Lov

Nynorsk

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom

Ekspropriasjonserstatningslova

lov/1984-04-06-17·12 paragrafer·Sist endret 19. juni 1997·Utforsk grafen

I kraft 1984-07-01Sist endret ved lov/1997-06-19-81

Fast eiendoms rettsforhold > Ekspropriasjon Fast eiendoms rettsforhold > Skjønn

Innhold12 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

§ 1

Området for lova

Lova gjeld vederlag ved oreigning av fast eigedom. Føresegnene gjeld så langt anna ikkje er fastsett i lov.

Denne loven bestemmer hvordan erstatning skal beregnes når staten eller andre tar fast eiendom med tvang. Reglene gjelder med mindre andre lover sier noe annet.AI

§ 2

Definisjonar

I lova tyder: a) Oreigning: tvangsavståing av eigedomsrett til eller annan rett i eller over særskilde faste eigedomar, b) oreigningstiltak: verksemd, innretning eller føremål som det vert oreigna til føremon for, c) eigedom: fast eigedom eller rett i eller over slik eigedom, d) eigar: den som eigedom vert oreigna ifrå, e) oreignar: den som med heimel i lov eller etter løyve med heimel i lov krev oreigning.

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når staten eller andre tvinger noen til å gi fra seg eiendom eller rettigheter til eiendom. Den definerer hvem som er eier og hvem som er den som krever eiendommen.AI

§ 3

Kva vederlaget skal dekke

Eigaren skal ha vederlag for avståing av eigedom og for skade eller ulempe på attverande eigedom, alt i samsvar med føresegnene nedanfor. Det skal ikkje gjevast vederlag for skattekrav som er venta utløyst av det oreigningsvederlaget som vert tilkjent.

Eieren skal ha erstatning når eiendom blir tatt over, samt for skader eller ulemper på den gjenværende eiendommen. Det gis ikke erstatning for skatt som følge av utbetalingen.AI

§ 4

Salsverdi, bruksverdi eller utgifter til attkjøp

Verdsetjinga skal gjerast på grunnlag av salsverdien, jf. § 5, eller bruksverdien, jf. § 6. Har eigedomen ein høgare bruksverdi for eigaren enn salsverdien, skal bruksverdien leggjast til grunn, dersom ikkje det tapet som går over salsverdien kan bøtast med å kjøpe att annan eigedom til tilsvarande bruk. Vil utgiftene til attkjøp av eigedom til tilsvarande bruk vere høgre enn sals- eller bruksverdien, skal vederlaget fastsetjast på grunnlag av desse utgiftene når vilkåra etter § 7 er oppfylte.

Erstatning fastsettes vanligvis etter salgsverdi eller bruksverdi. Hvis bruksverdien er høyere enn salgsverdien, brukes denne med mindre man kan kjøpe tilsvarende eiendom. Er kostnadene ved å kjøpe ny eiendom høyere, kan dette legge grunnlaget for erstatningen.AI

Se ogsåEkspropriasjonserstatningslova § 5 Ekspropriasjonserstatningslova § 6 Ekspropriasjonserstatningslova § 7

§ 5

Vederlag etter salsverdien

Vederlag etter salsverdi skal fastsetjast på grunnlag av det som må reknast med at vanlege kjøparar ville gje for eigedomen ved friviljug sal. Ved fastsetjinga skal det leggjast vekt på kva slag eigedom det gjeld, kvar eigedomen ligg og den påreknelege utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Det skal dessutan leggjast vekt på dei prisane som er oppnådd ved omsetnad av andre eigedomar som det er naturleg å samanlikna med, og likeins på andre tilhøve som er avgjerande for salsverdien av eigedomen. Det skal ikkje takast omsyn til verdiendringar som kjem av oreigningstiltaket, eller av gjennomførde eller planlagde investeringar eller verksemd som har direkte samanheng med oreigningstiltaket. Det skal ikkje takast omsyn til verdiendringar som kjem av andre investeringar som oreignaren har gjennomført i dei siste 10 åra før hovudførehavinga i underskjønet tok til. Det skal heller ikkje takast omsyn til verdiendringar som kjem av planar som oreignaren har om framtidige investeringar. Når eit offentleg organ er oreignar, skal det sjåast bort frå verdiendringar som kjem av offentlege investeringar som nemnt, anten dei er statlege, fylkeskommunale eller kommunale.

Erstatning ved ekspropriasjon skal baseres på hva en vanlig kjøper ville betalt ved et frivillig salg. Prisen fastsettes ut fra eiendommens type, beliggenhet og sammenlignbare salg, men uten at verdiendringer som følge av selve ekspropriasjonen eller utbyggers investeringer tas med i beregningen.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 6

Vederlag etter bruksverdi

Vederlag etter bruksverdi skal fastsetjast på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursane på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand- og grusforekomster m.v. når dette er pårekneleg etter første punktum. Føresegnene i § 5 tredje og fjerde stykke gjeld tilsvarande.

