Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskoleforskriften

forskrift/2026-10-26-2162·63 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2027-01-01Kunngjort 2026-10-28
Hjemmel§ 16Fagskoleloven§ 17Fagskoleloven§ 18Fagskoleloven§ 19Fagskoleloven§ 20Fagskoleloven§ 26Fagskoleloven§ 38Fagskoleloven§ 5Fagskoleloven§ 6Fagskoleloven§ 7Fagskoleloven§ 8Fagskoleloven
Innhold63 paragrafer

Kapittel 1. Akkreditering, kvalitet og tilsyn

IAkkreditering av utdanning

§ 1-1

Vilkår for akkreditering av utdanning

For å oppnå og inneha akkreditering av en utdanning må fagskolen oppfylle vilkårene i denne paragrafen, i tillegg til kravene til en fagskole i fagskoleloven med forskrifter. Utdanningen må oppfylle følgende vilkår: a) Utdanningens læringsutbytte skal være utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Fagskolen skal samarbeide med aktører i arbeidslivet for å sikre at læringsutbyttet er relevant for ett eller flere yrkesfelt. b) Utdanningen skal ha et faginnhold, en struktur og undervisnings-, lærings- og vurderingsformer som er egnet for at studentene kan oppnå læringsutbyttet. c) Utdanningen skal ha et dekkende navn og en studieplan som informerer om utdanningens opptakskrav og forholdene omfattet av bokstav b. d) Arbeidsomfanget for studentene skal være på 1500 til 1800 timer per år for heltidsutdanninger. e) For utdanninger med praksis skal det være en skriftlig praksisavtale mellom fagskolen og praksisstedet om hvordan praksisen skal gjennomføres. f) Dersom det er relevante internasjonale standarder, konvensjoner eller avtaler som Norge er forpliktet til å følge, skal utdanningen være i tråd med disse. Fagmiljøet tilknyttet utdanningen må oppfylle kravene i dette leddet. Med fagmiljøet menes de som regelmessig og direkte bidrar til å gjennomføre, organisere eller utvikle utdanningen. a) Fagmiljøets størrelse og kompetanse skal stå i forhold til antallet studenter og utdanningens innhold og egenart. Det skal være ansatte med utdanningsfaglig kompetanse, oppdatert yrkeserfaring og utdanning minst på nivå med høyere yrkesfaglig utdanning. Med utdanningsfaglig kompetanse menes pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme studenters læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning. b) Det skal være en faglig ansvarlig som har ansvar for utviklingen og gjennomføringen av utdanningen. Den faglig ansvarlige skal ha utdanning som er relevant for utdanningens innhold og egenart, og skal være ansatt i minst 50 prosent stilling. c) Det skal være en utdanningsfaglig ansvarlig med relevant pedagogisk eller didaktisk utdanning som legger til rette for studentenes læring. d) Fagskolen skal fastsette egne krav til fagmiljøet som minst oppfyller kravene i bokstav a til c. e) Fagskolen skal sikre at fagmiljøet får nødvendig kompetanseutvikling. f) Sensorene skal ha kompetanse til å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet. g) For utdanninger med praksis skal eksterne praksisveiledere ha kompetanse i å veilede og vurdere studentene. Fagskolen skal ha administrative ressurser som er tilpasset utdanningen. Fagskolen skal ha tilgang til lokaler, utstyr, informasjons- og bibliotekstjenester og annen infrastruktur som er tilpasset utdanningen.
§ 1-2

Særlige vilkår for utdanning på mer enn to år

NOKUT kan innvilge søknad om å etablere en utdanning på 121 til 180 studiepoeng etter fagskoleloven § 4a første ledd dersom det er etterspørsel etter kompetansen utdanningen gir og omfanget er nødvendig ut fra internasjonale krav til yrkesutøvelse, særlige krav til sertifisering eller autorisasjon, eller særlige krav i lov eller i medhold av lov. Før utdanningen kan tilbys, må den også akkrediteres etter de alminnelige reglene om akkreditering.

NOKUT kan godkjenne etablering av fagskoleutdanning på 121 til 180 studiepoeng når det er etterspørsel etter kompetansen og omfanget er nødvendig ut fra bestemte krav til yrkesutøvelse, sertifisering, autorisasjon eller lov. Utdanningen må også akkrediteres etter de vanlige reglene før den kan tilbys.AI

Se ogsåFagskoleloven § 4 areferert av 1 →

§ 1-3

Bortfall av akkreditering av utdanning

Dersom det ikke har blitt tatt opp studenter og ingen studerer ved utdanningen i løpet av tre påfølgende år, bortfaller akkrediteringen av utdanningen. Dette gjelder ikke dersom fagskolen i løpet av de siste tre årene har hatt studenter ved samme akkrediterte utdanning ved et annet studiested eller en annen utdanningsform.

Hvis ingen er tatt opp og ingen studerer ved en akkreditert utdanning i løpet av tre år på rad, faller akkrediteringen bort. Det gjelder ikke hvis fagskolen har hatt studenter ved samme utdanning ved et annet studiested eller i en annen utdanningsform de siste tre årene.AI

IIAkkreditering av fagområde

§ 1-4

Vilkår for akkreditering av fagområde

For å oppnå og inneha en fagområdeakkreditering må fagskolen oppfylle vilkårene i denne paragrafen, i tillegg til kravene til en fagskole i fagskoleloven med forskrifter. Fagskolens primærvirksomhet skal være utdanning, og den skal være tydelig avgrenset fra eventuell annen virksomhet. Fagområdet skal være relatert til ett eller flere yrkesfelt. Fagområdet skal være tydelig definert og avgrenset, samtidig som det skal ha tilstrekkelig faglig bredde til å omfatte flere utdanninger. Fagskolen skal ha en strategi for fagområdet som inneholder realistiske mål og tiltak for hvordan fagskolen vil utvikle utdanningsporteføljen innenfor fagområdet. Fagskolen skal samarbeide med aktører i relevante yrkesfelt om å utvikle og gjennomføre utdanninger innenfor fagområdet. Fagmiljøet tilknyttet fagområdet må oppfylle kravene i dette leddet. Med fagmiljøet menes de som regelmessig og direkte bidrar til å gjennomføre, organisere eller utvikle fagområdet. a) Det skal være ansatte med utdanning og yrkeserfaring innenfor de viktigste delene av fagområdet. b) Det skal være ansatte med utdanning på nivå over høyere yrkesfaglig utdanning innenfor fagområdet eller et beslektet fagområde som er ansatt i minst 50 prosent stilling. c) Det skal være mange nok fast ansatte med kompetanse innenfor de viktigste delene av fagområdet til å utvikle nye og videreutvikle eksisterende utdanninger innenfor fagområdet. d) Det skal være mange nok fast ansatte med relevant pedagogisk eller didaktisk utdanning til å utvikle pedagogiske metoder og verktøy innenfor fagområdet. e) Minst halvparten av antallet undervisere eller undervisningsårsverk skal være fast ansatte. f) Fagmiljøet skal delta i relevante regionale, nasjonale eller internasjonale samarbeid og nettverk. Fagskolen må på søknadstidspunktet ha uteksaminert kandidater i minst én akkreditert høyere yrkesfaglig utdanning i minst to år. Fagskolen skal delta i en garanti- eller forsikringsordning som sikrer studenter refusjon av innbetalte skolepenger dersom fagskolen frivillig eller pålagt stanser en utdanning og dette medfører at noen studenter ikke får fullført utdanningen etter oppsatt plan. Ordningen skal dekke innbetalte skolepenger for utdanninger som blir avbrutt eller ikke starter.

