Forskrift om finansavtaler

(1) Reglene i denne forskriften gjelder for tjenesteytere som er omfattet av reglene i finansavtaleloven. (2) For kredittavtale (utdanningslån) inngått med Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) gjelder regler i finansavtaleloven og i forskriften her i den utstrekning det følger av forskriften kapittel 7. (3) For kredittytere nevnt i § 1-2 første ledd, så langt slike kredittytere ikke er omfattet av virkeområdet etter finansavtaleloven § 1-2, gjelder reglene i forskriften § 1-4, § 2-1, § 3-11 og § 5-2. Med unntak for § 3-11 første og tredje ledd gjelder det samme for samvirkeforetak som tilbyr kreditt til egne medlemmer på særskilte vilkår.

(1) Finansavtaleloven § 3-9 til § 3-15 og § 3-22 gjelder for følgende kredittytere i den utstrekning kredittyteren ikke omfattes av finansavtaleloven § 1-2 sjette ledd: 1) pensjonskasser, pensjonsfond og andre pensjonsinnretninger under offentlig tilsyn 2) offentlige kredittinstitusjoner og fond 3) stiftelser. (2) For samvirkeforetak som er omfattet av § 1-1 annet ledd, gjelder reglene i finansavtaleloven § 3-22 ved avtale om brukskontokreditt, jf. finansavtaleloven § 1-7 åttende ledd. For andre former for kredittavtaler som slike foretak inngår med forbrukere, gjelder bare opplysningsplikt etter regler i finansavtaleloven § 3-22, jf. § 3-25 bokstav g og § 3-34 første ledd bokstav f. (3) Finansavtaleloven § 2-4 tredje ledd, § 2-5, og § 2-6 gjelder ved betalingsoppgjør også utenfor formuerettens område. (4) Følgende bestemmelser i finansavtaleloven gjelder ikke for kredittavtale der en kommune er kredittyter: § 3-26 bokstav b, § 3-55, § 5-3 fjerde ledd, § 5-4 og reglene om misligholdt avslagsplikt etter § 5-5. (5) Følgende bestemmelser i finansavtaleloven gjelder ikke for kredittavtale der Husbanken er kredittyter: § 3-26 bokstav b, § 3-55 og § 5-3 fjerde ledd.

(1) Forskriften kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker. (2) Når kunden ikke er forbruker, viker forskriften for avtale, etablert praksis mellom partene eller annen sedvane som anses bindende mellom partene.

