Forskrift
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Forskrift om elektroniske kommunikasjonsnett og elektroniske kommunikasjonstjenester
Ekomforskriften
I kraft 2025-01-01Kunngjort 2024-12-23Sist endret ved forskrift/2026-06-23-1357 fra 2026-07-01
Hjemmel§ 10-4Ekomloven§ 10-5Ekomloven§ 11-15Ekomloven§ 12-1Ekomloven§ 12-2Ekomloven§ 12-4Ekomloven§ 12-5Ekomloven§ 12-8Ekomloven§ 1-4Ekomloven§ 15-1Ekomloven§ 15-13Ekomloven§ 15-2Ekomloven§ 2-10Ekomloven§ 2-11Ekomloven§ 2-4Ekomloven§ 2-6Ekomloven§ 2-7Ekomloven§ 2-8Ekomloven§ 2-9Ekomloven§ 3-11Ekomloven§ 3-13Ekomloven§ 3-14Ekomloven§ 3-2Ekomloven§ 3-3Ekomloven§ 4-10Ekomloven§ 4-12Ekomloven§ 4-15Ekomloven§ 4-16Ekomloven§ 4-17Ekomloven§ 4-18Ekomloven§ 4-2Ekomloven§ 4-3Ekomloven§ 4-4Ekomloven§ 4-5Ekomloven§ 4-7Ekomloven§ 4-8Ekomloven§ 4-9Ekomloven§ 5-1Ekomloven§ 5-2Ekomloven§ 7-13Ekomloven
Innhold86 paragrafer
Kapittel 1. Krav til eier og tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og kommunikasjonstjenester
Krav til bygging og dokumentasjon av elektroniske kommunikasjonsnett
Elektroniske kommunikasjonsnett skal være fagmessig utført og ha tilfredsstillende kvalitet, og ivareta elektrisk sikkerhet slik at spenning og strøm ikke skader liv, helse og eiendom. Det skal tas hensyn til hvilke elektroniske kommunikasjonstjenester som skal formidles, hvilke nett som skal tilkobles og hvilke krav dette gir for overføringen. Kravet er oppfylt dersom spesifikasjonene i relevante standarder eller tilsvarende kvalitet, er oppfylt.
Elektroniske kommunikasjonsnett skal bygges slik at sluttbruker ikke kan påvirke andre sluttbrukeres elektroniske kommunikasjon med den følge at det forårsakes fare for redusert tjenestekvalitet eller mulighet for avlytting. Kravet gjelder så langt det passer for elektroniske kommunikasjonsnett til bruk for mobilkommunikasjon.
Eier plikter å dokumentere hvordan nettet er bygget og skal oppbevare dokumentasjon. Dette gjelder ikke nett som bare omfatter én husstand. Dokumentasjonen skal oppbevares så lenge nettet er i drift.
Elektroniske kommunikasjonsnett skal være fagmessig utført, trygge og ha god kvalitet. Nettet skal bygges slik at brukere ikke kan forstyrre hverandre eller avlytte andre. Eieren må dokumentere hvordan nettet er bygget, med mindre det kun gjelder én husstand.AI
Nettermineringspunkt
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i enkeltvedtak fastsette plasseringen av nettermineringspunkt i konkrete saker.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan bestemme hvor et nettermineringspunkt skal plasseres i enkeltsaker.AI
Krav til offentliggjøring av grensesnittspesifikasjon
Tilbyder av tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes for tilbud av offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester og tilbyder av slik tjeneste, skal offentliggjøre tekniske spesifikasjoner for tilbudt grensesnitt. Offentliggjøring skal skje før tjenesten som leveres over grensesnittet blir gjort offentlig tilgjengelig. Kravet til offentliggjøring gjelder også for oppdatering og modifisering av grensesnitt.
Spesifikasjonene etter første ledd skal være tilstrekkelig detaljerte til at de kan brukes for konstruksjon av terminalutstyr, slik at utstyret kan nyttes for alle elektroniske kommunikasjonstjenester som leveres over tilbudt grensesnitt.
De som tilbyr elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester må offentliggjøre tekniske spesifikasjoner for grensesnittet sitt. Dette må skje før tjenesten blir tilgjengelig, og gjelder også ved endringer. Informasjonen skal være detaljert nok til at man kan lage utstyr som fungerer med tjenestene.AI
Krav til opplysninger ved nødanrop
Opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop skal som et minimum inneholde
a) telefonnummer,
b) sluttbrukers og registrert brukers – om det er en annen enn sluttbrukeren – etternavn, fornavn, mellomnavn eller firmanavn, og
c) registrert adresse.
For nødanrop fra mobilterminal skal i tillegg til opplysningene i første ledd, også nettverksbasert informasjon om mobilterminalens lokalisering overføres til nødetatene. Nøyaktigheten skal minst tilsvare den som oppnås ved å kombinere basestasjonens beregnede dekningsområde, sektorangivelse og beregning av terminalens avstand fra basestasjonen, det vil si såkalt «timing advance». Opplysninger om basestasjoners faktiske dekning på bakgrunn av målinger eller beregninger skal oversendes til nødetatene.
For nødanrop fra mobilterminal skal tilbyder i tillegg til opplysningene etter første og andre ledd, overføre informasjon til nødetatene for å angi mobilterminalens lokalisering med så høy grad av nøyaktighet som mulig. Informasjonen skal maksimalt ha en feilmargin på 50 meter for minimum 80 prosent av nødanropene.
Ved nødanrop kan tilbyder oppfylle tredje ledd ved å overføre opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop utregnet av systemer som er utviklet av operativsystemleverandører. Ved nødanrop kan opplysningene overføres selv om sluttbruker har reservert seg mot aktivering av stedstjenester. Operativsystemleverandøren kan i slike tilfeller behandle opplysninger for geografisk lokalisering som genereres av nødanropet. Disse opplysningene skal ikke benyttes til annet enn lokalisering av nødanrop. For sluttbrukere som har reservert seg mot aktivering av stedstjenester, skal stedstjenester deaktiveres igjen når nødanropet avsluttes. Nødanrop fra mobilterminal skal alltid kunne foretas ved bruk av mobilterminalens ordinære samtaleoppsett.
For nødanrop fra IP-telefon skal det i tillegg til opplysningene i første ledd opplyses at overført adresse, jf. første ledd bokstav c, kan avvike fra faktisk lokasjon. Dersom det er teknisk mulig, skal opplysninger om faktisk lokasjon overføres.
Ved overføring av opprinnelsesmarkering til nødetatene skal videreselgere benytte egen tilbyderkode eller identifiseres sammen med selger av tilgang. Videreselgere har et selvstendig ansvar for at korrekt informasjon overføres til nødetatene.
I private elektroniske kommunikasjonsnett hvor taleanrop til offentlige elektroniske kommunikasjonsnett er mulig, skal tilbyder eller eier av nettet samarbeide med tilbyder av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester for å sikre nødkommunikasjon, herunder tilgang til nødnumre og overføring av opprinnelsesmarkering. Dersom det er teknisk mulig, skal faktisk lokasjon overføres.
Ved eCall skal datasettet som overføres mottakssentralen av eCall være i henhold til relevante internasjonale standarder. Med datasett menes her eCall-systemets Minimum Set of Data (MSD) som inneholder lokasjon, tid, retning, beskrivelse av kjøretøy og annen informasjon om kjøretøy og hendelse.
Bruk av nødnummer
Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal sikre at sluttbruker med nedsatt funksjonsevne som ikke kan benytte talekommunikasjonstjeneste, vederlagsfritt kan sende SMS og MMS til nødetatenes nødmeldetjeneste.
Nødetatene mottar SMS og MMS med nødmeldinger fra registrert sluttbruker med funksjonsnedsettelser. Nødetatene skal automatisk varsle sluttbruker om at meldingen ikke kommer frem, dersom sluttbruker ikke er registrert som bruker hos nodsms.no eller etterfølgende nettsted.
Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal legge til rette for at sanntidstekst kan overføres nødetatene. Nødetatene kan benytte videooverføring ved nødkommunikasjonen. Slik kommunikasjon skal være vederlagsfritt for sluttbruker. Når video og sanntidstekst tilbys, skal tilbyder legge til rette for totalkonversasjon mellom nødetat og sluttbruker, jf. § 4-14 andre ledd.
Ved sending av SMS og MMS til nødnumrene, og når video og sanntidstekst tilbys, skal opplysninger som angis i § 1-4 for geografisk lokalisering av mobilterminalen overføres til nødetatene.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gi forskrift om grensesnitt for utveksling av informasjon mellom nødetater og tilbydere.
Forordning (EU) 2023/444 om utfyllende bestemmelser om nødmeldingstjenester, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5czsd, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Personer med funksjonsnedsettelser som ikke kan bruke tale, skal gratis kunne sende SMS og MMS til nødnumrene. Det skal legges til rette for sanntidstekst og video i nødkommunikasjonen, og posisjonsdata skal overføres til nødetatene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 24 feb 2026 nr. 276 (i kraft 1 mars 2026).
Se ogsåEkomforskriften § 4-14Ekomforskriften § 1-4 første leddreferert av 1 →
Kostnadsfordeling ved eCall
Kostnader forbundet med ruting av eCall som nevnt i ekomloven § 2-11 første ledd, skal betales av tilbyder av offentlig elektroniske kommunikasjonstjenester.
Kostnader forbundet med oppgradering og tilrettelegging av egne systemer for håndtering av eCall skal betales av tilbyder av offentlig elektroniske kommunikasjonsnett.
Kostnader forbundet med foredling av datasett som nevnt i ekomloven § 2-11 andre ledd, skal ikke betales av tilbyder av offentlig elektroniske kommunikasjonstjenester.
Reglene bestemmer hvem som skal betale for eCall. Tilbydere av kommunikasjonstjenester betaler for ruting, mens tilbydere av kommunikasjonsnett betaler for oppgradering av egne systemer.AI
Krav til skriftlig fullmakt
Tilbyder som overtar en sluttbruker fra en annen tilbyder, skal ved videresalg av abonnement for elektronisk kommunikasjon og ved annen avtaleinngåelse om levering av telefontjeneste eller internettilgang, innhente skriftlig fullmakt fra sluttbruker før skifte av tilbyder.
Tilbyder som overtar en sluttbruker, skal ved bruk av tilbyderportabilitet, jf. § 4-8, innhente skriftlig fullmakt fra sluttbruker før flytting.
Som skriftlig fullmakt anses også fullmakt avgitt pr. e-post, SMS, telefaks eller elektroniske tillitstjenester. Fullmakten skal inneholde positivt samtykke og entydig identifisering av sluttbruker. Fullmakten skal dokumenteres på forespørsel.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gi forskrift om nærmere krav til fullmakten, herunder fastsette vilkår for bruk av e-post og SMS.
Selskaper som overtar en kunde fra en annen leverandør, må ha en skriftlig fullmakt fra kunden før byttet skjer. Fullmakten må inneholde et klart ja og bevise hvem kunden er.AI
Entydig identifisering av fysiske personer
Sluttbrukere som er fysiske personer, skal identifiseres entydig, jf. ekomloven § 2-8, på en av følgende måter:
a) fremleggelse av originalt og gyldig pass, nasjonalt ID-kort eller norsk førerkort – og hvis personen ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, identitetsbevis med fødselsdato, fødested, fotografi og statsborgerskap,
b) bruk av elektronisk identifikasjon som er selvdeklarert til eID-nivå «betydelig» eller «høyt» etter selvdeklarasjonsforskriften.
Tilbyder skal registrere hvilken type identitetsbevis som er benyttet ved identifikasjonskontroll og identitetsbevisets kontrollnummer, for å dokumentere hvordan kravet til entydig identifisering er oppfylt.
Endringer i abonnementstype og prisplan krever ikke entydig identifikasjon, med unntak av hemmelig nummer, jf. § 4-13.
Personer som bruker elektroniske kommunikasjonstjenester må identifisere seg entydig. Dette kan skje via gyldig legitimasjon eller elektronisk identifikasjon på et bestemt nivå. Tilbyderen skal loggføre hvilket bevis som ble brukt.AI
Entydig identifisering når sluttbruker er et foretak mv
Når sluttbrukeren er et foretak, skal entydig identifisering, jf. ekomloven § 2-8, skje ved at det innhentes foretaksnavn, organisasjonsform, organisasjonsnummer, adresse og navnet på daglig leder og styremedlemmer, eller personer i tilsvarende stilling. Tilsvarende opplysninger skal innhentes og egnede tiltak etter denne bestemmelsen skal gjennomføres så langt det passer når sluttbrukeren er en annen juridisk person enn et foretak.
