Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet
Forskrift om bygging av skip
I kraft 2014-09-15Kunngjort 2014-08-15Sist endret ved forskrift/2025-12-19-2841 fra 2026-01-01
HjemmelDeleg. til NHD etter skipssikkerhetslovenDeleg. til SFD etter skipssikkerhetslovenDelegering til SFD etter skipssikkerhetsloven§ 11Skipssikkerhetsloven§ 2Skipssikkerhetsloven§ 21Skipssikkerhetsloven§ 29Skipssikkerhetsloven§ 30Skipssikkerhetsloven§ 45Skipssikkerhetsloven§ 6Skipssikkerhetsloven§ 9Skipssikkerhetsloven
Innhold77 paragrafer
Kapittel 1. Virkeområde og hovedregler
Virkeområde
Forskriften gjelder for norske
a) skip som skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip i utenriksfart
b) skip som skal ha passasjersertifikat
c) klasse D og C passasjerskip med lengde (L) 24 meter eller mer bygget før 1. mai 2000 som skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip (EU)
d) lasteskip med lengde (L) 24 meter eller mer eller med bruttotonnasje 500 eller mer
e) lektere med største lengde 15 meter eller mer som brukes til føring av last.
Denne forskriften bestemmer hvilke typer norske skip og lektere reglene gjelder for. Det omfatter ulike typer passasjerskip, lasteskip og lektere som frakter last, basert på størrelse og sertifisering.AI
Endret 2. januar 2017 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1853 (i kraft 1 jan 2015), 29 juni 2016 nr. 850 (i kraft 1 juli 2016).
Definisjoner
(1) Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2009 kapittel II-1 som endret ved MSC.290((87), regel 2 og 3 gjelder som definisjoner i forskriften her.
(2) I tillegg til definisjonene etter første ledd menes i forskriften med
a) «Passasjerskip»: Skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha passasjersertifikat
b) «Lasteskip»: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsfartøy
c) «Støttefartøy»: Lasteskip som skal operere i sikkerhetssonen til oljeplattformer eller arbeide nært opp til andre offshorekonstruksjoner på åpent hav
d) «SOLAS 90»: Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs 1974 som endret ved MSC.1(XLV), MSC.6(48), MSC.11(55) og MSC.12(56)
e) «Lastelinjekonvensjonen»: Den internasjonale konvensjonen om lastelinjer av 1966 endret ved 1988-protokollen, konsolidert utgave 2021 som endret ved MSC.491(104).
Bestemmelsen forklarer hvilke definisjoner som gjelder i forskriften. Den spesifiserer hva som regnes som passasjerskip, lasteskip og støttefartøy, samt hvilke internasjonale konvensjoner som ligger til grunn.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (5)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 27. januar 2020Endr. i forskrift om bygging av skip mfl.
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2173 (i kraft 1 jan 2024).
Krav til bygging, stabilitet og utrustning av lasteskip og passasjerskip i utenriksfart
(1) SOLAS konsolidert utgave 2024 kapittel II-1, som endret ved MSC.532(107) gjelder som forskrift for
a) lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer
b) passasjerskip i utenriksfart.
(2) SOLAS regel II-1/19 til 22, 23 og 24 gjelder ikke.
(3) MSC.235(82) «Guidelines for the design and construction of offshore supply vessels, 2006» gjelder som forskrift for et støttefartøy som er kjølstrukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn før 1. juli 2016.
(4) MSC.235(82) endret ved MSC.335(90) gjelder som forskrift for et støttefartøy
a) med byggekontrakt inngått 1. januar 2015 eller senere eller
b) som er kjølstrukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. juli 2016 eller senere.
Reglene fastslår hvilke tekniske krav til bygging, stabilitet og utrustning som gjelder for ulike typer skip i utenriksfart. Dette inkluderer lasteskip, passasjerskip og støttefartøy, avhengig av størrelse og når skipet ble bygget.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (5)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 27. januar 2020Endr. i forskrift om bygging av skip mfl.
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 des 2015 nr. 1628 (i kraft 1 jan 2016), 27 des 2016 nr. 1884 (i kraft 1 jan 2017), 19 des 2019 nr. 2214 (i kraft 1 jan 2020), 18 des 2023 nr. 2173 (i kraft 1 jan 2024), 19 des 2025 nr. 2841 (i kraft 1 jan 2026).
Krav til bygging av skip i innenriksfart, lektere uansett fartsområde og lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500
Et anerkjent klassifikasjonsselskaps krav til konstruksjon og vedlikehold av skrog, hoved- og hjelpemotor, elektriske anlegg og automasjonsanlegg gjelder for utforming, bygging og vedlikehold av
a) passasjer- eller et lasteskip i innenriksfart
b) lektere
c) lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500.
Sertifiserte klassifikasjonsselskaper bestemmer kravene til hvordan visse typer skip skal bygges og vedlikeholdes. Dette gjelder blant annet skrog, motorer, elektriske anlegg og automasjon.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Krav til bygging, stabilitet og utrustning av passasjerskip i innenriksfart med største lengde under 15 meter
Passasjerskip i innenriksfart med største lengde under 15 meter som bygges, dimensjoneres og utstyres etter kravene i Nordisk båtstandard 1990 for yrkesbåter under 15 meter, oppfyller kravene i forskriften her.
Passasjerskip i innenriksfart som er under 15 meter lange, oppfyller kravene i forskriften dersom de er bygget og utstyrt etter Nordisk båtstandard 1990 for yrkesbåter under 15 meter.AI
Nye krav til skip bygget før 1. november 1992
(1) Skip eller lektere bygget før 1. november 1992 kan pålegges å oppfylle bestemmelser i forskriften her, for eksempel ved
a) førstegangssertifisering ved endret bruk
b) forandring i anvendelse
c) utskifting av utstyr
d) større reparasjoner og ombygginger
e) øket dypgående
f) forlengelse.
(2) Et vedtak om pålegg med hjemmel etter første ledd kan bare treffes etter en konkret vurdering av sikkerheten ut fra skipets eller lekterens generelle byggetekniske utførelse, utstyr, arrangement og tilstand.
(3) Kravene i første ledd gjelder ikke endringer som utelukkende har som formål å bedre evnen til å holde skipet eller lekteren flytende.
Skip og lektere bygget før 1. november 1992 kan i visse tilfeller pålegges å følge nye regler i forskriften. Et slikt pålegg krever en konkret vurdering av sikkerheten. Endringer som kun skal forbedre flyteevnen er unntatt.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Kapittel 2. Utfyllende sikkerhetsregler
Krav til universell utforming i passasjerskip
(1) Passasjerskip skal oppfylle kravene etter MSC.1/Circ.735 til universell utforming og sikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne med de tilpasninger som kreves for skipet.
(2) Passasjerskip som er bygget 1. januar 2010 eller senere skal oppfylle følgende krav:
a) Skipet skal være konstruert og utstyrt slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan stige om bord og gå i land på en enkel og sikker måte, og, så langt det er mulig, forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser. Det skal settes opp anvisninger til slike adgangsfasiliteter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele skipet.
b) Skilt om bord til hjelp for passasjerene skal være universelt utformet, strategisk plassert og lett å lese for personer med nedsatt funksjonsevne.
c) Skipet skal være utstyrt med hjelpemidler for å kommunisere viktige meldinger til personer med nedsatt funksjonsevne, f.eks. meldinger om forsinkelse, ruteendringer og tjenester om bord.
d) Alarmsystem og -knapper skal være utformet slik at de lett kan nås av alle og at alle kan varsle. Alarmsignalet skal kunne oppfattes av alle uavhengig av funksjonsevne.
e) Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger, dører, heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de i rimelig omfang og på en rimelig måte er universelt utformet.
(3) For passasjerskip bygget før 1. januar 2010 gjelder kravene i første og andre ledd bare når ombygging og reparasjoner medfører større forandringer og endret utrustning av områder hvor passasjerer har alminnelig adgang.
Passasjerskip skal være universelt utformet slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan bruke skipet på en sikker måte. Dette gjelder for tilgang om bord, forflytning, skilting, informasjon, alarmsystemer og innredning.AI
Sikring av baugporter på ferger
(1) Løftebauger eller baugporter på ferger skal ha mekaniske stoppere som sammen med endebrytere i løftesystemet skal sikre portene mot å falle bakover fra oppslått stilling.
(2) En løftesylinder for en hydraulisk løftebaug eller baugport skal være dimensjonert og arrangert slik at slangebrudd ikke forårsaker sikkerhetssvikt. En enkelt sylinder skal kunne holde porten i åpen stilling.
(3) En port i nedslått stilling i enden av bildekket og eventuell låsemekanisme skal til sammen minst være dimensjonert som skroget for øvrig for overbygget ferge og som skansekledningen for åpen ferge.
(4) Er det en åpning mellom enden av dekket og en kjørebro eller kai eller mellom enden av dekket og en innvendig løftebaug eller baugport om bord, skal åpningen være forsvarlig sikret for personer og kjøretøy.
(5) Manøvreringssystemet for endeporten skal være plassert på et sted hvor operatøren har full oversikt over porten, fergekaien og sperrebommen.
Reglene fastslår krav til sikkerhet ved baugporter på ferger. Dette inkluderer krav til mekaniske stoppere, hydrauliske sylindere, styrke på porter og sikring av åpninger. Operatøren må ha full oversikt over porten og kaiområdet under manøvrering.AI
Sikring av fortøyningsarrangementer på ferger
(1) En ferge skal ha et fortøyningsarrangement mellom fergen og fergekaien eller kjørebroen med festepunkter om bord og i land. Arrangementet skal være dimensjonert for å tåle en fortøyningskraft på 30 vekttonn når fortøyningskraften angriper på den minst gunstige måten. Hvis en bevegelig kjørebro med direkte forbindelse til fergen inngår i fortøyningsarrangementet, skal kjørebroen med landfeste kunne ta opp fortøyningskraften. Fortøyningsarrangementet og låsemekanismene skal virke i alle stillinger som er aktuelle for kjørebroen.
(2) Når fergens størrelse eller type tilsier det, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at fortøyningsarrangementet blir dimensjonert for høyere fortøyningskraft enn 30 vekttonn.
Ferger skal ha utstyr for å festes til kai eller kjørebro. Utstyret må tåle en bestemt belastning, og kjørebroen må kunne ta opp denne kraften dersom den er en del av festet.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Atkomst til lasterom, tanker og dekk, heiser og skansekledning eller rekkverk på skip og lektere
(1) På skip og lektere skal atkomsten til lasterom, tanker og til dekk med last bestå av en permanent trapp, eller hvor dette ikke er mulig, en fast leider eller stigtrinn med passende dimensjoner, tilstrekkelig styrke og egnet konstruksjon.
(2) Atkomsten skal så langt det er praktisk mulig være atskilt fra lukeåpninger.
(3) Vare- og personheiser skal i tillegg til kravene etter § 3 eller § 4, utformes, bygges, installeres, utrustes og testes etter internasjonal standard (ISO) 8383 «Lifts on Ships – Specific Requirements».