(1) Med effektiv rente, jf. finansavtaleloven § 1-7 femte ledd, menes kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet i samsvar med en matematisk formel som fremgår av annet ledd og på grunnlag av forutsetninger som nevnt i fjerde og femte ledd. For boliglån gjelder § 1-5. (2) Effektiv rente skal beregnes i samsvar med følgende matematiske formel, som på årsbasis setter likhetstegn mellom samlet nåverdi av benyttede kredittmuligheter og samlet nåverdi av tilbakebetalinger og betaling av kredittkostnader: $$\displaystyle\sum\limits_{k=1}^m C_k \lgroup 1+X \rgroup ^{-t_k} = \displaystyle\sum\limits_{l=1}^{m'} D_l \lgroup 1+X \rgroup ^{-S_l}$$Tegnforklaring: X Effektiv rente m Nummeret på siste kredittutbetaling k Nummeret på en kredittutbetaling hvor l ≤ k ≤ m Ck Størrelsen på kredittutbetaling k tk Tidsintervallet, uttrykt i år eller brøkdeler av et år, mellom tidspunktet for første kredittutbetaling og tidspunktene for hver etterfølgende kredittutbetaling, hvor t1 = 0 m' Nummeret på siste kostnadsbetaling l Nummeret på en kostnadsbetaling Dl Størrelsen på en kostnadsbetaling Sl Tidsintervallet, uttrykt i år eller brøkdeler av et år, mellom tidspunktet for første kredittutbetaling og tidspunktene for hver kostnadsbetaling (3) Ved bruk av formelen i annet ledd skal det tas hensyn til følgende: 1) Beløpene som betales av partene på forskjellige tidspunkter, er ikke nødvendigvis like store og betales ikke nødvendigvis med like store tidsintervaller. 2) Starttidspunktet er tidspunktet for første kredittutbetaling. 3) Tidsintervallene skal uttrykkes i år eller i brøkdeler av år. Et år skal antas å ha 365 dager, eller 366 dager i skuddår, 52 uker eller 12 måneder. Hver måned skal antas å ha 30,41666 dager (dvs. 365/12), uavhengig av om det er tale om et skuddår eller ikke. 4) Effektiv rente skal oppgis med en nøyaktighet av minst en desimals nøyaktighet, basert på vanlige avrundingsregler. 5) Formelen kan skrives om, slik at det kun brukes en enkelt sum og begrepet bevegelser (Ak), som vil være positive eller negative, det vil si henholdsvis betalt eller mottatt i perioder 1 til k, uttrykt i år, det vil si: $$S =\displaystyle\sum\limits_{k=1}^n A_{k} \lgroup1+X\rgroup ^{-t_{k}}$$ S er her den nåværende saldoen av strømmene. Dersom målet er å opprettholde strømmenes likeverdighet, vil verdien være lik null. (4) Ved beregning av effektiv rente i samsvar med annet og tredje ledd skal følgende forutsetninger bli lagt til grunn: 1) Som kredittkostnader regnes kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kunden skal betale i forbindelse med kreditten, jf. finansavtaleloven § 1-7 syvende ledd. Misligholdskostnader eller kostnader som i tillegg til en kjøpesum skal betales uavhengig av om det gjøres opp kontant eller på kreditt, regnes ikke som kredittkostnader. Kostnader ved føring av en konto til bruk ved både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten, kostnader ved bruk av et betalingsmiddel i forbindelse med både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten og andre kostnader i forbindelse med betalingstransaksjoner skal regnes som kredittkostnader, med mindre det ikke er obligatorisk for kunden å åpne kontoen, og kostnadene i forbindelse med kontoen klart er angitt særskilt i kredittavtalen eller i en eventuell annen avtale som er inngått med kunden. 2) Det skal forutsettes at kredittavtalen er gyldig i det avtalte tidsrommet, og at partene oppfyller sine forpliktelser i samsvar med avtalen. 3) Hvis nominell rente eller andre kredittkostnader i medhold av kredittavtalen kan variere, og det ikke er mulig å fastsette disse på beregningstidspunktet, skal det forutsettes at nominell rente og andre kredittkostnader er konstante i forhold til utgangsnivået og anvendes inntil kredittavtalen utløper. (5) I den grad det er nødvendig, skal også følgende supplerende forutsetninger ved beregning av effektiv rente i samsvar med annet og tredje ledd legges til grunn: 1) Hvis kunden etter kredittavtalen står fritt med hensyn til å utnytte en kredittmulighet, skal tilgjengelig kredittbeløp, jf. finansavtaleloven § 1-7 sjette ledd, anses utnyttet i sin helhet med det samme. 2) Hvis kunden etter kredittavtalen står fritt med hensyn til å utnytte en kredittmulighet, men slik at det ved utnyttelse av kredittmuligheten er knyttet begrensninger med hensyn til beløp og tidsrom, skal kredittmuligheten anses utnyttet på den tidligste av de i avtalen fastsatte datoer og i samsvar med nevnte begrensninger. 3) Hvis kredittavtalen gir forskjellige muligheter for å utnytte en kredittmulighet med forskjellige kredittkostnader, skal det forutsettes at kunden utnytter tilgjengelig kredittbeløp og til den høyeste kredittkostnaden for slik utnyttelse av kredittmuligheten som er vanligst for aktuell kredittavtale. 4) Ved avtale om rammekreditt skal det forutsettes at tilgjengelig kredittbeløp blir utnyttet i sin helhet og for kredittavtalens løpetid. Hvis kredittavtalens løpetid er ukjent, skal det forutsettes en løpetid på tre måneder. 5) Ved tidsubegrenset kredittavtale som ikke er en avtale om rammekreditt, skal det forutsettes at kreditten er stilt til rådighet for en periode på ett år regnet fra datoen for den første utnyttelsen av kredittmuligheten, og at den endelige betalingen fra kunden innfrir det utestående i form av kreditt, renter og eventuelle andre kredittkostnader. Det skal for slike avtaler også forutsettes at kreditten betales tilbake av kunden i like store månedlige nedbetalinger, og første gang én måned etter datoen for den første utnyttelsen av kredittmuligheten. I tilfeller der kreditten skal betales tilbake i sin helhet ved én enkelt betaling i hver betalingsperiode, skal kundens suksessive utnyttelser av kredittmuligheten og tilbakebetalinger av hele kreditten forutsettes å foregå i en periode på ett år. Renter og andre kredittkostnader beregnes i overensstemmelse med disse utnyttelsene av kredittmuligheten og tilbakebetalingene av kreditten og som fastsatt i kredittavtalen. Med «tidsubegrenset kredittavtale» menes i første til fjerde punktum en kredittavtale uten fast løpetid, herunder kreditter som skal betales tilbake i sin helhet innen eller etter en periode, men som etter tilbakebetaling igjen står til rådighet for fornyet utnyttelse. 6) Ved andre kredittavtaler enn avtaler om rammekreditt og tidsubegrensede kredittavtaler som omhandlet i nr. 4 og 5 skal det, dersom datoen eller beløpet for en tilbakebetaling av kreditt som skal foretas av kunden, ikke kan fastslås, forutsettes at tilbakebetalingen skjer på den tidligste datoen som er angitt i kredittavtalen, og med det laveste beløpet kredittavtalen åpner for. Dersom datoen for inngåelsen av kredittavtalen er ukjent, skal det for slike avtaler også forutsettes at datoen for den første utnyttelsen av kredittmuligheten er den datoen som gir det korteste intervallet mellom den datoen og datoen for den første betalingen som skal foretas av kunden. 7) Dersom datoen eller beløpet for en betaling som skal foretas av kunden, ikke kan fastslås på grunnlag av kredittavtalen eller forutsetningene i nr. 4, 5 eller 6, skal det forutsettes at betalingen foretas i overensstemmelse med de datoer og vilkår som fastsettes av kredittyteren. Dersom disse ikke er kjent, skal det forutsettes at renter betales sammen med tilbakebetalingene av kreditt, og at et gebyr som ikke er renter i form av et engangsbeløp, betales ved inngåelsen av kredittavtalen. Det skal i slike tilfeller også fastsettes at gebyrer som ikke er renter, betales i form av flere betalinger med regelmessige mellomrom fra datoen for den første tilbakebetalingen av kreditt, og dersom beløpet for slike tilbakebetalinger er ukjent, skal betalingene forutsettes å være like store. Videre skal det forutsettes at den endelige betalingen fra kunden innfrir det utestående i form av kreditt, renter og eventuelle andre kredittkostnader. 8) Hvis det ikke er avtalt en øvre grense for kreditten, anses grensen for å være 15 000 kroner. 9) Hvis det i en begrenset periode eller for et begrenset beløp tilbys forskjellige nominelle renter og kredittkostnader, skal den nominelle renten og kredittkostnadene forutsettes å være de høyest mulige i hele kredittavtalens løpetid. 10) Hvis det i kredittavtalen er avtalt en fast nominell rente i den første perioden og at det ved utløpet av denne perioden skal fastsettes en ny nominell rente som deretter med jevne mellomrom endres i forhold til en avtalt referansesats, skal det forutsettes at nominell rente etter utløpet av første periode er den samme som nominell rente på tidspunktet for beregningen av effektiv rente basert på verdien av den avtalte referansesatsen på det aktuelle tidspunktet.

