§ 6-1. Rett til å kreve forhandlinger

(1) En arbeidstaker kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver dersom det gjøres gjeldende at: a) en oppsigelse eller avskjed er ulovlig, b) lovens regler om fortrinnsrett er brutt, c) en midlertidig ansettelse eller suspensjon er ulovlig, d) forhold nevnt i bokstav a til c gir rett til å kreve erstatning, e) en nektelse av permisjon er ulovlig. (2) Krav om forhandlinger må fremsettes skriftlig til arbeidsgiver innen to uker fra: a) oppsigelsen eller avskjeden fant sted, b) arbeidsgiver avslo krav fra arbeidstaker om fortrinnsrett til ny stilling eller permisjon, c) arbeidstaker fratrådte ved tvist om det har foreligget ulovlig midlertidig ansettelse, d) suspensjonens opphørstidspunkt. (3) Arbeidsgiver skal sørge for at forhandlingsmøte blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. (4) Arbeidsgiver kan kreve forhandlinger med arbeidstaker dersom arbeidstaker reiser søksmål eller underretter arbeidsgiver om at søksmål vil bli reist uten at forhandlinger har vært holdt. Krav om forhandlinger må fremsettes skriftlig så snart som mulig og senest to uker etter at arbeidsgiver er underrettet om at søksmål er eller vil bli reist. Arbeidsgiver skal sørge for at forhandlingsmøte blir holdt. Er søksmål reist, skal arbeidsgiver skriftlig underrette retten om at forhandlinger vil bli holdt. Arbeidstaker plikter å møte til forhandlingene. (5) Arbeidstaker og arbeidsgiver har rett til å la seg bistå av rådgiver under forhandlingene. De skal være sluttført senest to uker etter datoen for det første forhandlingsmøtet, med mindre det er enighet om å fortsette. Det skal settes opp protokoll, som skal underskrives av partene og deres rådgivere. (6) Departement kan gi forskrifter om forhandlinger, herunder om: a) forhandlingssted, b) utgiftsdekning for arbeidstaker til reise og opphold, c) forhandlinger ved norsk utenriksstasjon, d) protokollformular.