Hopp til innhold
Forskrift
Barne- og familiedepartementet

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

Forskr om mekling etter ekteskapsl. og barnel.

forskrift/2006-12-18-1478·15 paragrafer·Sist endret 1. januar 2021·Utforsk grafen
I kraft 2007-01-01Kunngjort 2006-12-20Sist endret ved forskrift/2020-12-18-3030 fra 2021-01-01
Hjemmel§ 51Barnelova§ 26Ekteskapsloven
Innhold15 paragrafer
§ 1

Meklingens innhold

I første meklingstime skal mekler gjøre foreldrene kjent med meklingsordningen og målet med meklingen. Målet med meklingen er at foreldrene kommer fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette. Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. Dersom foreldrene ikke har kommet fram til avtale etter første meklingstime, skal mekler oppfordre dem til å ta imot tilbud om mekling i tre timer til. Foreldrene bør samtidig informeres om at mekler etter en konkret vurdering kan tilby ytterligere tre timer mekling. I saker der foreldrene ikke blir enige gjennom mekling, bør mekler ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Avtalen som foreldrene inngår under meklingen er ikke gjenstand for tvangsfullbyrding, jf. barneloven § 65. Mekler er ikke ansvarlig for avtalens innhold.

Mekling skal hjelpe foreldre som ikke bor sammen til å lage en skriftlig avtale. Mekler gir informasjon om regler og kan tilby flere timer med mekling hvis foreldrene ikke blir enige med en gang. Avtalen kan ikke tvangsfullbyrdes.AI

Se ogsåBarnelova § 65 første ledd

§ 2

Hensynet til barnet

Mekler skal ha fokus på barnets beste og gjøre foreldrene oppmerksomme på barnets rett til å bli hørt, jf. barneloven § 31. Mekler skal informere om at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, jf. barneloven § 42. Avtalen som foreldrene inngår skal først og fremst rette seg etter det som vil være den beste ordningen for barnet, jf. barneloven § 48.

Se ogsåBarnelova § 31Barnelova § 42Barnelova § 48

§ 3

Ansvar for meklingsapparatet – godkjenning av meklere

Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for at det finnes et kvalifisert meklingsapparat. Meklingsapparatet skal dimensjoneres ut i fra dekningsbehovet etter ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51, slik at meklingen er geografisk tilgjengelig, uten vesentlig ventetid og gir brukerne en viss valgmulighet med hensyn til mekler. Barne-, ungdoms- og familieetaten bestemmer nærmere etter § 4 hvem som kan være mekler og gir meklingsbevilling. I bevillingen skal det uttrykkelig nevnes navnet på den eller de personer som kan gi attest om at mekling har funnet sted. Meklingsbevillingen er knyttet til den stillingen vedkommende har når bevilling blir gitt, og kan ikke følge med til annen stilling. Meklingsbevilling kan gis for et begrenset tidsrom.

Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for at det finnes nok kvalifiserte meklere. Meklingen skal være lett tilgjengelig geografisk, ha kort ventetid og gi brukerne mulighet til å velge mekler. Etaten bestemmer hvem som får meklingsbevilling.AI

Endret 18. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåEkteskapsloven § 26Barnelova § 51Forskr om mekling etter ekteskapsl. og barnel. § 4

§ 4

Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler: a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor b) prest i Den norske kirke eller godkjent vigsler i annet trossamfunn c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat. På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet. Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan godkjennes som meklere. Dette inkluderer ansatte ved familievernkontor, enkelte religiøse ledere, ansatte i helse- og sosialtjenesten, samt enkelte privatpraktiserende fagfolk.AI

Endret 29. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008), 18 des 2020 nr. 3030 (i kraft 1 jan 2021).

referert av 1 →

§ 5

Stedet for mekling

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Mekling etter barneloven § 51 første ledd skal holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dersom foreldrene er enige, kan de likevel avtale at det skal mekles et annet sted. Mekler skal avvise en begjæring om mekling dersom meklingssak mellom de samme parter allerede er under behandling hos annen mekler. Når særlig tungtveiende grunner taler for det, kan mekler avgjøre at det skal mekles på det stedet i landet der den andre forelderen bor. Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. Mekler som har mottatt begjæring om mekling, skal avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken.

