Hopp til innhold
Lov
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om norsk internasjonalt skipsregister

NIS-loven

lov/1987-06-12-48·19 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 1987-07-01Sist endret ved lov/2026-04-10-14 fra 2026-07-01
Fast eiendoms rettsforhold > Tinglysing. RegistreringForvaltnings- og kommunalrett > Statistikk. RegistreringTransport og kommunikasjoner > Skipsfart
Innhold19 paragrafer

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser.

§ 1

Vilkår for registrering

På begjæring kan maskindrevne passasjerskip, lasteskip og luftputefartøy samt boreplattformer og andre flyttbare innretninger, registreres i norsk internasjonalt skipsregister når de ikke er innført i et annet lands register, og: 1) eieren tilfredsstiller nasjonalitetsvilkårene i sjøloven § 1; eller 2) eieren, dersom denne ikke tilfredsstiller nasjonalitetsvilkårene i sjøloven § 1, a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller kommandittselskap med hovedkontor i Norge; eller b) er partrederi, med bestyrende reder som tilfredsstiller bestemmelsene om bestyrende reder i sjøloven kapittel 5. 3) Eieren, dersom denne ikke tilfredsstiller vilkårene i pkt 1 eller 2, har oppnevnt en representant som har fullmakt til å ta imot søksmål på vegne av eieren. Representanten må fylle de nasjonalitetskrav som stilles til bestyrende reder i sjøloven § 103. Driften av skip som er registrert i medhold av pkt. 2 eller 3 ovenfor, skal forestås av norsk rederi med hovedkontor i Norge. Kongen kan ved forskrift gi adgang for registrering av andre fartøyer og innretninger. Et skip som anses som norsk etter § 1 første ledd, anses likevel ikke som norsk så lenge det i henhold til § 16 er bareboatregistrert i en annen stat. Et skip som er innført i et annet lands skipsregister, anses likevel som norsk hvis det er bareboatregistrert i norsk skipsregister i henhold til § 14.

Bestemmelsen fastsetter hvem som kan registrere skip, boreplattformer og luftputefartøy i det norske internasjonale skipsregisteret. Det stilles krav til eierens nasjonalitet, selskapstype eller bruk av representant, og drift skal normalt skje via norsk rederi.AI

Endret 17. april 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1994 nr. 39, 8 des 1995 nr. 65, 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818).

Se ogsåSjøloven § 1 første leddSjøloven § 103NIS-loven § 16NIS-loven § 14omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 2

Registreringsmyndighet. Kjenningssignal

Norsk internasjonalt skipsregister føres av den tjenestemann Kongen bestemmer. Skip som registreres i norsk internasjonalt skipsregister skal tildeles kjenningssignal av Skipsregistrene som skiller seg tydelig fra kjenningssignal som tildeles andre norske skip.

Norsk internasjonalt skipsregister blir styrt av en tjenestemann utnevnt av Kongen. Skip i dette registeret får et kjenningssignal fra Skipsregistrene som er tydelig forskjellig fra andre norske skip.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 mai 1992 nr. 46, 16 feb 2007 nr. 9 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 3

Anvendelse av annen norsk rett enn denne lov

Norsk rett gjelder for ethvert skip i norsk internasjonalt skipsregister med mindre annet er uttrykkelig bestemt i eller i medhold av lov. Kongen kan gjøre unntak fra sjøloven for skip i norsk internasjonalt skipsregister.

Norsk lov gjelder for skip i det norske internasjonale skipsregisteret, med mindre loven sier noe annet. Det er mulig å gjøre unntak fra sjøloven for disse skipene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 1994 nr. 39.

3 forskrifter →

§ 4

Begrensning av fartsområde

Skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn anses i denne lov også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Kongen kan ved forskrift fastsette annet fartsområde for skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister enn det som er angitt i første ledd. For forsyningsskip, hjelpefartøyer, boreplattformer og andre flyttbare innretninger registrert i norsk internasjonalt skipsregister kan Kongen ved forskrift fastsette fartsområdet. Forbudet i første ledd gjelder ikke for skip i Norsk internasjonalt skipsregister som er bareboatregistrert i en annen stat etter § 16.

Skip i det norske internasjonale skipsregisteret kan som hovedregel ikke frakte last eller passasjerer mellom norske havner, eller gå i fast rute med passasjerer mellom Norge og utlandet. Kongen kan imidlertid fastsette andre regler for fartsområdet gjennom forskrift.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818).