(4) I stedet for krav som følger av et anerkjent klassifikasjonsselskaps regler om skansekledning og rekkverk jf. § 3 eller § 4, kan Sjøfartsdirektoratet godta at skip med største lengde under 15 meter har 750 millimeter høyde på skansekledninger eller tilsvarende faste rekkverk på alle utsatte deler av fribords- og overbygningsdekk, når det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå.
(5) En bemannet lekter skal ha fast rekkverk på utsatte steder hvor personer ferdes.
Reglene fastslår krav til trapper, heiser og rekkverk på skip og lektere for å sikre trygg ferdsel. Heiser skal følge internasjonale ISO-standarder. Det stilles krav til sikring av utsatte områder på både skip og bemannede lektere.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 3Forskrift om bygging av skip § 4
Sikkerhetstiltak på støttefartøy
(1) Støttefartøy skal ha fast skansekledning rundt dekk hvor folk skal arbeide med dekkslast i åpen sjø.
(2) Støttefartøy skal på hver side av lastedekket ha en kraftig stuvningsrekke eller tilsvarende som effektivt beskytter personer som laster eller losser. Det skal være nødvendige åpninger i siden for tilkomst fra lastedekket. Stuvningsrekken skal være dimensjonert for aktuelle dynamiske og statiske belastninger fra lasten, og skal være konstruert slik at den ved skade vil deformeres uten å rive eller trykke hull i dekket.
(3) Støttefartøy skal ha fester forut som er dimensjonert for å feste en sleper fra annen båt som kan slepe.
Støttefartøy skal ha fast skansekledning der folk arbeider med last i åpen sjø. Dekket skal ha kraftige stuvningsrekker som beskytter folk ved lasting og lossing, samt fester forut for sleping.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 19 des 2025 nr. 2841 (i kraft 1 jan 2026).
Særskilte sikkerhetstiltak på skip som brukes til sleping
(1) Skip som utfører slep skal ha fast skansekledning rundt dekk hvor folk skal arbeide.
(2) Skip som brukes til slep skal være utstyrt med slepevinsj. Reserveslepewire skal være lagret på trommel.
(3) En slepers vandring skal begrenses av pullere, bøyler, støtter eller lignende med god avrunding om dette er nødvendig. Denne utrustningen skal være utformet og plassert slik at det sikrer god manøvreringsevne og forhindrer at sleperen kommer i klem eller skades.
(4) Skip som ikke brukes til havslep, kan unntas kravene i første og andre ledd. Med havslep menes slep utenfor fartsområdet liten kystfart.
(5) Skip som sleper og som ikke har slepevinsj etter andre ledd, skal ha slepekrok og om nødvendig innhalingsvinsj for sleperen.
(6) Komponentene i slepeforbindelsen skal være dimensjonert for skipets maksimale kontinuerlige slepekraft med en sikkerhetsfaktor på minst 3 mot brudd.
Skip som brukes til sleping har krav til sikkerhetsutstyr som skansekledning og slepevinsj. Utstyret må være utformet slik at manøvreringen er trygg og utstyret tåler skipets maksimale slepekraft.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1769 (i kraft 1 jan 2016).
Slepevinsj og tilhørende utstyr
(1) Krusifiks, tauepinner og styrepinner og lignende utstyr til sleping skal minst beregnes for skipets maksimale slepekraft i minst gunstige retninger fra 0–60° til hver side relativt til skipets senterlinje, og 30° oppover relativt til horisontalplanet, dersom skipet har slikt utstyr om bord.
(2) En slepevinsj skal
a) oppfylle kravene til dimensjonering og prøving i internasjonal standard ISO 7365 eller tilsvarende regler fra et anerkjent klasseselskap, med mindre annet framgår av paragrafen her
b) kunne nødutløses fra broen
c) ha hovedslepewire for havslep med lengde som minst oppfyller følgende formel: • L = (BP/ BL)x1800 meter hvor følgende er angitt i tonn: • BL = dokumentert bruddstyrke på hovedslepewire • BP = maksimal kontinuerlig slepekraft («bollard pull»).
d) ha hovedslepewire med minste dokumenterte bruddstyrke (MBL) som følger: Maksimal slepekraft (BP) (tonn) <40 40–90 >90 MBL (tonn) 3,0 BP 3,8-(BP/50) 2,0 BP
(3) Dersom en har tauepinner eller styrepinner som kan settes i bevegelse, skal disse være utstyrt med en automatisk lydalarm på arbeidsdekket. Alarmen skal utløses når utstyret settes i bevegelse.
(4) Tauepinner, styrepinner og lignende skal ikke brukes som slepefeste ved slepeoperasjoner.
Reglene fastsetter krav til utstyr for sleping på skip, inkludert hvordan vinsjer og styrepinner skal dimensjoneres og sikres. Det stilles krav til styrke på slepewire, nødutløsning fra broen og varsling ved bevegelse av utstyr på dekket.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 5 sep 2014 nr. 1158 (i kraft 15 sep 2014), 19 des 2025 nr. 2841 (i kraft 1 jan 2026).
Ankerhåndteringsvinsj og tilhørende utstyr
(1) Kravene i denne paragrafen gjelder for følgende skip:
a) lasteskip bygget etter § 4
b) lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer som har ankerhåndteringsvinsjer installert om bord før 1. januar 2026.
(2) En ankerhåndteringsvinsj skal
a) oppfylle kravene til dimensjonering og prøving i internasjonal standard ISO 7365, med mindre annet framgår av denne paragrafen
b) kunne nødutløses fra broen
c) være utstyrt med vinsjtromler med et fjernbetjent spoleapparat som kan opereres fra vinsjbetjeningsposisjon på broen. Spoleapparatet skal i) hvis det betjener hovedankerhåndteringstromlene, være utstyrt med ruller som kan splittes fra hverandre ii) være dimensjonert for å kunne spole wire ved full last på vinsjen og med visningen av wiren i den minst gunstige posisjonen i forhold til trommelen og taue- eller styrepinnene iii) ha en kapasitet på minst 10 prosent av vinsjens maksimale hivekraft iv) gi etter på en kontrollert måte hvis spoleapparatet overbelastes.
(3) Skip som brukes til ankerhåndtering, skal være utstyrt med
a) fjernbetjent wire- eller kjettingstopper
b) hekkrull eller tilsvarende arrangement tilpasset det aktuelle fartøyet
c) lukkede tauepinner eller styrepinner for føring av wire og kjetting
d) arrangement for kontrollert utløsning av torsjonskrefter i wire.
(4) Wire- og kjettingstoppere, tauepinner, styrepinner og arrangement for kontrollert utløsning av torsjonskrefter i wire skal ha automatisk lydalarm på arbeidsdekket. Alarmen skal utløses når utstyret settes i bevegelse.
(5) En wire- og kjettingstopper skal være dimensjonert for en sikker arbeidsbelastning (SWL) som er 20 prosent høyere enn vinsjens største hivekraft og oppfylle følgende krav:
a) Bruddforlengelsen skal være lik eller over 12 prosent
b) Gjennomsnittlig skårslagseighet av tre enkeltprøver skal være lik eller over 50 J ved romtemperatur og ingen enkeltverdi skal være under 40 J
c) Hardheten skal være under eller lik 320 Vickers hardhetsverdi (HV).
(6) Kjettingstopper konstruert for SWL på
a) inntil 120 tonn skal kunne utløses ved angitt SWL
b) lik 120 og inntil 500 tonn skal kunne løses ut ved et strekk på minimum 100 tonn + 20 prosent av kjettingstopperens SWL
c) lik 500 tonn og mer, skal minst kunne løses ut ved et strekk på 40 prosent av SWL.
(7) Fjernbetjent wire- eller kjettingstopper skal kunne løses ut fra broen eller en operasjonsstasjon som har kommunikasjon med broen. Nødutløsning skal virke ved dødt skip og ikke kreve manuelle inngrep nær stopperen.
(8) Lukkede tauepinner, styrepinner og lignende utstyr skal minst beregnes for skipets maksimale slepekraft i minst gunstige retninger fra 0–60° til hver side relativt til skipets senterlinje, og 30° oppover relativt til horisontalplanet.
(9) Som alternativ til andre ledd bokstav a, femte ledd, sjette ledd og åttende ledd kan regler fra et anerkjent klasseselskap brukes
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2025 nr. 2841 (i kraft 1 jan 2026).
Krav til slepekrok
En slepekrok skal
a) med innfestning, beregnes for skipets maksimale slepekraft, og med en sikkerhetsfaktor som ikke er mindre enn 5 sammenlignet med materialets bruddgrense
b) festes slik at den kan beveges fritt i den horisontale og vertikale sektoren som sleperen kan vandre i
c) ha en driftssikker og hensiktsmessig nødutløsningsmekanisme som kan opereres fra alle steder hvor båten kan manøvreres fra (styrehus, kommandobro mv.), og fra et sikkert sted på dekk i umiddelbar nærhet til slepekroken
d) kunne nødutløses uansett krengning av skipet, vinkel og retning av drag i slepekroken mv.
Skip skal ha en slepekrok som tåler skipets maksimale slepekraft med en sikkerhetsfaktor på minst 5. Kroken skal kunne beveges fritt og ha en nødutløser som virker fra styreplasser og fra dekket, uavhengig av skipets posisjon.AI
Slepe- og skyvearrangement på lektere
(1) Lektere som skal ha fartssertifikat skal være utstyrt med et permanent hovedslepearrangement og et reserveslepearrangement. Slepearrangementene skal være dimensjonert for den slepekraften som er nødvendig for å slepe lekteren med en fart av minst fem knop i smult vann og for å holde lekteren i ro og manøvrere den på en sikker måte under de største vind-, bølge- og strømforhold som kan påregnes å oppstå i området hvor lekteren skal slepes. Det skal tas hensyn til dekkslastens vindfang.
(2) Et hovedslepearrangement skal bestå av
a) slepefester på lekteren
b) hanefot som skal bestå av kjetting eller ståltau, eller av en kombinasjon av disse med lengde som normalt tilsvarer lekterens bredde
c) triangelfeste.
(3) Et reserveslepearrangement skal alltid være klart til bruk og en ny slepeforbindelse skal kunne etableres hurtig og sikkert.
(4) Et slepearrangement og slepefester skal dimensjoneres med en sikkerhetsfaktor på tre ganger kraften som følger av første ledd.
(5) Første og fjerde ledd gjelder tilsvarende for arrangement for skyving.
Lektere med fartssertifikat må ha både et hoved- og et reserveslepearrangement. Utstyret skal tåle kreftene fra vind, bølger og strøm slik at lekteren kan manøvreres sikkert. De samme kravene gjelder for utstyr som brukes til skyving.AI
Materialsertifikater
(1) Alt løst utstyr om bord som inngår i slepearrangementet eller ankerhåndteringssystemet, som for eksempel sjakler, ringer, ståltau og trosser, skal ha materialsertifikat.
(2) Materialsertifikater for løst utstyr skal leveres med skipet.
