Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om pensjonstrygd for fiskere

Fiskerpensjonsloven

lov/1957-06-28-12·35 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1958-01-01Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01
Innhold35 paragrafer

Kapittel I. Trygdens omfang.

Trygdepliktig etter denne lov er, med de unntak som følger av bestemmelser i § 2, enhver som er ført på blad B i det registeret/manntallet som er satt opp etter § 4 i loven her.

Loven bestemmer hvem som har plikt til å betale trygd. Dette gjelder alle som er ført opp på blad B i det spesifikke registeret, med unntak av visse grupper.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 mai 1964 nr. 3, 18 des 1970 nr. 86, 29 mai 1981 nr. 40, 11 juni 1982 nr. 42, 28 mai 1993 nr. 53, 13 juni 1997 nr. 58 (ikr. 1 jan 1998), 27 mars 1998 nr. 19 (ikr. 1 juli 1998 iflg. res. 27 mars 1998 nr. 268), 10 des 1999 nr. 84, 1 mars 2002 nr. 3.

Se ogsåFiskerpensjonsloven § 2Fiskerpensjonsloven § 4referert av 3

1. Unntatt fra trygdeplikt er: a) den som hever alderspensjon etter denne lov, eller som har fylt 60 år og har krevd premie tilbakebetalt, jfr § 21, b) den som fremsetter krav om det og som i tjeneste på fiske- eller fangstfartøy er omfattet av pensjonstrygden for sjømenn eller annen offentlig pensjonsordning som departementet finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov, c) den som fremsetter krav om det og som antas å ville bli hovedbeskjeftiget i annen næring enn fiske eller fangst i storparten av kalenderåret. Hvis det ved utgangen av kalenderåret viser seg at noen som etter § 1 er trygdepliktig, ikke har vært sysselsatt med fiske eller fangst på grunn av hovedbeskjeftigelse i annen næring, eller av nevnte grunn bare i ubetydelig utstrekning har vært sysselsatt med fiske eller fangst i kalenderåret, kan det bestemmes at han skal være unntatt fra medlemskap i trygden for vedkommende kalenderår, selv om krav herom ikke er fremsatt. 2. Den som er over 46 år på det tidspunkt han første gang fyller vilkårene etter § 1, kan kreve seg unntatt fra trygden. Krav settes fram overfor trygdens organer straks vilkårene for trygdeplikt foreligger. Det samme gjelder den som er over 46 år pr. 1. januar 1994, og ikke har tidligere opptjeningstid i pensjonstrygden.

Bestemmelsen beskriver hvem som kan være unntatt fra plikten til å være medlem i fiskerpensjonsordningen. Dette gjelder blant annet personer som allerede mottar alderspensjon, de som har andre pensjonsordninger, eller de som jobber hovedsakelig i andre yrker.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1970 nr. 86, 8 juni 1973 nr. 41, 28 mai 1993 nr. 53, 9 des 1994 nr. 65 (ikr. 1 jan 1995), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåFiskerpensjonsloven § 21Fiskerpensjonsloven § 1omtalt i 1 kildereferert av 3

1. Den som omfattes av § 1, men er unntatt fra trygdeplikt i henhold til vedtak etter bestemmelsen i § 2 nr. 1 litra b, har rett til å stå som frivillig medlem av trygden for del av kalenderåret hvori han ikke omfattes av offentlig pensjonsordning som nevnt. Krav herom og innbetaling av medlemspremie må skje til trygdens organer innen tre måneder etter utløpet av kalenderåret. 2. Den som ikke er tatt opp på blad B i fiskermanntallet, jfr. § 1, fordi han ikke fyller vilkåret for opptak på blad B på grunn av tillitsverv innen næringen, har rett til å stå som frivillig medlem av trygden. Medlemskapet gjelder for hele kalenderåret.