Reglene bestemmer hvor mekling skal finne sted for foreldre. Som hovedregel skjer dette der foreldrene sist bodde sammen eller der saken skal behandles i retten, men foreldrene kan avtale et annet sted.AI

Se ogsåBarnelova § 51

§ 6

Innkalling til mekling

Innkalling til mekling skal skje på en slik måte at mekler har størst mulig sikkerhet for at begge foreldrene er gjort kjent med meklingsmøtet. Innkalling til den obligatoriske meklingstimen skal være skriftlig. Dersom det er grunn til å anta at en eller begge foreldre har gyldig fravær, innkalles det til nytt møte når fraværsgrunnen opphører.

Innkalling til mekling skal skje slik at begge foreldre får vite om møtet. Innkalling til den obligatoriske timen skal være skriftlig. Ved gyldig fravær skal det kalles inn til nytt møte når fraværsgrunnen opphører.AI

Endret 18. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008).

referert av 1 →

§ 7

Plikt til å møte til mekling

Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner gjør seg gjeldende. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Foreldre plikter heller ikke å møte til mekling dersom en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, jf. § 8a. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Foreldre må som hovedregel møte sammen til mekling. Det finnes unntak ved tvingende grunner, alvorlig vold eller overgrep mot barn, samt i visse tilfeller når en eller begge foreldrene bor i utlandet.AI

Endret 11. april 2019 · i kraft 1. mai 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008), 10 april 2019 nr. 487 (i kraft 1 mai 2019).

Se ogsåForskr om mekling etter ekteskapsl. og barnel. § 8a

§ 8

Meklingsattest

Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet. Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd. Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten. Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling. Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.

En meklingsattest utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene vil fortsette. Hvis en forelder ikke møter, gis det normalt ikke attest, med mindre fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid. Attesten gjelder i seks måneder.AI

Endret 18. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåForskr om mekling etter ekteskapsl. og barnel. § 6referert av 1 →

§ 8a

Unntak fra kravet om meklingsattest ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn

Kravet om meklingsattest etter barneloven § 56 andre ledd gjelder ikke der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn etter straffeloven § 253 (tvangsekteskap), § 255 (grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 285 (grov kjønnslemlestelse), § 291 (voldtekt), § 294 (grovt uaktsom voldtekt), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest) eller § 314 (seksuell omgang mellom nærstående). Første punktum gjelder tilsvarende ved overføring til tvungent psykisk helsevern eller idømmelse av tvungen omsorg. Som egne barn regnes biologiske barn, adopterte barn, fosterbarn, stebarn eller person under 18 år som står under hans eller hennes omsorg, myndighet eller oppsikt.

Det er ikke krav om meklingsattest dersom en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Dette gjelder også ved tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Regelen gjelder biologiske barn, adopterte, fosterbarn, stebarn og andre under 18 år under forelderens omsorg.AI

Endret 11. april 2019 · i kraft 1. mai 2019
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 april 2019 nr. 487 (i kraft 1 mai 2019).

Se ogsåBarnelova § 56Straffeloven § 253Straffeloven § 255Straffeloven § 258referert av 1 →

§ 9

Protokollføring

Mekler skal føre egen protokoll over innkomne begjæringer om mekling. I protokollen skal noteres foreldrenes personalia, hvem som har begjært mekling, når begjæring om mekling er kommet inn, når møtet eller møtene er holdt, når meklingsattest er utstedt og når saken er avsluttet. Dersom ikke begge foreldre møter, skal det også noteres når og på hvilken måte innkallingen har funnet sted. Meklingsprotokoll skal kasseres etter tre år.

Mekleren skal føre en protokoll over alle forespørsler om mekling. Denne skal inneholde detaljer om foreldrene, datoer for møter og når saken ble avsluttet. Protokollen skal slettes etter tre år.AI

Endret 18. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008).
§ 10

Klage

Dersom meklingsattest er nektet utstedt, kan hver av foreldrene klage til Barne-, ungdoms- og familieetaten som kan pålegge mekler å utstede meklingsattest.

Hvis man har blitt nektet utstedt meklingsattest, kan foreldrene klage til Barne-, ungdoms- og familieetaten. Etaten kan da bestemme at mekler må utstede attest.AI

Endret 18. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008).
§ 11

Ny mekling

Det skal mekles selv om foreldrene tidligere har meklet etter barneloven eller ekteskapsloven, dersom det ikke foreligger gyldig meklingsattest, jf. § 8.

