§ 1.

Motorvognen må være registrert enten for vanlig bruk eller for midlertidig bruk i fremmed stat. Dersom registreringen er for midlertidig bruk og motorvognen av fabrikat er eldre enn to år, og det ikke kan godtgjøres at vognen i de siste to år er godkjent til bruk av vedkommende myndighet i registreringsstaten, må den ikke brukes i riket uten godkjenning av Statens vegvesen. Vognen må i tilfelle framstilles til slik godkjenning innen en uke etter innførselen. Den kan i mellomtiden bare brukes i strengt nødvendig utstrekning. Motorvogn som er registreringspliktig etter norsk lovgivning, men som ikke er registreringspliktig etter vedkommende lands lovgivning, må ikke brukes her uten godkjenning av Statens vegvesen. For moped kreves ikke slik godkjenning. Motorvogn som ikke er registreringspliktig her i riket eller i vedkommende stat, kan brukes her dersom vilkårene i § 2 er oppfylt og motorvognen er i forsvarlig stand. Registreringen må være gyldig i den tid vognen brukes i riket. Vognen må ha kjennemerke og nasjonalitetsmerke påsatt. I vogn som er registrert i stat der det ved registreringen er utferdiget dokument som viser at registrering er foretatt, må dette dokument være til stede. I motsatt fall må det på annen måte godtgjøres at vognen er lovlig registrert i vedkommende stat. Utenlandsk vognkort i henhold til direktiv 1999/37/EF som senest endret ved direktiv 2003/127/EF anerkjennes. Er registreringstiden utløpt, eller er motorvognens kjennemerke tapt eller skadet, kan politiet i de byer som er nevnt i § 9 tildele kjennemerker og vognkort etter reglene i § 10 for den tid vognen kan brukes i riket.