Personer som er unntatt fra trygdeplikten eller ikke er oppført på blad B i fiskermanntallet på grunn av tillitsverv, kan i visse tilfeller velge å være frivillige medlemmer av trygden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1970 nr. 86, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåFiskerpensjonsloven § 1Fiskerpensjonsloven § 2referert av 3

Departementet kan opprette et register over alle som er bosatt i riket og som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring. Registeret skal blant annet brukes til å avgrense hvem som omfattes av sosiale ordninger for fiskere. Departementet kan gi forskrifter om føring av registeret. Vedtak om opptak i registeret kan ikke ankes inn for Trygderetten. Kommunal og annen offentlig myndighet er pliktig til, uten særskilt godtgjøring og uten hinder av taushetsplikt, å gi registerfører de opplysninger som trengs for registreringen.

Departementet kan opprette et register over personer i riket som driver saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring. Registeret brukes til å bestemme hvem som har rett til sosiale ordninger for fiskere.AI

Endret 21. april 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 18 des 1970 nr. 86, tilføyd igjen ved lov 10 des 1999 nr. 84, endret ved lov 21 april 2023 nr. 6 (i kraft 21 april 2023 iflg. res. 21 april 2023 nr. 527).

omtalt i 2 kilderreferert av 31 forskrift

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel II. Alderspensjon.

1. Rett til alderspensjon har den som har minst 750 premieuker. For den som har minst 52 premieuker, kan opptjente pensjonsgivende fartsmåneder etter kapittel II og opptjeningstid etter kapittel X i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs medregnes for å nå opp i minstekravet på 750 premieuker. Med de unntak som følger av fjerde til sjette ledd gir fra og med 1971 medlemskapet rett til godskriving av 52 premieuker i kalenderåret uansett om medlemmet i hele året eller bare en del av det har vært sysselsatt i fiske- og fangstnæringen, jf likevel § 2. Ved frivillig medlemskap etter § 3 nr. 1 godskrives premieuker for det tidsrom medlemskapet består. Premieuker godskrives ikke for tidsrom hvori den trygdede omfattes av pensjonsordning som nevnt i § 2 nr. 1 litra b. Premieuker godskrives ikke for tidsrom som det tross varsel ikke er betalt medlemspremie for. 2. Pensjonsalderen er 60 år.

For å få alderspensjon må man ha minst 750 premieuker. Pensjonsalderen er 60 år. Det er visse regler for hvordan premieuker blir godskrevet og hva som kan medregnes for å nå kravet.AI

Endret 22. desember 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1970 nr. 86, 8 juni 1973 nr. 41, 28 mai 1993 nr. 53, 13 juni 1997 nr. 58 (ikr. 1 jan 1998), 1 mars 2002 nr. 3, 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1551).

Se ogsåFiskerpensjonsloven § 2Fiskerpensjonsloven § 3omtalt i 1 kildereferert av 1

1. Alderspensjon regnes ikke for mer enn 1560 premieuker i alt. Årspensjon for 1560 premieuker skal på uttakstidspunktet utgjøre 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker. 2. Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Ved regulering av pensjoner etter første ledd benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd. 3. Til pensjonist som forsørger barn under 18 år, ytes det barnetillegg som for hvert barn utgjør 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Tillegget reduseres forholdsmessig hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker.

Alderspensjonen har en øvre grense for antall premieuker, og utbetalingen justeres årlig basert på lønns- og prisvekst. Pensjonister som forsørger barn under 18 år kan få et tillegg per barn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 63, 8 juni 1973 nr. 41, 4 juni 1976 nr. 66, 25 mai 1979 nr. 21, 20 mai 1983 nr. 24, 1 mars 1985 nr. 5, 20 juni 1986 nr. 39, 5 juni 1987 nr. 28, 28 mai 1993 nr. 53, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 17 des 2010 nr. 77 (ikr. 1 jan 2011), 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-14Folketrygdloven § 20-18omtalt i 2 kilderreferert av 1