Alt løst utstyr som brukes til sleping eller håndtering av anker skal ha materialsertifikat. Disse sertifikatene skal følge med skipet.AI
Kapittel 3. Stabilitet
Stabilitetsberegninger
Skip skal ha stabilitetsberegninger, hydrostatikk, KY-kurver, beregninger av brutto- og nettotonnasje og dokumentasjonsunderlag som er utført ved hjelp av et datamaskinprogram som Sjøfartsdirektoratet har godkjent. Den samme databasen skal benyttes til stabilitets- og tonnasjeberegninger.
Skip må ha spesifikke beregninger for stabilitet, hydrostatikk, tonnasje og KY-kurver. Disse skal være laget med et dataprogram godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og samme database må brukes til både stabilitets- og tonnasjeberegninger.AI
Stabiliteten til skip bygget etter § 4
(1) Skip bygget etter § 4 skal i alle aktuelle lastetilstander ha tilstrekkelig stabilitet og forsvarlig trim og unngå slagside.
(2) Ballast skal plasseres og sikres slik at den ikke kan forskyve seg. Permanent ballast skal ikke være flytende eller kunne pumpes.
(3) Et ferdig bygget skip skal gjennomgå en krengeprøve for å fastlegge lettskipsdata.
(4) Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad gi dispensasjon fra kravet til krengeprøve når grunnleggende lettskipsdata kan fås fra en krengeprøve for et søsterskip og søkeren godtgjør at slike data gir pålitelige opplysninger om stabiliteten til skipet som det søkes dispensasjon for.
(5) Gis det dispensasjon fra kravet om krengeprøve, skal en deplasementsmåling gjennomføres. Avviker målingsresultatet fra resultatet for søsterskipet, skal det likevel gjennomføres en krengeprøve.
(6) Sjøfartsdirektoratet skal kontaktes hvis det på grunn av et skips form er tvil om en krengeprøve etter vanlige prosedyrer vil gi pålitelige lettskipsdata.
Skip skal ha tilstrekkelig stabilitet, riktig trim og ikke ha slagside i alle lastetilstander. Ballast må sikres mot forskyvning. Ferdigbygde skip skal normalt gjennomgå en krengeprøve for å fastslå lettskipsdata.AI
Intaktstabilitet for skip bygget etter § 4
(1) Det internasjonale regelverket for intaktstabilitet 2008 (IS-koden fra 2008) fastsatt ved MSC.267(85) del A, som endret ved MSC.413(97), MSC.414(97), MSC.443(99) og MSC.444(99) gjelder som forskrift for lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500.
(2) IS-koden fra 2008 del A punktene 2.2.1 til 2.2.4 gjelder som forskrift for
a) et lasteskip i innenriksfart
b) et passasjerskip i innenriksfart.
(3) Kravene etter første og andre ledd skal oppfylles i alle lastetilstander når krysskurver er beregnet med fri trim.
(4) Passasjerskip begrenset til fartsområde 3 som har overbygget og lukket baugparti eller lang overbygning forut, jf. § 25 første ledd, unntas kravene i andre ledd når initialmetasenterhøyden (GM) er minst 0,15 meter og arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) for lastetilstandene er minst 0,055 meterradianer regnet til fyllingsvinkelen, eller til en krengning på 20 grader når fyllingsvinkelen er større.
(5) Ferge skal ha størst rettende arm (GZmaks) på minst det dobbelte av GZ ved den vinkelen fergen krenger til når halvdelen av den samlede vekten av kjøretøy fergen er godkjent for, plasseres på den minst gunstige siden av dekket og den andre siden av dekket er tomt.
(6) Når tyngre kjøretøy plasseres i et oppmerket felt nær skipets senterlinje, kan det tas hensyn til dette i beregningene som kreves etter fjerde ledd. Fyllingsvinkelen er den største krengevinkelen som GZmaks kan beregnes for.
(7) Passasjerskip skal ikke ha en krengevinkel på mer enn 10 grader når alle passasjerene plasseres i skipets ene side på minst gunstige måte.
Bestemmelsen fastsetter regler for stabilitet for ulike typer skip. Den beskriver hvilke internasjonale og nasjonale krav som gjelder for lasteskip og passasjerskip, samt spesifikke krav til ferger og passasjerplassering.AI
Endret 27. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (4)
- 27. januar 2020Endr. i forskrift om bygging av skip mfl.
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1853 (i kraft 1 jan 2015), 7 des 2015 nr. 1628 (i kraft 1 jan 2016), 19 des 2019 nr. 2214 (i kraft 1 jan 2020).
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 4Forskrift om bygging av skip § 25referert av 2 →
Stabilitet for passasjerskip med største lenge under 15 meter
(1) På ferdig utrustede passasjerskip i innenriksfart med største lengde under 15 meter skal det gjennomføres en praktisk krengeprøve med vekter om bord som tilsvarer det største antallet passasjerer skipet er sertifisert for. Vektene skal plasseres på den minst gunstige måten.
(2) Passasjerskip etter første ledd som fører last med høyt beliggende tyngdepunkt skal ha lasten eller tilsvarende vekter om bord under den praktiske krengeprøven. Når alle passasjerer plasseres på den ene siden av skipet på den minst gunstige måten, skal krengevinkelen ikke være større enn 10 grader. Krengningen skal ikke føre til en reduksjon i fribordet på mer enn halve fribordet for skip som ikke krenger.
(3) I stedet for kravene i paragrafens første og andre ledd, kan stabilitetsberegninger utføres etter § 17. Bestemmelsene i § 19 andre, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
Små passasjerskip i innenriksfart må gjennomgå en praktisk test for å sjekke stabiliteten. Testen gjøres med vekter som tilsvarer maksimalt antall passasjerer, plassert på den minst gunstige måten.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 17Forskrift om bygging av skip § 19
Intakt stabilitet for lektere
(1) Lektere skal ha intaktstabilitet som er tilstrekkelig for tiltenkte oppgaver når det tas hensyn til de antatt minst gunstige effektene av vektforskyvninger, frie væskeoverflater, miljøkrefter mv. som kan forekomme.
(2) Lektere skal for alle lastetilstander ha et areal under GZ-kurven som er større enn 0,08 meterradianer opp til vinkelen for GZmaks eller fyllingsvinkelen når denne er mindre enn vinkelen for GZmaks.
(3) Ubemannede lektere i fartsområde 3 eller mindre skal ha et areal under GZ-kurven på minimum 0,053 meterradianer opp til vinkelen for GZmaks eller fyllingsvinkelen når denne er mindre enn vinkelen for GZmaks.
Lektere må ha tilstrekkelig stabilitet for oppgavene de skal utføre. Det stilles krav til stabiliteten basert på lastetilstand, fartsområde og om lekteren er ubemannet.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Stabilitet til tungløfteskip
Nedsenkbare tungløfteskip som har fått dispensasjon fra kravene i lastelinjekonvensjonen skal vurderes spesielt med hensyn til stabilitet i intakt og skadet tilstand.
Tungløfteskip som kan senkes og som har fått dispensasjon fra lastelinjekonvensjonen, skal få stabiliteten vurdert spesielt. Dette gjelder både når skipet er intakt og når det er skadet.AI
Krav til nye stabilitetsberegninger
(1) Skip som tildeles et mindre fribord enn tidligere fastsatt, skal oppfylle kravene til stabilitet for nytt skip ved det nye dypgående.
(2) Når endringer på skip påvirker skipets oppdrift slik at hydrostatikk og KY-verdier endres, skal rederiet sende inn nye stabilitetsberegninger.
(3) Skip som endres ved reparasjon, ombygging eller utrustning slik at skipets stabilitet påvirkes, skal minst oppfylle kravene til stabilitet som gjaldt før skipet ble endret.
(4) Ved omfattende endring som skyldes reparasjoner, forandringer, ombygginger eller endring av utrustning, skal skipet oppfylle kravene til stabilitet som gjelder for et nytt skip på tidspunktet for endringen.
(5) Er det tvil om et fartøys lettskipsdata, skal ny krengeprøve gjennomføres.
(6) Er det tvil om stabiliteten til et skip, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at det sendes inn stabilitetsopplysninger.
(7) Skip som sertifiseres for et større fartsområde skal oppfylle kravene til stabilitet som gjelder for det nye fartsområdet.
Skip som endres eller får nytt fartsområde, må oppfylle bestemte krav til stabilitet. Ved omfattende endringer må skipet følge kravene for nye skip. Sjøfartsdirektoratet kan kreve dokumentasjon hvis det er tvil om stabiliteten.AI
Dobbeltbunn på passasjerskip i innenriksfart
(1) Passasjerskip i innenriksfart med lengde (L) 50 meter eller mer skal ha dobbeltbunn i henhold til SOLAS 90 regel II-1/12.
(2) Kravet etter første ledd kan sløyfes helt eller over et begrenset område av skipet når kravene til stabilitet etter skade i SOLAS 90 regel II-1/8 er oppfylt for alle 2-avdelingsskader i det aktuelle området, og skaden har følgende utstrekninger:
a) Langskips utstrekning: Skadene skal omfatte minst ett vanntett tverrskipsskott og lengden skal regnes som den minste av 3 m + 0,03 L, eller 11 m.
b) Tverrskips utstrekning: Symmetrisk om skipets senterlinje uten begrensning.
c) Vertikal utstrekning: Lik kravet til dobbeltbunnshøyde i SOLAS 90 regel II-1/12.
Passasjerskip i innenriksfart på 50 meter eller mer skal normalt ha dobbeltbunn. Kravet kan falle bort hvis skipet oppfyller bestemte krav til stabilitet etter skade.AI
Sikkerhet mot vanninntrenging over fribordsdekket på skip bygget etter § 4
(1) Kravene i SOLAS regel II-1/12.7 gjelder for skip bygget etter § 4 og som har
a) baugport og overbygning over hele skipets lengde
b) lang overbygning forut og hvor kollisjonsskott over fribordsdekket erstattes med innerbaugport eller baugrampe.
(2) For klasse D eller C roro-passasjerskip eller roro-passasjerskip med fartsområde 2 eller mindre kreves det ikke innerbaugport eller baugrampe etter første ledd, når skipet minst oppfyller kravene til et anerkjent klassifikasjonsselskaps regler for lukkede bilferger om
a) drenering av dekk
b) karm- og terskelhøyder for nedganger til under dekk inne i overbygningen.
(3) Roro-passasjerskip skal ha indikatorer på broen som viser om baug- og akterporter til overbygning på fribordsdekk og sideporter på og under fribordsdekk er forsvarlig lukket og sikret.
(4) Passasjerskip med dekk for spesiallasterom, for eksempel lukket bildekk, skal ha åpninger som effektivt drenerer den største vannmengden som samtidig kan pumpes inn på dekket gjennom det faste vannforstøvingsanlegget og gjennom andre systemer.
(5) Nedganger til under dekk i spesiallasterom skal ha karm- og terskelhøyder som hindrer vannfylling gjennom nedgangene ved vannmengden etter fjerde ledd.