(1) Ved boliglån menes med effektiv rente, jf. finansavtaleloven § 1-7 femte ledd, kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet i samsvar med en matematisk formel som fremgår av annet ledd og på grunnlag av forutsetninger som nevnt i tredje og fjerde ledd. For øvrig gjelder følgende ved beregning av effektiv rente: 1) Kostnadene ved å åpne og forvalte en særskilt konto og ved å bruke et betalingsmiddel for både transaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten samt andre kostnader knyttet til betalingstransaksjoner skal innregnes i kundens samlede kredittkostnader når åpning eller forvaltning av en konto er obligatorisk for å oppnå kreditten eller for å oppnå den på de markedsførte vilkårene. 2) Beregningen av effektiv rente skal baseres på den forutsetning at kredittavtalen forblir gyldig i det avtalte tidsrommet, og at kredittyteren og kunden oppfyller sine forpliktelser etter vilkårene og fristene i kredittavtalen. 3) Når det gjelder kredittavtaler som inneholder vilkår som tillater variasjoner i lånerenten og, der det er relevant, i omkostningene som inngår i effektiv rente, men som det ikke er mulig å beregne på beregningstidspunktet, skal effektiv rente beregnes ut fra den forutsetningen at lånerenten og andre omkostninger er faste i forhold til det nivået som ble fastsatt da avtalen ble inngått. 4) Når det gjelder kredittavtaler der en fast lånerente avtales i forbindelse med den innledende perioden på minst fem år, som avsluttes med en forhandling om lånerenten for å avtale en ny fast rente for en ytterligere periode, skal beregningen av den ytterligere, illustrerende effektiv rente som angis i standardisert kredittopplysningsskjema til bruk ved boliglån, jf. § 3-11 første ledd, bare omfatte den opprinnelige perioden med fast rente og baseres på en forutsetning om at den utestående kapitalen tilbakebetales ved utgangen av perioden med fast lånerente. (2) Effektiv rente skal beregnes i samsvar med følgende matematiske formel, som på årsbasis setter likhetstegn mellom samlet nåverdi av benyttede kredittmuligheter og samlet nåverdi av tilbakebetalinger og betaling av kredittkostnader: $$\displaystyle\sum\limits_{k=1}^m C_{k} \lgroup 1+X\rgroup^{-t_{k}} = \displaystyle\sum\limits_{l=1}^{m'}D_{l} \lgroup 1 + X\rgroup ^{-S_{l}}$$Tegnforklaring: X Effektiv rente m Tallet som tilsvarer siste utnyttelse av kredittmuligheten k Tallet som tilsvarer en utnyttelse av kredittmuligheten slik at 1 ≤ k ≤ m Ck Beløpet for utnyttelse av kredittmuligheten k tk Tidsintervallet, uttrykt i år eller brøkdeler av et år, mellom tidspunktet for første utnyttelse av kredittmuligheten og tidspunktet for hver senere utnyttelse av kredittmuligheten, slik at t1 = 0 m' Nummeret på siste tilbakebetaling eller siste kostnadsbetaling l Tallet som tilsvarer en tilbakebetaling eller en betaling av omkostninger Dl Beløpet for en tilbakebetaling eller en betaling av omkostninger Sl Tidsintervallet, uttrykt i år eller brøkdeler av et år, mellom tidspunktet for første utnyttelse av kredittmuligheten og tidspunktet for hver senere tilbakebetaling eller betaling av omkostninger (3) Ved bruk av formelen i annet ledd skal det tas hensyn til følgende: 1) Beløpene som betales av begge parter på forskjellige tidspunkter, skal ikke nødvendigvis være like store, og skal heller ikke nødvendigvis betales med like store tidsintervaller. 2) Starttidspunktet er tidspunktet for den første utnyttelsen av kredittmuligheten. 3) Tidsintervallene mellom tidspunktene i beregningen skal uttrykkes i år eller brøkdeler av et år. Et år forutsettes å ha 365 dager, eller 366 dager i skuddår, 52 uker eller tolv like lange måneder. En slik måned forutsettes å ha 30,41666 dager (dvs. 365/12) uavhengig av om det er tale om et skuddår eller ikke. Dersom tidsintervallene mellom tidspunktene i beregningen ikke kan uttrykkes som et helt antall uker, måneder eller år, skal intervallene uttrykkes som et helt antall av en av disse periodene kombinert med et antall dager. Dersom dager anvendes, skal a) hver dag medregnes, herunder helger og ferier, b) like lange perioder og deretter dager medregnes tilbake til datoen for den første utnyttelsen av kredittmuligheten, c) lengden av en periode av dager beregnes uten den første dagen og med den siste dagen, og skal uttrykkes i år ved at denne perioden divideres med antall dager (365 eller 366 dager) i hele året, regnet tilbake fra den siste dagen til samme dag i det foregående året. 4) Resultatet av beregningen skal uttrykkes med en nøyaktighet på minst én desimal. Dersom tallet til den etterfølgende desimalen er høyere enn eller lik 5, skal tallet til den foregående desimalen forhøyes med 1. 5) Ligningen kan skrives om ved hjelp av en enkelt sum og begrepet strømmer (Ak), som vil være positive eller negative, med andre ord, enten betalt eller mottatt i løpet av tidsrommene 1-n, uttrykt i år, det vil si: $$S =\displaystyle\sum\limits_{k=1}^n A_{k} \lgroup1+X\rgroup ^{-t_{k}},$$ S er her den nåværende saldoen av strømmene. Dersom målet er å opprettholde strømmenes likeverdighet, vil verdien være lik null. (4) Dersom det er relevant, skal dessuten følgende forutsetninger benyttes ved beregning av effektiv rente: 1) Dersom en kredittavtale gir kunden frihet til å utnytte en kredittmulighet, skal det samlede kredittbeløpet anses for å være utnyttet umiddelbart og fullt ut. 2) Dersom en kredittavtale gir mulighet til å utnytte en kredittmulighet på ulike måter og med ulike omkostninger eller lånerenter, skal det samlede kredittbeløpet anses for å være utnyttet til høyeste omkostning og lånerente som er anvendt på den mest vanlige ordningen for utnyttelse av kredittmuligheten for denne typen kredittavtale. 3) Dersom en kredittavtale generelt gir kunden frihet til å utnytte en kredittmulighet, men på en slik måte at kredittmuligheten pålegger en begrensning med hensyn til kredittbeløp og periode, skal kredittbeløpet anses for å være utnyttet på den tidligste datoen fastsatt i kredittavtalen og i samsvar med nevnte begrensninger for utnyttelse av kredittmuligheten. 4) Dersom ulike lånerenter og omkostninger blir tilbudt i en begrenset periode eller for et begrenset beløp, skal den høyeste lånerenten og de høyeste omkostningene anses for å være lånerenten og omkostningene i hele kredittavtalens løpetid. 5) Dersom det i kredittavtaler er avtalt en fast lånerente i den første perioden, og det ved utløpet av denne perioden skal fastsettes en ny lånerente som deretter jevnlig justeres i samsvar med en avtalt indikator eller intern referanserente, skal beregningen av effektiv rente baseres på forutsetningen om at lånerenten ved utløpet av perioden for den faste lånerenten er den samme som på tidspunktet for beregning av effektiv rente, basert på verdien av den avtalte indikatoren eller interne referanserenten på dette tidspunktet, men ikke er lavere enn den faste lånerenten. 6) Dersom den relevante øvre grensen for kreditten ennå ikke er avtalt, skal den forutsettes å være 1 700 000 kroner. Når det gjelder kredittavtaler som er verken betingede forpliktelser eller garantier, og hvis formål ikke er å erverve eller beholde retten til fast eiendom eller grunn, kontokreditter, debetkort med betalingsutsettelse eller kredittkort, forutsettes denne øvre grensen å være 15 000 kroner. 7) For andre kredittavtaler enn avtaler om kontokreditter, mellomfinansiering, kredittavtaler basert på verdiandel, betingede forpliktelser eller garantier og tidsubegrensede kredittavtaler som nevnt i forutsetningene fastsatt i nr. 9 til 13 gjelder følgende: a) Dersom datoen eller beløpet for en tilbakebetaling av kapital som kunden skal foreta, ikke kan fastslås, skal det forutsettes at tilbakebetaling skjer på den tidligste av de datoene som er fastsatt i kredittavtalen, og med det laveste beløpet som avtalen gir adgang til. b) Dersom tidsintervallet mellom tidspunktet for første utnyttelse av kredittmuligheten og tidspunktet for den første innbetalingen som kunden skal foreta, ikke kan fastslås, skal det forutsettes at det er det korteste tidsintervallet. 8) Dersom datoen eller beløpet for en innbetaling som kunden skal foreta, ikke kan fastslås på grunnlag av kredittavtalen eller forutsetningene fastsatt i nr. 7 til 13, forutsettes det at betalingen skjer i samsvar med de datoene og på de vilkårene som kreves av kredittyteren. Når disse er ukjente, skal a) renter betales sammen med tilbakebetalingene av kapitalen, b) gebyrer som ikke er rente, uttrykt som et engangsbeløp, betales på datoen for inngåelse av kredittavtalen, c) gebyrer som ikke er rente, uttrykt som flere innbetalinger, betales med regelmessige mellomrom som starter på tidspunktet for første tilbakebetaling av kapital, og dersom beløpet for slike betalinger ikke er kjent, forutsettes det at innbetalingene er like store, d) siste innbetaling innebærer at resterende kapital, renter og eventuelle andre omkostninger innfris. 9) Ved kontokredittordninger skal det samlede kredittbeløpet anses for å være utnyttet fullt ut og for hele kredittavtalens løpetid. Dersom kontokredittordningens varighet ikke er kjent, skal effektiv rente beregnes ut fra forutsetningen om at kredittens løpetid er tre måneder. 10) Ved mellomfinansiering skal det samlede kredittbeløpet anses for å være utnyttet fullt ut og for hele kredittavtalens løpetid. Dersom kredittavtalens løpetid ikke er kjent, skal effektiv rente beregnes ut fra forutsetningen om at kredittens løpetid er tolv måneder. 11) For andre former for tidsubegrensede kredittavtaler enn en kontokredittordning og mellomfinansiering skal det forutsettes at a) kreditten i forbindelse med kredittavtaler hvis formål er å erverve eller beholde rettigheter til fast eiendom, gis for en periode på 20 år regnet fra datoen for første gangs utnyttelse av kredittmuligheten, og at kundens siste innbetaling innebærer at resterende kapital, renter og eventuelle andre omkostninger innfris; i forbindelse med kredittavtaler hvis formål ikke er å erverve eller beholde rettigheter i fast eiendom, eller som utnyttes gjennom debetkort med betalingsutsettelse eller kredittkort, skal denne perioden være ett år, b) kapitalen tilbakebetales av kunden i like store månedlige innbetalinger, som starter én måned etter datoen for første gangs utnyttelse av kredittmuligheten. I tilfeller der kapitalen må tilbakebetales i sin helhet i form av en engangsinnbetaling innenfor hver enkelt betalingsperiode, skal imidlertid kundens etterfølgende utnyttelse av kredittmuligheten og tilbakebetalinger av hele kapitalen forutsettes å finne sted i en periode på ett år. Renter og andre omkostninger skal pålegges i samsvar med disse utnyttelsene av kredittmuligheten og tilbakebetalingene av kapital og slik det er fastsatt i kredittavtalen. I nr. 11 menes med «tidsubegrenset kredittavtale» en kredittavtale uten fastsatt løpetid, herunder kreditter som må tilbakebetales fullt ut innen eller etter en viss periode, men som kan utnyttes på nytt etter tilbakebetalingen. 12) Når det gjelder betingede forpliktelser eller garantier, skal det samlede kredittbeløpet anses for å være utnyttet fullt ut som ett enkelt beløp ved det som inntreffer først av den seneste tillatte datoen for utnyttelse etter den kredittavtalen som eventuelt ligger til grunn for den betingede forpliktelsen eller garantien, eller utløpet av den første perioden før forlengelsen av avtalen dersom det gjelder en kredittavtale som forlenges. 13) Når det gjelder kredittavtaler basert på verdiandel, skal forbrukernes betalinger anses å finne sted på den seneste datoen eller de seneste datoene som er tillatt etter kredittavtalen. Prosentvise økninger i verdien av den faste eiendommen som sikrer kredittavtalen som er basert på verdiandel, og prosentsatsen for eventuelle inflasjonsindekser som er omhandlet i avtalen, skal forutsettes å være en prosentsats som er lik den høyeste verdien av enten sentralbankens gjeldende prosentsats for inflasjonsmålet eller inflasjonsnivået i den medlemsstaten der den faste eiendommen ligger på tidspunktet for inngåelsen av kredittavtalen, eller 0 prosent dersom disse prosentsatsene er negative.