Fysiske personer som handler på vegne av et foretak eller annen juridisk person, skal identifiseres i samsvar med § 1-8.
Elektronisk identifikasjon ved elektronisk segl er gyldig som identifikasjon av foretaket når identiteten ikke bekreftes etter første og andre ledd. Det elektroniske seglet må tilfredsstille kravene til kvalifisert sertifikat i henhold til eIDAS-forordningen artikkel 38, og være inkludert i tillitslisten, jf. artikkel 22, som gjennomført i lov 15. juni 2018 nr. 44 om elektroniske tillitstjenester.
Opplysninger som nevnt i første ledd, skal bekreftes ved oppslag mot eller utskrift fra et offentlig register eller firmaattest, som ikke er eldre enn tre måneder. Retten til å handle på vegne av foretaket skal også bekreftes.
Når en bedrift eller annen juridisk person er kunde, må tilbyderen innhente spesifikke opplysninger for å bekrefte hvem kunden er. Dette gjøres vanligvis ved bruk av firmaattest eller offentlige registre. Personer som handler på vegne av bedriften skal identifiseres hver for seg.AI
Registrering av sluttbrukere
Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal i register over sluttbrukere, jf. ekomloven § 2-9, også registrere fødselsdato på den som faktisk er bruker av en mobiltelefon.
Selskaper som tilbyr mobiltelefontjenester skal registrere fødselsdatoen til den personen som faktisk bruker mobiltelefonen.AI
Krav til nettnøytralitet
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5ob (europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2015/2120), om nettnøytralitet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Reglene om nettnøytralitet i EU gjelder som forskrift i Norge. Dette er tilpasset gjennom EØS-avtalen.AI
Planer for konkursvern
Planer etter ekomloven § 2-12 for fortsatt levering av elektronisk kommunikasjon ved konkurs, åpning av gjeldsforhandling eller som følge av betalingsinnstilling, skal minimum inneholde følgende:
a) tilbyderens navn, organisasjonsnummer, adresse, telefon, telefaks, e-postadresse og kontaktperson
b) konkretisering av tiltak for å sikre egne brukere i minimum to uker i situasjon som nevnt i ekomloven § 2-12 første ledd første punktum
c) rutiner for varsling av myndighetene ved begjæring om gjeldsforhandlinger eller konkurs
d) oversikt over elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester som inngår i egen infrastruktur, herunder innleid overføringskapasitet, og
e) oversikt over egne brukere med ansvar for borgernes liv og helse.
I særlige tilfeller kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet frita fra plikten til å utarbeide planer.
Selskaper som tilbyr elektronisk kommunikasjon må ha planer for hvordan tjenestene skal leveres videre dersom selskapet går konkurs eller får betalingsproblemer. Planene skal inneholde kontaktinformasjon, tiltak for brukere, varslingsrutiner og oversikt over nett og kritiske brukere.AI
Kapittel 2. Sikkerhet og beredskap
Sikkerhetsstyring
Tilbyder skal etablere og vedlikeholde et styringssystem for sikkerhet som beskriver virksomhetens sikkerhetsarbeid. Systemet skal sikre at virksomheten oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i lov.
Virksomhetens leder skal jevnlig foreta en gjennomgang av virksomhetens styringssystem for sikkerhet. Styringssystemet skal gjøres kjent for virksomhetens ansatte og underleverandører i den grad det er hensiktsmessig for å oppfylle krav gitt i eller med hjemmel i lov.
Tilbyders styringssystem for sikkerhet skal dokumenteres.
Tilbyder skal jevnlig kontrollere og revidere planverk og dokumentasjon knyttet til virksomhetens sikkerhetsstyring for å sikre at krav fastsatt i eller med hjemmel i lov er oppfylt.
Tilbydere må ha et skriftlig system for sikkerhetsstyring som sikrer at lovkrav følges. Lederen skal jevnlig gå gjennom systemet, og det skal være kjent for ansatte og underleverandører der det er hensiktsmessig.AI
Risiko- og sårbarhetsvurdering
Tilbyder skal utarbeide og vedlikeholde risiko- og sårbarhetsvurderinger for å ivareta forsvarlig sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Risiko- og sårbarhetsvurderingene skal være av et slikt omfang at virksomheten kan identifisere organisatoriske, fysiske, logiske og menneskelige sikkerhetstiltak.
Ved endringer som kan påvirke sikkerheten skal tilbyder vurdere hvilken risiko endringene medfører.
Tilbyders risiko- og sårbarhetsvurderinger skal dokumenteres.
Tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester må lage og oppdatere vurderinger av risiko og sårbarhet. Formålet er å sikre forsvarlig sikkerhet gjennom tiltak som er organisatoriske, fysiske, logiske og menneskelige. Slike vurderinger skal dokumenteres.AI
Krav til grunnsikring og skadebegrensningstiltak
Tilbyder skal utarbeide, iverksette og vedlikeholde grunnsikringstiltak for å ivareta forsvarlig sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Grunnsikringstiltak innebærer en kombinasjon av barrierer, deteksjons-, verifikasjons- og reaksjonstiltak.
Tilbyder skal planlegge skadebegrensningstiltak som kan iverksettes i situasjoner som ikke kan håndteres fullt ut med grunnsikringstiltakene.
Tilbyder skal ha en plan for å gjenopprette et forsvarlig sikkerhetsnivå.
Tiltak som nevnt i første og andre ledd, samt planer som nevnt i tredje ledd, skal dokumenteres.
Tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester må ha tiltak for å sikre nettverkene og begrense skader. De skal også ha en plan for å gjenopprette sikkerheten. Alle tiltak og planer skal dokumenteres.AI
Krav til sikringsplaner
Tilbyder skal utarbeide, iverksette og vedlikeholde planer for sikring av informasjon, informasjonssystemer og styringssystemer. Slike sikringsplaner innebærer som et minimum at tilbyder utarbeider og iverksetter prosedyrer for tildeling av rettigheter, tilgangskontroll, endring, sletting, logging, redundans, sikkerhetskopiering, vedlikehold og testing for å ivareta tilgjengelighet, autentisitet, integritet og konfidensialitet.
Tilbyders sikringsplaner skal dokumenteres.
Tilbydere må lage og følge planer for å sikre informasjon og systemer. Planene skal inneholde faste rutiner for blant annet tilgang, sletting og sikkerhetskopiering, og alt skal dokumenteres.AI
Beredskapsplanlegging og øvelser
Tilbyder skal utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner for å ivareta forsvarlig sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.
Tilbyders beredskapsplaner skal dokumenteres.
Tilbyder skal jevnlig gjennomføre beredskapsøvelser med det innhold og omfang som er nødvendig for å vedlikeholde og utvikle virksomhetens kompetanse og evne til å håndtere uønskede hendelser.
Plan for gjennomføring av beredskapsøvelser skal dokumenteres.
Tilbyder skal på forespørsel delta i beredskapsøvelser arrangert av departementet eller Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester må ha skriftlige planer for beredskap og sikkerhet. De skal gjennomføre jevnlige øvelser for å kunne håndtere uønskede hendelser og delta i øvelser styresmaktene arrangerer.AI
Sikkerhetsrevisjon
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge en tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste å foreta en sikkerhetsrevisjon av hele eller deler av virksomheten, når opplysninger som er innhentet eller tilsyn som er gjennomført, ikke er tilstrekkelig til å besvare nødvendige spørsmål om virksomhetens sikkerhet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan stille krav til sikkerhetsrevisjonen. Revisjonen skal foretas av en uavhengig, kvalifisert tredjepart, og resultatet av revisjonen skal sendes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Tilbyderen skal dekke alle kostnader ved revisjonen.
Myndighetene kan pålegge leverandører av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester å gjennomføre en sikkerhetsrevisjon dersom annen informasjon ikke er nok til å vurdere sikkerheten. Revisjonen skal utføres av en uavhengig part og betales av leverandøren.AI
Plikt til å følge opp at andre oppfyller sikkerhetskravene
Tilbyder skal følge opp at leverandører, entreprenører, og andre som utfører arbeid for eller på vegne av virksomheten, etterlever sikkerhetskrav fastsatt i eller med hjemmel i lov.
Selskaper som tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester har ansvar for å kontrollere at samarbeidspartnere følger gjeldende sikkerhetsregler. Dette gjelder alle som utfører arbeid for eller på vegne av virksomheten.AI
Varsel til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om brudd på tilgjengelighet
Tilbyder skal umiddelbart og senest innen en halv time etter at tilbyder er blitt kjent med en sikkerhetshendelse som har medført vesentlig brudd på tilgjengelighet i elektroniske kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, varsle Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Tilbyder skal umiddelbart etter at tilbyder er blitt kjent med en sikkerhetshendelse som kan medføre vesentlig brudd på tilgjengelighet i elektroniske kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, varsle Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Følgende hendelser skal alltid varsles:
a) ustabilitet eller bortfall av mer enn halvparten av kundene eller basestasjonene i en kommune
b) ustabilitet eller bortfall av mer enn halvparten av kundene eller basestasjonene i tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere
c) ustabilitet eller bortfall av mer enn ti prosent av kundene eller basestasjonene på landsbasis
d) ustabilitet eller bortfall for brukere med ansvar for liv og helse, eller i situasjoner som innebærer høy risiko for tap av liv og helse.
Leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester må varsle Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ved sikkerhetshendelser som fører til, eller kan føre til, vesentlig brudd på tilgjengeligheten.AI
Nasjonal autonomi
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i krise- og beredskapssituasjon pålegge tilbyder å utføre drift og vedlikehold av tjenestetilbudet med personell og tekniske løsninger som er lokalisert på norsk territorium.
I kriser og beredskapssituasjoner kan myndighetene kreve at drift og vedlikehold av tjenester skal skje i Norge. Dette gjelder både for personell og tekniske løsninger.AI
Prioritering av tjenestetilbud
Ved driftsstans skal tilbyder ved gjenoppretting prioritere hensynet til sluttbrukere med ansvar for borgernes liv og helse foran kommersielle hensyn.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i særlige tilfeller så langt det er nødvendig for å sikre offentlige interesser, pålegge tilbyder å gi prioritet til viktige samfunnsaktører ved gjenoppretting etter driftsstans.
Når ekomtjenester slutter å virke, skal de som leverer tjenesten prioritere liv og helse fremfor økonomisk vinning ved gjenoppretting. Myndighetene kan også pålegge tilbydere å prioritere viktige samfunnsaktører for å sikre offentlige interesser.AI
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 3. Kommunikasjonsvern
Behandling av trafikkdata
Tilbyder skal bevare taushet om trafikkdata, jf. ekomloven § 3-10, og skal slette eller anonymisere trafikkdata, jf. ekomloven § 3-11.
Behandling av trafikkdata hos tilbyder kan bare foretas av personer som arbeider med fakturering, trafikkstyring, kundeforespørsler, markedsføring av elektronisk kommunikasjonstjeneste eller avsløring av urettmessig bruk av elektronisk kommunikasjon. Nevnte personer må ha fullmakt for utførelsen av arbeidet fra tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester. Behandlingen skal begrenses til det som er nødvendig for utførelsen av nevnte arbeidsoppgaver.
Annen behandling av trafikkdata enn den som er nevnt i ekomloven § 3-11 første ledd bokstav a og b, herunder behandling til markedsføringsformål, krever samtykke fra bruker, jf. ekomloven § 3-11 andre ledd.
Tilbydere av kommunikasjonstjenester skal holde trafikkdata hemmelige og slette eller anonymisere dem. Kun personer med fullmakt kan behandle dataene til spesifikke arbeidsoppgaver, og annen bruk krever samtykke fra brukeren.AI
Se ogsåEkomloven § 3-10 første leddEkomloven § 3-11referert av 2 →
Behandling av lokaliseringsdata
Tilbyder skal bevare taushet om lokaliseringsdata, inkludert signaleringsdata, etter ekomloven § 3-10 og skal slette eller anonymisere slike data etter ekomloven § 3-11.
Behandling av lokaliseringsdata, inkludert signaleringsdata, hos tilbyder som nevnt i første ledd kan bare foretas av personer med fullmakt fra tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjeneste. Behandlingen skal begrenses til det som er nødvendig for levering av den tjenesten som bruker har samtykket til.
