveksling med nærliggjande fastmerke og tilhøyrande signal. Utgåtte eller ugyldige grensemerke, eller merke som kan forvekslast med gyldige grensemerke, kan i alle tilfelle fjernast av kommunen eller jordskifteretten. Fastmerke og signal som inngår i det overordna nasjonale grunnlaget, kan ikkje krevjast fjerna etter første ledd eller fjernast av kommunen etter andre ledd første punktum. Det same gjeld basispunkt og monumentale fastmerke. Dersom det er gitt erstatning etter § 41, kan erstatningssummen krevjast heilt eller delvis tilbakebetalt ved fjerning etter første ledd, dersom summen overstig det tapet som er lidd. Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved fjerning av merke og signal.

Merker og signaler kan fjernes hvis bruken av eiendommen gjør det nødvendig, men fjerning av grensemerker krever avtale med kommunen. Kommunen eller staten kan fjerne merker som kan forveksles med andre merker. Enkelte nasjonale fastmerker kan ikke fjernes på denne måten.AI

Endret 20. april 2018
Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

Se ogsåMatrikkellova § 41omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 43

Varsling

Før oppmålingsarbeid blir sett i verk, skal alle som arbeidet vedkjem, få varsel på ein etter forholda formålstenleg måte. Departementet kan gi forskrift om varsling.

Alle som blir berørt av oppmålingsarbeid skal få beskjed før arbeidet starter. Varslingen skal skje på en måte som er hensiktsmessig for situasjonen.AI

Endret 20. april 2018 · i kraft 20. april 2018
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).
§ 44

Ekspropriasjon

Kommunen eller staten kan utføre ekspropriasjon for gjennomføring og sikring av tiltak og innretningar i samband med grunnlagsmåling. Lov om oreigning av fast eigedom gjeld tilsvarande.

Kommunen eller staten kan tvinge gjennom overtaking av grunn for å gjennomføre og sikre måling av grunnlaget. Reglene for ekspropriasjon av fast eiendom gjelder for slike tiltak.AI

referert av 1 →

§ 45

Skjønn

Erstatning for ekspropriasjon etter § 44, skade og ulempe som skuldast tiltak etter § 41, og tilbakebetaling etter § 42 fjerde ledd, skal fastsetjast ved skjønn dersom partane ikkje blir samde seg imellom. Skjønn blir styrt av jordskifteretten.

Hvis partene ikke blir enige om erstatning for ekspropriasjon, skade, ulempe eller tilbakebetaling, skal beløpet fastsettes ved skjønn. Det er jordskifteretten som styrer dette skjønnet.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).

Se ogsåMatrikkellova § 44Matrikkellova § 41Matrikkellova § 42omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 9. Klage, sanksjonar, o.a.

§ 46

Klage, førehandsvarsel og underretning om vedtak m.m

Det kan klagast over følgjande avgjerder etter denne lova: a) matrikkelføring av saker som krev oppmålingsforretning etter § 6, under dette feil ved varslinga eller utføringa av forretninga b) avgjerd om kva som er klarlagd grense etter § 7 tredje ledd c) samanslåing, jf. § 18 d) føring av referanse til avtale om grenser m.m., jf. § 19 e) fastsetjing av samla fast eigedom, jf. § 20 f) tildeling av offisiell adresse med heimel i § 21 g) sletting av matrikkeleining med heimel i § 26 første ledd h) avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen, jf. § 26 tredje og fjerde ledd i) avslag på førespurnad om innsyn i matrikkelen etter § 29 j) utlevering av opplysningar frå matrikkelen, jf. § 30 k) fastsetjing av gebyr og betaling med heimel i § 32 som ikkje er fastsett i forskrift eller regulativ godkjent av departementet l) avslag på rekvisisjon av oppmålingsforretning, jf. § 35 første ledd m) tildeling og tilbaketrekking av landmålarbrev etter § 38 n) vedtak om tvangsmulkt, jf. § 48. Klageinstans er departementet eller det klageorganet departementet peikar ut. Reglane om klage på enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel VI gjeld for alle klager etter første ledd. Departementet kan gi forskrift om klage, førehandsvarsel og underretning.

Denne bestemmelsen lister opp hvilke vedtak og avgjørelser i matrikkelen man kan klage på. Det fremgår hvem som behandler klagene og at forvaltningslovens regler for klage på enkeltvedtak skal følges.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (4)
  • 29. april 2020Delt ikrafts. av lov 2018:12, endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven og lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m.
  • 8. mars 2019Delt ikrafts. av lov 2019:5, endr. i plan- og bygningsloven m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggingen mv.)
  • 8. mars 2019Endringslov til plan- og bygningsloven m.m.
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 3 sep 2010 nr. 56 (ikr. 3 sep 2010 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1246), 20 apr 2018 nr. 12 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885), 8 mars 2019 nr. 5 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 29 april 2020 nr. 885).