(1) Reglene i denne paragrafen gjelder for avtale om fastrentekreditt som nevnt i finansavtaleloven § 2-10 første ledd første punktum mellom en kredittyter og en kredittkunde som er forbruker. (2) Ved førtidig betaling av kreditt der rentesatsen, gebyrer og andre kostnader er bundet for hele kredittens løpetid, eller hvor slikt vederlag bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen, og det er avtalt at kredittyteren skal ha rett til å kreve eventuelt rentetap eller tap av andre former for vederlag dekket av kredittkunden, jf. finansavtaleloven § 2-10, gjelder følgende: 1) Differansen på innfrielsestidspunktet mellom den avtalte renten og den renten kredittyteren tilbyr for tilsvarende kreditt, skal legges til grunn ved beregning av kredittyterens tap eller gevinst ved førtidig innfrielse. Renten for en periode som er lik den gjenstående bindingstiden, beregnes ved å ta det veide gjennomsnittet av renten for to tilsvarende lån med en kortere og lengre rentebindingstid som ligger nærmest gjenværende bindingstid på lånet som innfris. Dersom kredittyteren ikke tilbyr kreditt som kan brukes i beregningen, brukes renten på den statsobligasjonen som har løpetid som ligger nærmest kredittens gjenværende løpetid på innfrielsestidspunktet, med tillegg av rentedifferansen som eksisterte mellom opptatt kreditt og statsobligasjonsrenten på det tidspunktet kreditten ble gitt. Kredittyterens tap eller gevinst skal beregnes for gjenværende bindingstid. Kontantstrømmene skal neddiskonteres til nåverdi med renten for den gjenstående bindingstiden, etter samme fremgangsmåte som ovenfor. 2) Retten til godskriving av rentegevinst etter nr. 1 kan fravikes i avtalen. Kredittkunden skal i så fall opplyses skriftlig om dette før avtalen inngås, jf. finansavtaleloven § 2-10 annet ledd. I tilfeller der det følger av avtalen at kredittkunden skal godskrives rentegevinst beregnet på en måte som gir lavere utbetaling enn etter denne forskriften, skal det før avtalen gis skriftlige opplysninger om beregningsmåten. Opplysninger om beregningsmåten skal dessuten inntas i avtalen.