Tilbydere av kommunikasjonstjenester skal holde lokaliseringsdata hemmelige og slette eller anonymisere dem. Kun personer med fullmakt kan behandle slike data, og det skal bare skje i den grad det er nødvendig for å levere tjenesten brukeren har samtykket til.AI
Se ogsåEkomloven § 3-10 første leddEkomloven § 3-11referert av 2 →
Samtykke
Samtykke etter §§ 3-1 og 3-2 skal oppfylle kravene til samtykke i personvernforordningen. Ved innhenting av samtykke skal tilbyder informere bruker om hvilken type trafikk- eller lokaliseringsdata behandlingen gjelder, om behandlingens varighet, om formålet med behandlingen og om lokaliseringsdata er ment å kunne utleveres til tilbyder av tjenesten. Bruker skal ved hjelp av en enkel og vederlagsfri ordning til enhver tid kunne trekke samtykket tilbake.
Samtykke til bruk av trafikk- og lokaliseringsdata skal følge reglene i personvernforordningen. Brukeren skal få informasjon om hva dataene brukes til, hvor lenge det varer og om dataene utleveres. Samtykket kan trekkes tilbake gratis og enkelt.AI
Informasjon til abonnent eller bruker om ruting av nasjonal trafikk
Tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester sin taushetsplikt etter ekomloven § 3-10 er ikke til hinder for at tilbyder produserer eller formidler nasjonal elektronisk kommunikasjon ved å benytte elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester eller tilhørende fasiliteter utenfor Norges grenser, men innenfor EØS-området, dersom abonnent eller bruker informeres om dette. Informasjonen skal angi i hvilket land tilbyders produksjon eller formidling skal foregå.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ved enkeltvedtak gi tillatelse til at bestemmelsen skal gjelde tilsvarende utenfor EØS-området. Krav til tillatelse gjelder også planlagt omruting utenfor EØS-området ved transmisjonsbrudd i de regulære forbindelsene. Krav til tillatelse gjelder ikke ved kortvarig omruting utenfor EØS-området ved uforutsette transmisjonsbrudd i de regulære forbindelsene.
Tilbyder som nevnt i første ledd, skal informere Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om forhold som nevnt i første og andre ledd.
Satellittelefontjeneste omfattes ikke av bestemmelsen.
Leverandører av kommunikasjonstjenester kan sende nasjonal trafikk via nettverk i EØS-området hvis brukeren får beskjed om hvilket land dette skjer i. For trafikk utenfor EØS kreves det som hovedregel tillatelse fra myndighetene.AI
Krav i forbindelse med lagring av IP-adresser mv
Tilbyder som nevnt i ekomloven § 3-13 første ledd, skal uten ugrunnet opphold lagre de opplysninger som går frem av bestemmelsens første ledd. Lagringen skal skje med tilstrekkelig sikring for å unngå at opplysningene går tapt. Det skal fremgå informasjon om hvilken tidssone lagrede klokkeslett er angitt i. Tilbyder skal sikre at opplysningene ikke endres gjennom innsamling, logging, lagring og utlevering.
På bakgrunn av anmodninger fra politi- og påtalemyndighet etter ekomloven § 3-14 første ledd skal tilbyder utlevere lagringspliktige opplysninger uten ugrunnet opphold. Responstiden vil avhenge av blant annet anmodningens omfang og kompleksitet, og antall samtidige anmodninger. Utenfor normal arbeidstid skal tilbyder ha beredskap for på kort varsel å kunne behandle anmodninger i saker som haster av hensyn til liv eller helse eller dersom det ved opphold er fare for at etterforskingen vil lide. Tilbyder skal sørge for sikker utlevering av opplysningene. Tilbyder skal så langt mulig benytte de standardiserte løsningene for datautvekslingen.
Anmodninger fra politi- og påtalemyndighet kan ta utgangspunkt i både IP-adresser og abonnenter. Tilbyder skal utlevere liste over alle abonnenter som har vært tilordnet en IP-adresse på aktuelt tidspunkt, når anmodninger ikke inneholder informasjon om portnummer på abonnentssiden. Tilbyder skal utlevere all tilgjengelig abonnentinformasjon knyttet til identifiserte abonnenter i forbindelse med anmodningen. Tilbyder skal ikke utlevere opplysninger om abonnement og abonnentens utstyr etter bestemmelsen her med unntak av tidspunktet for når abonnementet ble opprettet. Tilbyder skal utlevere informasjon om tidspunkt og tidsperiode abonnenten har vært tilordnet IP-adressen og portnummer om dette har vært benyttet.
Tilbyder skal opprette et kontaktpunkt i sin politisvarfunksjon og melde inn kontaktpunkt og eventuelle endringer til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Tilbyder som er tildelt IP-adresserom av RIPE plikter å ha oppdatert informasjon om dette i RIPE-databasen. Tilbyder som har tilordnet sine tildelte IP-adresser i faste adresseblokker til annen tilbyder, plikter å ha oppdatert informasjon om dette i RIPE-databasen.
Tilbyder skal årlig utarbeide oversikt over kostnadene som følge av utleveringsplikten i ekomloven § 3-14 første ledd. En revisorbekreftet oversikt over kostnadene skal være ferdigstilt innen 30. juni hvert år, for foregående regnskapsår. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal på forespørsel få tilsendt den revisorbekreftede kostnadsoversikten, og kan kreve dokumentasjon av de prinsipper og vurderinger som er lagt til grunn for den.
Årlig rapportering om uthenting av opplysninger om IP-adresser
Politi- og påtalemyndigheten skal oversende årlig rapport om uthentingen av lagringspliktige opplysninger etter ekomloven § 3-14 første ledd. Rapporteringen skal sendes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet innen 1. mars hvert år.
Rapporten skal inneholde oversikt over
a) det totale antallet anmodninger som er sendt lagringspliktige tilbydere per kalenderår, antallet som er besvart av tilbyder og dokumentasjon på at kravene til utlevering i ekomloven § 3-14 andre ledd er oppfylt for anmodningene,
b) det totale antallet abonnenter politiet har fått utlevert informasjon om per kalenderår, og varigheten av det etterspurte tidsintervallet for den enkelte anmodning om dette er benyttet. Dersom det anmodes om informasjon gjentatte ganger i løpet av kalenderåret med utgangspunkt i samme abonnent når denne er en fysisk person, skal antallet abonnenter dette gjelder oppgis. I slike tilfeller skal også det totale antallet utleveringer og den totale varigheten på eventuelle tidsintervall benyttet oppgis per abonnent,
c) den årlige fordelingen av besvarte anmodninger med utgangspunkt i henholdsvis IP-adresse eller abonnent, og
d) hvilke straffebud som ligger til grunn for det årlige uttaket av lagringspliktig informasjon.
Politi og påtalemyndighet må hvert år sende en rapport til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om uthenting av IP-adresser og abonnentinformasjon. Rapporten skal vise antall forespørsler, hvem informasjonen gjelder, og hvilke lovbrudd som er årsaken.AI
Se ogsåEkomloven § 3-14
Unntak fra sletteplikt og taushetsplikt for nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5hab (europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2021/1232, som endret i europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2024/1307), om prosessering av personlige og andre data med formål å bekjempe seksuelt misbruk av barn, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Bestemmelsen fastslår at visse EU-regler om behandling av data for å bekjempe seksuelt misbruk av barn gjelder i Norge. Dette innebærer unntak fra plikten til å slette opplysninger og plikten til taushetsplikt for enkelte kommunikasjonstjenester.AI
Varsling av sikkerhetsbrudd og -hendelser
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5haa (kommisjonsforordning (EU) nr. 611/2013) om tiltak som skal anvendes ved varsling av brudd på persondatasikkerheten, jf. Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/58/EF om databeskyttelse for elektronisk kommunikasjon, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Bestemmelsen fastslår at spesifikke EU-regler om varsling ved brudd på persondatasikkerheten gjelder som norsk forskrift. Dette gjelder for elektronisk kommunikasjon, med visse tilpasninger fra EØS-avtalen.AI
Kapittel 4. Sluttbrukerrettigheter
Leveringsvilkår
Tilbyder av internettilgangstjeneste eller offentlig tilgjengelig person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal offentliggjøre oversiktlig og oppdatert informasjon om leveringsvilkår.
Informasjonen skal blant annet inneholde opplysninger om
a) tilbyders navn og adresse,
b) tjenestens innhold og omfang, herunder tilleggstjenester,
c) standard avtalevilkår, herunder om varighet, bruddgebyr og koblingssalg,
d) priser for tilgang, bruk og vedlikehold, herunder faste og variable priser, særlige prisplaner og rabatter,
e) vedlikeholdstjenester,
f) kompensasjons- og refusjonsordninger, kundeservice og klageordninger,
g) detaljerte opplysninger om produkter og tjenester som er særlig utformet for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne,
h) for nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester; opplysninger om tilgang til nødmeldetjenester og lokalisering av anrop, og
i) for nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester; opplysninger om i hvilken grad tilgang til nødmeldetjenester støttes eller ikke.
Dersom tilbyder tilbyr leveringspliktige tjenester, skal informasjonen også inneholde opplysninger om de leveringspliktige tjenestene og hvilke rettigheter slike tjenester gir sluttbruker.
Selskaper som selger internett eller kommunikasjonstjenester skal gi tydelig og oppdatert informasjon om sine leveringsvilkår. Denne informasjonen skal blant annet inneholde opplysninger om pris, avtalevilkår, kundeservice og tilgang til nødmeldetjenester.AI
Opplysningsplikt før inngåelse av avtale
Tilbyder av offentlig tilgjengelige elektroniske kommunikasjonstjenester skal, før en forbruker blir bundet av avtale eller et tilsvarende tilbud, opplyse om
a) selskapets navn, adresse og annen kontaktinformasjon,
b) tjenestens viktigste egenskaper og funksjonalitet,
c) nivå for tjenestekvalitet og med unntak av internettilgangstjenester; særlige kvalitetsparameter som tilbys,
d) samlet pris,
e) vilkår om avtalens varighet og tidspunkt for levering, kompensasjons- og tilbakebetalingsordninger, bruk av forhåndsbetalte tjenester og eventuelle avgifter ved tidlig heving av avtalen,
f) hvilke tiltak som tilbyderen kan tenkes å treffe i forbindelse med sikkerhets- eller integritetshendelser, trusler eller sårbarheter,
g) klagemuligheter, og
h) garantier.
Tilbydere av internettilgangstjenester og offentlig tilgjengelige person-til-person-kommunikasjonstjenester skal i tillegg til opplysningene i første ledd gi følgende opplysninger:
1) etter første ledd bokstav b i) eventuelt minstenivå for tjenestekvalitet i den grad dette tilbys og, i tråd med ekomloven § 2-6 om måling og informasjon om kvalitet, eventuelle vilkår, herunder avgifter, som pålegges av tilbydere for bruk av terminalutstyr som er levert.
2) etter første ledd bokstav d der det er relevant i) prisoversikt i henhold til avtale, herunder kommunikasjonsvolum og pris for ytterligere kommunikasjonsenheter, ii) forbrukerens eventuelle mulighet til å overføre bruk av eventuelt ubenyttet volum iii) priser for anrop eller tjenester som er underlagt særskilte prisvilkår, iv) ved kombinerte tjenester og elementer som omfatter både tjenester og terminalutstyr; pris på de enkelte elementene i koblingssalget i den utstrekning de også markedsføres separat, v) nærmere opplysninger og vilkår, herunder avgifter, for ettersalgstjeneste, vedlikehold og kundeservice, og vi) på hvilken måte ajourførte opplysninger om alle gjeldende takster og vedlikeholdskostnader kan innhentes.
3) etter første ledd bokstav e i) løpetiden på avtale om kombinerte tjenester og vilkår for fornyelse og heving av avtale, eventuelt vilkårene for heving av koblingssalg eller elementer i koblingssalget, ii) hvilke personopplysninger som skal framlegges før utførelse av tjenesten eller som samles inn i forbindelse med levering av tjenesten, og ii) nærmere beskrivelse av produkter og tjenester som er utformet for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne, og hvordan oppdateringer av disse opplysningene kan innhentes.
Tilbyder av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal i tillegg til opplysningene i første og andre ledd opplyse om
a) eventuell begrensning i tilgang til nødmeldetjenester via SMS eller begrensninger ved lokalisering av nødanrop som skyldes manglende teknisk gjennomførbarhet, og
b) at sluttbruker har rett til å reservere seg mot at personopplysninger helt eller delvis utleveres til nummeropplysningsvirksomheter.
Tilbydere av internettilgangstjenester skal i tillegg til opplysningene i første og andre ledd gi opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) 2015/2120 artikkel 4 nr. 1, jf. § 1-11.