IIIAkkreditering av institusjon

§ 1-5

Vilkår for institusjonsakkreditering

For å oppnå og inneha institusjonsakkreditering må fagskolen oppfylle vilkårene i denne paragrafen, i tillegg til kravene til en fagskole i fagskoleloven med forskrifter. Fagskolens primærvirksomhet skal være utdanning, og den skal være tydelig avgrenset fra eventuell annen virksomhet. Fagskolen skal ha en strategi som inneholder realistiske mål og tiltak for hvordan fagskolen vil utvikle utdanningsporteføljen. Fagskolens kvalitetsarbeid skal være tilfredsstillende. Fagskolens samlede fagmiljø skal oppfylle kravene i dette leddet. Med fagmiljø menes de som regelmessig og direkte bidrar til å gjennomføre, organisere eller utvikle utdanninger eller fagområder. a) Minst 50 prosent av fagmiljøet skal være fast ansatte ved fagskolen. b) Minst 30 prosent av fagskolens undervisningsårsverk skal ha relevant pedagogisk eller didaktisk utdanning. c) Fagmiljøet skal gjennomføre nødvendig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. d) Fagmiljøet skal delta i relevante regionale, nasjonale eller internasjonale samarbeid og nettverk. Fagskolen skal ha et læringsmiljøutvalg, jf. § 1-6. Fagskolen skal etter en helhetlig vurdering anses å være i stand til å forvalte myndigheten som institusjonsakkrediteringen gir på en god måte. Relevante momenter i vurderingen er blant annet fagskolens strategi, organisering, kvalitetsarbeid og resultater. Fagskolen må på søknadstidspunktet ha minst én fagområdeakkreditering og selv ha akkreditert minst to utdanninger i tråd med egne prosedyrer, jf. § 1-7 tredje ledd. En privat fagskole må på søknadstidspunktet ha hatt positiv egenkapital det siste avsluttede regnskapsåret.

For å bli akkreditert som institusjon må en fagskole drive utdanning som hovedvirksomhet, ha strategi og godt kvalitetsarbeid, et fagmiljø med fast ansatte og pedagogisk kompetanse, og et læringsmiljøutvalg. Private fagskoler må også ha positiv egenkapital.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 1-6Fagskoleforskriften § 1-7

§ 1-6

Læringsmiljøutvalg

Læringsmiljøutvalget skal bidra til at fagskoleloven § 15 følges, og sikre at studentene kan medvirke i prosessene som gjelder læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget skal delta i planleggingen av tiltak som gjelder læringsmiljø, og følge utviklingen nøye i spørsmål som gjelder studentenes sikkerhet og velferd. Fagskolen kan også tillegge læringsmiljøutvalget andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret. Studentene og fagskolen skal ha like mange representanter i læringsmiljøutvalget. Utvalget skal velge leder hvert år. Lederen skal annethvert år velges fra fagskolens representanter og annethvert år fra studentenes representanter.

Læringsmiljøutvalget skal bidra til at fagskolens regler om læringsmiljø følges, og sikre at studentene får medvirke. Utvalget deltar i planlegging av tiltak, følger med på studentenes sikkerhet og velferd, og rapporterer direkte til styret. Studenter og fagskole har like mange representanter.AI

Se ogsåFagskoleloven § 15 første leddreferert av 1 →

IVKvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid ved fagskolene

§ 1-7

Fagskolens kvalitetssikringssystem

Fagskolen skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen som både avdekker eventuell sviktende kvalitet og bidrar til å utvikle utdanningenes kvalitet og yrkesrelevans. Fagskolen skal fastsette mål for kvaliteten i utdanningene og målene skal framgå av kvalitetssikringssystemet. Kvalitetssikringssystemet skal gi tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Kvalitetssikringssystemet skal beskrive hvordan arbeidet skal gjennomføres, herunder ansvarsforholdene og rapporteringslinjene. For fagskoler med fagområdeakkreditering eller institusjonsakkreditering skal kvalitetssikringssystemet også vise fagskolens egne prosedyrer for hvordan den selv akkrediterer utdanninger, herunder oppretter nye utdanninger og gjennomfører vesentlige endringer i eksisterende utdanninger. NOKUT kan gi helt eller delvis unntak fra denne paragrafen dersom et kvalitetssikringssystem allerede inngår i kravene fra norsk offentlig sertifiserende eller autoriserende myndighet.

Fagskolen må ha et godt internt system for å sikre og utvikle kvaliteten og yrkesrelevansen i utdanningene. Systemet skal ha kvalitetsmål, dokumentere arbeidet og beskrive ansvar og rapporteringslinjer. NOKUT kan gi unntak hvis kravene dekkes av andre myndigheter.AI

referert av 1 →

§ 1-8

Fagskolens systematiske kvalitetsarbeid

For å vurdere om hver enkelt utdanning når målene for kvalitet, skal fagskolen systematisk innhente informasjon fra studenter, ansatte, representanter fra yrkesfeltet, resultater fra fagskolens internkontroll og andre relevante kilder. Fagskolen skal bruke sin vurdering av kvaliteten til å rette opp sviktende kvalitet og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Fagskolens kvalitetsarbeid skal være forankret i fagskolens styre og ledelse. Fagskolen skal involvere ansatte og studenter, inkludert eventuelle studentorganer, i kvalitetsarbeidet.

Fagskolen må løpende samle inn informasjon om kvaliteten på hver utdanning, blant annet fra studenter, ansatte og yrkesfeltet. Informasjonen skal brukes til å rette opp dårlig kvalitet og forbedre utdanningene. Styret og ledelsen har ansvaret, og ansatte og studenter skal være med.AI

VSaksbehandling ved akkreditering og tilsyn

§ 1-9

NOKUTs styre

NOKUTs styre er vedtaksført for behandling av saker etter denne forskriften når lederen eller lederens stedfortreder og fire andre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

NOKUTs styre kan behandle saker etter fagskoleforskriften når lederen eller lederens stedfortreder og fire andre medlemmer er til stede. Hvis det blir stemmelikhet, avgjør lederens stemme.AI

§ 1-10

Søknad om akkreditering

Søknad om akkreditering av utdanning skal sendes inn gjennom søknadsportalen til NOKUT. Søknad om akkreditering av fagområde eller institusjon skal sendes inn digitalt til NOKUT. Ved vesentlige endringer i en utdanning som fagskolen ikke har myndighet til å akkreditere selv etter fagskoleloven § 5 andre og tredje ledd, må fagskolen søke NOKUT om ny akkreditering.

Søknad om akkreditering av en utdanning sendes gjennom NOKUTs søknadsportal. Søknad om akkreditering av fagområde eller institusjon sendes digitalt til NOKUT. Gjør en fagskole vesentlige endringer i en utdanning den ikke selv kan akkreditere, må den søke NOKUT om ny akkreditering.AI

Se ogsåFagskoleloven § 5

§ 1-11

Meldeplikt ved endring av utdanninger

Fagskolene må melde fra til NOKUT før de gjennomfører endring av a) navnet på en utdanning b) det samlede læringsutbyttet for en utdanning som fagskolen ikke har myndighet til å akkreditere selv etter fagskoleloven § 5 andre og tredje ledd c) utdanningsformen til en utdanning d) studiestedet til en utdanning. Fagskolene med fagområde- eller institusjonsakkreditering må melde fra til NOKUT når de har akkreditert en ny utdanning selv.