Reglene om markedsføring i § 3-2 til § 3-5 gjelder når tjenesteyteren markedsfører kredittavtale til en kunde som er forbruker, jf. finansavtaleloven § 1-4 første ledd.

Kredittavtaler skal ikke markedsføres ved dørsalg.

Ved markedsføring av kredittavtaler der det tilbys tilleggsfordeler, kan omtalen av tilleggsfordelen ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn de opplysningene som skal inngå i markedsføringen etter § 3-4. En fordel som utelukkende gjelder kredittkostnadene eller vilkår for tilbakebetaling, omfattes ikke av første punktum.

(1) Enhver form for markedsføring av kredittavtaler skal inneholde opplysning om 1) kredittkostnadene, herunder effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil 2) tilgjengelig kredittbeløp 3) avtalens varighet 4) eventuell kontantpris for varen eller tjenesten ved betalingsutsettelse og størrelsen på en eventuell forskuddsbetaling 5) det totale beløpet for alle kostnader og gebyrer som kunden skal betale til tjenesteyteren 6) eventuelle avdrag, herunder avdragenes størrelse, antall og hyppighet 7) eventuelle vilkår om kjøp av gjeldsforsikring eller andre tilleggstjenester, dersom kostnadene ved slike tilleggstjenester ikke kan beregnes på forhånd 8) advarsel om eventuelle svingninger i valutakurser som kan påvirke beløpet som skal tilbakebetales 9) eventuell sikkerhet som kreves 10) kredittyterens identitet eller oppdragsforetaket eller annen utpekt representant. (2) Opplysninger etter første ledd nr. 1 til 6 skal gis på en tydelig måte ved hjelp av et representativt eksempel og gjennomgående følge dette representative eksemplet. Forbrukertilsynet kan fastsette nærmere kriterier som skal benyttes i representative eksempler.

(1) Ved markedsføring av kredittavtaler skal det ikke fremheves 1) hvor raskt kreditten kan disponeres 2) hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt 3) at det er en lav terskel for å få kreditt 4) at det er en enkel søknadsprosess 5) at kreditten er lett tilgjengelig på andre måter 6) en annen rentesats på en mer fremtredende måte enn opplysninger om den effektive renten. (2) Første ledd nr. 2 gjelder ikke boliglån. (3) Første ledd er ikke til hinder for at det i markedsføringen opplyses om søknadsprosessen, behandlingstiden eller andre kredittvilkår som nevnt i første ledd såfremt opplysningene ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn de opplysningene som skal inngå i markedsføringen etter § 3-4.

Opplysninger om tjenesteyterens alminnelige vilkår for boliglån, jf. finansavtaleloven § 3-3 første ledd, skal omfatte opplysninger om 1) tjenesteyterens primære virksomhet, foretaksnavn og hovedkontorets geografiske adresse 2) kredittype 3) effektiv rente og et illustrert eksempel som angir alle de antakelser som er lagt til grunn for beregningen av prosentsatsen, herunder det totale beløpet for alle kostnader og gebyrer mv. som kunden skal betale til tjenesteyteren 4) eventuelle avdrag, herunder avdragenes størrelse, antall og hyppighet 5) eventuelle vilkår om kjøp av gjeldsforsikring eller andre tilleggstjenester og om disse kan leveres av andre enn kredittyteren 6) tydelig angivelse av en eventuell risiko for at kreditten ikke blir fullt nedbetalt selv om vilkår og betingelser i kredittavtalen er overholdt 7) eventuell sikkerhet som kreves 8) eventuell rett eller begrensning i partenes adgang til førtidig eller ensidig å avslutte avtaleforholdet og kostnader som eventuelt er avtalt at skal betales i denne sammenhengen, herunder ved bindingstid for innskudd og fastrentekreditt 9) avtalens varighet 10) eventuelle vilkår om en umiddelbar anvendelse av endringer i referanserentesatsen eller referansevekslingskursen og i tilfelle hvordan opplysninger om disse endringene vil bli gitt 11) eventuelt at det kan finnes også andre kostnader utenom betalinger til tjenesteyteren 12) eventuell utenlandsk valuta som kan benyttes i valutalån og en beskrivelse av konsekvensene for kunden av å inngå avtale om valutalån 13) risiko forbundet med å ikke overholde betalingsfrister, herunder gjeldende forsinkelsesrente og kostnader som kunden må betale ved mislighold.