Bestemmelsen setter krav til hvordan skip skal bygges for å hindre at vann trenger inn over fribordsdekket. Dette inkluderer krav til porter, drenering og varsling på broen for passasjerskip.AI
Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Vanntett oppdeling og skadestabilitet for passasjerskip bygget etter § 4
(1) Passasjerskip bygget etter § 4 med fartsområde 1 eller større som er sertifisert for 100 passasjerer eller mer, skal ha en overlevelsesindeks «A» som ikke er mindre en minimumsindeksen «R».
(2) Overlevelsesindeksen «A» beregnes ved formelen:
A = Σ pi si
der:
«i» representerer det aktuelle skadetilfellet
«pi » representerer sannsynligheten for at bare det skadetilfellet som vurderes inntreffer, uten hensyn til vertikal skadeutstrekning
«si » representerer sannsynligheten for at fartøyet ikke synker eller kantrer i det skadetilfellet som vurderes, når det også tas hensyn til effekten av en eventuell horisontal vanntett oppdeling.
(3) For beregningen etter andre ledd gjelder følgende forutsetninger:
a) «A» skal beregnes for null trim, når skipets konstruksjon og drift tillater dette.
b) Summeringen av pi si utføres kun med de skadetilfellene som bidrar til verdien av overlevelsesindeksen «A».
c) Summeringen pi si utføres over hele lengden «Ls » for alle skadetilfeller der en eller flere sammenhengende avdelinger kan skades.
d) Når skipet har vingavdelinger, skal summeringen pi si utføres for alle skadetilfeller som kun omfatter vingavdelingene og som bidrar til overlevelsesindeksen «A». I tillegg beregnes alle skadetilfeller som omfatter vingavdelingene og innenforliggende rom. En rektangulær inntrengning som strekker seg til skipets senterlinje, men uten at et eventuelt senterskott skades legges til grunn for beregningene.
e) Den vertikale utstrekningen av hver skade skal regnes fra basislinjen og opp til en hvilken som helst horisontal vanntett avgrensing over vannlinjen, eller høyere. Når en mindre vertikal skadeutstrekning gir et mindre gunstig resultat, skal en slik skade legges til grunn.
f) Når det finnes rør, kanaler eller tunneler i en avdeling som antas skadet, skal det legges til grunn at det er gjennomført tiltak som forhindrer tiltakende fylling av intakte avdelinger.
g) I beregningene skal kun en sammenhengende skade legges til grunn.
(4) Minimumsindeksen «R» beregnes ved formelen: $$\frac{\sqrt[s]{0{,}15N + Ls}}{10}$$
der:
Ls er skipets oppdelingslengde i meter.
«N» er det antallet passasjerer skipet er sertifisert til å føre.
Verdien «s», beregnet for alle avdelinger plassert foran kollisjonsskottet, skal ikke være mindre enn 1 når skipet er lastet til sommerfribordet og ubegrenset vertikal skade legges til grunn.
(5) Skip som oppfyller kravene i SOLAS kapittel II-1 delene B og B1 til B4 med hensyn til vanntett oppdeling og stabilitet i skadet tilstand, kan unnlate å følge kravene i paragrafens første ledd.
Beregning av sannsynligheten for at bare det skadetilfellet som vurderes etter § 26 inntreffer
(1) Sannsynligheten («pi ») for at bare det skadetilfellet som vurderes etter § 26 inntreffer, beregnes slik:
a) Hvis skadetilfellet strekker seg over hele oppdelingslengden Ls : pi = 1
b) Hvis x1 faller sammen med aktre endepunkt: pi = F + 0,5 a p + q
c) Hvis x2 faller sammen med forre endepunkt: pi = 1 – F + 0,5 a p
d) Hvis både x1 og x2 ligger innenfor aktre og forre endepunkt av lengden Ls : pi = a p
(2) I skadetilfeller der x1 og x2 ligger på hver sin side av midtskips, skal verdiene fra formlene i bokstav b, c og d, reduseres med en verdi som fastsettes ved å bruke formelen for «q» i femte ledd nedenfor, og der F2 beregnes ved å sette y = J'/ Jmaks.
(3) Avdelinger med langskipsskott:
a) For avdelinger som er utstyrt med langskipsskott, fastsettes verdien «pi » for vingavdelingen ved å multiplisere verdien fra fjerde ledd med reduksjonsfaktoren «r» i henhold til bokstav c i leddet her.
b) I tilfeller der både en vingavdeling og dens innenforliggende rom skades, skal verdien «pi » beregnes ved å multiplisere verdien fra fjerde ledd i paragrafen her med faktoren (1 – r).
c) Reduksjonsfaktoren «r» beregnes ved følgende formler: $$\begin{align} \text{Hvis } J &\ge 0{,}2 \frac bB : \\ r &= \frac bB \left( 2{,}3 + \frac{0{,}08}{J+0{,}02} \right) + 0{,}1, \: \text{hvis} \frac bB \le 0{,}2 \\ r &= \left( \frac{0{,}016}{J+0{,}02} + \frac bB + 0{,}36 \right), \quad \text{hvis} \frac bB \gt 0{,}2 \\ \text{Hvis } J &\le 0{,}2 \frac bB : \end{align} $$ Reduksjonsfaktoren «r» skal beregnes ved hjelp av lineær interpolasjon mellom r = 1 for J = 0 og $$r \text{ som for } J \ge 0{,}2 \frac bB \text{, med } 0{,}2 \frac bB \text{ innsatt for } J$$ der b = den midlere horisontale avstanden, mellom platehuden og et tenkt plan, målt vinkelrett på senterlinjen, ved dypeste oppdelingsvannlinje. Planet tenkes å skjære langskipsskottenes ytterste punkt i det aktuelle skadetilfellet, og skal regnes parallelt med skottet mellom tverrskipsavgrensingene som brukes i det enkelte skadetilfelle.
(4) Kombinasjoner av avdelinger:
a) Ved beregning av enkeltavdelinger skal formlene etter første og andre ledd brukes.
b) Beregning av «pi » for flere avdelinger samlet, skal utføres på følgende måte: Avdelinger beregnet parvis: pi = p12 – p1 – p2 pi = p23 – p2 – p3, osv. Avdelinger beregnet i grupper av tre: pi = p123 – p12 – p23 + p2 pi = p234 – p23 – p34 + p3, osv. Avdelinger beregnet i grupper av fire: pi = p1234 – p123 – p234 + p23 pi = p2345 – p234 – p345 + p34, osv. Verdiene p12, p23, p34, osv. p123, p234, p345, osv. og p1234, p2345, p3456, osv. skal beregnes etter første, andre og tredje ledd som for en enkelt avdeling der den dimensjonsløse lengden J tilsvarer lengden av den gruppen som består av avdelingene representert ved p's indekser.
c) Faktoren «p» skal settes lik 0 for skadetilfeller som omfatter 3 eller flere avdelinger, hvis den dimensjonsløse lengden av skadetilfellet, fratrukket den forreste og akterste avdelingen, er større enn Jmaks.
(5) Ved beregningen av pi etter første ledd er:
• x1 = Avstanden fra aktre endepunkt av «Ls» til det forreste punktet på den aktre avgrensingen av det aktuelle skadetilfellet.
• x2 = Avstanden fra aktre endepunkt av «Ls» til det akterste punktet på den forreste avgrensingen av det aktuelle skadetilfellet.
• E1 = x1 /Ls
• E2 = x2 /Ls
• E = E1 + E2 – 1
• J = E2 – E1
• J' = J – E, hvis E ≥ 0
• J' = J + E, hvis E < 0. Maksimal dimensjonsløs skadelengde:
• Jmaks = 48/Ls, men ikke større enn 0,24. Vekttall for skadens plassering langskips:
• a = 1,2 + 0,8 E, men ikke større enn 1,2. Fordelingsfunksjon for antatt skadeplassering med hensyn på skipets lengde:
• F = 0,4 + 0,25E (1,2 + a)
• y = J/Jmaks
• Hvis y < 1:
• F1 = y2 – y3 /3
• F2 = y3 /3 – y4 /12
• Hvis y > 1:
• F1 = y – 1/3
• F2 = y2 /2 – y/3 + 1/12
• p = F1 Jmaks
• q = 0,4 F2 (Jmaks )2
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 7 des 2015 nr. 1628 (i kraft 1 jan 2016), 27 mars 2023 nr. 459.
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 26 første leddreferert av 1 →
Beregning av sannsynligheten for at passasjerskip bygget etter § 4 ikke synker eller kantrer i det skadetilfellet som vurderes
(1) Sannsynligheten «si » for at et passasjerskip som er bygget etter § 4 jf. § 26 andre ledd ikke synker eller kantrer, skal beregnes på følgende måte for hvert enkelt skadetilfelle: $$s = C \sqrt{2GZmaks \frac U3}$$
der:
C = 1 hvis ϑe < 7° for skade i enkeltavdelinger
C = 1 hvis ϑe < 12° for skade i to eller flere avdelinger
C = 0 i alle andre tilfeller.
ϑe = likevektsvinkel etter skade i grader.
U = GZ-kurvens positive utstrekning ut over vinkelen ϑe i grader, men ikke større enn 15°. Utstrekningen skal heller ikke regnes lenger enn til den vinkelen hvor en eventuell åpning uten værtette lukningsmidler neddykkes.
GZmaks = GZ-kurvens maksimale verdi, i meter, i området U, men ikke større enn 0,1 m.
(2) si = 0 når åpninger uten vanntette lukningsmidler som kan føre til tiltakende fylling, blir neddykket ved likevektsvinkelen, og det ikke tas hensyn til slik fylling i beregningene. Slike åpninger omfatter luftrør, ventilatorer og åpninger som er stengt med værtette dører eller luker, men behøver ikke omfatte åpninger som er stengt med vanntette mannlokk, små vanntette luker, fjernbetjente vanntette skyvedører og andre vanntette dører og nedgangsluker som normalt er stengt når skipet er underveis.
(3) For hvert skadetilfelle skal «s» avveies med hensyn til dypgang ved formelen:
si = 0,5s1 + 0,5sp
der
«s1 » er s-faktoren for den dypeste oppdelingsvannlinjen.
«sp » er s-faktoren for den partielle oppdelingsvannlinjen.
(4) For skip med horisontal vanntett oppdeling over den aktuelle vannlinjen, skal det tas hensyn til følgende:
a) s-verdien for den delen av skadeområdet som ligger under den horisontale avgrensingen skal beregnes ved å multiplisere s-verdien fra første ledd med reduksjonsfaktoren «v», beregnet etter bokstav c nedenfor.
b) Når samtidig fylling av rommene over og under den horisontale avgrensingen vil gi et positivt bidrag til overlevelsesindeksen «A», skal den resulterende s-verdien for skadetilfellet beregnes ved å øke s-verdien beregnet etter bokstav a ovenfor med s-verdien fra første ledd multiplisert med faktoren (1 – v).
c) Verdien «vi » representerer sannsynligheten for at rommene over den horisontale avgrensingen ikke vil bli skadet og beregnes på følgende måte: $$v_i = \frac{H-d}{H_{maks} - d}$$ når det antas fylling opp til den horisontale oppdelingen over oppdelings-vannlinjen. «H» skal ikke være større enn «Hmaks ». vi = 1 når høyden til den horisontale oppdelingen i skadeområdet er mindre enn «Hmaks ». Der: «H» er antatt vertikal utstrekning av skade i meter, regnet fra basislinjen. «Hmaks » er den største mulige vertikale utstrekningen av skaden i meter, regnet fra basislinjen, eller Hmaks = d + 0,056 Ls (1 – Ls /500), hvis Ls < 250 (m) eller Hmaks = d + 7, hvis Ls > 250 (m) når denne verdien er mindre.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 5 sep 2014 nr. 1158 (i kraft 15 sep 2014).