Fagskoler må melde fra til NOKUT før de endrer navn, utdanningsform eller studiested for en utdanning. Det gjelder også endring av samlet læringsutbytte når skolen ikke selv kan akkreditere utdanningen. Skoler med egen akkrediteringsrett må melde fra når de har akkreditert en ny utdanning.AI

Se ogsåFagskoleloven § 5

§ 1-12

Oppnevning av sakkyndige

NOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre vurderinger ved akkreditering av utdanning, fagområde og institusjon, med mindre søknaden gjelder endringer i akkrediterte utdanninger. NOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre vurderinger ved tilsyn med om vilkårene for akkreditering er oppfylt dersom det skal foretas faglige vurderinger, eller når vurderingene kan medføre at akkrediteringen trekkes tilbake, jf. fagskoleloven § 5c. De sakkyndige skal avgi rapport med anbefaling om vedtak til NOKUT. Sakkyndige som oppnevnes etter denne paragrafen for å gjennomføre vurderinger ved akkreditering av og tilsyn med utdanninger, skal samlet ha slik kompetanse: a) Kunnskap om og erfaring fra et relevant yrkesfelt. b) Relevant pedagogisk eller didaktisk utdanning eller undervisningserfaring. c) Utdanning minst på nivå med toårig høyere yrkesfaglig utdanning innenfor fagområdet eller et beslektet fagområde. d) Ved akkreditering av utdanninger der en annen myndighet gir sertifisering eller autorisasjon, skal de sakkyndige ha kunnskap om sertifiserings- eller autorisasjonskravene. e) Ved tilsyn skal én sakkyndig være fagskolestudent eller ha vært det i løpet av de siste fem årene. Sakkyndige som oppnevnes etter denne paragrafen for å gjennomføre vurderinger ved akkreditering av og tilsyn med fagområder, skal samlet ha slik kompetanse: a) Erfaring fra relevant, anerkjent yrkesfelt og oppdatert kunnskap om aktuell faglig utvikling innenfor yrkesfeltet. b) Relevant pedagogisk eller didaktisk utdanning eller undervisningserfaring. c) Utdanning minst på nivå med toårig høyere yrkesfaglig utdanning innenfor et relevant fagområde. d) Erfaring fra ledelse ved fagskole, høyskole eller universitet. e) Kjennskap til både videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. f) Erfaring fra sentrale fagskolestudenttillitsverv fra de fem siste årene. NOKUT skal gi den aktuelle søkeren eller fagskolen mulighet til å kommentere forslag om sakkyndige før de oppnevnes.

Se ogsåFagskoleloven § 5 c

§ 1-13

Avvisning og avslag på søknad om akkreditering uten å oppnevne sakkyndige

NOKUT kan avvise en søknad om akkreditering uten å oppnevne sakkyndige dersom søknaden har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig behandling. NOKUT kan avslå en søknad om akkreditering uten å oppnevne sakkyndige dersom søknaden klart ikke oppfyller vilkårene for akkreditering.

NOKUT kan avvise en søknad om akkreditering uten å bruke sakkyndige hvis søknaden har mangler som gjør at den ikke egner seg for sakkyndig behandling. NOKUT kan også avslå søknaden uten sakkyndige hvis den klart ikke oppfyller vilkårene for akkreditering.AI

VIOvertredelsesgebyr

§ 1-14

Overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyr etter fagskoleloven § 6 skal utmåles i hvert enkelt tilfelle. Overtredelsesgebyret kan ikke overstige fem ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Overtredelsesgebyr etter fagskoleloven § 6 skal fastsettes konkret i hver enkelt sak. Gebyret kan ikke bli høyere enn fem ganger folketrygdens grunnbeløp (G).AI

Se ogsåFagskoleloven § 6

Kapittel 2. Opptak

IDet samordnede opptaket

§ 2-1

Deltagelse i det samordnede opptaket

Offentlige fagskoler skal organisere opptak til utdanninger gjennom det samordnede opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Direktoratet kan gjøre unntak fra plikten til å delta i det samordnede opptaket for utdanninger av lite omfang eller som av andre særlige grunner bør unntas. Private fagskoler kan organisere opptak til utdanninger gjennom det samordnede opptaket.
§ 2-2

Innhenting av personopplysninger til det samordnede opptaket mv

Den nasjonale opptakstjenesten kan innhente opplysninger om navn, fødselsnummer eller d-nummer, arbeidserfaring og vitnemål og annen dokumentasjon på oppnådd kompetanse fra andre offentlige myndigheter, fra offentlige systemer for vitnemål og fra statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner, når formålet er å behandle søknad om opptak i det samordnede opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolene og den nasjonale opptakstjenesten kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling. Søkeren kan kreve at vedtaket overprøves manuelt. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er behandlingsansvarlig for den nasjonale opptakstjenesten.

Den nasjonale opptakstjenesten kan hente inn opplysninger om søkere fra offentlige myndigheter og utdanningsinstitusjoner for å behandle søknader om opptak. Søknader kan avgjøres helt eller delvis automatisk, og søkeren kan kreve manuell overprøving.AI

IIOpptakskrav

§ 2-3

Det generelle opptakskravet

For å være kvalifisert for opptak må søkeren ha relevant yrkeskompetanse fra videregående opplæring eller generell studiekompetanse. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse, jf. § 2-5. Generell studiekompetanse reguleres av opptaksforskrifta §§ 2-2 og 2-5. Generell studiekompetanse etter tidligere ordninger reguleres av opptaksforskrifta § 7-2.

For å bli tatt opp må du ha relevant yrkeskompetanse fra videregående opplæring eller generell studiekompetanse. Er du 23 år eller eldre i opptaksåret, kan du i stedet tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-5Opptaksforskrifta § 2-2Opptaksforskrifta § 7-2referert av 2 →

§ 2-4

Spesielle opptakskrav

Styret selv kan i forskrift fastsette spesielle opptakskrav som nevnt i andre og tredje ledd som er relevante for utdanningen. Spesielle opptakskrav gjelder i tillegg til det generelle opptakskravet. Det kan stilles krav om bestemte fag, fagbrev, svennebrev, karakterer, poeng, opptaksprøver, arbeidserfaringer, autorisasjoner, sertifiseringer eller andre yrkesgodkjenninger. Det kan stilles krav om fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning dersom de enkelte utdanningene er selvstendige enheter som bygger på hverandre og det totale løpet for utdanningene som bygger på hverandre ikke overskrider 120 studiepoeng. Utdanningsløp på 121 til 180 studiepoeng kan etableres etter fagskoleloven § 4a jf. denne forskriften § 1-2. Spesielle opptakskrav som gjelder yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning, kan ikke oppfylles gjennom realkompetanse. Det kan heller ikke gjøres unntak fra slike opptakskrav, jf. § 2-8.