Ved formidling av kreditt skal oppdragsforetaket i markedsføring og dokumentasjon som er rettet til en forbruker, angi omfanget av sine fullmakter, herunder om oppdragsforetaket arbeider utelukkende med én kredittyter eller flere kredittytere eller som uavhengig megler, samt hvilke kredittytere et oppdragsforetak representerer.

Finanstilsynet kan fastsette en liste med standardiserte begreper og standardiserte definisjoner som nevnt i artikkel 3 i direktiv 2014/92/EU og iverksette tiltak for å oppfylle Norges forpliktelser etter artikkel 3 i direktiv 2014/92/EU og delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/32.

(1) I god tid før det inngås avtale om betalingskonto med en forbruker, skal betalingstjenesteyteren gi forbrukeren et skriftlig dokument med gebyropplysninger (standardisert gebyropplysningsskjema) som inneholder de standardiserte begrepene i listen over de mest representative betalingskontotjenestene fastsatt i samsvar med § 3-8, og dersom disse tjenestene tilbys av betalingstjenesteyteren, gebyret for hver av disse tjenestene. Et standardisert gebyropplysningsskjema skal 1) være et kortfattet og selvstendig dokument 2) presenteres og utformes slik at teksten er tydelig og lett å lese, med tilstrekkelig store, lesbare bokstaver 3) ikke være mindre forståelig dersom det opprinnelig ble fremstilt i farger, men skrives ut eller kopieres i svart og hvitt 4) skrives på det offisielle språket i den staten innenfor EØS der betalingskontoen blir tilbudt, eventuelt på et annet språk dersom forbrukeren og betalingstjenesteyteren har blitt enige om det 5) være korrekt, ikke villedende og uttrykt i betalingskontoens valuta, eventuelt i en annen valuta dersom forbrukeren og betalingstjenesteyteren har blitt enige om det 6) ha overskriften «dokument med gebyropplysninger» øverst på første side ved siden av et felles symbol for å skille dokumentet fra annen dokumentasjon 7) inneholde en erklæring om at det inneholder gebyrene for de mest representative betalingskontotjenestene, og at fullstendige opplysninger som skal framlegges før avtaleinngåelsen, og alle opplysningene i avtalen om alle tjenestene, er gitt i andre dokumenter. (2) Dersom én eller flere av tjenestene blir tilbudt som en del av en pakke av betalingskontotjenester, skal et standardisert gebyropplysningsskjema angi gebyret for hele pakken, hvilke og hvor mange tjenester som inngår i pakken, samt tilleggsgebyret for eventuelle tjenester ut over det antallet som omfattes av gebyret for pakken. (3) Betalingstjenesteytere skal gi forbrukerne tilgang til en forklarende ordliste som minst inneholder de standardiserte begrepene fastsatt etter reglene i § 3-8 og definisjonene på disse. (4) Betalingstjenesteytere skal påse at standardiserte gebyropplysninger og den forklarende ordlisten til enhver tid er tilgjengelig for forbrukerne. Dokumentene skal legges frem på en måte som er lett tilgjengelig, også for personer som ikke er kunder, om mulig i et elektronisk format på betalingsyterens nettsider og i lokaler som er tilgjengelige for forbrukerne hos betalingstjenesteyteren. Det standardiserte gebyropplysningsskjemaet skal på forespørsel fra forbrukeren utleveres vederlagsfritt i skriftlig dokument. (5) Finanstilsynet kan fastsette en teknisk standard for presentasjonsformatet som tjenesteyteren skal bruke, i samsvar med kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/34.

(1) Betalingstjenesteytere skal i sine opplysninger om avtaler, kommersielle opplysninger og markedsføringsopplysninger til forbrukerne, der det er relevant, benytte de standardiserte begrepene fastsatt etter reglene i § 3-8. Betalingstjenesteytere kan bruke merkenavn i det standardiserte gebyropplysningsskjemaet og i gebyroppgaven, jf. finansavtaleloven § 4-20, forutsatt at merkenavnene brukes som en sekundær betegnelse for disse tjenestene i tillegg til de standardiserte begrepene som er fastsatt etter reglene i § 3-8. (2) Betalingstjenesteyterne kan bruke merkenavn som betegnelse på sine tjenester i sine opplysninger om avtaler, kommersielle opplysninger og markedsføringsopplysninger til forbrukerne forutsatt at de, der dette er relevant, klart og tydelig angir de tilsvarende standardiserte begrepene som er fastsatt etter reglene i § 3-8.

Ved avtaler der forbrukeren har angrerett etter finansavtaleloven § 3-41, skal forbrukeren motta et standardisert skjema for bruk av angrerett ved salg av finansielle tjenester (angreskjema for finansielle tjenester). Forbrukertilsynet kan fastsette et standardisert skjema for bruk av angrerett ved salg av finansielle tjenester.

(1) Et klageorgan som er godkjent etter lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker § 3, anses uten forutgående søknad som godkjent klageorgan for behandling av tvister etter finansavtaleloven § 3-54, forutsatt at klageorganet i sine vedtekter har angitt hvilke kunder og tjenesteytere som kan bringe sak inn for klageorganet. Andre klageorganer kan godkjennes etter søknad til Justis- og beredskapsdepartementet. (2) Når ikke noe annet følger av lov eller forskrift, gjelder reglene gitt i eller i medhold av lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker kapittel 1 til 4 og § 24 tilsvarende så langt de passer for klageorganets virksomhet. (3) Klageorganet kan oppfylle sine rapporterings-, opplysnings- og informasjonsforpliktelser til det offentlige ved innarbeidelse i, eller som vedlegg til, oppfyllelsen av de tilsvarende forpliktelsene for virksomhet som er omfattet av lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker. (4) Lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker § 24 første ledd første punktum er ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven eller midlertidig sikring etter tvisteloven.