Se ogsåNIS-loven § 16omtalt i 4 kilder →referert av 3 →5 forskrifter →

§ 5

Gebyrer

For registrering eller anmerkning i norsk internasjonalt skipsregister betales gebyr som fastsatt av Kongen. Det samme gjelder for pantattest som gjelder norsk internasjonalt skipsregister. Krav på registreringsgebyr og gebyr for utskrifter m.m. knyttet til skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det må betales gebyrer for registrering, anmerkninger og pantattester i norsk internasjonalt skipsregister. Gebyrer knyttet til skip i dette registeret kan brukes som grunnlag for tvangsinnkreving av penger.AI

Endret 17. april 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 mai 1992 nr. 46, 26 mars 2010 nr. 10, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →3 forskrifter →

Kapittel II. Særbestemmelser for skip i norsk internasjonalt skipsregister.

§ 6

Lønns- og arbeidsforhold

Arbeids- og lønnsvilkår og andre arbeidsforhold på skip i dette register fastsettes i tariffavtale, som uttrykkelig angir at den gjelder for slik tjeneste. Tariffavtale uten slik angivelse gjelder ikke for tjeneste på skip i dette register. Norske fagforeninger har rett til å delta i alle forhandlinger om inngåelse av tariffavtale. Tariffavtale kan inngås med norske og/eller utenlandske fagforeninger. I tariffavtale som nevnt i første ledd skal det uttrykkelig angis at avtalen er underlagt norsk rett og norske domstoler. Dog kan tariffavtalepartene fravike bestemmelsene i lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister § 8 andre og tredje ledd og kapittel 3 til 5, dersom tariffavtalen istedenfor å henvise til norske domstoler uttrykkelig bestemmer at tvister om avtalen skal være underlagt domstolene og prosessuelle regler, herunder regler om megling, i et annet land. I individuell ansettelsesavtale for tjeneste på skip i dette register skal det uttrykkelig angis at avtalen er underlagt norsk rett og norske domstoler, men at sak mot rederiet i anledning den ansattes tjeneste på skipet kan anlegges enten ved norsk domstol eller ved domstol i det land hvor den ansatte har sitt bosted. Avtale som nevnt i første punktum er ikke til hinder for at sak reises i et annet land når det følger av Luganokonvensjonen 2007 at det skal være adgang til det.

Lønn og arbeidsvilkår for skip i dette registeret bestemmes gjennom tariffavtaler. Slike avtaler og individuelle ansettelseskontrakter skal som hovedregel følge norsk lov og avgjøres av norske domstoler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 21, 28 juni 1996 nr. 40, 19 juni 2009 nr. 79 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 16 okt 2009 nr. 1279), 20 des 2022 nr. 122.

Se ogsåArbeidstvistloven § 8omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 7

Arbeidstid og hviletid

Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) §§ 23 og 24 gjelder for skip i dette register. Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid skal godtgjøres som fastsatt i avtale mellom partene.

Reglene om arbeidstid og hviletid fra skipssikkerhetsloven gjelder for skip i det norske internasjonale skipsregisteret. Arbeid utover vanlig arbeidstid skal betales etter avtale mellom partene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1998 nr. 51, 28 juni 2002 nr. 60, 16 feb 2007 nr. 9 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

Se ogsåSkipssikkerhetsloven § 23Skipssikkerhetsloven § 24 første ledd

§ 8

Skipsarbeidsloven

Bestemmelsene i skipsarbeidsloven §§ 3-3 til 3-8, § 4-2 tredje ledd, § 4-6 første ledd bokstav a, § 5-2 første ledd annet punktum og annet og tredje ledd, § 5-3 annet ledd og tredje ledd bokstav a til d, § 5-4, § 5-6 annet ledd, § 5-7, § 5-9, § 5-10, § 5-12, § 5 A-2, §§ 6-1 til 6-3, § 7-2, § 7-3, §§ 7-5 til 7-12, § 8-4 og § 11-2 kan fravikes i tariffavtale. Utgifter ved forhyring og mønstring skal bæres av rederi eller annen arbeidsgiver.

Enkelte regler i skipsarbeidsloven kan endres gjennom tariffavtaler for skip i det norske internasjonale skipsregisteret. Arbeidsgiver skal betale utgiftene ved forhyring og mønstring.AI

Endret 10. april 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 mai 1991 nr. 20, 18 juni 1993 nr. 108, 8 des 1995 nr. 65, 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 14 juni 2019 nr. 22 (ikr. 1 aug 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 726), 10 april 2026 nr. 14 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 10 april 2026 nr. 566).

Se ogsåSkipsarbeidsloven § 3-3Skipsarbeidsloven § 3-8Skipsarbeidsloven § 4-2Skipsarbeidsloven § 4-6omtalt i 7 kilder →referert av 3 →

Kapittel III. Forskrifter, straff, slettelse mv.