Opplysningene skal gis på en klar og forståelig måte på et varig medium. Med varig medium menes enhver innretning som gjør sluttbruker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form.
Dersom levering på et varig medium i henhold til femte ledd ikke er mulig, skal opplysningene gis i et dokument som gjøres tilgjengelig av tilbyderen og som enkelt kan lastes ned. Tilbyderen skal uttrykkelig gjøre forbrukeren oppmerksom på tilgjengeligheten av dette dokumentet og betydningen av å laste det ned av hensyn til dokumentasjonen, framtidig referanse og uendret gjengivelse.
Opplysningsplikten gjelder ikke for tilbyder av overføringstjenester som brukes til levering av maskin-til-maskin-tjenester.
Innholdet i avtalesammendrag
Sammendraget skal vise de viktigste elementene som følger av opplysningskravene i samsvar med § 4-2, jf. ekomloven § 4-5.
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5czsa (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/2243 om fastsettelse av en mal for avtalesammendraget, som i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 skal brukes av tilbydere av offentlig tilgjengelige elektroniske kommunikasjonstjenester), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Tilbyderne skal benytte mal for avtalesammendrag som gjøres tilgjengelig på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hjemmeside.
Tilbydere av kommunikasjonstjenester skal gi et sammendrag av avtalen som viser de viktigste punktene. De skal bruke en bestemt mal som er tilgjengelig på nettsiden til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.AI
Spesifisert faktura
Tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester kan tilby sluttbruker uspesifisert faktura.
Dersom sluttbrukeren anmoder om det, skal tilbyder av internettilgangstjenester og offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester kostnadsfritt spesifisere fakturaen slik at sluttbruker kan etterprøve og kontrollere fakturaen mot faktisk forbruk. Med mindre sluttbruker har bedt om at opplysningene ikke angis, skal slik faktura angi varigheten på tjenester som er fakturert med forhøyet takst samt identifisere leverandøren av tjenesten.
Dersom den som bruker abonnementet er en annen enn sluttbruker, skal bruker samtykke til at spesifisert faktura gis til sluttbruker. Dette gjelder ikke hvis bruker er under 15 år eller under vergemål.
Anrop som er kostnadsfrie for anropende sluttbruker, skal ikke angis i anropende sluttbrukers faktura.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gi forskrift om at tilbydere kostnadsfritt eller mot kostnadsorientert pris, skal tilby ytterligere spesifisering av faktura.
Leverandører av internett og visse kommunikasjonstjenester må gi spesifisert faktura gratis hvis kunden ber om det. Fakturaen skal vise varighet på dyre tjenester og hvem leverandøren er. Gratis anrop skal ikke stå på fakturaen.AI
Sperring av utgående anrop og meldinger
Tilbyder av nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal kostnadsfritt tilby
a) begrensning i adgangen til å gjøre anrop og sende meldinger til et forhåndsdefinert utvalg av nummer fastsatt av sluttbruker,
b) sperring av anrop og meldinger til nummer angitt av sluttbruker, og
c) sperring av adgangen til å gjøre bestemte typer anrop og sende bestemte typer meldinger.
Tilbyder av nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal tilby å fastsette en øvre grense for variable kostnader for hver faktureringsperiode. Dersom kostnadene overskrider den fastsatte grensen, skal tilbyder sperre for utgående anrop uten ugrunnet opphold, med mindre sluttbruker samtykker til videre bruk.
Teleoperatører skal gratis tilby muligheter for å begrense eller sperre anrop og meldinger til bestemte numre eller typer tjenester. De skal også kunne sette en maksgrense for variable kostnader per faktureringsperiode, slik at tjenester sperres når grensen er nådd.AI
Fellesfakturert tjeneste
Tilbyder av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal vederlagsfritt tilby sluttbruker å begrense tilgangen til fellesfakturert tjeneste. Sluttbruker skal kunne sperre for
a) all tilgang til fellesfakturert tjeneste
b) et forhåndsdefinert utvalg av nummer, og
c) bruk av fellesfakturert tjeneste i Norge over et gitt beløp per måned.
Tilbyder skal vederlagsfritt informere sluttbruker om adgangen til å sperre for bruk av fellesfakturert tjeneste og om de ulike beløpsgrenser for sperring. Nederste beløpsgrense per abonnement skal ikke være høyere enn 500 kroner. Tilbyder skal informere sluttbruker når fastsatt beløpsgrense er nådd, og tilbyder skal så langt mulig sikre at videre bruk av fellesfakturerte tjenester blir sperret. Dersom tilbyder ikke kan tilby slik beløpsgrense, skal sluttbruker gjøres oppmerksom på det ved avtaleinngåelsen, og andre fellesfakturerte tjenester enn nummeropplysningstjenester kan kun tilbys etter avtale med sluttbruker.
Tilbyder skal sikre at bruker vederlagsfritt informeres om prisen for tjenesten. Prisinformasjon skal gis på en hensiktsmessig måte for bruker før fellesfakturert tjeneste leveres, med unntak av nummeropplysningstjenestene der prisinformasjonen kan gis i etterkant.
Tilbyder skal sikre at sluttbruker, eventuelt bruker dersom denne er en annen enn sluttbruker, vederlagsfritt og på en enkel måte kan stoppe løpende avtaler om levering av fellesfakturert tjeneste. Løpende fellesfakturert SMS-tjeneste skal kunne stoppes ved å sende meldingen STOPP.
Fellesfakturert tjeneste levert ved utgående anrop fra bruker til nummer fastsatt for talekommunikasjonstjeneste, kan bare tilbys over særskilte nummerserier fastsatt av myndigheten jf. ekomloven §§ 12-1 og 12-2.
Tilbyder skal sikre at innsamlingsaksjoner levert som fellesfakturert tjeneste er registrert i Frivillighetsregisteret i Norge, eller at det foreligger uttalelse fra ekstern revisor om tilfredsstillende regnskaps- og kontrollfunksjoner.
Innhold som leveres som fellesfakturert tjeneste skal være lovlig, herunder skal tjenesten ikke inneholde ulovlig pornografisk innhold, ærekrenkende ytringer eller stride mot regler om markedsføring, pengespill, personvern, immaterielle rettigheter med videre.
Tilbyder skal særlig sikre at barn og unge under 18 år ikke tilbys fellesfakturert tjeneste med grove voldsskildringer eller pornografisk innhold. Tilbyder som tilbyr tjenester til barn og unge under 18 år skal ha avtale med innholdsleverandør med særlige krav til slike tjenester.
Tilbyder skal ha en tilfredsstillende ordning for behandling av klager på fellesfakturert tjeneste. Behandling av klager knyttet til fakturering av fellesfakturert tjeneste og fellesfakturerte innholdstjenester som leveres over elektroniske kommunikasjonsnett, skal følge klageordningen i ekomloven § 16-5. Klager på fellesfakturerte tjenesters lovlighet etter sjuende ledd omfattes ikke av klageordningen i ekomloven § 16-5. Informasjon om klageordning skal offentliggjøres på en hensiktsmessig måte.
Se ogsåEkomloven § 12-1Ekomloven § 12-2Ekomloven § 16-5 første leddreferert av 2 →
Plikt til tilbyderportabilitet
Sluttbruker har rett til å beholde egne nummer fra den nasjonale nummerplanen for telefon (E.164), uavhengig av hvilken tilbyder som benyttes. Sluttbruker som sier opp en avtale beholder retten til å portere nummer til en annen tilbyder i minst én måned etter oppsigelsen. Dette gjelder ikke hvis sluttbruker sier fra seg denne rettigheten.
Tilbyder som har fått tillatelse til å bruke nummer fra nasjonal nummerplan for telefon (E.164) skal avgi nummer til annen tilbyder etter forespørsel fra sluttbruker. Avgivende tilbyder kan ikke hindre eller forsinke en porteringsprosess som følge av et økonomisk krav mot sluttbruker.
Plikt til tilbyderportabilitet omfatter ikke nummerseriene avsatt til GSM-R og bruk i nødnettet (TETRA).
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen for nummerkategorier som ikke skal kunne porteres.
Kunder har rett til å ta med seg telefonnummeret sitt når de bytter leverandør. Denne retten varer i minst én måned etter at avtalen er sagt opp. Leverandøren kan ikke stoppe flyttingen av nummeret på grunn av ubetalte krav.AI
Gjennomføring av tilbyderportabilitet
Mottakende tilbyder skal etter § 1-7 innhente skriftlig fullmakt fra sluttbruker før portering.
Sluttbruker og mottakende tilbyder skal avtale dato og tidspunkt for porteringen. Ved avtaleinngåelse skal det tas hensyn til praktiske forhold, som har betydning for porteringstiden.
Mottakende og avgivende tilbyder skal sikre at nummerportering og aktivering gjennomføres på kortest mulig tid på den datoen som er avtalt. Nummeret skal i alle tilfeller være aktivert innen én virkedag fra den dato som er avtalt med sluttbruker. Avgivende tilbyder skal gi mottakende tilbyder melding om at porteringen er gjennomført samme dag som gjennomføringen skjer.
Avgivende tilbyder skal fortsette å levere tjenester på samme vilkår frem til den mottakende tilbyders tjenester er aktivert. Dersom det oppstår feil i porteringsprosessen skal avgivende tilbyder reaktivere tjenesten på tilsvarende vilkår som før, frem til porteringen er gjennomført. Avgivende og mottakende tilbyder skal sikre at bortfall av tjeneste i forbindelse med portering ikke skal overskride én virkedag. Tilbyderne skal sikre at anrop til portert nummer terminerer i riktig nett, uten at kvaliteten forringes i vesentlig grad.
Informasjon fra avgivende tilbyder til sluttbruker skal være nøytral. Avgivende tilbyder skal ikke bruke porteringsinformasjon i egen markedsføring rettet mot sluttbruker. Forbudet mot markedsføring gjelder i porteringsperioden og 14 dager etter at porteringen er gjennomført. Porteringsinformasjon er informasjon som mottas gjennom meldinger i porteringsprosessen. Porteringsperioden er perioden fra porteringsbestilling er inngitt frem til portering er gjennomført og tjenesten kan tas i bruk hos mottakende tilbyder.
Reglene forklarer hvordan man flytter telefonnummeret sitt til en ny leverandør. Leverandørene skal samarbeide for at flyttingen skjer raskt og uten store avbrudd i tjenesten. Den gamle leverandøren har ikke lov til å markedsføre seg mot kunden i denne prosessen.AI
Ansvar for kostnader ved tilbyderportabilitet
Enhver tilbyder skal dekke egne kostnader for håndtering av tilbyderportabilitet, for eksempel ved oppgradering av sentraler og støttesystemer og ved testing og opplæring av personell. Avgivende tilbyder skal ikke kreve dekket kostnader fra mottakende tilbyder for overflytting av nummer. Sluttbruker skal ikke faktureres særskilt for portering.
Selskaper må selv betale for kostnadene ved å flytte et nummer mellom tilbydere. Kunden skal ikke faktureres for denne flyttingen.AI
Kompensasjon til sluttbruker
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste skal yte kompensasjon til sluttbruker ved brudd på reglene om portering og reglene om bytte av tilbyder av internettilgangstjeneste. Dette gjelder ved forsinkelser ut over én virkedag etter avtalt bytte- eller porteringstidspunkt, misbruk og avlyste service- eller installasjonsavtaler.
Sluttbruker skal ved avtaleinngåelse gis informasjon om retten til kompensasjon, jf. § 4-2 første ledd bokstav e.
Kunder har rett til kompensasjon hvis tilbyderen bryter reglene for flytting av telefonnummer eller bytte av internettleverandør. Dette gjelder ved forsinkelser, misbruk eller avlyste avtaler. Kunden skal informeres om denne retten når avtalen inngås.AI
Internasjonal gjesting i mobilnett
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cu (europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/612), nr. 5cua (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1203/2012), nr. 5cub (kommisjonenes gjennomføringsforordning (EU) 2021/2228) og nr. 5cuc (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/2286) om internasjonal gjesting gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Når sluttbrukere hjemmehørende i Storbritannia gjester i norske mobilnett, er norske tilbydere bundet av maksimal grossistpris fastsatt i henhold til Frihandelsavtale mellom Storbritannia og Norge av 8. juli 2021. Norske sluttbrukere skal ikke betale mer for normalt forbruk ved midlertidige opphold i Storbritannia for samtaler, SMS eller datatrafikk enn sluttbrukeren ville betalt for tilsvarende tjenester i Norge.
