§ 3. Definisjonar

I denne lova tyder: a) matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. § 4, b) matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. § 5, c) matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt matrikkeleining, d) matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt dato, e) matrikkelføring: føre opplysningar i matrikkelen, f) matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen, g) sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som forvaltar matrikkelen, h) oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. § 33, i) geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme eintydige geodetisk relaterte koordinatar, j) grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald av geodetisk grunnlag, k) fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart- og oppmålingsarbeid, l) signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit fastmerke.