Erstatning ved ekspropriasjon beregnes ut fra eiendommens avkastning basert på sannsynlig utnyttelse av området. I tillegg gis det erstatning etter dagens pris for ressurser på eiendommen som har en salgsverdi.AI

Noter (1)

EndringEndra med lov 19 juni 1997 nr. 81.

Se ogsåEkspropriasjonserstatningslova § 5omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 7

Vederlag etter utgifter til attkjøp

Ved oreigning av eigedom som eigaren nyttar til bustad, fritidshus eller eiga verksemd, skal vederlag for bygning eller anlegg med turvande tomt fastsetjast på grunnlag av utgiftene til attkjøp av annan eigedom til tilsvarande bruk, så framt attkjøp må reknast som naudsynt for at eigaren skal haldast skadelaus. Vederlag etter attkjøpsverdien kan ikkje krevjast for bygning eller anlegg som på grunn av elde eller etter tilstanden elles ikkje kan reknast for tenleg til framtidig bruk. Ved fastsetjinga av vederlaget skal det gjerast frådrag for føremoner som attkjøp av annan eigedom i tilfelle ville føre med seg, ved meir moderne utstyr, lengre levetid, meir rasjonell drift, lågare vedlikehaldskostnad eller på annan måte.

Når en bolig, hytte eller næringseiendom blir ekspropriert, skal erstatningen baseres på hva det koster å kjøpe en tilsvarende eiendom. Dette gjelder dersom et nytt kjøp er nødvendig for at eieren ikke skal lide økonomisk tap.AI

referert av 1 →

§ 8

Ulemper på attverande eigedom

Eigaren skal ha vederlag for skade og ulempe på attverande eigedom, så langt dette ikkje vert dekt av vederlaget for den eigedomen som vert avstått. Det skal likevel ikkje gjevast vederlag for ulemper av allmenn karakter for eigedomar i distriktet, dersom ulempene ikkje overstig det ein eigar eller rettshavar må finna seg i utan skadebot eller vederlag etter grannelova eller forurensingslova.

Eieren skal få erstatning for skader og ulemper på den delen av eiendommen som ikke blir tatt. Dette gjelder ikke for ulemper som rammer alle i området, med mindre ulempene er større enn det man må tåle etter naboloven eller forurensningsloven.AI

Noter (1)

EndringEndra med lov 16 juni 1989 nr. 67.

§ 9

Føremoner for attverande eigedom

Føremoner som oreigningstiltaket fører med seg for attverande eigedom, skal gå til frådrag i vederlaget så langt føremonen ikkje er av allmenn karakter for eigedomar i distriktet.

Hvis et ekspropriasjonstiltak fører til fordeler for den eiendommen som er igjen, skal disse fordelene trekkes fra i erstatningen. Dette gjelder ikke dersom fordelene er av allmenn karakter for eiendommer i området.AI

§ 10

Kva tidspunkt som skal leggjast til grunn

Til grunn for fastsetjinga av vederlaget skal leggjast det tidspunktet då skjønet vert avheimla. Er oreigning sett i verk før den tid, skal verdien på overtakingstidspunktet leggjast til grunn. Ved fastsetjinga av vederlaget skal det takast omsyn til tap som følgjer av at utbetalinga av vederlaget heilt eller i nokon mon skjer på eit seinare tidspunkt enn overtakinga.

Reglene bestemmer hvilket tidspunkt som skal brukes for å fastsette erstatningen ved ekspropriasjon. Hvis eiendommen er overtatt før dette tidspunktet, brukes verdien ved overtakingen. Det skal også tas hensyn til tap dersom utbetalingen skjer senere enn overtakingen.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 11

Ikraftsetjing og overgangsføresegner

Lova tar til å gjelde frå den tid Kongen fastset. – – –

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Lova gjeld frå 1 juli 1984 iflg. res. 6 apr 1984 nr. 832 .

§ 12

Endringar i andre lover

Frå den tid lova her tar til å gjelde, vert det gjort følgjande endringar i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva handler denne loven om?

Denne loven bestemmer hvordan erstatning skal beregnes når staten eller andre tar fast eiendom med tvang. Reglene gjelder med mindre andre lover sier noe annet.

Åpne § 1

Hva betyr det at noe blir oreigna?

Åpne § 2

Hva skal erstatningen dekke når jeg gir fra meg eiendom?

Eieren skal ha erstatning når eiendom blir tatt over, samt for skader eller ulemper på den gjenværende eiendommen. Det gis ikke erstatning for skatt som følge av utbetalingen.

Åpne § 3

Hva legges til grunn når man skal verdsette eiendommen?

Åpne § 4

Hvordan beregnes erstatningen ved ekspropriasjon?

Åpne § 5

Hvordan beregnes erstatningen basert på bruksverdi?

Åpne § 6

Hva skjer hvis boligen eller hytta min blir ekspropriert?

Åpne § 7

Kan jeg få erstatning for ulemper på den delen av eiendommen jeg beholder?

Åpne § 8