Styret kan fastsette ekstra opptakskrav for en utdanning, i tillegg til det generelle kravet. Det kan for eksempel kreves bestemte fag, fagbrev, karakterer eller arbeidserfaring. Krav om yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lov kan ikke erstattes av realkompetanse.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 1-2Fagskoleforskriften § 2-8Fagskoleloven § 4 areferert av 2 →

§ 2-5

Realkompetanse

Med realkompetanse etter fagskoleloven § 16 menes dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena. Realkompetanse kan oppnås gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- eller sertifiseringsformål. Ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, for eksempel gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid eller organisasjonsarbeid.

Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse du har tilegnet deg, uansett hvor du har lært det. Den kan komme fra skole, kurs eller livet ellers, for eksempel yrkespraksis, ubetalt arbeid eller organisasjonsarbeid.AI

Se ogsåFagskoleloven § 16referert av 2 →

§ 2-6

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk. Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. For utdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må slike søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre utdanninger fastsetter fagskolen i forskrift om slike søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver: a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring. b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene. c) Bestått årskurs i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» eller bedre resultat etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009. e) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. integreringsloven § 37. For utdanninger der søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1, kan disse også dokumenteres med avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. integreringsloven § 37. Søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB), og som enten har tatt norsk A eller norsk B på minimum lavere nivå («standard level»), eller som oppfyller kravene i tredje ledd, fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller ett av følgende krav: a) Oppnådd diplom fra International Baccalaureate (IB). b) Oppnådd IB Diploma Programme Course Result (tidligere IB-Certificate. med mer enn 20 poeng og bestått i tre fag på lavere nivå («standard level») og tre fag på høyere nivå («higher level»), eller bestått to fag på lavere nivå («standard level») og fire fag på høyere nivå («higher level»). Slike søkere kan ikke ha lavere karakter enn 3 i disse fagene. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også være bestått. Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige utdanningsprogram og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram. Fagskolen fastsetter i forskrift om det stilles språkkrav i engelsk, og i så fall om søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

Se ogsåIntegreringsloven § 37

§ 2-7

Unntak for kunstfaglige utdanninger

Departementet kan etter søknad fra fagskolen gi kunstfaglige utdanninger anledning til å ta opp søkere som er 19 år eller eldre i opptaksåret på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve, jf. fagskoleloven § 16 andre ledd. Dette kan gjelde for inntil 30 prosent av tilbudene om studieplass.

Departementet kan, etter søknad fra fagskolen, la kunstfaglige utdanninger ta opp søkere som er 19 år eller eldre i opptaksåret. Opptaket skjer på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve. Dette kan gjelde for inntil 30 prosent av studieplassene.AI

Se ogsåFagskoleloven § 16

§ 2-8

Dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring i særskilte tilfeller

Fagskolen kan i særskilte tilfeller gi dispensasjon fra kravet om yrkeskompetanse fra videregående opplæring eller generell studiekompetanse, jf. § 2-3 første ledd. Dispensasjon kan bare gis dersom søkeren dokumenterer at det på grunn av funksjonsnedsettelse har vært umulig å oppfylle alle kravene som normalt må være oppfylt for å kunne fullføre og bestå videregående opplæring. Fagskolen må vurdere kvalifikasjonene ut fra utdanningen søkeren ønsker å ta, og finne fram til egnede framgangsmåter for slike vurderinger.

Fagskolen kan i særskilte tilfeller gi dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring. Det forutsetter at søkeren dokumenterer at funksjonsnedsettelse gjorde det umulig å oppfylle alle kravene. Fagskolen skal vurdere kvalifikasjonene opp mot utdanningen søkeren ønsker.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-3referert av 1 →

§ 2-9

Betinget opptak ved sen fag- eller svenneprøve

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak dersom de dokumenterer at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret. En søker som har fått betinget opptak, kan ikke få utsatt studiestart etter § 2-11. Studenter med betinget opptak som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten. Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak til, får ikke eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt. Fagskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for at studenten både kan gå opp til fag- eller svenneprøven og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolen ikke kan legge til rette for dette, skal studenten få forlenget det betingede opptaket til neste gang det blir arrangert utsatt fag- eller svenneprøve i det aktuelle faget i videregående opplæring.

Søkere som ikke har bestått fag- eller svenneprøve innen fristen, kan få betinget opptak hvis de dokumenterer at prøven tas neste semester. Kravet må være oppfylt i løpet av første semester, ellers mistes studieplassen og studieretten.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-11

§ 2-10

Betinget opptak

Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Søkeren består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak. b) Søkeren har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget. c) Søkeren har ikke allerede avsluttende vurdering i faget. d) Søkeren oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt. Med spesielle omstendigheter menes sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Fagskolen kan gi betinget opptak på grunn av andre spesielle omstendigheter. En søker som har fått betinget opptak, kan ikke få utsatt studiestart etter § 2-11. Studenter med betinget opptak som ikke oppfyller opptakskravene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten. Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak til, får ikke eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt. Fagskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for at studenten både kan gå opp til utsatt eksamen i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolen ikke kan legge til rette for dette, skal studenten få forlenget det betingede opptaket til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.

Søkere som ikke har kunnet ta eksamen i videregående på grunn av spesielle omstendigheter, som sykdom, ulykke eller dødsfall i nær familie, kan få betinget opptak. Opptaket forutsetter at de består eksamen i faget i første semester og oppfyller kravene. Ellers mister de studieplassen.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-11

§ 2-11

Utsatt studiestart

Søkere som har fått opptak ved en fagskole, kan etter søknad få inntil to års utsatt studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner. Fagskolen kan avvise en søknad om utsatt studiestart dersom søknaden med dokumentasjon ikke er sendt til fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt.

Søkere som har fått plass på en fagskole, kan søke om å utsette studiestarten i inntil to år. Det gjelder ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner. Fagskolen kan avvise søknaden hvis den ikke er sendt inn med dokumentasjon innen tre uker.AI

referert av 2 →

IIIRangering av søkere

§ 2-12

Rangering av søkere

Kvalifiserte søkere rangeres etter summen av karakterpoeng og tilleggspoeng, jf. §§ 2-13 og 2-14. Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. Ved lik poengsum rangeres eldre søkere foran yngre søkere.

Kvalifiserte søkere rangeres etter summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. De med høyest poengsum kommer først. Hvis flere har lik poengsum, rangeres den eldste søkeren foran den yngste.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-13Fagskoleforskriften § 2-14referert av 2 →

§ 2-13

Karakterpoeng

Alle fag med tallkarakterer som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget, tas med i beregningen av karakterpoeng. Karakterpoeng er gjennomsnittet av alle tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10. Dersom bestått høyere yrkesfaglig utdanning er stilt som spesielt opptakskrav, jf. § 2-4 andre ledd, gir også bokstavkarakterene fra denne utdanningen karakterpoeng. Bokstavkarakterene omgjøres til tallkarakterer, slik at A = 6, B = 5, C = 4, D = 3 og E = 2. Deretter beregnes karakterpoeng på samme måte som i første ledd. Disse poengene legges til poengene som er beregnet fra tallkarakterene etter første ledd. Ved beregning av karakterpoeng erstatter karakterforbedringer tidligere karakterer i samme fag eller emne.