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 4Forskrift om bygging av skip § 26 første leddreferert av 1 →
Fyllingsgrader som skal legges til grunn for beregningene etter § 27 og § 28
I beregningene etter § 27 og § 28 skal følgende fyllingsgrader legges til grunn for hvert enkelt rom eller del av rom:
Rom Fyllingsgrad (u)
Bestemt for forråd 0,60
Anvendt til innredning 0,95
Anvendt til maskineri 0,85
Tørrtanker o.l. 0,95
Bestemt for tørrlast 0,70
Bestemt for væsker 0 eller 0,95. Den verdien som medfører de strengeste kravene skal brukes.
Bestemmelsen fastsetter hvilke fyllingsgrader som skal brukes når man beregner stabiliteten for ulike rom i et skip. Det er spesifisert ulike prosentsatser avhengig av hva rommet brukes til.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 27 første leddForskrift om bygging av skip § 28 første ledd
Åpninger i hylseskott og skarpskott på passasjerskip bygget etter § 4
(1) Passasjerskip med fartsområde 4 eller mindre som er sertifisert for ikke mer enn 99 passasjerer, kan ha en åpning i hylseskottet uten stengeanordninger fra over fribordsdekket, når atkomst til styremaskin ikke uten vesentlige vansker kan arrangeres fra annet sted.
(2) Åpningen skal plasseres nær skipets senterlinje og med terskel så høy som praktisk mulig. Åpningen skal ikke være større enn nødvendig og skal kunne lukkes forsvarlig med vanntett lokk (mannlokk), eller vanntett pakket dør eller luke som slår inn i akterskarpen. Det skal settes opp skilt om at åpningen skal være vanntett lukket når skipet er underveis.
(3) Skarpskottet i begge ender på en pendelferge skal anses som kollisjonsskott hvor åpninger ikke er tillatt.
Visse passasjerskip kan ha åpninger i hylseskottet uten stengeanordninger hvis tilgang til styremaskinen ellers er vanskelig. Slike åpninger må være små, plasseres sentralt og kunne lukkes vanntett. På pendelferger er åpninger i skarpskottene forbudt.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Skip med elastisk opplagret sidepropell
(1) Skip som har elastisk opplagret sidepropell og barriere mot vannfylling som består av gummibelegg e.l., skal i alle lastetilstander oppfylle kravene om intaktstabilitet med sidepropellrommet fylt med vann. Tilsvarende gjelder også for skip som har krav til skadestabilitet.
(2) Når KG-grensekurve beregnes, skal det tas hensyn til at sidepropellrommet er fylt med vann.
Skip med elastisk opplagret sidepropell og gummibarriere skal være stabile selv om sidepropellrommet er fullt av vann. Dette gjelder både for intaktstabilitet og skadestabilitet. Vannfylling i rommet skal tas med i beregninger av stabilitetskurven.AI
Lastetilstander
(1) Skip skal ha utarbeidet lastetilstander som er aktuelle for skipets drift. IS-koden fra 2008 punktene 2.1.1 til 2.1.7 gjelder som forskrift.
(2) I tillegg til kravene etter første ledd skal det for støttefartøy utarbeides fullastet avgangstilstand lastet til sommerlastelinjen med dekkslast spesifisert i utstrekning og vekt, med eventuell last under dekk, med full utrustning, 100 prosent og 10 prosent forråd og bunkers tilsvarende den stabilitetsmessige minst gunstige tilstanden som oppfyller alle kravene til intaktstabilitet og skadestabilitet.
(3) I tillegg til kravene etter første ledd skal det for skip som sleper utarbeides aktuelle slepetilstander.
(4) For skip som sleper og som ikke oppfyller slepekriteriene i § 34 når skipet er lastet etter første og andre ledd, skal det utarbeides korrigerte lastetilstander som viser begrensning i lastekapasitet under slepeoperasjoner.
Skip må ha planer for ulike lastetilstander som er relevante for driften. Støttefartøy og skip som sleper har særskilte krav til hvilke tilstander som skal utarbeides. Hvis slepekriteriene ikke er oppfylt, må det lages planer som viser begrensninger i lastekapasiteten.AI
Beregning av lastetilstander for skip med fri fylling eller sirkulasjon i brønn
(1) For skip som har åpninger eller ventiler for fri fylling eller sirkulasjon i brønn, skal følgende lastetilstander beregnes:
a) Fullt utrustet skip med 100 prosent brennolje og ferskvann, med tom brønn og uten last i eventuelt lasterom.
b) Som i bokstav a, men med 10 prosent brennolje og ferskvann.
c) Fullastet skip med 100 prosent brennolje og ferskvann, full utrustning, full brønn og den vannballastmengde som er nødvendig for å oppnå nedlasting i samsvar med lastelinjesertifikatet.
d) Som i bokstav c, men med tomme vannballasttanker.
e) Fullastet skip med 10 prosent brennolje og ferskvann.
f) Skipet med eller uten last, men med eventuell stabilitetsmessig mindre gunstig fordeling av brennolje og ferskvann.
g) Fartøyet med delvis fylt lastebrønn. Denne tilstanden skal vise den stabilitetsmessige svakeste situasjonen som kan oppstå med hensyn til frie væskeoverflater, lastfordeling osv.
(2) For lastetilstandene etter første ledd gjelder kravene for lasteskip jf. § 32.
(3) Når fylling eller tømming kun skjer i havn og lastebrønnen er helt tom eller helt full når fartøyet er underveis, kan lastetilstander med delvis fylt brønn ha GZmaks på ikke mindre enn 10 cm og positiv GZ opp til minst 20 grader.
(4) Lastetilstander beregnes med korreksjon for fri overflateeffekt i lastebrønn.
(5) Lasterom skal inngå i beregningene som en integrert del av skroget og dokumenteres sammen med den øvrige skrogbeskrivelsen. Data for volum, tyngdepunkter, treghetsmomenter osv. skal framgå av peiletabell(er) for lastebrønn(er). I beregningene settes lastens relative tetthet til 1,025 tonn/m3.
(6) Et fartøy som har direkte forbindelse til sjø og med fri fylling av brønn, skal ha kurveblad utarbeidet og tydelig merket med at brønn er tatt helt ut av oppdriften. Når fartøyet er fullt bunkret og fullt utrustet og lastebrønn er fylt opp ved fri fylling, skal dypgående ikke være større enn fartøyets lastelinjebegrensninger. Vannets nivå i brønn skal da regnes å være likt med vannspeilet utenfor, og bør gå helt opp i trunken(e).
(7) Lastetilstander der vannivået i brønn ligger under den aktuelle vannlinjen er ikke tillatt. Lastetilstander der vannivået i brønn ligger over den aktuelle vannlinje er tillatt hvis rederiet ved ytterligere beregninger kan dokumentere tilstrekkelig stabilitet.
Intaktstabilitet for skip som sleper
Skip som sleper skal, i tillegg til kravene om intaktstabilitet som følger av § 3 eller § 18 og § 19, oppfylle følgende krav:
a) Når skipet utsettes for en kraft som gir det en hastighet tverrskips gjennom vannet på 5 knop, skal første skjæringspunkt mellom kurvene for rettende arm (GZ-kurven) og krengende arm opptre ved en vinkel som er mindre enn fyllingsvinkelen.
b) Når skipet utsettes for en tverrskipskraft tilsvarende skipets maksimale slepekraft multiplisert med 0,65, skal arealet mellom kurvene for rettende arm (GZ-kurven) og krengende arm regnet fra første skjæringspunkt til den vinkel som opptrer først av vinklene for GZmaks, 40 grader eller fyllingsvinkelen, være større enn eller lik 0,010 meterradianer. Krengemomentets vertikale arm skal regnes å være fra senteret av propeller til festepunktet for sleperen.
Skip som sleper må oppfylle spesifikke krav til stabilitet i tillegg til de generelle reglene. Dette gjelder skipets evne til å rette seg opp når det utsettes for krefter fra siden under sleping.AI
Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 27 mars 2023 nr. 459.
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 3Forskrift om bygging av skip § 18Forskrift om bygging av skip § 19referert av 2 →
Vanntette skott på støttefartøy
(1) Støttefartøy skal ha vanntette skott og lukningsmidler for åpninger i skott av slik styrke og konstruksjon at de effektivt vil motstå vanntrykket som kan oppstå ved en skade på skipet.
(2) Alle åpninger og rørgjennomføringer i vanntette skott eller i skottdekket skal være arrangert slik at de ikke kan medføre vannfylling av tilstøtende avdelinger.
(3) På skipsbroen skal det være indikator som viser om en vanntett dør er åpen eller lukket.
(4) Vanntette skott kan ha hengslede dører, når slike dører har tilsvarende styrke-, tetthets- og lukkeegenskaper som vanntette skyvedører.
(5) En rørgjennomføring skal utstyres med ventil som betjenes fra over skottdekket.
(6) En nødoppgang fra maskinrom til utsatt dekk skal være i trunk med minst 60 x 80 cm fri åpning. Mellom maskinrom og trunk skal det være vanntett dør. Når en slik dør er hengslet, skal den ha sentralbetjente terser og åpne innover i trunker.
Støttefartøy skal ha vanntette skott og lukninger som tåler vanntrykk ved skade. Åpninger og rør skal være utformet slik at vann ikke renner inn i naboområder. Det kreves indikator på skipsbroen for vanntette dører.AI
Lukketid for vanntette dører
Lukketiden for vanntette dører skal ikke være mindre enn 20 sekunder.
Vanntette dører på skip har en fastsatt lukketid. Denne tiden skal ikke være kortere enn 20 sekunder.AI
Kapittel 4. Særlige krav til skadestabilitet for roro-passasjerskip i utenriks rutefart
Skadestabilitet for roro-passasjerskip i utenriks rutefart
(1) For roro-passasjerskip i utenriks rutefart gjelder kravene i paragrafen her i tillegg til krav som følger av § 3 i denne forskriften.
(2) Roro-passasjerskip som ble kjølstrukket eller var på et tilsvarende byggetrinn 5. desember 2024 eller senere, og som er sertifisert til å føre 1350 eller færre personer, skal oppfylle enten
a) stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt A eller
b) stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt B.