(1) Bestemmelsene gitt i eller i medhold av finanstilsynsloven § 7 første til tredje ledd gjelder, så langt de passer, tilsvarende for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet, jf. finansavtaleloven § 3-55 tredje ledd. Taushetsplikten som følger av første punktum, gjelder i tilknytning til tilsyn med virksomhet nevnt i finanstilsynsloven § 1. (2) Finanstilsynsloven § 7 fjerde til syvende ledd gjelder for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet så langt disse kan føre tilsyn med virksomhet som nevnt i finanstilsynsloven § 1 første ledd. (3) Kompetansen som ellers ligger til Finanstilsynsdirektøren i forskrift 15. september 2006 nr. 1067 om forbud mot handel i aksjer mv. og rapporteringsplikt for handel i finansielle instrumenter for tjenestemenn i Finanstilsynet § 2 til § 4, 1) utøves av Forbrukertilsynets direktør for ansatte i Forbrukertilsynet som fører tilsyn som nevnt i første ledd 2) utøves av Markedsrådets leder for medlemmer av Markedsrådet som fører tilsyn som nevnt i første ledd. (4) Finanstilsynsloven § 7 åttende ledd gjelder ikke for Forbrukertilsynet eller Markedsrådet.

Som elektronisk signatur etter finansavtaleloven § 3-16 til § 3-18 regnes også elektronisk signatur i samsvar med forordning (EU) nr. 910/2014 om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked og regler gitt i eller i medhold av lov om elektroniske tillitstjenester.

(1) Fullmaktforetakets plikter etter finansavtaleloven § 4-16 tredje ledd skal utøves i samsvar med reglene i forskrift 15. februar 2019 nr. 152 om systemer for betalingstjenester § 6 bokstav e og § 7 bokstav c. (2) Fullmaktforetakets plikter etter finansavtaleloven § 4-16 fjerde ledd skal utøves i samsvar med forskrift 15. februar 2019 nr. 152 om systemer for betalingstjenester § 6 bokstav f og g samt § 7 bokstav e og f. (3) Betalingsfullmektigens plikter etter finansavtaleloven § 4-17 skal utøves i samsvar med forskrift 15. februar 2019 nr. 152 om systemer for betalingstjenester § 6 bokstav a, b og h. (4) Opplysningsfullmektigens plikter etter finansavtaleloven § 4-18 skal utøves i samsvar med forskrift 15. februar 2019 nr. 152 om systemer for betalingstjenester § 7 bokstav d.

(1) Den kommunale barnevernstjenesten kan inngå kontoavtale og avtale om betalingstjenester for en mindreårig som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for etter barnevernsloven, og kan gi den mindreårige disposisjonsrett over kontoen. Avtalen inngås i den mindreåriges navn. (2) Den kommunale barnevernstjenesten kan inngå avtale som nevnt i første ledd bare for midler som den mindreårige har rett til å råde over etter reglene i vergemålsloven, og bare når avtalen er i den mindreåriges interesse. Det kan ikke inngås avtale som nevnt i første ledd dersom det er oppnevnt verge for barnet. Overtredelse av reglene i første og annet punktum har ikke betydning for avtalens gyldighet. (3) På de vilkår som følger av første og annet ledd, kan den kommunale barnevernstjenesten gi fosterforeldrene eller barnevernsinstitusjon der den mindreårige har opphold, fullmakt til å inngå avtale som nevnt i første og annet ledd på vegne av den mindreårige. (4) Vergemålsloven § 17 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende ved avtaleinngåelse som nevnt i første til tredje ledd. (5) Den kommunale barnevernstjenesten kan for tjenester det er inngått avtale om etter første til tredje ledd, bestemme at tjenesteyterens opplysningsplikt etter finansavtaleloven overfor den mindreårige kunden skal oppfylles ved at opplysningene også gis til den som har eller utøver omsorgen for den mindreårige kunden i foreldrenes sted etter regler i barnevernsloven.

(1) Når kredittyteren innhenter opplysninger fra kunden som grunnlag for kredittvurderingen, skal kredittyteren angi hvilke opplysninger kunden skal gi, og fristen for å gi opplysningene. Fristen for å gi opplysningene skal være rimelig. Kredittyteren skal ikke be om mer omfattende opplysninger enn det som er nødvendig for å gjennomføre kredittvurderingen. (2) Samskyldnere som nevnt i finansavtaleloven § 5-16 kan kredittvurderes med grunnlag i samskyldnernes samlede felles kredittevne når det i kredittavtalen inntas vilkår om at samskyldnerne ikke kan gi avkall på krav om regress mot hverandre før det tidspunktet kravet kan gjøres gjeldende. (3) Kredittyteren skal på forsvarlig vis kontrollere opplysningene som ligger til grunn for kredittvurderingen. Kredittavtale skal ikke inngås dersom kredittyteren ikke har tilstrekkelig dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for kredittvurderingen. (4) Kredittyteren skal følge relevante og anerkjente standarder ved verdivurdering av fast eiendom som stilles som sikkerhet for lån. Foretar en tredjepart verdivurderingen, skal kredittyteren gjøre det som med rimelighet kan forventes for å sikre at standardene etterleves. Kredittyteren skal sikre at den som utfører verdivurderingen, har nødvendig kompetanse og er uavhengig av kredittvurderingen. Kredittyteren skal ha dokumentasjon for verdivurderingen i et skriftlig dokument. (5) Når kredittyteren informerer kunden om resultatet av kredittvurderingen, skal resultatet klassifiseres og presenteres på følgende måte: 1) grønn kategori: risikoen for at kunden ikke overholder sine forpliktelser etter avtalen, er vurdert som liten, samtidig som at kunden antas godt å kunne håndtere en vesentlig økning av renten 2) gul kategori: risikoen for at kunden ikke kan overholde sine forpliktelser etter avtalen, er vurdert som liten eller akseptabel, samtidig som at kunden antas å kunne håndtere en vesentlig økning av renten, eventuelt med moderate økonomiske omdisponeringer 3) rød kategori: risikoen for at kunden ikke kan overholde sine forpliktelser etter avtalen, er vurdert som ikke akseptabel, eller kunden antas å ikke kunne håndtere en vesentlig økning av renten, eventuelt ikke uten vesentlige økonomiske omdisponeringer. Forbrukertilsynet kan fastsette en teknisk standard for presentasjonsformatet som kredittyteren skal bruke. (6) Som vesentlig økning av renten etter femte ledd regnes en renteøkning som angitt i forskrift 9. desember 2020 nr. 2648 om finansforetakenes utlånspraksis § 5 første ledd. (7) Femte og sjette ledd gjelder ikke for kredittavtale der en kommune er kredittyter.