Karakterpoeng er snittet av alle tallkarakterer i kvalifikasjonsgrunnlaget, med to desimaler, ganget med 10. Hvis bestått høyere yrkesfaglig utdanning kreves, teller også bokstavkarakterer med, omgjort til tall. Forbedrede karakterer erstatter de gamle.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-4referert av 1 →

§ 2-14

Tilleggspoeng

Dersom kvalifikasjonsgrunnlaget er yrkeskompetanse fra videregående opplæring, gir relevante fag- eller svennebrev eller vitnemål på yrkeskompetanse følgende tilleggspoeng: a) Et fag- eller svennebrev eller vitnemål på yrkeskompetanse gir 10 poeng. For søkere med to fag- eller svennebrev eller vitnemål på yrkeskompetanse gir det andre 5 poeng. Dette omfatter også utdanninger som i dag fører til fag- eller svennebrev, men som i tidligere struktur ble avsluttet med yrkesfaglig eksamen og dokumentert med vitnemål. b) Hvert fag- eller svennebrev med resultatet meget godt bestått gir ytterligere 5 poeng for det første og 2 poeng for det andre. Relevant yrkespraksis gir 1 tilleggspoeng per 6. måned i tilsvarende 100 prosent stilling. Læretid og yrkespraksis som inngår i grunnlaget for å gå opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat, gir ikke poeng. Det kan gis inntil 10 poeng for relevant yrkespraksis.

Når du søker med yrkeskompetanse fra videregående som grunnlag, kan fag- eller svennebrev og relevant yrkespraksis gi tilleggspoeng. Bestått brev gir poeng, og karakteren meget godt bestått gir ekstra. Praksis gir 1 poeng per 6. måned i full stilling.AI

referert av 1 →

§ 2-15

Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. Fagskolen fastsetter selv skjønnskriteriene. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. I vurderingen skal fagskolen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper.

Søkere som ikke kan få poeng, rangeres sammen med dem som har poeng, gjennom en skjønnsmessig vurdering. Fagskolen bestemmer selv kriteriene. For å få plass må søkeren ha likeverdige ferdigheter og kunnskaper som de poengberegnede. Det legges vekt på reelle kvalifikasjoner, blant annet norskkunnskaper.AI

referert av 1 →

§ 2-16

Rangering på grunnlag av opptaksprøve

Søkere til utdanninger som har opptaksprøve som opptakskrav, rangeres på grunnlag av §§ 2-12 til 2-15 og opptaksprøven. Fagskolen fastsetter hvor stor vekt opptaksprøven skal tillegges.

Søkere til utdanninger som krever opptaksprøve, rangeres etter de vanlige rangeringsreglene i §§ 2-12 til 2-15 og resultatet på opptaksprøven. Fagskolen bestemmer selv hvor mye opptaksprøven skal telle i rangeringen.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-12Fagskoleforskriften § 2-15referert av 1 →

§ 2-17

Tilbud om ledige studieplasser etter det ordinære opptaket

Dersom det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, skal fagskolen først tilby studieplasser som blir ledige til søkerne som står på venteliste, i den rekkefølgen de er rangert etter §§ 2-12 til 2-16. Dersom det ikke er venteliste, kan fagskolen tilby ledige studieplasser til kvalifiserte søkere i den rekkefølgen søknadene mottas, uavhengig av rangeringsreglene i §§ 2-12 til 2-16. Fra ti dager etter studiestart kan fagskolen tilby ledige studieplasser til kvalifiserte søkere uavhengig av venteliste, søknadstidspunkt og rangeringsreglene i §§ 2-12 til 2-16, så lenge tilbudet blir gitt tidsnok til at oppstartstidspunktet er faglig forsvarlig.

Når det er venteliste etter ordinært opptak, går ledige plasser først til søkerne på ventelisten, etter rangering. Uten venteliste kan skolen tilby plasser til kvalifiserte søkere i den rekkefølgen søknadene kom inn. Fra ti dager etter studiestart kan skolen tilby plasser fritt, hvis oppstarten er faglig forsvarlig.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-12Fagskoleforskriften § 2-16

Kapittel 3. Politiattest

§ 3-1

Informasjon og bekreftelse

Fagskolen skal informere om kravet om politiattest i tilknytning til utdanninger der dette er relevant etter fagskoleloven § 27. Informasjon om kravet skal stå i tilbudet om studieplass. Søkere som får tilbud om plass ved en slik utdanning skal, samtidig som de godtar tilbudet om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest og vil levere attesten innen fristen i § 3-2.

Fagskolen må opplyse om kravet til politiattest for utdanninger der det er aktuelt, og informasjonen skal stå i tilbudet om studieplass. Den som får tilbud, må samtidig med at plassen godtas bekrefte at de kjenner reglene og vil levere attesten innen fristen.AI

Se ogsåFagskoleloven § 27 første leddFagskoleforskriften § 3-2

§ 3-2

Tidsfrister for å legge fram politiattest

Fagskolen skal kreve at studentene legger fram politiattest ved opptak til utdanninger med krav om politiattest etter fagskoleloven § 27. Studentene skal sende politiattesten til fagskolen senest fire uker etter at de mottok tilbudet om studieplass. Fagskolen skal kreve at studentene legger fram politiattest underveis i utdanningen dersom det først da blir avklart at studentene skal gjennomføre klinisk undervisning eller praksis som er omfattet av fagskoleloven § 27. Studentene skal sende politiattesten senest fire uker etter at fagskolen krevde politiattesten framlagt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder når den legges fram for fagskolen.

Se ogsåFagskoleloven § 27 første leddreferert av 1 →

§ 3-3

Fagskolens behandling av politiattest

Studenten har rett til å uttale seg før fagskolen på grunnlag av politiattesten fatter vedtak om utestenging. Politiattester skal oppbevares i samsvar med politiregisterforskriften § 37-2.

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 37-2

§ 3-4

Nye opplysninger etter at politiattest er utstedt

Fagskolen kan etter politiregisterloven § 43 be om utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt.

Fagskolen kan be om å få utlevert nye eller oppdaterte opplysninger etter at en politiattest allerede er utstedt. Hjemmelen for dette er politiregisterloven § 43.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 43

Kapittel 4. Skikkethetsvurdering

§ 4-1

Formålet med skikkethetsvurdering

En skikkethetsvurdering skal vise om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve et yrke, jf. fagskoleloven § 26. En student som i utdanningen eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjøre en fare for liv, fysisk eller psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til barn, unge, voksne eller dyr i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Se ogsåFagskoleloven § 26referert av 2 →

§ 4-2

Utdanninger med skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studentene kan utgjøre en fare, jf. § 4-1. Det skal framgå av fagskolens forskrift hvilke utdanninger dette gjelder. Ved akkreditering av utdanning skal det vurderes om fagskolen skal foreta skikkethetsvurderinger for den aktuelle utdanningen. Departementet kan i særskilte tilfeller avgjøre om det skal foretas skikkethetsvurderinger ved bestemte utdanninger.

Utdanninger der studentene kan utgjøre en fare, skal ha skikkethetsvurdering, og fagskolens forskrift skal si hvilke det gjelder. Ved akkreditering vurderes det om utdanningen skal ha det. Departementet kan i særskilte tilfeller bestemme det for bestemte utdanninger.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 4-1

§ 4-3

Vurderingskriterier

En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en slik måte at studenten kan utgjøre en fare etter § 4-1: a) Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge, voksne og dyr i sårbare situasjoner. b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med faglig veiledning. c) Studenten opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer, og dette kan utgjøre en fare for liv og helse. d) Studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge, voksne eller dyr i sårbare situasjoner.