(3) Roro-passasjerskip som ble kjølstrukket eller var på et tilsvarende byggetrinn før 5. desember 2024, satt i rutetrafikk i EØS-området 5. desember 2024 eller senere, og som er sertifisert til å føre
a) flere enn 1350 personer, skal oppfylle enten i) relevante krav i SOLAS konsolidert utgave 2020 kapittel II-1 del B eller ii) stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt A, i tillegg til krav som følger av SOLAS konsolidert utgave 2009 kapittel II-1 del B.
b) 1350 eller færre personer, skal oppfylle enten i) stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt A eller ii) stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt B.
(4) Roro-passasjerskip som ble satt i rutetrafikk i EØS-området før 5. desember 2024, skal oppfylle stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt A i denne forskriften.
(5) Roro-passasjerskip som omfattes av annet ledd, skal rapportere til Sjøfartsdirektoratet hvilke stabilitetskrav som skal være oppfylt. Skjema for rapportering følger av vedlegg IV.
(6) Dersom stabilitetskravene i vedlegg III avsnitt A legges til grunn, skal retningslinjene som er fastsatt i vedlegg II (Retningslinjer for nasjonale myndigheter) til direktiv 2003/25/EF av 14. april 2003 om særlige stabilitetskrav for roro-passasjerskip, sist endret ved direktiv (EU) 2023/946 oppfylles.
Bestemmelsen fastsetter krav til skadestabilitet for roro-passasjerskip i utenriks rutefart. Hvilke krav som gjelder avhenger av når skipet ble bygget, når det ble satt i rutetrafikk og hvor mange personer skipet er sertifisert for.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 3 des 2024 nr. 3131 (i kraft 5 des 2024).
Bestemmelse av signifikant bølgehøyde
(1) Signifikante bølgehøyder (hs) skal brukes til å bestemme vannivået på roro-dekket ved anvendelse av kravene fastsatt i vedlegg III avsnitt A.
(2) Ved bestemmelse av signifikant bølgehøyde skal den bølgehøyden som framgår av kartene i vedlegg 1 brukes. Når skipets rute krysser mer enn ett havområde, skal skipet oppfylle stabilitetskravene for den høyeste signifikante bølgehøyden som er fastsatt for disse områdene.
(3) For roro-passasjerskip som skal gå i rutefart i andre områder enn de som framgår av kartene i vedlegg 1, skal en signifikant bølgehøyde på 4 meter legges til grunn, med mindre en lavere signifikant bølgehøyde kan dokumenteres.
(4) For roro-passasjerskip i sesongbestemt eller tidsbegrenset rutefart i havområder som har lavere signifikant bølgehøyde enn den som er fastsatt for helårstrafikk for samme havområde, skal Sjøfartsdirektoratet ved anvendelse av stabilitetskravene etter vedlegg III avsnitt A bruke den signifikante bølgehøyden for denne kortere perioden for å bestemme vannivået på dekk. Den signifikante bølgehøyden for denne kortere perioden fastsettes av Sjøfartsdirektoratet, eller ved overenskomst med vedkommende EØS-stat når skipet skal gå i rutefart i denne staten.
(5) For roro-passasjerskip som bare er i utenriks rutefart i en kortere periode, bestemmer Sjøfartsdirektoratet hvilken signifikant bølgehøyde som skal brukes etter avtale med den havnestaten som skipet anløper på sin rute.
Bestemmelsen forklarer hvordan man skal fastsette bølgehøyden for å beregne vannivået på dekket for roro-passasjerskip i utenriks rutefart. Det skal tas utgangspunkt i spesifikke kart, men det finnes egne regler for ruter som krysser flere områder eller går i sesongbestemt fart.AI
Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 3 des 2024 nr. 3131 (i kraft 5 des 2024).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Modellforsøk som alternativ verifikasjon av kravene etter § 37
(1) Sjøfartsdirektoratet kan dispensere fra kravene etter § 37 for et enkelt roro-passasjerskip, når verifikasjon utarbeidet med modellforsøk viser at skipet i uregelmessig sjøgang ikke vil kantre med det antatte skadeomfanget fastsatt i SOLAS 90 regel II-1/B//8.4, på det verste stedet vurdert etter § 39. Skipets sertifikat skal vise at Sjøfartsdirektoratet har godkjent modellforsøket som likeverdig med overholdelse av § 37. Verdien av den signifikante bølgehøyden som ble brukt i forsøket skal framgå av sertifikatet.
(2) Roro-passasjerskip som har fått godkjent modellforsøk etter modellforsøksmetoden som gjaldt før 10. mars 2006, kan unntas fra kravene etter § 37 tilsvarende som etter første ledd i paragrafen her.
(3) Modellforsøk skal utføres i samsvar med vedlegg 2.
Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra visse krav til roro-passasjerskip hvis modellforsøk viser at skipet ikke kantrer i uregelmessig sjøgang. Skipets sertifikat skal bekrefte godkjenningen og vise bølgehøyden som ble brukt i forsøket.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 37Forskrift om bygging av skip § 39referert av 1 →
Kapittel 5. Lastelinje og fribord
Lastelinje og krav til fastsettelse av fribord på skip i utenriksfart
For lasteskip og passasjerskip i utenriksfart gjelder lastelinjekonvensjonen som forskrift.
For skip i utenriksfart som frakter last eller passasjerer, gjelder reglene i lastelinjekonvensjonen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1853 (i kraft 1 jan 2015).
Krav til lukkemidler, karm- og terskelhøyder for alle skip
(1) Lastelinjekonvensjonen bilag B vedlegg I kapittel II unntatt regel 10 og 11 gjelder som forskrift for alle skip.
(2) Ubemannede lektere eller lektere som ikke fører kjemikalier, gass eller olje og som kun brukes i fartsområde 2 eller mindre, kan bygges uten lukkemidler for lasterom og andre åpninger (åpen lekter).
Reglene i Lastelinjekonvensjonen gjelder for alle skip. Enkelte typer lektere som ikke frakter farlig gods og kun brukes i begrensede fartsområder, kan bygges uten lukkemidler for lasterom og åpninger.AI
Nasjonalt fribord på passasjerskip i innenriksfart med største lengde 15 meter eller mer
(1) Passasjerskip i innenriksfart med største lengde 15 meter eller mer skal ha nasjonalt fribord som fastsettes på grunnlag av skrogstyrken, den største nedlastningen som skipets stabilitet er godkjent for og lysventilenes plassering i skipssidene. Minimum fribord skal være 100 millimeter.
(2) Reduksjon i fribordet for ferskvann skal maksimalt være 1/48 av de dypgående som tilsvarer det fastsatte fribord.
(3) Passasjerskip skal ha merker for felles sommer- og vinterfribord og dekkslinje på skipssidene i henhold til merkeskjema.
(4) Passasjerskip som verken fører last eller har rom eller annen plass for føring av last, skal ha styrke og stabilitet basert på den nedlastningen skipet vil få med det største antallet passasjerer skipet er sertifisert for, inkludert vanlig reisegods.
Passasjerskip i innenriksfart på 15 meter eller mer må ha et bestemt fribord basert på skrogstyrke, stabilitet og plassering av lysventiler. Det er fastsatt krav til minimumsfribord og merking av skipssidene.AI
Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
- 23. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 des 2015 nr. 1628 (i kraft 1 jan 2016).
Unntak fra lastelinjekonvensjonens krav for passasjerskip i innenriksfart
(1) Passasjerskip i innenriksfart med større fribord enn minimum (100 millimeter), hvor fribordet gis en økning sammenlignet med minimum fribord som minst er lik den største reduksjonen i karm- eller terskelhøyden for luker og dører på fribordsdekk etter § 44 første ledd, kan unnlate å følge lastelinjekonvensjonens krav til dimensjonering av terskel- og karmhøyder, vinduer og lenseportareal, når vilkårene etter andre til åttende ledd er oppfylt.
(2) Passasjerskip etter første ledd med fartsområde 2 kan ha
a) terskelhøyde på minimum 380 millimeter for dører til maskinrom. Dørene skal være spruttette og slå utover;
b) terskelhøyde på minimum 100 millimeter for dører til innredning. Hvis kravet til fyllingsvinkel ikke krever værtette lukkemidler, tillates platedører som slår utover;
c) skipsvinduer uten hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk;
d) vinduer med styrke og innfesting som bestemt i anerkjent klassifikasjonsselskaps regler i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som ikke har nedganger til under dekk. Avstanden fra underkanten av vinduer til lastet vannlinje skal minst være 1500 millimeter. Sjøfartsdirektoratet kan stille krav om at det skal finnes et bestemt antall løse blindlokk om bord eller mulighet for drenering av dekkshus og overbygning;
e) lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd. Med fribord mellom minimum fribord (100 millimeter) og fribord som gir størst mulig reduksjon i terskelhøyden (600 millimeter), kan lenseportarealet reduseres forholdsmessig. Lenseportarealet kan dessuten reduseres med opptil 1/3 på den ene siden, når det økes tilsvarende på motsatt side.
(3) Skip etter andre ledd med minimum fribord kan ikke redusere terskelhøyder til dører etter andre ledd bokstav a og b eller lenseportareal etter bokstav e.
(4) Klasse D passasjerskip og passasjerskip etter første ledd med fartsområde 3 eller mindre kan ha
a) terskelhøyder og dører til maskinrom og innredning som etter andre ledd bokstav a og b
b) skipsvinduer med hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk
c) lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd, når skipet har overbygget og lukket baugparti. Det kreves ikke korreksjon for høy skansekledning når lenseportarealet skal fastsettes.
(5) Skip etter fjerde ledd med minimum fribord kan ikke ha
a) reduksjoner i terskelhøyder for dører
b) platedør til innredning
c) reduksjon i lenseportarealet. For å sikre effektiv drenering av dekket, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at høyden av skansekledningen begrenses til 1 meter eller at det helt eller delvis monteres rekkverk.
(6) Klasse C passasjerskip og passasjerskip etter første ledd med fartsområde 4 eller mindre kan ha
a) terskelhøyde for dører til innredning på minimum 380 millimeter. Dørene skal være av spruttett type eller tilsvarende og slå utover;
b) skipsvinduer med hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk;
c) lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd, når skipet har overbygget og lukket baugparti.
(7) Skip etter sjette ledd med minimum fribord kan ikke ha en reduksjon av
a) terskelhøyder for dører etter sjette ledd bokstav a
b) lenseportareal etter sjette ledd bokstav c. For å sikre effektiv drenering av dekket, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at høyden av skansekledningen begrenses til 1 meter eller at det helt eller delvis monteres rekkverk.
(8) Klasse D eller C passasjerskip og passasjerskip etter første ledd med fartsområde 4 eller mindre kan ha
a) værtette luker på fribordsdekk som er i flukt med dekket uten at det kreves tillegg i fribordet. Lukene skal holdes permanent lukket og kun åpnes ved verkstedsopphold eller liknende;
b) små værtette luker på fribordsdekk (nødoppganger o.l.) med karmhøyde på minimum 380 millimeter uten at det kreves tillegg i fribordet. Lukene skal normalt ikke åpnes når skipet er underveis;
c) større værtette luker på fribordsdekk (lasteromsluker o.l.) med karmhøyde på minimum 600 millimeter. Lukene skal ikke åpnes når skipet er underveis.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 des 2015 nr. 1628 (i kraft 1 jan 2016).