Se ogsåMatrikkellova § 6Matrikkellova § 7Matrikkellova § 18Matrikkellova § 19omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 47

Tvist om oppmålingsarbeid

Tvistar om gjennomføringa av oppmålingsarbeid etter § 41 eller om fjerning av merke eller signal etter § 42 blir avgjorde av statsforvaltaren. Vedtaket til statsforvaltaren kan ikkje klagast på.

Uenigheter om hvordan oppmålingsarbeid er utført, eller om fjerning av merker og signaler, avgjøres av statsforvalteren. Statsforvalterens beslutning kan ikke klages på.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåMatrikkellova § 41Matrikkellova § 42omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 48

Tvangsmulkt

Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan gjere vedtak om å påleggje tvangsmulkt for å få gjennomført vedtak gitt i medhald av denne lova. Vedtak kan berre gi grunnlag for tvangsmulkt dersom vedtaket set ein frist for gjennomføring. Mulkta kan givast som dagsbøter eller som ein eingongssum. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift om fastsetjing, utrekning og ettergiving av tvangsmulkt.

Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan pålegge tvangsmulkt for å sikre at vedtak blir gjennomført. Dette krever at vedtaket har en tidsfrist. Mulkten kan være dagsbøter eller et engangsbeløp.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringslov til matrikkellova og plan- og bygningsloven
  • 20. april 2018Delt ikrafts. av lov 2018:12, om endr. i matrikkellova og plan- og bygningsloven
Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 20 apr 2018 nr. 12 (ikr. 20 apr 2018 iflg. res. 20 apr 2018 nr. 593).

referert av 1 →

§ 49

Skadeverk på fastmerke o.a

Den som med forsett eller aktløyse rettsstridig endrar, flytter, skadar eller gjer ubrukeleg eit fastmerke, signal eller instrument sett opp for målingar, blir straffa med bøter eller fengsel i inntil 6 månader. Skadevaldar skal erstatte tapet som eigaren av fastmerke, signal eller instrument er påført som følgje av handlingar etter første ledd.

Det er forbode å flytte, endre eller øydelegge merke og utstyr som er sett opp for målingar. Den som gjer dette med vilje eller ved uaktsemd, kan bli straffa og må betale erstatning for tapet eigaren lid.AI

Endret 11. mai 2021 · i kraft 11. mai 2021

Kapittel 10. Iverksetjing, overgangsreglar og endringar i andre lover

§ 50

Iverksetjing

Lova trer i kraft frå det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene til ulik tid. Føresegnene i § 7 trer i kraft ikkje tidlegare enn fire år frå det at lova trer i kraft. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om iverksetjing, under dette reglar om iverksetjing til ulik tid i ulike kommunar. I kommunar der matrikkelen ikkje er sett i drift, skal opplysningar førast i GAB-registeret og på eksisterande eigedomskart.

Loven trer i kraft når kongen bestemmer det, og ulike deler av loven kan starte til forskjellig tid. Departementet kan fastsette nærmere regler for dette, inkludert ulik oppstart i ulike kommuner.AI

Noter (2)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 3 sep 2010 nr. 56 (ikr. 3 sep 2010 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1246).
  • Note 1Etter res. 9 feb 2007 nr. 150 er § 1, § 2, § 3, § 4, § 22, § 28, § 30 , § 31 , § 32 (2) og (3), § 50 og § 51 (5) ikr. 9 feb 2007. Etter res. 27 feb 2009 nr. 242 er § 5a og § 51 (2) og (3) ikr. 27 feb 2009. Etter res. 5 juni 2009 nr. 600 , som endra ved res. 4 des 2009 nr. 1453 , er § 5, § 6, § 8 til § 21, § 23 til § 27 , § 29 , § 32 første ledd, § 33 til § 49 , § 51 første ledd og § 52 nr. 1, 2, 4 til 8, 9 med unnatak for endringane i jordskiftelova § 24 og § 29 tredje ledd, og 10 til 16 sette ikr. frå 1 jan 2010. Lov 3 sep 2010 nr. 56 (ikr. 3 sep 2010 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1246 ) opphevde endringane i § 52 nr. 9 og nr. 12. Etter res. 17 des 2021 nr. 3632 er § 52 nr. 3 sette i ikr. frå 1 jan 2022. Etter dette er det berre § 7 som ikkje er sette ikr.