Regler om internasjonal gjesting i mobilnett gjelder som forskrift. Norske brukere skal ikke betale mer for samtaler, SMS eller data ved midlertidig opphold i Storbritannia enn de betaler i Norge.AI
Prissammenlikningstjenester
Prissammenlikningstjenester for internettilgangstjenester og offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal på anmodning fra den som leverer prissammenlikningstjenesten godkjennes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet så langt følgende krav er oppfylt:
a) tjenesten er gratis for sluttbrukere
b) tjenesten gir effektiv mulighet for sluttbruker til å sammenlikne priser på tjenester som er tilgjengelig for forbrukere
c) tjenesten gir effektiv mulighet for sluttbruker til å sammenlikne kvaliteten på tjenester som er tilgjengelig for forbrukere
d) tjenesten er uavhengig av tilbydere av tjenester som omfattes av prissammenlikningsverktøyet
e) tjenesten er transparent med tanke på hvem som eier og driver den
f) tjenesten gir nøyaktige og oppdaterte opplysninger basert på klare og objektive transparente kriterier
g) tjenesten bruker et klart og entydig språk
h) tjenesten er åpen for alle tilbydere av internettilgangstjenester eller offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester
i) tjenesten viser et bredt spekter av tilbud som dekker en betydelig del av markedet. Dersom tjenesten ikke gir fullstendig oversikt over markedet, skal dette fremkomme klart for sluttbruker
j) tjenesten gir sluttbruker en mulighet til geografisk filtrering for tilbud av internettilgangstjenester i fastnett
k) tjenesten har en effektiv fremgangsmåte for rapportering av uriktige opplysninger.
Prissammenlikningstjeneste som godkjennes etter første ledd kan bære et godkjentmerke utstedt av myndigheten.
Tredjepart skal kostnadsfritt og i åpne dataformater få tilgang til å bruke de opplysninger som offentliggjøres av tilbydere av internettilgangstjenester eller offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester med hensikt å gjøre en prissammenlikningstjeneste tilgjengelig.
Hemmelig nummer
Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste som tilbyr sluttbruker tjenesten hemmelig nummer, skal sikre at tjenesten som minimum inneholder
a) full reservasjon mot at informasjon om sluttbrukers nummer, navn og adresse utleveres til allmennheten, jf. § 9-3 fjerde ledd
b) reservasjon mot visning av eget nummer (skjult A-nummervisning), jf. § 9-4 andre ledd.
Tilbyder kan i tillegg tilby skjult nummer på faktura, avgrensing av tilgang til abonnementsinformasjon i tilbyders organisasjon mv.
Sluttbruker med hemmelig nummer skal ved ønske om endringer av egne abonnementsopplysninger hos tilbyder fremlegge entydig identifikasjon.
Ved portering av hemmelig nummer skal avgivende tilbyder informere mottakende tilbyder om at nummeret har status som hemmelig. Funksjoner etter første ledd skal videreføres av mottakende tilbyder.
Ved etablering, endring og portering av hemmelig nummer skal sluttbruker informeres skriftlig om tjenestens innhold. Ved oppsigelse av tjenesten skal informasjon om dette sendes skriftlig til sluttbruker før iverksettelse.
De som tilbyr hemmelig nummer skal sørge for at navn, adresse og nummer ikke gis ut til allmennheten, og at nummeret kan skjules ved anrop. Ved flytting av nummeret skal den nye leverandøren fortsette med disse innstillingene.AI
Se ogsåEkomforskriften § 9-3 første leddEkomforskriften § 9-4referert av 3 →
Reservasjonsrett for nummer, navn og adresse
Sluttbrukere kan reservere seg helt eller delvis mot at informasjon om egne nummer, navn eller adresse utleveres til allmennheten, herunder offentlig tilgjengelig nummeropplysningstjeneste.
Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal opplyse sluttbruker om at reservasjon mot oppføring i opplysningssystem kan gjøres vederlagsfritt. Sluttbruker skal vederlagsfritt kunne kontrollere, rette og trekke tilbake registrerte opplysninger.
Brukere kan reservere seg mot at telefonnummer, navn og adresse blir gjort tilgjengelig for andre. Tjenesteleverandøren skal informere om at dette er gratis. Det skal også være gratis å sjekke, endre eller slette egne opplysninger.AI
Likeverdig tilgang for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne
Tilbydere av internettilgangstjenester og talekommunikasjonstjenester skal tilby likeverdig tilgang til tjenestene for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne jf. ekomloven § 4-16. Tilbyder av talekommunikasjonstjenester skal tilby sanntidstekst.
Når tilbyder tilbyr video i tillegg til talekommunikasjonstjenester og sanntidstekst, skal tjenesten være en totalkonversasjonstjeneste. Med totalkonversasjon menes en multimediekonversasjonstjeneste som gir toveis symmetrisk overføring i sanntid av video, tekst og tale mellom brukere på to eller flere steder.
Tilbyder av internettilgangstjenester og talekommunikasjonstjenester skal selv finansiere ekstra kostnader knyttet til tjenester til sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne. Det samme gjelder tilbud av totalkonversasjonstjenester.
Informasjon om elektroniske kommunikasjonstjenester og avtalevilkår samt terminalutstyr og annet relevant brukerutstyr, skal gjøres tilgjengelig på en måte som sikrer likeverdig tilgang til informasjon for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne.
Tilbydere av internett- og taletjenester skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har likeverdig tilgang til tjenestene. Dette inkluderer tilgang til informasjon og sanntidstekst, og tilbyderen skal selv betale for ekstra kostnader knyttet til dette.AI
Unntak for mikroforetak som tilbyder
Kravene i §§ 4-2 til 4-14 gjelder ikke for mikroforetak som kun tilbyr nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester, jf. ekomloven § 4-19.
Se ogsåEkomforskriften § 4-2 første leddEkomforskriften § 4-14Ekomloven § 4-19
Varsling før planlagt bortfall
Tilbyder skal varsle abonnent og bruker før planlagt bortfall av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste på grunn av vedlikehold eller oppgraderinger. Bortfallet av elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester skal være så kort som mulig.
Selskaper må gi beskjed til brukeren før nettet eller tjenesten blir borte på grunn av vedlikehold eller oppgraderinger. Nedetiden skal være så kort som mulig.AI
Kapittel 5. Leveringsplikt
Tilgang til offentlig telefontjeneste og funksjonell internettilgang
Med funksjonell internettilgang etter ekomloven § 5-1 første ledd, menes bredbåndstjeneste med nedstrømshastighet med minst 30 Mbit/s og oppstrømhastighet med minst 5 Mbit/s.
Med «sesongbasert næringsvirksomhet» etter ekomloven § 5-1 andre ledd, menes næringsvirksomhet som er stedbunden og har en nødvendig tilknytning til den aktuelle adressen, er knyttet til årstider, drives kun deler av året, men minst tre måneder, og har en årlig omsetning på minst 1 million kroner fra virksomheten som drives på stedet.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet avgjør om en næringsvirksomhet er å anse som «sesongbasert næringsvirksomhet» i tvilstilfeller eller ved uenighet.
Bestemmelsen definerer hva som regnes som funksjonell internettilgang når det gjelder hastighet. Den forklarer også kravene for at en virksomhet skal regnes som sesongbasert næringsvirksomhet, og hvem som avgjør tvister om dette.AI
Se ogsåEkomloven § 5-1
Beregning av kostnader ved leveringspliktige tjenester
Dersom tilbyder med leveringsplikt etter ekomloven § 5-1 anmoder om kostnadsdekning etter ekomloven § 5-2, skal tilbyder dokumentere nettokostnaden ved leveringen. Nettokostnaden er forskjellen mellom netto driftskostnad som tilbyder har med slik leveringsplikt, og netto driftskostnad tilbyder ville hatt uten leveringsplikt. Ved beregningen av nettokostnaden skal fordeler ved immaterielle rettigheter, herunder merkevare, tas med. Nettokostnad skal beregnes særskilt for hver leveringspliktig tjeneste.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet avgjør hva som skal regnes som nettokostnad ved levering, og tar stilling til om dette utgjør en urimelig byrde etter ekomloven § 5-2 første ledd. Regnskap som ligger til grunn for beregningen av nettokostnaden skal godkjennes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet eller av en uavhengig instans utpekt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Beregningen av nettokostnad skal være offentlig.
Regelen forklarer hvordan kostnadene skal beregnes når en tilbyder har plikt til å levere tjenester. Nettokostnaden er forskjellen mellom kostnadene med og uten leveringsplikt, og skal beregnes for hver enkelt tjeneste.AI
Finansiering av leveringspliktige tjenester
Departementet avgjør om et finansieringsfond skal innføres, eller om byrden skal dekkes på annet vis. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan unnta tilbyder med lav omsetning fra plikten til å bidra til et finansieringsfond. Finansiering av et fond deles mellom tilbydere etter markedsandel og tjenestetilbud mv.
Finansieringsfondet skal forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet eller en uavhengig instans utpekt av departementet.
Departementet bestemmer hvordan tjenester med leveringsplikt skal finansieres. Dette kan skje gjennom et fond som deles mellom tilbydere basert på markedsandel og tilbud. Tilbydere med lav omsetning kan bli fritatt fra å bidra.AI
Begrensning av koblingssalg ved leveringsplikt
Tilbyder med leveringsplikt etter ekomloven § 5-1 skal tilby leveringspliktige tjenester på slike vilkår og betingelser at forbrukere, mikro-, små- og mellomstore foretak ikke betaler for tjenester, funksjoner eller ytelser som er unødvendige for tjenesten det er anmodet om. Vilkår og betingelser skal være ikke-diskriminerende, oversiktlige og offentlig tilgjengelige.
Selskaper med leveringsplikt kan ikke kreve betaling for unødvendige tjenester eller funksjoner fra forbrukere og mindre bedrifter. Vilkårene for tjenestene skal være like for alle, oversiktlige og tilgjengelige for offentligheten.AI
Se ogsåEkomloven § 5-1
Rapportering
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve årlig rapportering om leveringspliktige tjenester fra tilbydere med leveringsplikt etter ekomloven § 5-1.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve at tilbydere som har leveringsplikt for visse tjenester, sender inn en årlig rapport om dette.AI
Kapittel 6. Tilgang til infrastruktur mv.
Prisregulering av tilgang til anleggsinfrastruktur
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal ved prisregulering av tilgang til anleggsinfrastruktur etter ekomloven § 7-7, basere verdsettelsen av tilgang til anleggsinfrastruktur på den bokførte verdien etter akkumulerte avskrivninger basert på en passende indeks. Tilganger som er i bruk, og som er avskrevet over en periode på minst 40 år, skal ikke inngå i verdsettelsen.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bestemmer prisen for tilgang til anleggsinfrastruktur. Verdien beregnes ut fra bokført verdi med avskrivninger og en passende indeks. Anlegg som har vært i bruk og avskrevet i minst 40 år, skal ikke regnes med.AI
Se ogsåEkomloven § 7-7 første ledd
Funksjonelt skille
Pålegg om funksjonelt skille skal inneholde
a) informasjon om skillets art og grad, herunder den atskilte forretningsenhetens rettslige status,
b) beskrivelse av den atskilte forretningsenhetens aktiva og de produkter eller tjenester den atskilte enheten skal tilby,
c) organisatoriske tiltak som skal gjennomføres for å sikre uavhengigheten mellom de atskilte forretningsenhetene,
d) regler som skal sikre at forpliktelsene overholdes,
e) regler som skal sikre transparens knyttet til driften, særlig overfor andre interessenter, og
f) et system for tilsyn for å sikre at forpliktelsen overholdes, herunder offentliggjøring av en årlig rapport.
Et pålegg om funksjonelt skille skal spesifisere hvordan en forretningsenhet skal skilles ut. Det skal beskrives hvilke eiendeler og tjenester enheten har, samt hvordan uavhengighet, åpenhet og tilsyn skal sikres.AI
Tilgang til infrastruktur for tjenester som bruker frekvenser
Myndigheten skal ved vurderingen av pålegg etter ekomloven § 10-5 ta hensyn til
a) dekning,
b) effektiv bruk av radiospektrum,
c) teknisk gjennomførbarhet,
d) bærekraftig konkurranse,
e) teknologisk innovasjon, og
f) investeringsinsentiv og investeringsrisiko for tilbyder som blir pålagt tilgangsplikt.
