Artikkel 8.

Artikkel 8 Fortegnelse og analyse av journaler ved mistanke om en kategori A-sykdom hos holdte dyr i et anlegg 1. Ved mistanke om en kategori A-sykdom skal vedkommende myndighet pålegge og kontrollere at driftsansvarlige i anleggene der det er mistanke om en kategori A-sykdom, omgående utarbeider og opprettholder en ajourført fortegnelse over følgende: a) Artene, kategoriene og antallet av dyr som holdes i anlegget; når det gjelder fjørfe, kan antallet dyr anslås. b) Det individuelle identifikasjonsnummeret for alle dyr av arter som må identifiseres individuelt i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035. c) Artene, kategoriene og antallet av holdte dyr av listeførte arter som er født, har dødd, har vist kliniske tegn på eller forventes å bli smittet med kategori A-sykdommen i anlegget. d) Alle produkter, materialer eller stoffer som trolig er kontaminert med eller trolig kan overføre den aktuelle kategori A-sykdommen i anlegget. e) Når det er relevant, alle steder som trolig gjør det mulig for vektorer for den aktuelle kategori A-sykdommen å overleve i anlegget. 2. Dersom anlegget består av flere epidemiologiske enheter, skal opplysningene i nr. 1 angis for hver epidemiologisk enhet. 3. Som ledd i den epidemiologiske undersøkelsen nevnt i artikkel 57 i forordning (EU) 2016/429 skal vedkommende myndighet analysere minst følgende journaler i anlegget der det er mistanke om en kategori A-sykdom: a) Fortegnelsen nevnt i nr. 1. b) Journalene over opprinnelse og ankomst- og avsendelsesdato til eller fra anlegget for holdte dyr av listeførte arter. c) Journalene over opprinnelse og ankomst- og avsendelsesdato til eller fra anlegget for andre relevante transporter. d) Produksjonsjournaler. e) Journaler over besøk i anlegget, dersom de er tilgjengelige. 4. Analysen av journalene nevnt i nr. 3 skal minst omfatte overvåkingsperioden fastsatt i vedlegg II for den aktuelle sykdommen, regnet bakover fra den datoen da det ble meldt om mistanken. Artikkel 8 Regler for gjennomføring av dempende nødvaksinasjon Når vedkommende myndighet gjennomfører dempende nødvaksinasjon, som nevnt i artikkel 7 nr. 1 bokstav a) i), skal den a) vaksinere dyrene som omfattes av unntaket fastsatt i artikkel 12 nr. 4 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2020/687, umiddelbart etter at det eller de relevante utbruddene er bekreftet, b) påby og føre tilsyn med avliving av alle vaksinerte dyr så snart som mulig, i samsvar med reglene fastsatt i enten artikkel 12 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 12 nr. 4 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2020/687 og i henhold til biosikkerhetstiltakene fastsatt i artikkel 12 nr. 1 bokstav c) og artikkel 12 nr. 2 i den delegerte forordningen. Kommisjonen skal sikre at avtalene nevnt i artikkel 3 nr. 1, eller de årlige eller flerårige arbeidsprogrammene til EU-referanselaboratoriene nevnt i artikkel 5 nr. 2, garanterer egnede vilkår for destruering og trygg sluttbehandling av eventuelle ubrukte antigener, vaksiner eller diagnosereagenser etter at holdbarhetsperioden har utløpt. 1. Kommisjonen skal gi medlemsstatene tilgang til Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker på deres skriftlige anmodning. 2. Kommisjonen skal, innenfor grensene av de beholdningene som er tilgjengelige i Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker, umiddelbart sørge for at de nødvendige mengdene og typene vaksiner eller diagnosereagenser sendes, idet den tar hensyn til kriteriene fastsatt i artikkel 49 nr. 2 i forordning (EU) 2016/429 og de tilleggskriteriene for distribusjon av de nødvendige mengdene og typene vaksiner som er angitt i vedlegg VI til denne forordningen. 3. Medlemsstater som opprettholder nasjonale antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker, eller medlemsstater som er tilknyttet en internasjonal antigen- og vaksinebank, skal ha de samme rettighetene og pliktene med hensyn til Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker som andre medlemsstater som ikke har en nasjonal antigen-, vaksine- og diagnosereagensbank eller tilgang til en internasjonal antigen- og vaksinebank. 4. Dersom det er i Unionens interesse, kan Kommisjonen på anmodning fra tredjeland eller territorier levere eller låne ut antigener, vaksiner eller diagnosereagenser fra Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker til disse. 5. Tilgang for tredjeland og territorier til Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker skal gis på nærmere vilkår som avtales mellom Kommisjonen og det berørte tredjelandet eller territoriet.