Alderspensjon ytes fra og med kalendermåneden etter den måned pensjonisten fyller 60 år, dog ikke for lengre tid tilbake enn de siste tre år før den måned hvori krav som nevnt i § 24 er mottatt av trygdens organer. Alderspensjon oppheves fra og med kalendermåneden etter den måned da pensjonisten fylte 67 år eller fra og med den kalendermåned da pensjonisten får rett til uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger etter loven om folketrygd for hel uførhet eller tar ut full avtalefestet pensjon som nevnt i samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Er ytelsen fra folketrygden beregnet for mindre enn hel uførhet eller det tas ut delpensjon fra avtalefestet pensjonsordning faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en prosentandel som svarer til pensjonsgraden i folketrygden og ordningen for avtalefestet pensjon. I slike tilfeller skal det, så fremt pensjonisten er godskrevet minst 750 premieuker i alt, ved beregning av pensjonen fra pensjonstrygden ikke regnes med et lavere antall premieuker enn 1.100. Ved pensjonistens død løper alderspensjonen ut den kalendermåned hvori dødsfallet inntreffer. Dør alderspensjonistens barn som det er gitt tillegg for etter § 7 nr. 2 gjelder tilsvarende for utbetaling av barnetillegg.

Alderspensjon utbetales normalt fra man er 60 år og opphører når man fyller 67 år, blir helt ufør eller tar ut full avtalefestet pensjon. Ved delvis uførhet eller delpensjon reduseres utbetalingen tilsvarende. Pensjonen stopper ved dødsfall.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 des 1960 nr. 10, 9 des 1966 nr. 3, 18 des 1970 nr. 86, 15 des 1972 nr. 81, 8 juni 1973 nr. 41, 4 juni 1976 nr. 66, 2 juni 1978 nr. 40, 24 mai 1985 nr. 35, 23 des 1988 nr. 110, 21 des 1990 nr. 80, 28 mai 1993 nr. 53, 16 juni 1994 nr. 22, 9 des 1994 nr. 65 (ikr. 1 jan 1995), 1 mars 2002 nr. 3, 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

Se ogsåFiskerpensjonsloven § 24Samordningsloven § 1Fiskerpensjonsloven § 7omtalt i 1 kilde

Kapittel III. Enkepensjon.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel IV. Nedsetting og tap av pensjon.

Trygdens organer kan avslå et krav om pensjon og holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller delvis dersom vedkommende a) mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller b) holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven.

Pensjonen kan bli avslått, holdt tilbake eller stanset helt eller delvis dersom man gir uriktige opplysninger med vilje. Det samme gjelder dersom man skjuler viktig informasjon om rettigheter eller plikter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1970 nr. 86, 1 mars 2002 nr. 3.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel V. Trygdens finansiering.

Utgifter til pensjoner etter denne lov og til trygdens administrasjon dekkes ved a) premie fra de trygdede, b) – – – c) avgift på omsetning av fisk, jfr. § 19. Trygden er garantert av staten.

Utgifter til fiskerpensjoner og administrasjon betales gjennom premier fra de trygdede og en avgift på omsetning av fisk. Staten garanterer for trygden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1970 nr. 86, 18 des 1992 nr. 140, 28 mai 1993 nr. 53.

Se ogsåFiskerpensjonsloven § 19referert av 2

1. Kongen fastsetter størrelsen av den premie som medlemmet skal betale. Premien fastsettes som årspremie. For medlem som nevnt i § 3 nr. 1, skal dog premien fastsettes som ukepremie svarende til 1/52 av årspremien. Premien fastsettes slik at den sammen med avgift som nevnt i § 15, dekker utgiftene og gir adgang til å legge opp et passende likviditetsfond. Medlemspremien reguleres årlig med virkning fra 1. januar. Endringen i medlemspremien skal minst tilsvare den prosentvise endring i grunnbeløpet for året forut. 2. Medlemspremien i pliktig trygd innbetales i to terminer i kalenderåret, henholdsvis for tidsrommet 1. januar – 30. juni og 1. juli – 31. desember. Departementet gir nærmere forskrifter om innbetaling av premien og kan herunder bestemme at det skal være høve til å frita medlem for å betale premien hvis særlige grunner gjør det rimelig. 3. Dersom medlemspremie ikke er betalt ved forfall, skal medlemmet svare renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav på medlemspremie er tvangsgrunnlag for utlegg.