Myndighetene skal vurdere flere ulike faktorer når de bestemmer om selskaper må gi andre tilgang til sin infrastruktur for tjenester som bruker frekvenser.AI
Se ogsåEkomloven § 10-5
Maksimalpris for terminering
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5czsc (delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/654) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Denne bestemmelsen fastslår at EØS-avtalens regler for maksimalpris for terminering gjelder som norsk forskrift. Det gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI
Gjennomføring av forordning om BEREC
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5czr (europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1971 av 11. desember 2018 om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret), om endring av forordning (EU) 2015/2120 og om oppheving av forordning (EF) nr. 1211/2009), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
En EU-forordning om opprettelsen av BEREC og tilhørende støttekontor gjelder som forskrift i Norge. Dette skjer gjennom EØS-avtalen med visse tilpasninger.AI
Maksimalpriser for internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstjenester innenfor EØS-området
Ved internasjonale anrop eller SMS, som originerer i fastnett eller mobilnett i Norge og terminerer i fastnett eller mobilnett i EØS-området, skal tilbyder benytte følgende maksimalpriser for forbrukere:
a) Maksimalpris for anrop: 0,19 EUR per minutt eksklusiv mva.
b) Maksimalpris per SMS: 0,06 EUR eksklusiv mva.
Maksimalprisene skal omregnes til NOK basert på gjennomsnittet av valutakursene som publiseres av Den europeiske sentralbank i Den europeiske unions tidende 15. januar, 15. februar og 15. mars hvert år. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet oppdaterer årlig maksimalprisen i NOK som skal gjelde fra 15. mai hvert år.
Maksimalprisene gjelder for internasjonale anrop og SMS som helt eller delvis faktureres basert på faktisk forbruk.
Tilbyder kan i tillegg til maksimalprisene etter første ledd tilby andre priser for internasjonale anrop og SMS når prisplanen omfatter land utenfor EØS-området i tillegg til EØS-landene. Tilbyder skal informere forbruker som eksplisitt velger en annen pris for disse tjenestene om hvilke fordeler forbrukeren mister ved et slikt valg.
Etter anmodning fra tilbyder kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i særlige tilfeller i et enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet til maksimalpriser i første ledd. Tilbyder må i slike tilfeller dokumentere at det foreligger forhold som setter tilbyderen i en særskilt stilling sammenlignet med andre tilbydere, og at maksimalprisene i vesentlig grad vil påvirke tilbyders evne til å opprettholde gjeldende priser for nasjonale kommunikasjonstjenester.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal fastsette maksimum prisnivå for tilbyder som innvilges unntak fra maksimalprisene i første ledd basert på en vurdering av tilbyders nasjonale prismodell og lønnsomhet. Unntak vil kunne innvilges for inntil ett år av gangen og skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig.
Kapittel 7. Tilgang til radio og fjernsyn
Krav til tilbyder av adgangskontrolltjenester mv
Tilbyder av adgangskontrolltjenester for digital radio og fjernsyn skal uavhengig av overføringsmetode og i samsvar med ekomloven 8-1 første ledd og andre ledd, tilby innholdsleverandører tekniske tjenester med slik funksjonalitet at innholdsleverandørens digitalt overførte tjenester kan mottas av autoriserte seere eller lyttere med brukerutstyr for digital radio eller fjernsyn administrert av tilbyder.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder av andre tilgangsbegrensende funksjoner for digital radio og fjernsyn å bruke åpne programvaregrensesnitt i samsvar med relevante standarder eller spesifikasjoner. Med programvaregrensesnitt menes kommunikasjonsprogram mellom nytteprogram og operativsystem, herunder Application Program Interface (API), som benyttes av innholds- og tjenestetilbydere for å kunne levere digitale radio- og fjernsynstjenester.
Selskaper som styrer tilgangen til digital radio og TV skal tilby tekniske løsninger slik at innhold kan nå frem til betalende seere og lyttere. Myndighetene kan kreve at slike tjenester bruker åpne og standardiserte programvaregrensesnitt.AI
Krav til innehaver av immaterielle rettigheter til adgangskontrollprodukter og adgangskontrolltjenester
Når innehaver av immaterielle rettigheter til adgangskontrollprodukter og adgangskontrolltjenester gir lisens til produsent av forbrukerutstyr, skal det skje på objektive, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår. Rettighetsinnehaver kan ikke sette tekniske eller kommersielle vilkår for lisensieringen som forbyr eller på annen måte forhindrer at selve produktet utstyres med
a) et standardisert grensesnitt som gjør det mulig å kople til andre adgangskontrolltjenester, eller
b) utstyr og programvare til en annen adgangskontrolltjeneste, forutsatt at lisenstakeren oppfyller relevante og rimelige vilkår som for lisenstakeren ivaretar sikkerheten for de transaksjoner som utføres av tilbyder av adgangskontrolltjenester.
De som eier rettighetene til adgangskontrollsystemer må gi lisenser til produsenter på rimelige og rettferdige vilkår. De kan ikke nekte at utstyret kan kobles til andre tjenester eller programvare, så lenge sikkerheten ivaretas.AI
Krav til felles krypteringsalgoritme og mottak av ukrypterte signaler
Forbrukerutstyr som er beregnet på mottak av digitale fjernsynssignaler, via bakkenettet eller fra kabel eller satellitt, som selges eller leies eller på annen måte gjøres tilgjengelig, og som kan dekryptere digitale fjernsynssignaler, skal kunne
a) dekryptere slike signaler i samsvar med en felles europeisk krypteringsalgoritme som forvaltes av en anerkjent europeisk standardiseringsorganisasjon (ETSI), og
b) vise signaler som er blitt overført ukryptert, forutsatt at leietaker overholder gjeldende leieavtale dersom utstyret er leid.
Utstyr for digitale fjernsynssignaler skal kunne dekryptere signaler ved bruk av en felles europeisk algoritme. Utstyret skal også kunne vise ukrypterte signaler, så lenge leieavtalen følges dersom utstyret er leid.AI
Krav til samvirkningsevne for digitale fjernsynsapparater og bilradiomottakere
Digitale fjernsynsapparater med innebygd skjerm hvis synlige diagonal er over 30 cm og som markedsføres for salg eller utleie, skal være utstyrt med minst én kontakt for åpent grensesnitt som muliggjør enkel tilkobling av tilleggsutstyr, og som kan overføre alle deler av et digitalt fjernsynssignal, herunder informasjon i forbindelse med interaktive tjenester og tjenester med betinget tilgang. Kontakt for åpent grensesnitt kan enten være standardisert av, eller være i samsvar med en standard vedtatt av en anerkjent europeisk standardiseringsorganisasjon, eller være i samsvar med en bransjespesifikasjon.
Bilradiomottakere som er integrert i et nytt kjøretøy i gruppe M som er gjort tilgjengelig på markedet for salg eller utleie fra 21. desember 2020, skal ha en mottaker som kan motta og gjengi minst radiotjenester som tilbys via digitalt bakkenett for lydkringkasting.
Digitale TV-apparater over en viss størrelse skal ha en standardisert kontakt for enkel tilkobling av tilleggsutstyr. Bilradiomottakere i nye kjøretøy i gruppe M skal kunne motta digitale radiotjenester fra bakkenettet.AI
Kapittel 8. Frekvenser
Søknad om særskilt tillatelse til bruk av frekvenser til øvingsformål
Søknader om tillatelse etter ekomloven § 11-14 må være mottatt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i rimelig tid før øvelsen skal finne sted, slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan behandle søknaden og varsle berørte parter og rettighetshavere i god tid.
Søknader om tillatelse skal angi frekvensområde, geografisk angivelse av øvingsområde og områder hvor frekvensbruken potensielt kan påvirke annen frekvensbruk, tidsrom for bruk av frekvensene og utstyret. Søknader etter ekomloven § 11-14 tredje ledd tredje punktum skal begrunne behovet for og nødvendigheten av å gjennomføre øvelser utenfor Forsvarets permanente områder. Søknad etter ekomloven § 11-14 andre ledd skal begrunne det særskilt allmennyttige formålet, og begrunne behovet for gjennomføring av øvelsen eller beredskapsformålet.
Ved behandling av søknader om tillatelse skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vurdere søkerens behov opp mot konsekvenser for berørte parter og rettighetshavere. Det skal i vurderingen tas hensyn til hvilke konsekvenser frekvensbruken vil kunne få for andre frekvensbrukere, herunder i hvilken grad det vil kunne påvirke sikkerhet, stabilitet, dekningsgrad for elektroniske kommunikasjonstjenester, og eventuelle begrensinger for nødanrop i offentlige mobilkommunikasjonsnett.
Bruken skal medføre minst mulig skadelig interferens og påføre brukere så få og kortvarige kommunikasjonsavbrudd som mulig.
Søknader om bruk av frekvenser til øving må sendes til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i rimelig tid. Søknaden skal inneholde detaljer om område, utstyr og tidsrom. Myndigheten vurderer søkerens behov opp mot konsekvensene for andre brukere og sikkerheten.AI
Søknad om særskilt tillatelse til bruk av frekvenser for Kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen skal sende søknad om tillatelse etter ekomloven § 11-15 til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for hvert enkelt fengsel der det ønskes særskilt tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre. Søknaden skal inneholde en vurdering av muligheten for å anvende andre virkemidler enn utstyr som kan hindre, påvirke eller manipulere elektronisk kommunikasjon.
Tillatelse kan gis innenfor det geografiske dekningsområdet som tilsvarer Kriminalomsorgens fengsler med høyt sikkerhetsnivå.
Valg av teknisk løsning gjøres i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og berørte tilbydere. Frekvensbruken skal etableres slik at den i minst mulig grad forårsaker skadelig interferens i offentlige mobilkommunikasjonsnett utenfor fengslene.
Kriminalomsorgen må søke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om lov til å bruke andres frekvenser i fengsler. Tillatelse kan gis i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Løsningen skal utformes slik at den ikke forstyrrer mobilnettet utenfor fengslene.AI
Se ogsåEkomloven § 11-15
Utforming av småcellebasestasjoner
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5czsb (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1070 som endret ved kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/2000) om vilkår for trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Regler fra EØS-avtalen om utforming og vilkår for småcellebasestasjoner og trådløse aksesspunkt med begrenset rekkevidde gjelder som forskrift i Norge.AI
Kapittel 9. Nummer, navn og adresser
Implementering av nummerserier
Tilbydere av offentlige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal gjensidig implementere hverandres nummerserier vederlagsfritt slik at alle-til-alle-kommunikasjon blir mulig.
Tilbydere av kommunikasjonstjenester skal koble sammen sine nummerserier uten betaling. Dette gjøres for at alle brukere skal kunne kommunisere med hverandre.AI
Tilleggsfunksjoner knyttet til offentlig talekommunikasjonstjeneste
Tilbydere av offentlige talekommunikasjonstjenester skal tilby mulighet for direkte innvalgsfunksjoner og viderekobling av samtaler.
Tilbydere av offentlige talekommunikasjonstjenester skal vederlagsfritt gjøre det mulig for sluttbruker å hindre viderekobling av samtaler fra tredjepart til sluttbrukers terminalutstyr.
Tilbydere av offentlige talekommunikasjonstjenester skal tilby bruk av tonesignalering i den utstrekning det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig. I det omfang det er mulig skal tilbyderen stille data og signaler til rådighet for å gjøre det lettere å tilby tonesignalering via samtrafikk med andre tilbydere og for ende-til-ende-signalering mellom terminalutstyr.
Tilbydere av taletjenester skal tilby direkte innvalg og viderekobling av samtaler. Det skal være gratis å blokkere at andre kobler samtaler videre til ens utstyr. Tonesignalering skal tilbys der det er teknisk og økonomisk mulig.AI
Informasjon til nummeropplysningstjenester
Tilbydere av offentlig nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal vederlagsfritt og før oppføring i nummeropplysningstjeneste etter ekomloven § 12-5 skjer, gi sluttbruker informasjon om formålet med opplysningssystemer der opplysninger om sluttbrukeren vil fremgå, om mulig bruk av opplysningene som følge av søkemuligheter i elektroniske opplysningssystem og retten til å reservere seg etter § 4-14.
Tilbyderen skal overføre følgende nummeropplysningsinformasjon til nummeropplysningsvirksomheter som tilbyr offentlig tilgjengelige nummeropplysningstjenester:
a) brukerens etternavn, fornavn og mellomnavn for personlige brukere eller firmanavn. Når juridisk eier av abonnement og bruker ikke er den samme, skal bare brukerens navn overføres.
b) organisasjonsnummer
c) gatenavn eller postadresse
d) husnummer
e) postnummer
f) poststed
g) telefonnummer, herunder angivelse av hovednummer når dette er registrert eller meldt av sluttbruker
h) brukstype, det vil si om nummeret brukes til fastnetterminal eller mobilterminal.
