§ 11. Beskyttelse av betegnelser for tradisjonelt særpreg

Tradisjonelt særpreg er et kjennetegn som klart skiller et næringsmiddel fra andre lignende næringsmidler i samme kategori. Næringsmidlets utseende anses ikke som et slikt kjennetegn. Særpreget kan ikke utelukkende være en kvantitativ eller kvalitativ sammensetning eller en produksjonsmåte som er gitt i forskrift eller standard, med mindre forskriften eller standarden er utarbeidet for å definere et særpreg. En betegnelse for tradisjonelt særpreg for et næringsmiddel kan beskyttes dersom følgende vilkår er oppfylt: 1) næringsmidlet må være fremstilt av tradisjonelle råvarer, ha en tradisjonell sammensetning, eller ha en produksjons- eller bearbeidingsmåte som gjenspeiler den tradisjonelle produksjons- eller bearbeidingsmåten, 2) navnet i seg selv må være særpreget og tradisjonelt, eller uttrykke næringsmidlets særpreg. Geografiske navn kan beskyttes så fremt de ikke er beskyttet etter kapittel II. Et navn som uttrykker særpreg i henhold til bestemmelsene her kan ikke beskyttes hvis det: 1) utelukkende henviser til generelle påstander som anvendes for en kategori av næringsmidler, eller til påstander som omfattes i en særforskrift, 2) er villedende, for eksempel ved at det henviser til et innlysende kjennetegn ved produktet, eller ikke svarer til produktspesifikasjonen eller til forbrukernes forventninger basert på produktets særlige kjennetegn. En betegnelse for tradisjonelt særpreg kan ikke beskyttes dersom næringsmidlets særpreg beror på geografisk opprinnelse, eller utelukkende skyldes anvendelse av en teknologisk fornyelse.