§ 2-10. Anrop til nødmeldetjeneste og geografisk lokalisering av nødanrop

Tilbyder av offentlig tilgjengelig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste som gir mulighet til å foreta anrop til nummer i en nasjonal eller internasjonal nummerplan, skal sikre at sluttbruker har tilgang til nødetatenes nødmeldetjeneste gjennom nødkommunikasjon. Nødkommunikasjon skal rutes til best egnede nødmeldesentral. Kommunikasjon til nødetatenes nødmeldetjeneste skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt, kort, kode eller annet tilgangsmiddel. Nummer til nødmeldetjenestene skal være oppslått og godt synlig ved allment tilgjengelig terminal for talekommunikasjonstjeneste. Tilbyder etter første ledd og tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett som brukes til levering av tjeneste etter første ledd, skal for egen regning sikre at telefonnummer, sluttbrukers navn og nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene. Dette gjelder selv om sluttbruker har avtale om hemmelig telefonnummer eller har reservert seg mot fremvisning av eget nummer ved utgående anrop. Tilbyder skal sikre at sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne har tilgang til nødtjenester gjennom nødkommunikasjon. Tjenestene skal være likeverdige med det som tilbys andre sluttbrukere. Dette skal også gjelde for sluttbruker med nedsatt funksjonsevne som gjester i norske nett. Departementet kan gi forskrift om kommunikasjon til nødmeldetjeneste, herunder om plikt til å videreformidle kommunikasjon ved bruk av SMS og MMS, om geografisk lokalisering av nødanrop og om nødkommunikasjon fra private nett. Departementet kan gi forskrift om ruting til annen nødmeldesentral enn etter første ledd.