§ 9

Forskrifter og fullmakt til å innhente opplysninger

Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven. Departementet kan i forskrift fastsette at mulig søksmål om riktigheten av vedtak etter § 12 annet ledd må reises innen en særskilt frist fra det tidspunkt da melding om fristfastsettingen kom frem til vedkommende part. Departementet kan til enhver tid kreve dokumentert av arbeidsgiver de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring og oppfølging av loven.

Kongen kan lage utfyllende regler for hvordan loven skal gjennomføres. Departementet kan bestemme tidsfrister for å klage på visse vedtak, og kan kreve nødvendig dokumentasjon fra arbeidsgivere.AI

Endret 27. juni 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 juni 2008 nr. 72 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 743).

Se ogsåNIS-loven § 12referert av 2 →2 forskrifter →

§ 10

Bestemmelser som skal være tilgjengelige for mannskapet

Skipsføreren skal sørge for at et eksemplar av denne lov og bestemmelser gitt i medhold av loven, finnes ombord og er tilgjengelig for mannskapet. Viser ansettelsesavtalen til en tariffavtale, skal skipsføreren sørge for at det finnes et eksemplar av denne ombord til bruk for mannskapet.

Skipsføreren har ansvar for at loven og tilhørende bestemmelser er tilgjengelige for mannskapet om bord. Dersom ansettelsesavtalen viser til en tariffavtale, skal også denne være tilgjengelig om bord.AI

§ 11

Straff

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene i § 4 eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, eller plikten til å framlegge dokumentasjon som nevnt i § 9 annet ledd, straffes med bøter. Medvirkning straffes ikke. Ved vurderingen av om en overtredelse av første ledd er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld.

Personer som med vilje eller ved grov uaktsomhet bryter bestemte regler i loven eller forskrifter, kan bli straffet med bøter. Det legges vekt på hvor alvorlig bruddet er, hvilke virkninger det fikk og graden av skyld.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juli 1991 nr. 66, 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåNIS-loven § 4NIS-loven § 9omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 12

Slettelse

Dersom et skip er blitt registrert på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning for registreringsadgangen eller det ikke til enhver tid tilfredsstiller vilkårene i § 1 første ledd, kan registerføreren slette skipet av registeret. Skip som etter § 16 er gitt tillatelse til midlertidig registrering i annet lands skipsregister, skal ikke slettes fra skipsregisteret. Departementet kan bestemme at et skip skal slettes i registeret dersom: a) § 1 annet ledd, § 4 eller § 5 er overtrådt; eller b) § 6 tredje og fjerde ledd er overtrådt; eller c) plikten til å fremlegge dokumentasjon som nevnt i § 9 annet ledd er overtrådt; eller d) plikten til å stille garanti eller tegne slik forsikring som nevnt i § 4-7 i skipsarbeidsloven er overtrådt. Er det registrert heftelse i skipet, skal skipet ikke slettes etter første eller annet ledd uten rettighetshaverens skriftlige samtykke, men det skal gjøres anmerkning på skipets blad i registeret om det forhold som skulle ha medført slettelse. Heftelsen beholder i så fall sin prioritet, men nye rettsstiftelser kan ikke registreres.

Et skip kan slettes fra registeret hvis det er registrert med feil opplysninger eller ikke oppfyller lovens krav. Sletting kan også skje ved brudd på spesifikke regler om dokumentasjon, garantier eller forsikring. Skip med heftelser kan ikke slettes uten skriftlig samtykke fra rettighetshaver.AI

Endret 17. april 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 mai 1992 nr. 46, 17 des 1993 nr. 118, 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730), 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818).

Se ogsåNIS-loven § 1NIS-loven § 16NIS-loven § 4NIS-loven § 5omtalt i 5 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 13

Overtredelsesgebyr

Sjøfartsdirektoratet kan ilegge et foretak overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, har overtrådt fartsområdebegrensningene fastsatt i eller i medhold av § 4. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om ilegging og utmåling av overtredelsesgebyr, herunder regler om minimums- og maksimumsbeløp og om renter og gebyrer dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall.

Sjøfartsdirektoratet kan gi et foretak et gebyr dersom regler om fartsområdebegrensninger er brutt. Departementet kan bestemme nærmere regler for hvordan gebyret skal beregnes og utmåles.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818).