Foreldre må gjennomføre ny mekling dersom de ikke har en gyldig meklingsattest, selv om de har meklet tidligere.AI

Se ogsåForskr om mekling etter ekteskapsl. og barnel. § 8

§ 12

Reiseutgifter

Dersom sterke grunner taler for det, kan foreldrene få dekket deler av reiseutgiftene sine. Barne-, ungdoms- og familieetaten avgjør dette etter å ha rådført seg med mekleren.

Foreldre kan i visse tilfeller få dekket deler av reiseutgiftene sine. Barne-, ungdoms- og familieetaten bestemmer dette etter å ha snakket med mekleren.AI

Endret 18. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008).
§ 13

Kostnader mv

Mekler utfører meklingen uten kostnader for foreldrene i inntil sju timer. Benyttes andre meklere enn familievernkontorene, får meklers arbeidsgiver refundert utgiftene til mekling tilsvarende statens satser for fri rettshjelp, for inntil sju timer.

Foreldre betaler ikke for mekling i opptil sju timer. Dersom det brukes andre meklere enn familievernkontorene, får arbeidsgiveren refundert utgiftene etter statens satser for fri rettshjelp for denne tiden.AI

Endret 18. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008).
§ 14

Ikrafttredelse. Oppheving av andre forskrifter

Forskriften gjelder fra 1. januar 2007. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. november 1992 nr. 980 til ekteskapsloven om mekling mv. og forskrift 19. september 1994 nr. 969 om mekling etter barnelova.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2007. Samtidig ble to tidligere forskrifter om mekling etter ekteskapsloven og barnelova opphevet.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med meklingen?

Mekling skal hjelpe foreldre som ikke bor sammen til å lage en skriftlig avtale. Mekler gir informasjon om regler og kan tilby flere timer med mekling hvis foreldrene ikke blir enige med en gang. Avtalen kan ikke tvangsfullbyrdes.

Åpne § 1
Hvem har ansvaret for at det finnes et kvalifisert meklingsapparat?

Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for at det finnes nok kvalifiserte meklere. Meklingen skal være lett tilgjengelig geografisk, ha kort ventetid og gi brukerne mulighet til å velge mekler. Etaten bestemmer hvem som får meklingsbevilling.

Åpne § 3
Hvem kan godkjennes som mekler?

Bestemmelsen fastslår hvem som kan godkjennes som meklere. Dette inkluderer ansatte ved familievernkontor, enkelte religiøse ledere, ansatte i helse- og sosialtjenesten, samt enkelte privatpraktiserende fagfolk.

Åpne § 4
Hvor skal mekling normalt foregå?

Reglene bestemmer hvor mekling skal finne sted for foreldre. Som hovedregel skjer dette der foreldrene sist bodde sammen eller der saken skal behandles i retten, men foreldrene kan avtale et annet sted.

Åpne § 5
Hvordan skal foreldre få beskjed om meklingsmøtet?

Innkalling til mekling skal skje slik at begge foreldre får vite om møtet. Innkalling til den obligatoriske timen skal være skriftlig. Ved gyldig fravær skal det kalles inn til nytt møte når fraværsgrunnen opphører.

Åpne § 6
Må foreldre møte sammen til mekling?

Foreldre må som hovedregel møte sammen til mekling. Det finnes unntak ved tvingende grunner, alvorlig vold eller overgrep mot barn, samt i visse tilfeller når en eller begge foreldrene bor i utlandet.

Åpne § 7
Når får man utstedt en meklingsattest?

En meklingsattest utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene vil fortsette. Hvis en forelder ikke møter, gis det normalt ikke attest, med mindre fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid. Attesten gjelder i seks måneder.

Åpne § 8
Må man ha meklingsattest hvis en forelder er dømt for grove overgrep mot barn?

Det er ikke krav om meklingsattest dersom en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Dette gjelder også ved tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Regelen gjelder biologiske barn, adopterte, fosterbarn, stebarn og andre under 18 år under forelderens omsorg.

Åpne § 8a

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2020

  2. 2019

  3. 2007