Hopp til innhold
Forskrift

§ 4. Hvem som kan foreta mekling

Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler: a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor b) prest i Den norske kirke eller godkjent vigsler i annet trossamfunn c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat. På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet. Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan godkjennes som meklere. Dette inkluderer ansatte ved familievernkontor, enkelte religiøse ledere, ansatte i helse- og sosialtjenesten, samt enkelte privatpraktiserende fagfolk.AI

Endret 29. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008), 18 des 2020 nr. 3030 (i kraft 1 jan 2021).

referert av 1

Sammenheng

Referert av1
Endringshistorikk2

Koblinger for § 4 i forskr-om-mekling-etter-ekteskapsl-og-barnel.

Les hele forskriften i sammenheng →