Se ogsåNIS-loven § 4omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel IV. Bareboatregistrering

§ 14

Bareboatregistrering i Norsk internasjonalt skipsregister

Skip som nevnt i § 1 som er registrert i et annet lands skipsregister og bareboat-befraktes av noen som oppfyller vilkårene i § 1, kan bareboatregistreres i skipsregisteret for en periode på inntil ti år etter skriftlig anmodning fra bareboat-befrakteren. Perioden kan ikke være lengre enn varigheten av bareboat-certepartiet. Hvis samtykket etter annet ledd nr. 3 er tidsbegrenset, skal tillatelse etter første punktum gjelde for den samme perioden, men ikke overstige ti år. Skipsregisteret kan forlenge perioden for inntil fem år om gangen etter ny skriftlig anmodning fra bareboat-befrakteren. Før skipet kan registreres etter første ledd må bareboat-befrakteren fremlegge følgende dokumentasjon: 1) kopi av bareboat-certepartiet, 2) utskrift fra skipsregisteret i primærstaten som dokumenterer hvem som er skipets eier og alle registrerte rettighetshavere, 3) skriftlig samtykke til bareboatregistrering i norsk skipsregister fra skipets eier og samtlige rettighetshavere, og 4) dokumentasjon fra skipsregisteret i primærstaten som viser at skipet midlertidig tillates å bareboatregistreres i Norsk internasjonalt skipsregister og seile under norsk flagg. Skip registrert etter denne bestemmelsen er underlagt norsk jurisdiksjon og skal føre norsk flagg. Det kan ikke anmerkes panteretter eller andre rettsstiftelser i skip som er registrert etter første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om bareboatregistrering, herunder krav til bareboat-certepartiet, dokumentasjon og fremgangsmåte.

Skip som er registrert i et annet land kan registreres i det norske registeret for bareboat-befraktere. Skipet skal da seile under norsk flagg og følge norske lover. Det er ikke lov å tinglyse pant eller andre rettigheter i skipet.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818).

Se ogsåNIS-loven § 1omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 15

Sletting av bareboatregistrerte skip

Skip som er registrert etter § 14 skal slettes i registeret når: a) bareboat-certepartiet opphører, b) betingelsene for registrering etter § 14 første ledd ikke lenger er til stede, c) registerføreren får melding fra bareboat-befrakteren eller skipets eier om at skipet skal slettes fra registeret, d) skipet etter primærregisterstatens rett ikke lenger har rett til midlertidig å seile under norsk flagg, e) registerføreren får melding etter sjøloven § 13 annet ledd om at et skip er gått tapt eller er hugget opp, eller f) melding om at et skip er gått tapt eller er hugget opp, ikke er gitt innen fristen etter sjøloven § 13 annet ledd, men registerføreren på annen måte får kjennskap til forholdet. Før skipet slettes skal eieren i så fall gis adgang til å uttale seg.

Bestemmelsen forklarer når et skip som er bareboatregistrert skal slettes fra registeret. Dette skjer blant annet ved avslutning av leieavtalen, tap av retten til norsk flagg, eller hvis skipet er tapt eller hugget opp.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818).

Se ogsåNIS-loven § 14Sjøloven § 13 første ledd

§ 16

Bareboat-utflagging

På begjæring fra skipets eier kan skip som er leid ut på bareboat-certeparti og er registrert i norsk internasjonalt skipsregister, gis tillatelse til bareboatregistrering i et utenlandsk skipsregister for en periode på inntil ti år. Perioden kan ikke være lengre enn varigheten av bareboat-certepartiet. Skipsregisteret kan etter skriftlig anmodning fra skipets eier forlenge perioden inntil fem år om gangen. For at tillatelse eller forlengelse kan gis, må skipets eier fremlegge følgende dokumentasjon: 1) kopi av bareboat-certepartiet, 2) skriftlig samtykke til bareboatregistrering i det utenlandske skipsregisteret fra skipets eier og samtlige rettighetshavere i skipet, og 3) dokumentasjon fra det utenlandske skipsregisteret som viser at skipet tillates å bareboatregistreres der. Et skip som er bareboatregistrert etter første ledd har rett til midlertidig å føre et annet lands flagg, og skal i denne perioden ikke anses å være norsk i henhold til § 1 i denne loven. Det har ikke rett til å føre norsk flagg og skal ikke være forsynt med norsk nasjonalitetsbevis. Panteretter og andre rettsstiftelser forblir registrert når skipet er registrert i et annet lands skipsregister etter første ledd, og nye panteretter og andre rettsstiftelser kan fortsatt registreres i skipsregisteret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om bareboatregistrering, herunder krav til bareboat-certepartiet, dokumentasjon og fremgangsmåte.

Skip som er leid ut på bareboat-certeparti kan få tillatelse til å registreres i et utenlandsk skipsregister. Skipet kan da føre et annet lands flagg og regnes ikke som norsk i denne perioden. Panteretter og andre rettigheter forblir registrert i det norske registeret.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818).