Er et barn registrert som bruker av et abonnement, skal nummeropplysningsinformasjon ikke overføres til nummeropplysningsvirksomheter med mindre sluttbruker har gitt uttrykkelig samtykke til at informasjonen overføres. Er det gitt slikt samtykke, kan barn som har fylt 15 år selv trekke tilbake samtykket. Når barnet fyller 18 år skal tilbyder overføre informasjonen, men skal forut for overføringen varsle den registrerte brukeren om dette og gi brukeren mulighet til å reservere seg mot slik overføring.
Tilbyder skal ikke overføre nummeropplysningsinformasjon om sluttbrukere som disponerer hemmelig nummer etter § 4-13 eller som har reservert seg mot at informasjon om egne nummer, navn eller adresser utleveres til offentlig tilgjengelig nummeropplysningsvirksomhet, jf. første ledd og § 4-14. Nummeropplysningsvirksomheten skal umiddelbart slette opplysninger om sluttbruker som disponerer hemmelig nummer eller har reservert seg mot offentliggjøring av opplysninger, ved første tilgjengelige oppdatering av opplysninger fra tilbyder.
Ved overføring av opplysninger etter første, andre og tredje ledd skal det opplyses om nyoppføring, endring i eksisterende opplysninger og sletting av registrering. Sletting angis som endring av tidligere overførte opplysninger. Der sluttbruker har flere nummer angis endring av nummer som sletting av eksisterende oppføring og ny oppføring.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve at tilbyder av nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste dokumenterer at prisen for informasjonen som stilles til rådighet etter andre ledd er basert på faktiske kostnader.
Tilbyder og nummeropplysningsvirksomhet skal sikre personopplysningenes kvalitet i forhold til behandlingsformålet. Nummeropplysningsinformasjonen skal utleveres i elektronisk form som masseopplysninger og være i samsvar med standardformatet ISO 8859-1.
Uten samtykke fra den registrerte kan nummeropplysningstjenester bare benyttes til søk etter informasjon på grunnlag av brukerens navn, adresse, nummer og adresse for tjeneste.
Nummeropplysningsvirksomheten som tilbyr nummeropplysningstjeneste, skal sikre at nummeropplysningssystemet er i overensstemmelse med personopplysningsloven og at det ikke gis opplysninger i strid med taushetsplikt. Nummeropplysningsvirksomheter kan ikke uten samtykke fra bruker behandle utlevert nummeropplysningsinformasjon til andre formål enn nummeropplysningsvirksomhet, heller ikke i egen virksomhet. Plikter etter denne bestemmelsen innskrenker ikke sluttbrukers rettigheter fastsatt i eller i medhold av personopplysningsloven.
Se ogsåEkomloven § 12-5Ekomforskriften § 4-14Ekomforskriften § 4-13referert av 2 →
Nummervisning
Tilbyder av offentlig tilgjengelig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal tilby nummervisning så langt det er teknisk mulig, økonomisk forsvarlig og ikke er i strid med krav fastsatt i, eller i medhold av, personopplysningsloven.
Anropende sluttbruker skal kunne reservere seg mot visning av eget nummer, dvs. A-nummer, både generelt og for enkeltsamtaler. Sluttbruker skal på forhånd kunne bestille avvisning av anrop hvor anropende sluttbruker har reservert seg mot visning av A-nummer.
Anropt sluttbruker skal kunne hindre visning av nummeret hvor anropet blir terminert, dvs. B-nummeret, herunder ved viderekobling.
Tilbyder av offentlig tilgjengelig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal så langt mulig gjøre data og signaler tilgjengelig for å sikre nummervisning via samtrafikk med andre tilbydere.
Reservasjonsretten etter andre ledd første punktum gjelder ikke for anrop til nødmeldetjeneste, jf. ekomloven § 2-10. Reservasjonsretten kan innskrenkes midlertidig etter anmodning fra sluttbruker som anser seg utsatt for telefonsjikane. Tilbyder skal lagre anropende sluttbrukers identifikasjonsopplysninger og stille disse til rådighet for politiet når vilkår for tilgang til slike data foreligger.
Tilbyder skal informere sluttbruker om rettigheter etter denne bestemmelsen.
Teleoperatører skal så langt som mulig vise hvem som ringer. Brukere kan skjule eget nummer eller blokkere anrop med skjult nummer. Det er også mulig å hindre at eget nummer vises ved viderekobling.AI
Blokkering av anrop og SMS
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal blokkere for anrop og SMS hvor anropende sluttbruker ikke har bruksrett til A-nummeret, A-nummeret ikke lar seg dirigere eller anropet eller SMS-en gjelder svindel.
Tilbyder etter første ledd skal føre statistikk over hvilke nummer som blokkert, antallet blokkeringer og på hvilket grunnlag blokkering er foretatt.
Selskaper som leverer telenett og kommunikasjonstjenester skal blokkere anrop og SMS hvis avsender ikke har rett til nummeret, nummeret ikke kan dirigeres, eller det er snakk om svindel. Selskapene må føre statistikk over blokkeringene.AI
Gjennomføring av forordning om toppnivådomenet.eu
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5o (europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/517), nr. 5oac (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/857), nr. 5oad (delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1083), og nr. 5oaf (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/1862) om toppnivådomene.eu gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Bestemmelsen slår fast at EU-forordninger om toppnivådomenet .eu gjelder som forskrift i Norge. Det gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI
Kapittel 10. Private elektroniske kommunikasjonsnett
Tilkobling mellom private og offentlige elektroniske kommunikasjonsnett
Med privat elektronisk kommunikasjonsnett menes elektronisk kommunikasjonsnett fra tilkoblingspunkt mot offentlige eller andre elektronisk kommunikasjonsnett frem til nettermineringspunkt, og der eier av privat elektronisk kommunikasjonsnett har nettet til eget bruk eller utlån og ikke tilbyr elektronisk kommunikasjonstjeneste til andre. Sammenkobling av privat elektronisk kommunikasjonsnett med offentlige elektronisk kommunikasjonsnett skal så langt som mulig, skje i ett fysisk tilkoblingspunkt.
Privat netteier skal sikre at tilkoblingspunktet utformes slik at det enkelt kan skiftes tilbyder og slik at mer enn ett offentlig elektronisk kommunikasjonsnett kan kobles til det private elektroniske kommunikasjonsnettet.
Bestemmelsen definerer hva et privat elektronisk kommunikasjonsnett er og hvordan det skal kobles til offentlige nett. Tilkoblingen skal så langt som mulig skje i ett punkt. Dette punktet skal utformes slik at det er enkelt å bytte tilbyder eller koble til flere offentlige nett.AI
Tjenestetilbud i privat elektronisk kommunikasjonsnett
Privat elektronisk kommunikasjonsnett skal anlegges slik at tjenester fra ulike tilbydere skal kunne føres frem til den enkelte sluttbruker.
Eier av private elektronisk kommunikasjonsnett har ansvar for at elektroniske kommunikasjonstjenester formidles til den enkelte beboer og andre sluttbrukere med samme kvalitet som tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste leverer i grensesnittet mellom offentlig og private elektroniske kommunikasjonsnettet. Eier har også ansvar for at den enkelte beboer og andre sluttbrukere får tilgang til leveringspliktige tjenester og funksjonalitet dersom de ønsker det, til minst like gode vilkår som det tilbyder med leveringsplikt tilbyr.
Private kommunikasjonsnett skal bygges slik at brukere kan velge mellom ulike tjenestetilbydere. Eieren av nettet har ansvar for at tjenestene leveres med samme kvalitet som fra tilbyderen, og at leveringspliktige tjenester er tilgjengelige.AI
Levering av signaler til andre nett
Avtale om signalleveranse, signaltype og bruk for elektronisk kommunikasjonstjeneste skal angi frekvensområde og kapasitet som skal brukes for den enkelte tjeneste og signaltype.
Tilbyder skal ikke levere signaler som bruker frekvensområde eller kapasitet utover det som fremgår av avtale med netteier.
Avtaler om levering av signaler skal spesifisere hvilket frekvensområde og hvilken kapasitet som skal brukes. Tilbydere har ikke lov til å bruke mer kapasitet eller andre frekvensområder enn det som er avtalt med netteieren.AI
Taushetsplikt og sikring
Eier av privat elektronisk kommunikasjonsnett plikter å bevare taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk av elektronisk kommunikasjon i samsvar med ekomloven § 3-10 første og andre ledd.
Eier skal sikre nettet mot ulovlig avlytting og annen ulovlig tilgang til informasjon i nettet. Koblingspunkter og fordelere skal sikres mot at uvedkommende får tilgang.
Eieren av et privat elektronisk kommunikasjonsnett må holde innholdet i kommunikasjonen og bruken av nettet hemmelig. Nettet og fysiske koblingspunkter skal sikres mot ulovlig tilgang og avlytting.AI
Kapittel 11. Tilsyn, klage m.m.
Tilsyn og sanksjoner
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med gjennomføringen av forskriften, med unntak av § 4-6 åttende ledd, og kan gjennomføre sanksjoner etter ekomloven kapittel 15.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med at forskriften følges. De kan ilegge sanksjoner etter ekomloven, med ett unntak.AI
Overtredelsesgebyr
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ilegge fysiske personer og foretak overtredelsesgebyr etter ekomloven § 15-12 dersom personen, foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket forsettlig eller uaktsomt
a) overtrer ekomforskriften § 1-1 første til tredje ledd (krav til bygging og dokumentasjon av elektroniske kommunikasjonsnett), § 1-3 første ledd (krav til offentliggjøring av grensesnittspesifikasjon), § 1-4 første til sjuende ledd (krav til opplysninger ved nødanrop), § 1-5 første til fjerde ledd (bruk av nødnummer), § 1-6 første til tredje ledd (kostnadsfordeling ved eCall), § 1-7 første eller andre ledd (krav til skriftlig fullmakt), § 1-8 første eller andre ledd (entydig identifisering av fysiske personer), § 1-9 første eller andre ledd (entydig identifisering når sluttbruker er et foretak mv.), § 1-10 (registrering av sluttbrukere), § 1-11 (krav til nettnøytralitet), § 1-12 første ledd (planer for konkursvern), § 2-1 første til fjerde ledd (sikkerhetsstyring), § 2-2 første til tredje ledd (risiko- og sårbarhetsvurdering), § 2-3 første til fjerde ledd (krav til grunnsikring og skadebegrensningstiltak), § 2-4 første eller andre ledd (krav til sikringsplaner), § 2-5 første til femte ledd (beredskapsplanlegging og øvelser), § 2-6 (sikkerhetsrevisjon) § 2-7 (plikt til å følge opp at andre oppfyller sikkerhetskravene), § 2-8 første til tredje ledd (varsel til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om brudd på tilgjengelighet), § 2-9 (nasjonal autonomi), § 2-10 første eller andre ledd (prioritering av tjenestetilbud), § 3-1 første til tredje ledd (behandling av trafikkdata), § 3-2 første eller andre ledd (behandling av lokaliseringsdata), § 3-4 første til tredje ledd (informasjon til abonnent eller bruker om ruting av nasjonal trafikk), § 3-5 første til femte ledd (krav i forbindelse med lagring av IP-adresser mv.), § 4-1 første ledd (leveringsvilkår), § 4-2 første til femte ledd (opplysningsplikt før inngåelse av avtale), § 4-3 første eller tredje ledd (innholdet i avtalesammendrag), § 4-4 andre ledd (spesifisert faktura), § 4-5 første eller andre ledd (sperring av utgående anrop og meldinger) § 4-6 første til sjette ledd eller niende ledd (fellesfakturert tjeneste), § 4-7 første eller andre ledd (plikt til tilbyderportabilitet), § 4-8 første til femte ledd (gjennomføring av tilbyderportabilitet), § 4-9 (ansvar for kostnader ved tilbyderportabilitet), § 4-11 første eller andre ledd (internasjonal gjesting i mobilnett), § 4-13 første eller tredje til femte ledd (hemmelig nummer), § 4-14 første eller andre ledd (reservasjonsrett for nummer, navn og adresse), § 4-15 første, andre eller fjerde ledd (likeverdig tilgang for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne), § 4-17 (varsling før planlagt bortfall), § 6-4 (maksimalpris for terminering), § 6-6 første til tredje ledd (maksimalpriser for internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstjenester innenfor EØS-området), § 7-1 første ledd (krav til tilbyder av adgangskontrolltjeneste mv.), § 7-2 (krav til innehaver av immaterielle rettigheter til adgangskontrollprodukter og adgangskontrolltjeneste), § 7-3 (krav til felles krypteringsalgoritme og mottak av ukrypterte signaler), § 7-4 første eller andre ledd (krav til samvirkningsevne for digitale fjernsynsapparater og bilradiomottakere), § 9-1 (implementering av nummerserier), § 9-2 første til tredje ledd (tilleggsfunksjoner knyttet til offentlig talekommunikasjonstjeneste), § 9-3 første til niende ledd (informasjon til nummeropplysningstjenester), § 9-4 første til sjette ledd (nummervisning), § 9-5 første ledd (blokkering av anrop og SMS), eller
b) overtrer forskrift gitt med hjemmel i denne forskriften, når det er fastsatt i denne forskriften at overtredelsen kan medføre slik sanksjon.