Bestemmelsen forklarer hvordan premien for fiskerpensjon fastsettes og betales. Den slår fast at premien skal dekke utgifter og oppbygging av et fond, og at den reguleres årlig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 mai 1964 nr. 3, 18 des 1970 nr. 86, 5 juni 1987 nr. 28, 28 mai 1993 nr. 53, 13 juni 1997 nr. 58 (ikr. 1 jan 1998), 1 mars 2002 nr. 3.

Se ogsåFiskerpensjonsloven § 3Fiskerpensjonsloven § 15referert av 22 forskrifter

Innkreving av medlemspremie til pensjonstrygden og andre innkrevingsoppgaver etter loven med forskrifter kan overføres til Innkrevingsmyndigheten for innkreving.

Oppgaven med å kreve inn medlemspremie til pensjonstrygden og andre innkrevingsoppgaver etter loven og forskrifter kan overføres til Innkrevingsmyndigheten.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 1 mars 2002 nr. 3, tilføyd igjen ved lov 22 des 2006 nr. 94 (ikr. 1 jan 2007), endret ved lover 19 des 2017 nr. 122 (ikr. 1 apr 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 220), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 2 kilder

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Avgift som nevnt i § 15 bokstav c skal betales av fiskesalgslagene jf. fiskesalslagslova. Avgiftens størrelse fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter nærmere regler om beregning og innbetaling av avgiften og gir nødvendige kontrollbestemmelser. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den.

Fiskesalgslagene skal betale en bestemt avgift. Det er Kongen som bestemmer hvor stor avgiften er, samt reglene for hvordan den beregnes og betales. Manglende betaling kan føre til tvangsutlegg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 mai 1963 nr. 2, 26 juni 1992 nr. 86, 21 juni 2013 nr. 75 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 726).

Se ogsåFiskerpensjonsloven § 15omtalt i 1 kildereferert av 11 forskrift

Kapittel VI. Tilbakebetaling av premie.

Den som ved fylte 60 år ikke har opparbeidet 750 premieuker, kan kreve den innbetalte pliktige og frivillige premie tilbakebetalt, dog med fradrag for de første 75 premieuker. Samme rett til tilbakebetaling av premie har enke og barn etter en trygdet som dør før fylte 60 år. Tilbakebetaling av premie kan ikke kreves av den som mottar full uføretrygd eller enkepensjon fra folketrygden eller har tatt ut full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

Personer som ikke har opptjent nok premieuker innen fylte 60 år, kan få tilbakebetalt innbetalte premier. Dette gjelder også for enker og barn etter en trygdet som dør før 60 år. Retten gjelder ikke for personer med visse typer pensjoner eller uføretrygd.AI

Endret 16. februar 2018 · i kraft 1. april 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 des 1966 nr. 3, 8 juni 1973 nr. 41, 20 mai 1983 nr. 24, 23 des 1988 nr. 110, 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

Se ogsåSamordningsloven § 1referert av 1

Kapittel VII. Trygdens organer.

Pensjonstrygden administreres sentralt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser om trygdens administrasjon.

Pensjonstrygden blir styrt sentralt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Departementet bestemmer de detaljerte reglene for hvordan styringen skal foregå gjennom forskrifter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1970 nr. 86, 14 juni 1991 nr. 31, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 27 mars 1998 nr. 21 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 27 mars 1998 nr. 270), 1 mars 2002 nr. 3, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

omtalt i 1 kilde1 forskrift

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel VIII. Behandlingen av krav om pensjon.