Nasjonalt fribord for lasteskip i innenriksfart
(1) Lasteskip med fartsområde liten kystfart eller mindre skal ha nasjonalt fribord. Nasjonalt sommerfribord skal være fribord fastsatt etter reglene i lastelinjekonvensjonen vedlegg I kapittel III redusert med 1/24 av det internasjonale sommerdypgående. Nasjonalt vinterfribord skal være nasjonalt sommerfribord tillagt 1/48 av det internasjonale sommerdypgående. Fratrekk for ferskvann skal maksimalt være 1/48 av det internasjonale sommerdypgående. Reduksjon i fribordet for ferskvann skal maksimalt være 1/48 av det dypgående som tilsvarer fastsatt fribord.
(2) Størrelsen av fribordet etter første ledd er minimumsfribord, som skal økes i samsvar med største tillatte dypgående.
(3) Lasteskip i innenriksfart skal ha merker for fribordets størrelse og dekkslinje på skipssidene i henhold til merkeskjema.
(4) Lasteskip som verken fører last eller har rom eller annen plass for føring av last, unntas kravene etter første ledd i paragrafen her. Et slikt skip skal ha styrke og stabilitet basert på det største dypgående skipet vil få i påtenkt bruk.
Lasteskip i liten kystfart eller mindre skal ha nasjonalt fribord. Skipet skal ha merking på sidene som viser fribordets størrelse og dekkslinje. Skip uten last eller plass til last er unntatt kravene til nasjonalt fribord.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1853 (i kraft 1 jan 2015).
Fribord og fribordforhold på lektere
For lekter som skal ha fartssertifikat, men ikke internasjonalt lastelinjesertifikat, gjelder § 47 tilsvarende.
Reglene om fribord og fribordforhold som gjelder for skip, gjelder også for lektere som skal ha fartssertifikat, men ikke internasjonalt lastelinjesertifikat.AI
Unntak fra lastelinjekonvensjonens krav for lasteskip og lektere sertifisert for fartsområde 4 eller mindre
(1) Lasteskip eller lekter med fartsområde 4 eller mindre med større fribord enn minimum, hvor fribordet gis en økning sammenlignet med minimum fribord som minst er lik den største reduksjonen i karm- eller terskelhøyden for luker og dører på fribordsdekket etter § 44 kan unnlate å følge lastelinjekonvensjonens krav til dimensjonering av terskel- og karmhøyder, vinduer og lenseportareal, når vilkårene etter andre ledd er oppfylt.
(2) Lasteskip eller lekter etter første ledd kan ha
a) karmhøyde på minimum 380 millimeter for lasteromsluker på fribordsdekk. Lukene skal ikke åpnes når skipet er underveis;
b) terskelhøyde på minimum 380 millimeter for dør til maskinrom. Dør skal være av spruttett type og slå utover;
c) terskelhøyde på minimum 300 millimeter for dører til innredning. Dør skal være av spruttett type og slå utover;
d) karmhøyde på minimum 300 millimeter for små værtette luker på fribordsdekk, (nødoppgangsluker e.l.) som normalt ikke åpnes når skipet er underveis;
e) karm- og terskelhøyde på minimum 100 millimeter for værtette luker og dører på første overbygningsdekk;
f) skipsvinduer med innvendige hengslede blindlokk i overbygninger og dekkshus på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk. I frontskott av overbygning eller dekkshus som er særlig utsatt plassert, tillates ikke skipsvinduer med innvendig hengslede blindlokk.
Visse lasteskip og lektere med fartsområde 4 eller mindre kan få unntak fra standardkrav til høyde på karmer og terskler, samt utforming av vinduer og lenseportareal. Dette forutsetter at skipet har et fribord som er høyere enn minimumskravet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1853 (i kraft 1 jan 2015).
Kapittel 6. Maskineriinstallasjoner
Godkjenning av maskineri
(1) Framdrifts- og hjelpemaskineri som yter 100kW eller mer med tilhørende gir og kontroll- og overvåkningssystemer skal være typegodkjent av anerkjent klassifikasjonsselskap.
(2) Framdrifts- og hjelpemaskineri som yter 400kW eller mer skal i tillegg til kravene etter første ledd produseres etter et kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller kravene til et anerkjent klassifikasjonsselskap.
(3) Styremaskinanlegg, kjeleanlegg og trykkbeholdere med arbeidstrykk på 3,5 bar eller høyere skal være typegodkjent av anerkjent klassifikasjonsselskap.
Visse typer maskineri på skip må være typegodkjent av et anerkjent klassifikasjonsselskap. Noen maskiner med høy ytelse har i tillegg krav om produksjon etter et spesifikt kvalitetssikringssystem.AI
Tilleggskrav for passasjerskip som benytter seil
(1) Passasjerskip som benytter seil skal ha framdriftsmaskineri som hovedframdriftsmiddel. Framdriftsmaskineriet skal
a) gi fartøyet en fart på minst 6 knop i stille vann
b) raskt kunne startes opp fra manøverplass.
(2) Styrke av rigg, riggarrangement, seil og nødvendig ballast for seilføring skal være utført etter anvisning fra en person som har erfaring og innsikt i dette fra tidligere.
Passasjerskip med seil må ha en maskin som hovedframdrift. Denne maskinen skal kunne gi en fart på minst 6 knop i stille vann og startes raskt fra manøverplassen. Rigg og seil skal være utført etter anvisning fra en erfaren person.AI
Kommunikasjon mellom maskinrom og bro på skip med mulighet for nødmanøvrering fra maskinrom
Passasjerskip i innenriksfart og lasteskip med bruttotonnasje under 500 som har nødmanøvrering fra maskinrommet, skal ha utstyr som sikrer kommunikasjon mellom broen og maskinrommet.
Visse passasjerskip og mindre lasteskip må ha utstyr som sikrer kommunikasjon mellom broen og maskinrommet dersom skipet kan nødmanøvreres fra maskinrommet.AI
Automatisk stopp og alarm ved unormal driftstilstand
(1) Passasjerskip i innenriksfart som har framdriftsmaskineri med drift og betjening som er helt avhengig av energi fra hjelpemaskineriet for å fungere, skal ikke ha automatisk stopp (autostopp) av hjelpemaskineriet ved unormal driftstilstand.
(2) Kravene i første ledd gjelder ikke når vakthavende maskinist eller vakthavende i styrehuset først kan varsles med alarm.
Passasjerskip i innenriksfart med framdriftsmaskineri som er helt avhengig av hjelpemaskineriet, skal normalt ikke ha automatisk stopp ved unormal drift. Dette gjelder ikke dersom vakthavende i styrehuset eller maskinisten først kan varsles med alarm.AI
Manøvreringssystem på støttefartøy og skip som utfører havslep
Støttefartøy og skip som utfører havslep, skal ha framdriftsmaskineri som kan manøvreres fra styrehuset og som oppfyller følgende krav:
a) Alle nødvendige kontrollorganer for å kunne manøvrere framdriftsmaskineriet skal kunne fungere effektivt selv om det oppstår skader på styrehus, f.eks. ved innslåtte vinduer o.l.
b) Når skipets manøvreringsdyktighet er avhengig av elektrisk kraft, skal det være truffet tiltak for å unngå at aggregatene faller ut som følge av overbelastning. Elektrisk kraftsvikt må ikke forårsake manøvreringsudyktighet i mer enn 30 sekunder.
c) Styremaskinen skal kunne nødstyres fra styrehuset. Nødstyresystemet skal være uavhengig av hovedstyresystemet, og øyeblikkelig tre i funksjon ved svikt i hovedsystemet.
Støttefartøy og skip som driver med havslep skal ha framdriftsmaskineri som kan styres fra styrehuset. Systemene må tåle skader på styrehuset og ha sikring mot strømbrudd. Styremaskinen skal ha et uavhengig nødstyresystem som virker med en gang.AI
Kapittel 7. Elektriske installasjoner på skip bygget etter § 4
Bestemmelser for skip bygget 1. mars 2008 eller senere
Bestemmelsene i § 56 til § 64 gjelder for følgende skip bygget etter 1. mars 2008
a) et passasjer- eller et lasteskip i innenriksfart,
b) et lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500.
Reglene i paragraf 56 til 64 gjelder for skip bygget etter 1. mars 2008. Dette gjelder passasjer- og lasteskip i innenriksfart, samt lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 56Forskrift om bygging av skip § 64
Elektrisk hovedkraftkilde
(1) Skip som kun bruker elektrisk kraft til å holde i gang hjelpefunksjonene som er vesentlige for skipets sikkerhet og framdrift, skal ha redundans som sikrer at hjelpefunksjonene betjenes når ett eller flere generatorsett ikke er i drift.
(2) Ett av skipets hovedgeneratorsett kan drives av hovedmotoren for framdrift.
(3) Alle elektriske funksjoner som er nødvendige for skipets normale drifts- og beboelsestilstander, skal være sikret uten bruk av den elektriske nødkraftkilden.
(4) Skipet skal ha hoved- og nødanlegg som er bygget slik at feil på det ene anlegget ikke påvirker det andre.
Skip skal ha flere strømkilder slik at viktige sikkerhets- og framdriftsfunksjoner fungerer selv om noen generatorer svikter. Normale funksjoner skal virke uten nødkraft, og hoved- og nødanlegget skal være uavhengige av hverandre.AI
Elektrisk hoved- og nødbelysningsanlegg
(1) Skip skal ha et hovedanlegg for elektrisk lys som gir belysning i alle de deler av skipet som normalt er tilgjengelige for og brukes av passasjerer eller besetning. Hovedanlegget skal forsynes fra den elektriske hovedkraftkilden.
(2) Hovedanlegget for elektrisk belysning skal være arrangert slik at nødbelysningsanlegget ikke settes ut av funksjon ved brann eller annet uhell i rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilden, tilhørende transformatorutstyr, hovedtavlen eller hovedlystavlen.
(3) Skip skal ha nødbelysningsanlegg. Anlegget skal være arrangert slik at hovedanlegget for elektrisk belysning ikke settes ut av funksjon ved brann eller annet uhell i rom som inneholder den elektriske nødkraftkilden.
Skip skal ha et hovedanlegg for elektrisk lys i alle områder som brukes av passasjerer og besetning. Det skal også finnes et nødbelysningsanlegg. De to anleggene skal være utformet slik at de ikke slutter å virke ved brann eller uhell i rom med kraftkilder eller tavler.AI
Endret 2. januar 2017 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Elektrisk nødkraftkilde
(1) Skip skal ha en selvstendig elektrisk nødkraftkilde med nødtavle, som er plassert over skottdekket på et lett tilgjengelig sted som ikke støter opp til maskinrom av kategori A eller rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilden eller hovedtavlen.
