Hopp til innhold
Lov

§ 4-43. Betalingstjenesteyterens oppsigelse

Finansavtaleloven·Kapittel 4. Kontoavtaler og betalingstjenester

Betalingstjenesteyterens oppsigelse

(1) Betalingstjenesteyteren kan si opp en kontoavtale som er inngått på ubestemt tid, eller sperre kundens tilgang til tjenestene, dersom dette følger av avtalen og det foreligger saklig grunn. Som saklig grunn for oppsigelse eller sperring regnes i alle tilfeller a) at det er gått mer enn 24 måneder siden siste transaksjon når godskriving av renter ikke medregnes b) at kunden med hensikt har brukt kontoen til ulovlige formål c) at kunden har gitt uriktige opplysninger for å få rett til betalingskonto eller betalingstjenester som nevnt i § 4-1 dersom korrekte opplysninger ville ha ført til avslag fra betalingstjenesteyteren d) at kunden ikke lenger er lovlig bosatt innenfor EØS, jf. § 4-1 tredje ledd første punktum. (2) Betalingstjenesteyteren kan avslutte kontoavtalen på grunnlag av oppsigelse etter første ledd tidligst to måneder etter at kunden i et skriftlig dokument er blitt varslet om oppsigelsen og om begrunnelsen for oppsigelsen. Betalingstjenesteyteren kan likevel avslutte kontoavtalen straks hvis grunnlaget for oppsigelsen er forhold som nevnt i første ledd bokstav b eller c. Kunden skal i så fall straks varsles om oppsigelsen og om begrunnelsen for oppsigelsen. I varsel etter første og tredje punktum skal det gis opplysninger om klagebehandling etter § 3-53 tredje ledd tredje og fjerde punktum. (3) Reglene i § 4-42 tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer ved betalingstjenesteyterens oppsigelse av konto.

En betalingstjenesteyter kan si opp en kontoavtale eller sperre tilgangen hvis det står i avtalen og det finnes en saklig grunn. Det er egne regler for når oppsigelsen kan skje og hvordan kunden skal varsles.AI

Se ogsåFinansavtaleloven § 4-1Finansavtaleloven § 3-53Finansavtaleloven § 4-42referert av 2

Sammenheng

Se også3
Referert av2

Koblinger for § 4-43 i finansavtaleloven.

Les hele loven i sammenheng →