1. Krav om pensjon etter denne lov skal settes fram skriftlig og på skjema fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. 2. Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

Søknad om fiskerpensjon må sendes skriftlig og på et bestemt skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Behandlingen av slike saker følger reglene i forvaltningsloven.AI

Endret 19. desember 2017 · i kraft 19. desember 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 18 des 1970 nr. 86, 15 des 1972 nr. 81, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 1 mars 2002 nr. 3, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

omtalt i 1 kildereferert av 1

Kapittel IX. Anke. Ny behandling.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kommer det fram nye opplysninger etterat en sak er avgjort, skal saken tas opp til ny behandling.

Hvis det dukker opp nye opplysninger etter at en sak er avgjort, skal saken behandles på nytt.AI

Kapittel X. Forskjellige bestemmelser.

Pensjon utbetales etterskottsvis hver måned. Månedsbeløpet avrundes til nærmeste hele krone. Pensjon utbetales til den berettigede, men kan, når særlige grunner foreligger, utbetales til andre enn den berettigede.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 1958 nr. 15, 9 des 1966 nr. 3, 24 mai 1985 nr. 35.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Trygdens organer kan kreve at offentlige myndigheter og institusjoner som administrerer andre pensjons- eller trygdeordninger uten godtgjørelse og uten hinder av eventuell taushetsplikt skal gi trygdens organer opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Garantikassen for fiskere kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Garantikassen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.

Myndigheter og institusjoner som styrer andre pensjons- eller trygdeordninger skal gi nødvendige opplysninger til trygdens organer gratis. Garantikassen for fiskere kan hente nødvendige opplysninger og statistikk fra Folkeregisteret.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 1. oktober 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1970 nr. 86, 1 mars 2002 nr. 3, 22 juni 2018 nr. 49 (ikr. 1 okt 2018), 4 des 2020 nr. 132.

omtalt i 2 kilder

Trygdens organer kan behandle personopplysninger, herunder opplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. Trygdens organer kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Trygdens organer kan behandle innhentede personopplysninger for å beregne forventet pensjon og premie, og for å forbedre informasjonen til medlemmene. Trygdens organer kan behandle innhentede personopplysninger når dette er nødvendig for utredning og produksjon av statistikk og analyse, men bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. Trygdens organer kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, for å utvikle og teste IT-systemer, når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 132.
1. Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering. 2. Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i nr. 1 og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b. 3. Med samtykke av departementet kan Arbeids- og velferdsdirektoratet treffe overenskomst med annen pensjonsordning om overføring av trygdede og pensjonister. I overenskomsten bestemmes i hvilken utstrekning de overførte skal få tidligere tjenestetid regnet med.

Reglene i denne loven kan vike for internasjonale avtaler, inkludert EØS-avtalen og avtaler med andre land. Det er også mulig å avtale overføring av pensjonister mellom ulike pensjonsordninger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 25 nov 2022 nr. 86 (i kraft 25 nov 2022 iflg. res. 25 nov 2022 nr. 2013).

omtalt i 2 kilder

Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne lov.

Departementet har myndighet til å fastsette mer detaljerte regler for hvordan denne loven skal gjennomføres.AI

1 forskrift

Kapittel XI. Overgangsregler. Ikrafttreden.

