§ 5-1. Kredittvurdering

(1) Når kredittyteren innhenter opplysninger fra kunden som grunnlag for kredittvurderingen, skal kredittyteren angi hvilke opplysninger kunden skal gi, og fristen for å gi opplysningene. Fristen for å gi opplysningene skal være rimelig. Kredittyteren skal ikke be om mer omfattende opplysninger enn det som er nødvendig for å gjennomføre kredittvurderingen. (2) Samskyldnere som nevnt i finansavtaleloven § 5-16 kan kredittvurderes med grunnlag i samskyldnernes samlede felles kredittevne når det i kredittavtalen inntas vilkår om at samskyldnerne ikke kan gi avkall på krav om regress mot hverandre før det tidspunktet kravet kan gjøres gjeldende. (3) Kredittyteren skal på forsvarlig vis kontrollere opplysningene som ligger til grunn for kredittvurderingen. Kredittavtale skal ikke inngås dersom kredittyteren ikke har tilstrekkelig dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for kredittvurderingen. (4) Kredittyteren skal følge relevante og anerkjente standarder ved verdivurdering av fast eiendom som stilles som sikkerhet for lån. Foretar en tredjepart verdivurderingen, skal kredittyteren gjøre det som med rimelighet kan forventes for å sikre at standardene etterleves. Kredittyteren skal sikre at den som utfører verdivurderingen, har nødvendig kompetanse og er uavhengig av kredittvurderingen. Kredittyteren skal ha dokumentasjon for verdivurderingen i et skriftlig dokument. (5) Når kredittyteren informerer kunden om resultatet av kredittvurderingen, skal resultatet klassifiseres og presenteres på følgende måte: 1) grønn kategori: risikoen for at kunden ikke overholder sine forpliktelser etter avtalen, er vurdert som liten, samtidig som at kunden antas godt å kunne håndtere en vesentlig økning av renten 2) gul kategori: risikoen for at kunden ikke kan overholde sine forpliktelser etter avtalen, er vurdert som liten eller akseptabel, samtidig som at kunden antas å kunne håndtere en vesentlig økning av renten, eventuelt med moderate økonomiske omdisponeringer 3) rød kategori: risikoen for at kunden ikke kan overholde sine forpliktelser etter avtalen, er vurdert som ikke akseptabel, eller kunden antas å ikke kunne håndtere en vesentlig økning av renten, eventuelt ikke uten vesentlige økonomiske omdisponeringer. Forbrukertilsynet kan fastsette en teknisk standard for presentasjonsformatet som kredittyteren skal bruke. (6) Som vesentlig økning av renten etter femte ledd regnes en renteøkning som angitt i forskrift 9. desember 2020 nr. 2648 om finansforetakenes utlånspraksis § 5 første ledd. (7) Femte og sjette ledd gjelder ikke for kredittavtale der en kommune er kredittyter.