Se ogsåFagskoleforskriften § 4-1

§ 4-4

Informasjon til studentene

Hver fagskole har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om utdanningens innhold, herunder om at studentene vil bli skikkethetsvurdert. Ved studiestart skal fagskolen sørge for at alle studentene får informasjon om reglene for skikkethet.

Hver fagskole må gi studentene tilstrekkelig og relevant informasjon om hva utdanningen inneholder, blant annet at studentene skikkethetsvurderes. Ved studiestart skal alle studentene få informasjon om reglene for skikkethet.AI

§ 4-5

Skikkethetsnemnd

Fagskolen skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Flere fagskoler kan gå sammen om en felles skikkethetsnemnd. En fagskole eller dens eier kan administrere en slik felles skikkethetsnemnd. Skikkethetsnemnda skal ha åtte medlemmer og være sammensatt slik: a) en faglig leder eller tilsvarende funksjon b) to faglærere c) to representanter fra praksisfeltet d) to studentrepresentanter e) en ekstern jurist, jf. advokatloven § 67. Medlemmene oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder eller tilsvarende funksjon er nemndas leder og har dobbeltstemme. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.

Fagskolen skal ha en skikkethetsnemnd, og flere skoler kan dele én. Nemnda har åtte medlemmer fra skole, praksisfelt, studentene og en ekstern jurist. Lederen har dobbeltstemme, og minst to tredjedeler av medlemmene må være til stede ved saksbehandlingen.AI

Se ogsåAdvokatloven § 67

§ 4-6

Skikkethetsansvarlig

Fagskolen oppnevner én eller flere ansatte ved fagskolen som skikkethetsansvarlige for skikkethetsvurderingen. Det kan oppnevnes stedfortreder for skikkethetsansvarlige. Skikkethetsansvarlige kan være medlem av skikkethetsnemnda. Skikkethetsansvarlige innstiller til skikkethetsnemnda.

Fagskolen skal peke ut én eller flere ansatte som skikkethetsansvarlige for skikkethetsvurderingen, og kan også peke ut stedfortreder. De skikkethetsansvarlige kan sitte i skikkethetsnemnda, og de gir en innstilling til nemnda.AI

§ 4-7

Tvilsmelding

Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, skal ikke behandles av skikkethetsansvarlig.

Hvis noen er i tvil om en student er skikket for yrket, skal tvilen meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Meldinger som åpenbart er ugrunnet, skal skikkethetsansvarlig ikke behandle.AI

§ 4-8

Behandling hos skikkethetsansvarlig

Studenten skal varsles skriftlig om at det er begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Skikkethetsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er klart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. Skikkethetsansvarlig skal fremme saken for skikkethetsnemnda i følgende tilfeller: a) Det er klart at utvidet oppfølging og veiledning ikke er egnet til å hjelpe studenten. b) Studenten tar ikke imot tilbud om utvidet oppfølging og veiledning eller vil ikke gjennomføre plan for utvidet oppfølging og veiledning. c) Utvidet oppfølging og veiledning medfører ikke nødvendig endring og utvikling hos studenten.

Når det er begrunnet tvil om en students skikkethet, skal studenten varsles skriftlig og kalles inn til samtale. Studenten skal som hovedregel tilbys utvidet oppfølging og veiledning. Hvis det ikke hjelper, eller studenten avslår, skal saken videre til skikkethetsnemnda.AI

§ 4-9

Behandling i skikkethetsnemnda

Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge fram sine synspunkter for nemnda før saken behandles. Nemnda lager en innstilling til styret eller fagskolens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og framgå i innstillingen.

Før skikkethetsnemnda behandler en sak, skal all skriftlig dokumentasjon følge med, og nemnda utreder mer ved behov. Studenten skal varsles i god tid, få se opplysningene og kunne legge fram sine synspunkter. Nemnda sender en innstilling til styret eller klagenemnda.AI

§ 4-10

Behandling i styret eller fagskolens klagenemnd og utestengingsperiode

På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller fagskolens klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket. Dersom en student som er funnet uskikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Styret selv eller fagskolens klagenemnd kan stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen kan gjenopptas. Vedtaket om utestenging skal opplyse om at studenten ikke kan søke eller ta imot plass ved lignende utdanninger i utestengingsperioden, og at studenten må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.

Styret selv eller fagskolens klagenemnd avgjør, på bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling, om en student er uskikket. Utestenging krever et eget vedtak, og det kan settes vilkår for å gjenoppta utdanningen. Utestengt student kan ikke ta imot plass ved lignende utdanninger i perioden.AI

Kapittel 5. Faglig godkjenning, karakterer, grader og vitnemål

§ 5-1

Faglig godkjenning av realkompetanse

Definisjonen av realkompetanse i § 2-5 gjelder tilsvarende ved faglig godkjenning av realkompetanse.

Når en fagskole skal faglig godkjenne realkompetanse, altså kunnskap og ferdigheter man har tilegnet seg utenfor formell utdanning, brukes samme definisjon av realkompetanse som i § 2-5.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 2-5

§ 5-2

Karakterer

Karakteren ved vurdering og eksamen skal være bestått eller ikke bestått, eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått. I den graderte karakterskalaen fra A til F skal karakteren C gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Karakterene ved vurdering og eksamen kan enten være bestått/ikke bestått, eller en skala fra A til F. A til E betyr bestått og F betyr ikke bestått. C er en jevnt god prestasjon, og A er en fremragende prestasjon.AI

§ 5-3

Gradsbetegnelser

Gradsbetegnelse for fullført utdanning med et omfang på 60 til 119 studiepoeng skal være «fagskolegrad». Gradsbetegnelse for fullført utdanning med et omfang på minst 120 studiepoeng skal være «høyere fagskolegrad».

Fullført utdanning på 60 til 119 studiepoeng får gradsbetegnelsen «fagskolegrad». Fullført utdanning på minst 120 studiepoeng får gradsbetegnelsen «høyere fagskolegrad».AI

§ 5-4

Utstedelse av vitnemål

Fagskolen skal utstede vitnemål for fullført utdanning, uavhengig av utdanningens omfang, jf. fagskoleloven § 19. For at fagskolen skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst ett av emnene i utdanningen være avlagt ved fagskolen.

Fagskolen skal gi vitnemål når en utdanning er fullført, uansett hvor stor utdanningen er. Fagskolen kan bare utstede vitnemål eller annen dokumentasjon hvis minst ett av emnene er avlagt ved selve fagskolen.AI

Se ogsåFagskoleloven § 19

§ 5-5

Vitnemålets innhold

Vitnemålet skal vise: a) fagskolens og utdanningens navn b) kandidatens navn og fødselsnummer c) en beskrivelse av karaktersystemet d) kandidatens karakterer e) det overordnede læringsutbyttet for utdanningen f) utdanningens emner og eventuell praksis. Med emner menes de minste enhetene som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent utdanningen. g) nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring h) antall studiepoeng og eventuell gradsbetegnelse i) datoen for når vitnemålet er utstedt. Dersom utdanningen har krav om skikkethetsvurdering, skal vitnemålet vise dette.