Se ogsåMatrikkellova § 74 forskrifter →

§ 51

Overgangsreglar

Kart- og delingsforretningar som er kravd før lova trer i kraft, skal fullførast etter reglane i delingsloven. Krav om seksjonering av fast eigedom etter eierseksjonsloven skal fullførast etter reglane som gjaldt då lova her tok til å gjelde. Staten ved sentral matrikkelstyresmakt har rett til å få overført alle opplysningar som ligg i kommunen sitt analoge og digitale kartverk, arkiv og elektroniske databasar, og som det er bestemt skal førast i matrikkelen, medrekna annan informasjon som er nødvendig for å få til ei rasjonell overføring. Det same gjeld tilsvarande opplysningar frå digitale kart og elektroniske databasar som kommunen eller statlege organ disponerer saman med andre, eller som blir disponerte av føretak på vegner av kommunen eller statleg organ. Departementet kan i forskrift gi nærare overgangsreglar, under dette reglar om overføring av opplysningar frå kommunane og statlege organ.

Reglene bestemmer hvordan eldre saker om kart, deling og seksjonering skal fullføres. De gir også staten rett til å overta nødvendig informasjon fra kommunale og statlige kartverk og databaser.AI

Endret 8. mars 2019
Noter (1)
  • EndringEndra ved lover 29 juni 2007 nr. 94 (ikr. 29 juni 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 760), 8 mars 2019 nr. 5 (ikr. 8 mars 2019 iflg. res. 8 mars 2019 nr. 195).

2 forskrifter →

§ 52

Endring av andre lover

Frå den tid Kongen bestemmer, blir det gjort følgjande endringar i andre lover: 1. Lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) blir oppheva. 2. Lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider blir oppheva. – – –

Bestemmelsen fastslår at to eldre lover om kartlegging, deling, registrering av grunneiendom og plassering av signaler og merker for målearbeid skal oppheves fra en tid Kongen bestemmer.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved lov 3 sep 2010 nr. 56 (ikr. 3 sep 2010 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1246).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med matrikkelloven?

Loven skal sikre at det finnes et pålitelig og ensartet register over alle faste eiendommer i landet. Formålet er å klargjøre eiendomsforhold og grenser, samt sikre tilgang til et felles geodetisk grunnlag.

Åpne § 1
Hvor i landet gjelder lova?

Lova gjeld for hele landet og i sjøområdene ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme om lova også skal gjelde for andre sjøområder, Svalbard, Jan Mayen eller norske landområder i Antarktis.

Åpne § 2
Hva er matrikkelen?

Bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i matrikkelloven. Den forklarer hva matrikkelen er, hva en matrikkeleining innebærer, og hva ulike tekniske uttrykk knyttet til oppmåling og registrering betyr.

Åpne § 3
Hva slags informasjon om bygninger og adresser finnes i matrikkelen?

Matrikkelen er et register som inneholder nødvendige opplysninger om fast eiendom for planlegging, bruk og vern. Den viser blant annet grenser, adresser og pålegg om bruk av grunn eller bygninger.

Åpne § 4
Hva kan opprettes som egne matrikkelenheter?

Bestemmelsen forklarer hvilke typer eiendommer og objekter som kan opprettes som egne enheter i matrikkelen. En ny enhet regnes som opprettet når den er ført inn i registeret.

Åpne § 5
Må det holdes en oppmålingsforretning før en ny grunneiendom registreres?

Det kreves normalt en oppmålingsforretning før nye eiendommer, grenseendringer eller utearealer til seksjoner kan føres inn i matrikkelen. Kommunen kan i spesielle tilfeller godta registrering før forretningen er fullført, og enkelte sammenslåinger krever ikke oppmåling.

Åpne § 6
Må grensene være klare før et eierskifte tinglyses?

Grensene for en eiendom eller festegrunn må normalt være fastslått i en oppmålingsforretning før eierskifte kan tinglyses. Det finnes unntak for svært store eiendommer, visse typer overdragelser som arv, eller korte festerettsavtaler.

Åpne § 7
Hva skal legges ved et krav om matrikkelføring?

Det må legges ved nødvendig dokumentasjon når man krever endringer i matrikkelen og grunnboken. Hvis det er bestilt oppmålingsforretning, er det ikke behov for et eget krav om matrikkelføring. Departementet kan lage regler for hvordan slike krav skal utformes.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2021

  3. 2020

  4. 2019

  5. 2018

  6. 2017

  7. 2015

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 5 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom)

Stortinget · 21. november 2024

Innst. 44 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. november 2024

Lovvedtak 23 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Vis alle 20 kilder
Innst. 243 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 10. april 2019

Innst. 159 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 5. februar 2019

Innst. 399 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. juni 2018

Innst. 369 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 31. mai 2018

Innst. 278 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 15. mai 2018

Innst. 425 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 6. juni 2017

Innst. 200 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 21. februar 2017

Innst. 94 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 22. november 2016

Innst. 65 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 15. november 2016

Innst. 270 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m.

Stortinget · 10. juni 2014

Innst. 362 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om endringar i jordlova

Stortinget · 28. mai 2013

Innst. 123 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar – 30. juni 2009

Stortinget · 15. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

8 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Matrikkellova.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.