Artikkel 7
Foreløpige restriksjons- og biosikkerhetstiltak ved mistanke om en kategori A-sykdom hos holdte dyr i et anlegg
1. Ved mistanke om en kategori A-sykdom i et anlegg skal vedkommende myndighet sette anlegget under offentlig overvåking og umiddelbart pålegge følgende foreløpige restriksjons- og biosikkerhetstiltak for å hindre spredning av kategori A-sykdommen fra de rammede dyrene og anlegget til andre dyr som ikke er rammet, eller til mennesker:
a) Forby forflytning av holdte dyr av listeførte arter til og fra anlegget.
b) Forby forflytning av holdte dyr av ikke-listeførte arter til og fra anlegget.
c) Forby forflytning av alle produkter, materialer eller stoffer som trolig er kontaminert med eller trolig kan overføre kategori A-sykdommer fra anlegget.
d) Isolere holdte dyr av listeførte arter og beskytte dem mot viltlevende dyr, dyr av ikke-listeførte arter og om nødvendig mot insekter og gnagere.
e) Forby avliving av dyr av listeførte arter, med mindre vedkommende myndighet har gitt tillatelse til det.
f) Forby forflytning som ikke er strengt nødvendig av produkter, materialer, stoffer, personer og transportmidler til anleggene.
2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a), b) og c) kan vedkommende myndighet tillate forflytning av dyr og produkter fra det anlegget der det er mistanke om en kategori A-sykdom, etter at det er foretatt en risikovurdering og forutsatt at
a) forflytningen av dyr og produkter er i samsvar med alle vilkår og biosikkerhetstiltak som er nødvendige for å unngå spredning av sykdommen,
b) det ikke finnes noen andre holdte dyr av listeførte arter i bestemmelsesanlegget, og
c) bestemmelsesanlegget ikke er et slakteri.
3. Dersom det er gitt unntak som fastsatt i nr. 2, kan vedkommende myndighet pålegge tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i nr. 1 i bestemmelsesanlegget.
4. Vedkommende myndighet kan pålegge forebyggende avliving i samsvar med artikkel 12 nr. 1 og 2 av dyr av listeførte arter i det anlegget der det er mistanke om en kategori A-sykdom, dersom den epidemiologiske situasjonen krever det.
5. Alle animalske biprodukter fra døde dyr som har dødd eller er avlivet i det anlegget der det er mistanke om en kategori A-sykdom, skal bearbeides eller sluttbehandles i samsvar med forordning (EF) nr. 1069/2009 for å sikre at den mistenkte sykdomsagensen er inaktivert, og for å hindre spredning av sykdommen til dyr som ikke er rammet, eller til mennesker.
Artikkel 7
Vaksinasjonsstrategier for å forebygge og bekjempe kategori A-sykdommer hos landdyr
1. Vedkommende myndighet kan gjennomføre følgende vaksinasjonsstrategier for å forebygge og bekjempe kategori A-sykdommer hos landdyr, i samsvar med artikkel 3 nr. 1:
a) Nødvaksinasjon, som nevnt i artikkel 69 i forordning (EU) 2016/429, kan være av følgende typer: i) Dempende nødvaksinasjon, som gjennomføres som følge av et utbrudd av en kategori A-sykdom for å bekjempe spredning av den, og begrenses til holdte landdyr som skal avlives i samsvar med artikkel 12 nr. 1 bokstav a) og artikkel 18 nr. 1 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2020/687, men som er underlagt unntaket fastsatt i artikkel 12 nr. 4 bokstav b) i nevnte forordning. ii) Beskyttende nødvaksinasjon, som gjennomføres som følge av et utbrudd av en kategori A-sykdom, og som utføres i følgende tilfeller: -) For landdyr med risiko for smitte og som holdes i anlegg i rammede medlemsstater eller soner i medlemsstater der forekomst av kategori A-sykdommer verken er mistenkt eller bekreftet, i samsvar med artikkel 6 nr. 1 og artikkel 11 i delegert forordning (EU) 2020/687. -) Som følge av en endring i risikoen for innføring av en kategori A-sykdom i en medlemsstat eller en sone i en medlemsstat som ikke er rammet av sykdommen. -) For rammede hestedyr som omfattes av unntaket fastsatt i nr. 1 i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2020/687. iii) Nødvaksinasjon av viltlevende landdyr, som gjennomføres som følge av et utbrudd av en kategori A-sykdom.
b) Forebyggende vaksinasjon, når en vaksine mot en kategori A-sykdom administreres til landdyr i geografiske områder som ikke er rammet, for andre forebyggende formål enn de tilfellene som omfattes av beskyttende nødvaksinasjon.
2. Vedkommende myndighet kan gjennomføre strategiene nevnt i nr. 1 samtidig eller fortløpende i ulike populasjoner av holdte og viltlevende landdyr, i ulike geografiske soner og på ulike tidspunkter i løpet av et utbrudd, og kan variere strategiene som anvendes, avhengig av sone, rammet art eller andre særlige forhold. I slike tilfeller skal vedkommende myndighet ta med alle strategiene som anvendes, samtidig eller fortløpende, i den offisielle vaksinasjonsplanen etter vurderingen nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a).
Kommisjonen skal, i samråd med sakkyndige fra forsknings- og referanseinstitusjoner, blant annet EU-referanselaboratorier, samt internasjonale standardiseringsorganer, velge ut vaksinestammene og beslutte hvilke egenskaper de antigenene, vaksinene og diagnosereagensen som oppbevares i Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker, skal ha.
Etter bruk av et antigen, en vaksine eller en diagnosereagens fra Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker skal Kommisjonen sikre at antigenet, vaksinen eller diagnosereagensen som er brukt, om nødvendig erstattes med et tilsvarende produkt så snart som mulig og under behørig hensyn til den epidemiologiske situasjonen.