Bestemmelsen sier hva et vitnemål fra fagskole må inneholde, blant annet navn på skole og utdanning, kandidatens karakterer, læringsutbytte, emner og antall studiepoeng. Hvis utdanningen krever skikkethetsvurdering, skal det også stå på vitnemålet.AI

§ 5-6

Falske vitnemål og dokumenter

Vitnemål og dokumenter anses som falske dersom de er manipulert eller endret, er tilbakekalt fordi resultatene er annullerte, eller på annen måte har et innhold som ikke er sannferdig. Med dokument utstedt av falske utdanningsinstitusjoner menes dokument som er utstedt av ikke-eksisterende utdanningsinstitusjoner eller av utdanningsinstitusjoner som uriktig gir uttrykk for å ha akkreditering etter fagskoleloven § 5, universitets- og høyskoleloven kapittel 3 eller tilsvarende utenlandsk regelverk.

Et vitnemål eller dokument regnes som falskt hvis det er manipulert eller endret, er tilbakekalt fordi resultatene er annullert, eller har et innhold som ikke er sannferdig. Dokumenter fra falske utdanningsinstitusjoner omfatter dokumenter fra institusjoner som ikke finnes, eller som uriktig hevder å ha akkreditering.AI

Se ogsåFagskoleloven § 5

Kapittel 6. Generell godkjenning av utenlandsk utdanning

§ 6-1

Søknad om generell godkjenning av utenlandsk utdanning

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan etter søknad gi generell godkjenning av utenlandsk høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med kravene i fagskoleloven § 7.

Se ogsåFagskoleloven § 7

§ 6-2

Søkerens plikt til å framlegge dokumentasjon

Søkere må legge følgende dokumenter ved søknaden: a) Vitnemål eller tilsvarende bevis på fullført høyere yrkesfaglig utdanning eller annen yrkesfaglig utdanning på tilsvarende nivå, og tilhørende karakterutskrift. b) Dokumentasjon på fag- eller svennebrev, fullført utdanning eller realkompetanse som ga opptak til utdanningen nevnt i bokstav a. c) Bevis på eventuell navneendring. d) Oversettelse til norsk eller engelsk av dokumentene nevnt i bokstav a, b og c dersom dokumentene er utferdiget på et annet språk enn norsk, engelsk, finsk, dansk, svensk eller islandsk. Oversettelsen må være utført av statsautorisert translatør eller oversettelsesbyrå. Søkere som ikke bruker elektronisk ID, må laste opp gyldige identitetsdokumenter. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan kreve ytterligere dokumentasjon dersom dette vil gjøre direktoratets saksbehandling vesentlig enklere og dokumentasjonen ikke er urimelig krevende å oppdrive for søkeren. Direktoratet kan kreve originaldokumenter ettersendt for kontroll.

Søkere må legge ved vitnemål og karakterutskrift, dokumentasjon på grunnlaget for opptak, og bevis på eventuell navneendring. Dokumenter på andre språk enn de nordiske og engelsk må oversettes av autorisert translatør. Direktoratet kan kreve mer dokumentasjon og originaler.AI

§ 6-3

Saksbehandlingen

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vurderer dokumentenes ekthet og kan verifisere dokumenter ved henvendelse til utstederen av disse eller til rett myndighet i opprinnelseslandet. Direktoratet kan avslå en søknad dersom det ikke er mulig å verifisere ektheten av den tilhørende dokumentasjonen, eller dersom direktoratet ikke kan fastslå at dokumentasjonen gir uttrykk for korrekte opplysninger. Direktoratet skal påse at utdanningen er underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring ved lærestedet der den er gjennomført. Med tilfredsstillende kvalitetssikring menes en form for offentlig akkreditering, eller kvalitetssikring utført av uavhengige aktører, internasjonale organisasjoner eller lignende.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sjekker at dokumentene er ekte, og kan kontakte utstederen eller myndighetene i landet de kommer fra. Søknaden kan avslås hvis ektheten ikke kan bekreftes. Utdanningen må også ha tilfredsstillende kvalitetssikring ved lærestedet.AI

§ 6-4

Godkjenningsvedtaket

Vedtak om generell godkjenning av utenlandsk utdanning skal angi om utdanningen er sidestilt i nivå og omfang med norsk høyere yrkesfaglig utdanning. Vedtaket skal kort beskrive fagområdet for utdanningen.

Når utenlandsk utdanning generelt godkjennes, må vedtaket si om utdanningen er sidestilt med norsk høyere yrkesfaglig utdanning i nivå og omfang. Vedtaket skal også kort beskrive hvilket fagområde utdanningen tilhører.AI

Kapittel 7. Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning

§ 7-1

Klagenemndas virkeområde

Den nasjonale klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i a) fagskoleloven § 7 tredje ledd om inndragning, annullering og karantenetid b) fagskoleloven § 16 om opptak gjennom det samordnede opptaket, unntatt fagskolenes opptaksvedtak om realkompetanse jf. denne forskriften § 2-3 første ledd andre punktum eller spesielle opptakskrav jf. § 2-4 c) fagskoleloven § 16a tredje ledd om inndragning, annullering og karantenetid d) fagskoleloven § 24 om annullering av eksamen eller prøve e) fagskoleloven § 25 om bortvisning og utestenging f) fagskoleloven § 26 om vurdering av skikkethet g) fagskoleloven § 27 om politiattest.

Den nasjonale klagenemnda behandler klager på bestemte vedtak etter fagskoleloven. Det gjelder blant annet inndragning av vitnemål, annullering av eksamen, bortvisning og utestenging, skikkethet, politiattest og opptak gjennom det samordnede opptaket.AI

Se ogsåFagskoleloven § 7Fagskoleloven § 16Fagskoleforskriften § 2-3Fagskoleforskriften § 2-4

§ 7-2

Klagenemndas oppnevning og sammensetning

Klagenemnda oppnevnes av departementet. Klagenemnda skal ha sju medlemmer og skal være sammensatt slik: a) En leder og en nestleder som skal være jurister, jf. advokatloven § 67. Departementet utpeker leder og nestleder. Nestleder er vara for leder. b) To medlemmer med to numeriske varamedlemmer som er ansatt ved en fagskole. c) Ett medlem med personlig varamedlem fra forvaltningsområdet for videregående opplæring. d) To medlemmer med ett varamedlem som representerer studentene. Medlemmene skal oppnevnes i samsvar med forslag fra representative studentorganisasjoner. Medlemmene oppnevnes for inntil fire år, med unntak av studentrepresentantene som oppnevnes for inntil to år. Medlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Personer som har vært varamedlemmer kan oppnevnes i to perioder som fast medlem. Kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd skal oppfylles for studentrepresentantene og de øvrige medlemmene hver for seg.