Reglene i § 5-1 første ledd og tredje til syvende ledd gjelder tilsvarende for kausjonsavtaler, herunder ved kredittvurdering av kausjonisten.

Reglene i kapittel 7 gjelder for kredittavtale (utdanningslån) inngått med Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen).

(1) Når ikke noe annet følger av annet eller tredje ledd, gjelder reglene gitt i og i medhold av finansavtaleloven så lang de passer for kredittavtaler som inngås med Lånekassen. (2) Reglene i finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd, § 2-11 annet punktum, § 2-13 annet og tredje ledd, § 3-1 til § 3-3, § 3-9 annet ledd bokstav a, § 3-13, § 3-14, § 3-22 til § 3-40, § 3-41 annet ledd, § 3-44 til § 3-52 og kapittel 4 til 7 gjelder ikke for Lånekassens virksomhet. (3) Regler i finansavtaleloven eller regler gitt i medhold av finansavtaleloven viker for regler i forvaltningsloven og utdanningsstøtteloven.

(1) Når ikke noe annet er særskilt bestemt, skal Lånekassen i god tid før det inngås avtale som nevnt i § 7-1 gi kunden avtalevilkårene og opplysninger om 1) Lånekassens primære virksomhet, foretaksnavn og hovedkontorets geografiske adresse 2) Lånekassens organisasjonsnummer i Enhetsregisteret 3) eventuell akseptfrist 4) vilkår og fremgangsmåte for bruk av eventuell angrerett etter finansavtaleloven § 3-41 første ledd og tredje til femte ledd og § 3-42 og § 3-43 5) eventuelle avtalevilkår om lovvalg eller verneting 6) den finansielle tjenestens viktigste egenskaper 7) det totale beløpet for alle kostnader og gebyrer mv. som kunden skal betale til Lånekassen, og en spesifikasjon av eventuelle enkeltelementer eller utregningsgrunnlaget hvis nøyaktig kostnad for tjenestene ikke kan oppgis 8) eventuelle rentesatser og vekslingskurser som skal benyttes, jf. finansavtaleloven § 3-15, herunder opplysninger om at disse eventuelt kan endres, og dersom det er avtalt referanserentesats eller referansevekslingskurs, opplysninger om beregningsmetoden for den faktiske renten eller vekslingskursen og relevant dato, indeks eller grunnlag for fastsetting av referanserentesats eller referansevekslingskurs 9) eventuelle vilkår om en umiddelbar anvendelse av endringer i referanserentesatsen eller referansevekslingskursen og i tilfelle hvordan opplysninger om disse endringene vil bli gitt etter finansavtaleloven § 3-15 annet ledd 10) eventuelt at det kan finnes også andre kostnader utenom betalinger til Lånekassen 11) kredittype 12) tilgjengelig kredittbeløp 13) vilkår for bruk av kreditten som tilbys 14) effektiv rente og et illustrert eksempel som angir alle de antakelser som er lagt til grunn for beregningen av prosentsatsen 15) eventuelle avdrag, herunder avdragenes størrelse, antall og hyppighet. Skal det anvendes ulik rente for en del av kreditten, skal fordelingen av avdragene på slike deler spesifiseres 16) risiko forbundet med å ikke overholde betalingsfrister, herunder gjeldende forsinkelsesrente og kostnader som kunden må betale ved mislighold 17) sum renter i perioder med pause i avdragsbetaling, månedlige terminbeløp, renter, at søkeren kan få lån- og stipendytelser etter vilkår fastsatt i forskrift om utdanningsstøtte, og at det kan gis hel eller delvis ettergivelse og andre lettelser i nedbetalingen etter vilkår fastsatt i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån. Ved beregningen legges normert studietid for den aktuelle utdanningen til grunn. Beregningen foretas ut fra de rentesatser og vilkår som gjelder på det tidspunktet opplysningene gis 18) kundens rett til å be om særskilt informasjon etter fjerde ledd. (2) Opplysninger som nevnt i første ledd kan gis som standardopplysninger. Det kan henvises til at slike standardopplysninger er publisert på Lånekassens nettsider. (3) Opplysninger som nevnt i første og annet ledd skal være oppdaterte. Det skal opplyses om når opplysningene sist ble oppdatert. (4) Dersom kunden ber om det, skal Lånekassen gi opplysninger som nevnt i første og annet ledd til den enkelte kunde basert på en beregning ut fra kundens studieplaner og gjeldende satser på opplysningstidspunktet.

Ved anvendelse av finansavtaleloven § 3-12 første ledd skal henvisningen til finansavtaleloven § 3-22 første ledd forstås som en henvisning til forskriften § 7-3 første ledd. Forskriften § 7-3 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Når kreditt fra Lånekassen settes rentebærende, skal Lånekassen uten ugrunnet opphold gi kunden opplysninger som nevnt i § 7-3 første ledd. Første punktum gjelder selv om kunden har mottatt slike opplysninger om kreditten før kreditten ble rentebærende. § 7-3 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Ved førtidig tilbakebetaling av kreditt som omfattes av § 7-1, kan kunden ikke gjøre gjeldende beløpsgrensen etter finansavtaleloven § 2-10 første ledd tredje punktum bokstav a.

Lånekassen kan uten kundens samtykke overføre fordring som nevnt i § 7-1 til Innkrevingsmyndigheten.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2023, med unntak av reglene i § 3-4 annet ledd annet punktum, § 3-8, § 3-9 femte ledd, § 3-12 annet punktum, § 4-2 femte ledd og § 5-1 femte ledd som alle trer i kraft 1. juli 2023.

Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves forskrift 18. februar 2019 nr. 135 om betalingstjenester og forskrift 5. desember 2016 nr. 1454 om utenrettslige tvisteløsningsordninger etter forsikringsavtaleloven og finansavtaleloven.