Se ogsåEkomloven § 15-12 første leddEkomforskriften § 1-1Ekomforskriften § 1-3Ekomforskriften § 1-4 første leddreferert av 1 →
Utmåling av overtredelsesgebyret
Ved vurdering av overtredelsens grovhet, jf. ekomloven § 15-13, skal det særlig tas hensyn til
a) overtredelsens art
b) foretakets gevinst
c) overtredelsens faktiske innvirkning på markedet
d) størrelsen på det berørte markedet, og
e) om overtrederen har hatt en ledende eller passiv rolle i overtredelsen.
Andre momenter som kan påvirke utmålingen av overtredelsesgebyret er blant annet
a) om avtaler eller tiltak er gjennomført
b) om foretaket ved interne føringer, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen
c) økonomien til det konsern foretaket er en del av, og
d) om foretaket har bistått myndigheten i forbindelse med utredning av overtredelsen.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 5 prosent av foretakets omsetning dersom foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket begår overtredelser etter ekomloven § 15-12. Omsetning er foretakets samlede salgsinntekt for siste regnskapsår. Når en sammenslutning av foretak er overtreder og overtredelsen angår medlemsforetakenes aktiviteter, er omsetning den samlede salgsinntekten til de medlemmene som er aktive på de markeder som berøres av overtredelsen.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ilegge standardiserte overtredelsesgebyr på inntil 30 rettsgebyr på fysiske personer ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i ekomloven § 15-12.
Reglene forklarer hvordan gebyrer for lovbrudd skal beregnes. Det tas hensyn til lovbruddets art, gevinst og markedspåvirkning, samt foretakets økonomi og samarbeid med myndighetene. Gebyret for foretak kan være opptil 5 prosent av omsetningen, mens fysiske personer kan få standardiserte gebyrer.AI
Dispensasjon
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i særlige tilfeller, eller når anvendelse virker urimelig, gjøre unntak fra bestemmelser i denne forskrift. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan sette vilkår for en dispensasjon.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gi unntak fra reglene i denne forskriften i spesielle tilfeller eller hvis reglene virker urimelige. Det kan stilles krav for å få et slikt unntak.AI
Prøvedrift
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan etter søknad gjøre tidsbegrenset unntak fra bestemmelser i denne forskrift, for tilbud om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes for tilbud av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og tilbud av slik tjeneste i utviklings- og utprøvingsøyemed. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan stille vilkår for unntak etter første punktum.
Søknaden skal inneholde teknisk beskrivelse, opplysninger om hvilke bestemmelser det søkes unntak fra, formålet med prøvedriften, vilkår og priser i prøveperioden, varighet av prøveprosjektet og opplysninger om eventuelle andre deltakere i prøvedriften. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve ytterligere opplysninger til bruk ved behandlingen av søknaden. Tilbyder som har fått innvilget tillatelse til prøvedrift, skal ved prøveperiodens utgang innsende rapport til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om erfaringer med tjenesten under prøvedriften.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gi tidsbegrenset unntak fra regelverket for testing av nye elektroniske kommunikasjonstjenester og nett. Myndigheten kan sette vilkår for slike unntak.AI
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon
Tilbyder skal skriftlig informere sluttbruker om klageadgangen til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon, jf. ekomloven § 16-5, ved avslag på klage.
Klageadgangen er subsidiær, slik at sluttbruker først må rette klagen til tilbyder. Sluttbruker kan likevel bringe tvisten direkte inn for brukerklagenemnda dersom
a) tilbyder ikke skriftlig har orientert klager om forventet behandlingstid innen to uker etter at tilbyder mottok klagen, eller
b) tilbyder ikke har gitt endelig svar på klagen innen rimelig tid.
Så lenge en tvist er til behandling i brukerklagenemnda, kan den ikke bringes inn for de alminnelige domstolene.
Nye tilbydere plikter å melde fra til brukerklagenemnda så snart de begynner å tilby tjenester som nevnt i ekomloven § 16-5 første ledd.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan fastsette vedtekter om nemndas organisering og saksbehandling.
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon skal oppfylle krav etter lov 17. juni 2016 nr. 29 om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven).
Selskapet må informere kunden om muligheten for å klage til Brukerklagenemnda dersom en klage blir avslått. Kunden skal normalt klage til selskapet først, men kan i visse tilfeller gå direkte til nemnda. Saken kan ikke behandles i domstolen mens nemnda ser på saken.AI
Finansiering av Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon
Brukerklagenemnda skal finansieres av tilbyderne som omfattes av § 16-5 første ledd gjennom
a) en årlig grunnavgift på inntil 10 rettsgebyr
b) et klagegebyr fordelt på tilbyderne basert på en forholdsmessig andel av det antall skriftlige klager brukerklagenemnda har mottatt vedrørende den aktuelle tilbyder.
Brukerklagenemndas styre kan fastsette et høyere beløp enn angitt i bokstav a for tilbydere med høy relevant omsetning og kan differensiere avgiften for disse.
Brukerklagenemndas styre skal innen første desember hvert år utarbeide og vedta et budsjett for en forsvarlig drift det påfølgende kalenderåret. Budsjettet skal umiddelbart oversendes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til orientering.
Klagegebyrene skal stå i forhold til de budsjetterte utgiftene. Gebyr for nye tilbydere beregnes ut fra snitt av innbetalte gebyrer i siste tertialbudsjett og avregnes i forhold til resterende måneder i budsjettperioden. Brukerklagenemndas styre kan, dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlig drift, kreve tilleggsinnbetalinger i løpet av driftsåret. Beslutning om tilleggsinnbetaling skal umiddelbart oversendes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til orientering.
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon finansieres av tilbyderne. Dette skjer gjennom en årlig grunnavgift og et klagegebyr basert på antall mottatte skriftlige klager.AI
Se ogsåEkomloven § 16-5 første ledd
Klageinstans
Klage over enkeltvedtak fattet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter denne forskriften kan påklages til departementet.
Hvis Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har tatt en avgjørelse i en enkeltsak, kan denne avgjørelsen påklages til departementet.AI
Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser
Ikrafttredelse
Forskriften gjelder fra 1. januar 2025 med unntak av § 3-7, § 3-8 og § 4-15 første ledd andre punktum, som trer i kraft når departementet bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. februar 2004 nr. 401 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) og forskrift 3. oktober 2000 nr. 994 om konsesjon for tilbydere som har fått tillatelse til bruk av frekvenser etter teleloven kap. 5 til etablering og drift av samfunnsviktige telenett.
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2025, bortsett fra enkelte bestemmelser som trer i kraft når departementet bestemmer. Samtidig oppheves to tidligere forskrifter om elektronisk kommunikasjon og konsesjon for samfunnsviktige telenett.AI
Noter (1)
- Note 1§ 4-15 første ledd andre punktum i kraft 1 juli 2026 ifølge vedtak 23 juni 2026 nr. 1357 .
Se ogsåEkomforskriften § 3-7Ekomforskriften § 3-8Ekomforskriften § 4-15
Overgangsbestemmelse
Enkeltvedtak med hjemmel i forskrift 16. februar 2004 nr. 401 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) som er i kraft ved forskriftens ikrafttredelse, skal fortsatt gjelde inntil nye enkeltvedtak med hjemmel i denne forskriften er iverksatt.
Tidligere vedtak basert på den gamle ekomforskriften fortsetter å gjelde. De er gyldige frem til det blir gjort nye vedtak etter den gjeldende forskriften.AI
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvilke krav stilles til sikkerheten i kommunikasjonsnett?
Elektroniske kommunikasjonsnett skal være fagmessig utført, trygge og ha god kvalitet. Nettet skal bygges slik at brukere ikke kan forstyrre hverandre eller avlytte andre. Eieren må dokumentere hvordan nettet er bygget, med mindre det kun gjelder én husstand.
Åpne § 1-1Hvem kan bestemme hvor et nettermineringspunkt skal plasseres?
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan bestemme hvor et nettermineringspunkt skal plasseres i enkeltsaker.
Åpne § 1-2Hva må tilbydere av kommunikasjonsnett offentliggjøre?
De som tilbyr elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester må offentliggjøre tekniske spesifikasjoner for grensesnittet sitt. Dette må skje før tjenesten blir tilgjengelig, og gjelder også ved endringer. Informasjonen skal være detaljert nok til at man kan lage utstyr som fungerer med tjenestene.
Åpne § 1-3Kan jeg sende SMS til nødnumrene hvis jeg ikke kan snakke?
Personer med funksjonsnedsettelser som ikke kan bruke tale, skal gratis kunne sende SMS og MMS til nødnumrene. Det skal legges til rette for sanntidstekst og video i nødkommunikasjonen, og posisjonsdata skal overføres til nødetatene.
Åpne § 1-5Hvem betaler for ruting av eCall?
Reglene bestemmer hvem som skal betale for eCall. Tilbydere av kommunikasjonstjenester betaler for ruting, mens tilbydere av kommunikasjonsnett betaler for oppgradering av egne systemer.
Åpne § 1-6Må leverandøren ha skriftlig fullmakt for å flytte et abonnement?
Selskaper som overtar en kunde fra en annen leverandør, må ha en skriftlig fullmakt fra kunden før byttet skjer. Fullmakten må inneholde et klart ja og bevise hvem kunden er.
Åpne § 1-7Hvilken legitimasjon kan jeg bruke for å identifisere meg?
Personer som bruker elektroniske kommunikasjonstjenester må identifisere seg entydig. Dette kan skje via gyldig legitimasjon eller elektronisk identifikasjon på et bestemt nivå. Tilbyderen skal loggføre hvilket bevis som ble brukt.
Åpne § 1-8Hvilke opplysninger må hentes inn når kunden er et foretak?
Når en bedrift eller annen juridisk person er kunde, må tilbyderen innhente spesifikke opplysninger for å bekrefte hvem kunden er. Dette gjøres vanligvis ved bruk av firmaattest eller offentlige registre. Personer som handler på vegne av bedriften skal identifiseres hver for seg.
Åpne § 1-9Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 26. juni 2026i kraft 1. juli 2026Vedtak om ikrafttredelse av forskrift 20. desember 2024 nr. 3410 om elektroniske kommunikasjonsnett og elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomforskriften) § 4-15 første ledd andre punktum1 §§ endret: § 4-15Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
- 23. juni 2026Forskrift om cybersikkerhetssertifisering1 §§ endret: § 2-11Justis- og beredskapsdepartementet
- 26. februar 2026i kraft 1. mars 2026Endr. i ekomforskriften1 §§ endret: § 1-5Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.
- Beslutning (EF) 676/2002 ↗
- Direktiv (EF) 58/2002 ↗
- Direktiv (EF) 77/2002 ↗
- Forordning (EF) 1211/2009 ↗
- Forordning (EU) 1203/2012 ↗
- Forordning (EU) 526/2013 ↗
- Forordning (EU) 611/2013 ↗
- Forordning (EU) 2015/2120 ↗
- Forordning (EU) 2016/2286 ↗
- Direktiv (EU) 2018/1972 ↗
- Forordning (EU) 2018/1971 ↗
- Forordning (EU) 2019/517 ↗
- Forordning (EU) 2019/881 ↗
- Forordning (EU) 2019/2243 ↗
- Forordning (EU) 2020/857 ↗
- Forordning (EU) 2020/1070 ↗
- Forordning (EU) 2020/1083 ↗
- Forordning (EU) 2021/654 ↗
- Forordning (EU) 2021/1232 ↗
- Forordning (EU) 2021/2228 ↗