Klagenemnda for høyere yrkesfaglig utdanning oppnevnes av departementet og har sju medlemmer. Den består av jurister som leder og nestleder, representanter fra fagskoler, videregående opplæring og studentene. Medlemmene oppnevnes for en begrenset periode og kan gjenoppnevnes én gang.AI

Se ogsåAdvokatloven § 67Likestillings- og diskrimineringsloven § 28

§ 7-3

Klagenemndas vedtaksførhet og flertallskrav

Klagenemnda er vedtaksfør når minst fire medlemmer, inkludert lederen eller nestlederen og en studentrepresentant, deltar i behandlingen. Klagenemndas avgjørelser i saker etter fagskoleloven §§ 25 til 27 treffes med to tredels flertall. Klagenemndas avgjørelser i saker etter fagskoleloven §§ 16 og 24 treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har nemndas leder dobbeltstemme. Dersom nemndas leder ikke er til stede, har nestleder dobbeltstemme.

Klagenemnda kan bare treffe vedtak når minst fire medlemmer er med, blant dem leder eller nestleder og en studentrepresentant. Noen saker krever to tredels flertall, andre alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller lederens stemme dobbelt.AI

Se ogsåFagskoleloven § 25 første leddFagskoleloven § 27 første leddFagskoleloven § 16Fagskoleloven § 24

§ 7-4

Delegering i klagenemnda

Klagenemnda kan delegere til nemndas leder å fatte vedtak i enkle saker. Beslutningen om delegering må være enstemmig.

Klagenemnda kan overlate til nemndas leder å avgjøre enkle saker alene. For at nemnda skal kunne gjøre dette, må alle medlemmene som tar stilling til spørsmålet, være enige i beslutningen.AI

Kapittel 8. Fagskolenes behandling av personopplysninger

§ 8-1

Innhenting av personopplysninger fra offentlige myndigheter mv

Fagskolene kan innhente opplysninger om navn, fødselsnummer eller d-nummer, statsborgerskap, arbeidserfaring og vitnemål og annen dokumentasjon på oppnådd kompetanse fra offentlige myndigheter, fra offentlige systemer for vitnemål og fra statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner, når dette er nødvendig for å ivareta søkeren eller studentens rettigheter eller utføre fagskolens oppgaver.

Fagskoler kan hente inn visse opplysninger om søkere og studenter fra offentlige myndigheter, offentlige vitnemålssystemer og andre utdanningsinstitusjoner. Det gjelder bare når det er nødvendig for å ivareta søkerens eller studentens rettigheter eller for å utføre fagskolens oppgaver.AI

§ 8-2

Automatisert saksbehandling

Fagskolene kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.

Fagskoler kan la datasystemer helt eller delvis avgjøre saker uten at en saksbehandler gjør det manuelt. Den som vedtaket gjelder, kan kreve at vedtaket vurderes på nytt av et menneske.AI

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 9-1

Ikrafttredelse og oppheving av forskrifter

Denne forskriften trer i kraft 1. august 2027, med unntak av kapittel 2 som trer i kraft 1. januar 2027. Fra 1. januar 2027 oppheves forskrift 11. juli 2019 nr. 1005 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kapittel 2 og 3. Fra 1. august 2027 oppheves forskrift 11. juli 2019 nr. 1005 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) og forskrift 23. april 2020 nr. 853 om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften).

Forskriften trer i kraft 1. august 2027, bortsett fra kapittel 2, som trer i kraft 1. januar 2027. Fra 1. januar 2027 oppheves kapittel 2 og 3 i den gamle fagskoleforskriften, og fra 1. august 2027 oppheves resten av den og fagskoletilsynsforskriften.AI

Endret 3. november 2026 · i kraft 1. januar 2027
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 26 okt 2026 nr. 2238 (i kraft 1 jan 2027).
§ 9-2

Overgangsregler

Opptak til utdanninger som har studiestart før 1. august 2027 og ikke inngår i det samordnede opptaket, skal gjennomføres etter reglene i forskrift 11. juli 2019 nr. 1005 om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 2 og 3. Det samordnede opptaket for studieåret 2027–2028 skal gjennomføres etter reglene i denne forskriften.

Opptak til utdanninger som starter før 1. august 2027 og ikke er en del av det samordnede opptaket, følger de gamle reglene i forskriften om høyere yrkesfaglig utdanning. Det samordnede opptaket for studieåret 2027–2028 følger den nye fagskoleforskriften.AI

Endret 3. november 2026 · i kraft 1. januar 2027
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 26 okt 2026 nr. 2238 (i kraft 1 jan 2027).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan godkjenne en fagskoleutdanning på mer enn to år?

NOKUT kan godkjenne etablering av fagskoleutdanning på 121 til 180 studiepoeng når det er etterspørsel etter kompetansen og omfanget er nødvendig ut fra bestemte krav til yrkesutøvelse, sertifisering, autorisasjon eller lov. Utdanningen må også akkrediteres etter de vanlige reglene før den kan tilbys.

Åpne § 1-2
Når faller akkrediteringen av en fagskoleutdanning bort?

Hvis ingen er tatt opp og ingen studerer ved en akkreditert utdanning i løpet av tre år på rad, faller akkrediteringen bort. Det gjelder ikke hvis fagskolen har hatt studenter ved samme utdanning ved et annet studiested eller i en annen utdanningsform de siste tre årene.

Åpne § 1-3
Hva kreves for at en fagskole skal få institusjonsakkreditering?

For å bli akkreditert som institusjon må en fagskole drive utdanning som hovedvirksomhet, ha strategi og godt kvalitetsarbeid, et fagmiljø med fast ansatte og pedagogisk kompetanse, og et læringsmiljøutvalg. Private fagskoler må også ha positiv egenkapital.

Åpne § 1-5
Hva er oppgaven til læringsmiljøutvalget ved en fagskole?

Læringsmiljøutvalget skal bidra til at fagskolens regler om læringsmiljø følges, og sikre at studentene får medvirke. Utvalget deltar i planlegging av tiltak, følger med på studentenes sikkerhet og velferd, og rapporterer direkte til styret. Studenter og fagskole har like mange representanter.

Åpne § 1-6
Hva må en fagskole ha av system for å sikre kvaliteten på utdanningene?

Fagskolen må ha et godt internt system for å sikre og utvikle kvaliteten og yrkesrelevansen i utdanningene. Systemet skal ha kvalitetsmål, dokumentere arbeidet og beskrive ansvar og rapporteringslinjer. NOKUT kan gi unntak hvis kravene dekkes av andre myndigheter.

Åpne § 1-7
Hvordan skal en fagskole jobbe med å sikre god kvalitet på utdanningene?

Fagskolen må løpende samle inn informasjon om kvaliteten på hver utdanning, blant annet fra studenter, ansatte og yrkesfeltet. Informasjonen skal brukes til å rette opp dårlig kvalitet og forbedre utdanningene. Styret og ledelsen har ansvaret, og ansatte og studenter skal være med.

Åpne § 1-8
Hvor mange må være til stede for at NOKUTs styre kan behandle en sak?

NOKUTs styre kan behandle saker etter fagskoleforskriften når lederen eller lederens stedfortreder og fire andre medlemmer er til stede. Hvis det blir stemmelikhet, avgjør lederens stemme.

Åpne § 1-9
Hvor sender jeg søknad om akkreditering av en utdanning?

Søknad om akkreditering av en utdanning sendes gjennom NOKUTs søknadsportal. Søknad om akkreditering av fagområde eller institusjon sendes digitalt til NOKUT. Gjør en fagskole vesentlige endringer i en utdanning den ikke selv kan akkreditere, må den søke NOKUT om ny akkreditering.

Åpne § 1-10

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026