Se ogsåNIS-loven § 1referert av 7 →

§ 17

Bortfall av tillatelse til bareboatregistrering

Retten til å føre utenlandsk flagg etter § 16 bortfaller når bareboat-certepartiet opphører eller skipet ikke lenger har rett til midlertidig å seile under det utenlandske skipsregisterets flagg. Melding om opphør skal gis av skipets eier snarest mulig og senest innen 30 dager etter opphør. Retten til å føre utenlandsk flagg bortfaller også hvis melding ikke er gitt innen fristen, men registerføreren på annen måte får kjennskap til forholdet. Før retten bortfaller, skal eieren i så fall gis adgang til å uttale seg. Når tillatelsen til bareboatregistrering bortfaller etter første ledd, har skipet rett til igjen å føre norsk flagg.

Tillatelsen til å føre utenlandsk flagg opphører når leieavtalen slutter eller retten til å seile under det utenlandske registeret bortfaller. Eieren må melde fra om dette. Når tillatelsen bortfaller, kan skipet igjen føre norsk flagg.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818).

Se ogsåNIS-loven § 16

Kapittel V. Ikrafttredelse m.v.

§ 18

Ikrafttredelse

Denne lov trer i kraft 1. juli 1987.

Loven begynner å gjelde fra 1. juli 1987.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818, tidligere § 13).
§ 19

Oppheving og endring av andre lover og bestemmelser

Fra den tid loven trer i kraft endres nedenfor nevnte lover slik: – – – Fra den tid loven trer i kraft oppheves: – – –

Denne bestemmelsen bestemmer at enkelte andre lover endres eller fjernes helt når denne loven begynner å gjelde.AI

Endret 17. april 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 april 2020 nr. 28 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 17 april 2020 nr. 818, tidligere § 14).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer fartøy kan registreres i det norske internasjonale skipsregisteret?

Bestemmelsen fastsetter hvem som kan registrere skip, boreplattformer og luftputefartøy i det norske internasjonale skipsregisteret. Det stilles krav til eierens nasjonalitet, selskapstype eller bruk av representant, og drift skal normalt skje via norsk rederi.

Åpne § 1
Hvem fører det norske internasjonale skipsregisteret?

Norsk internasjonalt skipsregister blir styrt av en tjenestemann utnevnt av Kongen. Skip i dette registeret får et kjenningssignal fra Skipsregistrene som er tydelig forskjellig fra andre norske skip.

Åpne § 2
Gjelder norsk lov for skip i norsk internasjonalt skipsregister?

Norsk lov gjelder for skip i det norske internasjonale skipsregisteret, med mindre loven sier noe annet. Det er mulig å gjøre unntak fra sjøloven for disse skipene.

Åpne § 3
Kan skip i det internasjonale registeret frakte passasjerer mellom norske havner?

Skip i det norske internasjonale skipsregisteret kan som hovedregel ikke frakte last eller passasjerer mellom norske havner, eller gå i fast rute med passasjerer mellom Norge og utlandet. Kongen kan imidlertid fastsette andre regler for fartsområdet gjennom forskrift.

Åpne § 4
Må jeg betale gebyr for å registrere et skip i norsk internasjonalt skipsregister?

Det må betales gebyrer for registrering, anmerkninger og pantattester i norsk internasjonalt skipsregister. Gebyrer knyttet til skip i dette registeret kan brukes som grunnlag for tvangsinnkreving av penger.

Åpne § 5
Hvordan fastsettes lønn og arbeidsvilkår på skip i dette registeret?

Lønn og arbeidsvilkår for skip i dette registeret bestemmes gjennom tariffavtaler. Slike avtaler og individuelle ansettelseskontrakter skal som hovedregel følge norsk lov og avgjøres av norske domstoler.

Åpne § 6
Hvilke regler for arbeidstid og hviletid gjelder for skip i dette registeret?

Reglene om arbeidstid og hviletid fra skipssikkerhetsloven gjelder for skip i det norske internasjonale skipsregisteret. Arbeid utover vanlig arbeidstid skal betales etter avtale mellom partene.

Åpne § 7
Kan tariffavtaler endre på enkelte regler i skipsarbeidsloven for disse skipene?

Enkelte regler i skipsarbeidsloven kan endres gjennom tariffavtaler for skip i det norske internasjonale skipsregisteret. Arbeidsgiver skal betale utgiftene ved forhyring og mønstring.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2020

  3. 2019

  4. 2008

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 86 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 29. november 2022

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 148 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 11. februar 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

12 forskrifter er fastsatt med hjemmel i NIS-loven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.