1. Den som har vært pensjonstrygdet som pliktig medlem minst 15 uker av det første år etter denne lovs ikrafttreden, får godskrevet 30 premieuker for hvert år han ved lovens ikrafttreden er over 35 år hvis han: a) har vært opptatt i det ved lov om ulukketrygding for fiskarar omhandlede manntall i minst 7 av de siste 10 år før lovens ikrafttreden, eller b) i minst 20 uker årlig i 7 av de siste 10 år før lovens ikrafttreden har vært fisker, fangstmann eller mannskap på norsk fiske- eller fangstfartøy på 50 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer, forutsatt at han var norsk statsborger eller hadde fast bopel i Norge. Det samme gjelder fartøyets eier hvis han var i full stilling ombord og arbeidstaker i slik stilling omfattes av trygden. 2. Er en person blitt arbeidsufør på grunn av sykdom i løpet av de siste 10 år før lovens ikrafttreden, eller i det første år etter lovens ikrafttreden, og av den grunn ikke fyller vilkårene etter nr. 1, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet likevel godskrive ham premieuker hvor forholdene tilsier det. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også ellers godskrive premieuker når særlige grunner foreligger. 3. Godskriving av premieuker etter reglene i nr. 1 og 2 gir ikke i noe tilfelle rett til å få utbetalt pensjon før utløpet av det første år etter lovens ikrafttreden. 4. Antallet premieuker som den trygdede har opptjent i tiden 1 januar 1958 – 31 desember 1970 forhøyes med virkning fra 1 januar 1971 med 50 prosent, dog slik at det samlede antall premieuker begrenses til det antall uker som vedkommende ville fått ved uavbrutt medlemskap i de kalenderår han i nevnte tidsrom har vært medlem av trygden.

Bestemmelsen fastsetter regler for hvordan fiskere kan få godskrevet premieuker i forbindelse med at loven trådte i kraft. Det gis muligheter for ekstra opptjening basert på tidligere arbeidserfaring, sykdom eller andre særlige grunner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1970 nr. 86, 16 des 1983 nr. 72, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 1958 iflg. res. 6 des 1957.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem er trygdepliktig etter denne loven?

Loven bestemmer hvem som har plikt til å betale trygd. Dette gjelder alle som er ført opp på blad B i det spesifikke registeret, med unntak av visse grupper.

Åpne § 1
Kan jeg slippe å være med i trygden hvis jeg allerede får alderspensjon?

Bestemmelsen beskriver hvem som kan være unntatt fra plikten til å være medlem i fiskerpensjonsordningen. Dette gjelder blant annet personer som allerede mottar alderspensjon, de som har andre pensjonsordninger, eller de som jobber hovedsakelig i andre yrker.

Åpne § 2
Kan jeg være frivillig medlem av trygden hvis jeg er unntatt fra trygdeplikten?

Personer som er unntatt fra trygdeplikten eller ikke er oppført på blad B i fiskermanntallet på grunn av tillitsverv, kan i visse tilfeller velge å være frivillige medlemmer av trygden.

Åpne § 3
Hva kan registeret over fiskere brukes til?

Departementet kan opprette et register over personer i riket som driver saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring. Registeret brukes til å bestemme hvem som har rett til sosiale ordninger for fiskere.

Åpne § 4
Hvor mange premieuker må jeg ha for å få alderspensjon?

For å få alderspensjon må man ha minst 750 premieuker. Pensjonsalderen er 60 år. Det er visse regler for hvordan premieuker blir godskrevet og hva som kan medregnes for å nå kravet.

Åpne § 6
Hva er den maksimale mengden premieuker som regnes med for alderspensjon?

Alderspensjonen har en øvre grense for antall premieuker, og utbetalingen justeres årlig basert på lønns- og prisvekst. Pensjonister som forsørger barn under 18 år kan få et tillegg per barn.

Åpne § 7
Hvor gammel må jeg være for å få alderspensjon?

Alderspensjon utbetales normalt fra man er 60 år og opphører når man fyller 67 år, blir helt ufør eller tar ut full avtalefestet pensjon. Ved delvis uførhet eller delpensjon reduseres utbetalingen tilsvarende. Pensjonen stopper ved dødsfall.

Åpne § 8
Kan jeg miste pensjonen min hvis jeg lyver?

Pensjonen kan bli avslått, holdt tilbake eller stanset helt eller delvis dersom man gir uriktige opplysninger med vilje. Det samme gjelder dersom man skjuler viktig informasjon om rettigheter eller plikter.

Åpne § 13

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2023

  3. 2018

  4. 2017

  5. 2006

  6. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Vis alle 13 kilder

Forskrifter med hjemmel i denne loven

7 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Fiskerpensjonsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.