(2) For skip som har hovedkraftkilden plassert i to eller flere rom som ikke er tilstøtende, er kravet til en selvstendig elektrisk nødkraftkilde oppfylt når
a) det er installert en nødkraftkilde over skottdekket som minimum har kapasitet til å forsyne forbrukere som nevnt i § 59 bokstav b (i), (ii) og bokstav c
b) hvert rom har sine egne komplette systemer for produksjon av elektrisk kraft, herunder kraftfordelings- og kontrollsystemer, som er fullstendig uavhengig av hverandre
c) brann eller annen ulykke i et hvilket som helst rom ikke vil berøre kraftfordelingen fra de andre eller til funksjoner som kreves etter § 59.
(3) Nødkraftkilden kan være en generator som tilfredsstiller kravene i fjerde og femte ledd eller et akkumulatorbatteri som tilfredsstiller kravene i § 59 uten opplading eller for stort spenningsfall. Generatoren skal drives av en passende forbrenningsmotor, som har uavhengig forsyning av drivstoff og starter automatisk ved bortfall av elektrisk kraft.
(4) Den elektriske nødkraftkilden skal være arrangert slik at den vil fungere effektivt når skipet har en slagside på inntil 22,5 grader og når skipets trim er 10 grader.
(5) Nødgeneratorsett skal kunne startes enkelt under alle temperaturforhold som kan forekomme.
(6) Nødtavlen skal være plassert så nær den elektriske nødkraftkilden som mulig.
Skip skal ha en egen elektrisk nødkraftkilde og en nødtavle plassert lett tilgjengelig over skottdekket. Denne skal fungere selv om skipet krenger eller har trim, og skal være skilt fra hovedkraftkilden og maskinrom av kategori A.AI
Endret 2. januar 2017 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Kapasiteten til elektrisk nødkraftkilde
Et skip skal ha elektrisk nødkraftkilde som i minst en halv time skal kunne forsyne maskinelt betjente vanntette dører og tilhørende betjenings-, indikator- og alarmkretser, og samtidig i minst tre timer kunne betjene følgende forbrukere:
a) skipets nødlensepumpe og én av brannpumpene
b) nødbelysning: i) på hver mønstrings- eller innskipningsstasjon og over sidene ii) i alle ganger, trapper og utganger som gir adgang til mønstrings- eller innskipningsstasjonene iii) i maskinrommene og der nødgeneratoren er plassert iv) på kontrollstasjonene der radio- og hovednavigasjonsutstyret er plassert v) i form av elektrisk ledelys etter § 63 vi) ved hvert oppbevaringssted for røykdykkerutstyr vii) ved nødlensepumpen og én av brannpumpene og på stedet hvor pumpenes motorer startes viii) i styremaskinromet
c) skipets navigasjonslys
d) alt kommunikasjonssutstyr
e) hovedalarmsystemet
f) branndeteksjonssystemet
g) alle signal- og alarmsystemer som kan være nødvendige i en nødssituasjon, når slike drives elektrisk fra skipets hovedgeneratorsett
h) skipets sprinklerpumpe, når slik finnes og er elektrisk drevet
i) skipets dagslys-signallampe, når den drives av skipets elektriske hovedkraftkilde
j) styremaskin.
Skip skal ha en elektrisk nødkraftkilde som kan drive kritiske funksjoner ved strømbrudd. Noen systemer må ha strøm i minst en halv time, mens andre må fungere i minst tre timer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.
Overgangskilde
(1) Skip uten batteriarrangement etter § 58 annet og tredje ledd, skal ha en overgangskilde for elektrisk kraft.
(2) Overgangskilden skal bestå av akkumulatorbatteri som er hensiktsmessig plassert for å brukes i en nødssituasjon. Overgangskilden skal kunne levere elektrisk kraft til følgende forbrukere i en halv time, uten oppladning eller for stort spenningsfall:
a) nødbelysning etter § 59 bokstav b, (i) og (ii)
b) hovedalarmsystemet
c) branndeteksjonssystemet
d) vanntette dører, men ikke nødvendigvis til alle samtidig, med mindre det finnes en uavhengig overgangskilde med lagret energi
e) betjenings-, indikator- og alarmkretsene for vanntette dører.
(3) Når elektrisk kraft kreves for å gjenoppta framdriften skal overgangskildens kapasitet, eventuelt sammen med annet maskineri, være tilstrekkelig til å gjenoppta framdriften av skipet fra «dødt skip»-tilstand innen 30 minutter etter strømbrudd.
Skip uten visse batterianlegg må ha en overgangskilde i form av et batteri for nødssituasjoner. Denne skal kunne gi strøm til viktige systemer som alarm, branndeteksjon og nødbelysning i en halv time.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 58Forskrift om bygging av skip § 59
Elektrisk kraft til hovedalarmsystem og personvarslingsanlegg
Skip skal ha hovedalarmsystem og personvarslingsanlegg som er forsynt med elektrisk kraft både fra skipets hovedkraftkilde og fra nødkraftkilden.
Skip skal ha et hovedalarmsystem og et personvarslingsanlegg. Begge systemene må få strøm fra både skipets hovedkraftkilde og fra nødkraftkilden.AI
Supplerende nødbelysning for roro-passasjerskip
(1) Roro-passasjerskip skal i tillegg til nødbelysningen etter § 59 bokstav b, ha elektrisk nødbelysning i alle passasjerrom og -ganger, som fungerer i minst tre timer under alle krengningsforhold når alle andre elektriske kraftkilder har sviktet.
(2) Kraftkilden til nødbelysningen skal være akkumulatorbatterier plassert inne i belysningsenhetene. Akkumulatorbatteriene skal lades kontinuerlig fra nødtavlen. Enhver svikt i den supplerende nødbelysningen skal registreres øyeblikkelig. Akkumulatorbatteriene skal skiftes ut med mellomrom som er tilpasset batterienes levetid i omgivelsene de brukes i.
(3) Nødbelysningen etter første ledd kan inngå i belysningsarrangementet som kreves etter den til enhver tid gjeldende forskrift om redningsredskaper.
(4) Alle ganger, rekreasjonsrom og arbeidsrom som normalt brukes av besetningen skal ha plassert bærende og oppladbare batteridrevne lamper, med mindre det finnes supplerende nødbelysning som fastsatt i første til tredje ledd.
Roro-passasjerskip skal ha elektrisk nødbelysning i alle passasjerrom og ganger som virker i minst tre timer ved strømbrudd. Belysningen skal drives av batterier i lampene som lades kontinuerlig. Besetningens rom skal enten ha slik belysning eller bærende, oppladbare lamper.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 24 jan 2022 nr. 118.
Rømningsveier med ledelys på passasjerskip
(1) Passasjerskip skal ha rømningsveier som hele veien skal merkes med belysning eller lysende striper som er plassert ikke mer enn 0,3 meter over dekket.
(2) Merkingen etter første ledd skal gjøre det mulig for passasjerene å identifisere alle rømningsveier og hurtig gjenkjenne rømningsutgangene. Når det brukes elektrisk belysning, skal denne være i samsvar med retningslinjer fastsatt i IMO resolusjon A.752 (18).
Passasjerskip skal ha rømningsveier som er merket med lys eller lysende striper. Merkingen skal være plassert nær dekket slik at passasjerer lett kan finne veien og utgangene.AI
Feilmoduseffektanalyse (FMEA) på passasjerskip
(1) For passasjerskip skal det utarbeides en feilmoduseffektanalyse (FMEA) for å dokumentere det elektriske anleggets funksjonalitet, stabilitet og sikkerhet under forhold som påvirker fartøyets manøvreringsbegrensninger og manøvreringskapasitet.
(2) Analysen skal ta utgangspunkt i forskjellige driftsmodi, inkludert nødmodus. Dokumentet skal bygges opp med en fartøysbeskrivelse, en analysedel og en del med prosedyrer for gjennomføring av tester.
Passasjerskip må ha en analyse som viser at det elektriske anlegget er sikkert og fungerer som det skal når skipets manøvreringsevne påvirkes. Analysen skal dekke ulike driftsmåter, inkludert nødmodus, og inneholde beskrivelser og testprosedyrer.AI
Om skip bygget før 1. mars 2008
(1) Skip bygget før 1. mars 2008 skal senest innen dato for første sertifikatbesiktelse etter 1. januar 2010 installere en nødkraftkilde over skottdekk som minst har kapasitet til å forsyne forbrukere som nevnt i § 59 bokstav b (i), (ii) og bokstav c.
(2) Et roro-passasjerskip bygget før 1. mars 2008 med salong under hoveddekk unntas kravene etter første ledd når kraftkilden til nødbelysningen som kreves etter § 59 bokstav b oppfyller kravene i § 62 andre ledd.
Skip bygget før 1. mars 2008 skal ha en nødkraftkilde over skottdekk med bestemt kapasitet. Visse roro-passasjerskip med salong under hoveddekk kan være unntatt fra dette kravet.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 59Forskrift om bygging av skip § 62
Kapittel 8. Dokumentasjon som kreves ved bygging av skip
Adressat og tidsfrister for dokumentasjon
(1) For skip som skal ha sertifikat som utstedes av Sjøfartsdirektoratet, skal tegninger, opplysninger og annen dokumentasjon som kreves ved byggingen sendes til Sjøfartsdirektoratet.
(2) For skip som skal ha sertifikat som utstedes av anerkjent klassifikasjonsselskap, skal dokumentasjon etter første ledd sendes til vedkommende klassifikasjonsselskap.
(3) Når Sjøfartsdirektoratet ikke har fastsatt konkrete tidsfrister for å sende inn dokumentasjon, skal tegninger og annen dokumentasjon sendes inn tidligst mulig etter at melding om nybygg er sendt.
Reglene bestemmer hvem som skal motta tegninger og dokumentasjon ved bygging av skip. Mottakeren avhenger av hvem som utsteder sertifikatet til skipet. Dokumentasjonen skal sendes inn så tidlig som mulig etter melding om nybygg hvis ingen annen frist er gitt.AI
Krav til dokumentasjon
(1) Rederiet skal ved tegninger og annen dokumentasjon vise at forskriftens krav til styrke, stabilitet, vanntett oppdeling, maskineri og elektriske anlegg er oppfylt.
(2) Dokumentasjonen skal være så detaljert og tydelig at vurderingene av om kravene er oppfylt, kan gjøres på bakgrunn av denne med eventuelle tilleggsopplysninger.
(3) Dokumentasjon skal presenteres på en oversiktlig måte. Tonnasjeberegningene og stabilitetsopplysningene, skal sendes inn samlet, men i separate dokumenter.
(4) Dokumentasjonen kan sendes inn elektronisk, med unntak av tegninger i format større enn A1. Tegninger og annen dokumentasjon på papir skal sendes inn i tre eksemplarer, med mindre annet er avtalt.
(5) Sjøfartsdirektoratet kan kreve at ytterligere detaljtegninger og opplysninger skal sendes inn, og bestemme i hvilken form opplysningene skal legges fram.
Rederiet må dokumentere at skipet oppfyller krav til blant annet styrke, stabilitet og maskineri. Dokumentasjonen skal være detaljert og oversiktlig. Sjøfartsdirektoratet kan be om flere opplysninger.AI
Dokumentasjon som skal sendes inn ved bygging av skip uten klasse
(1) For skip og lektere som bygges uten klasse og som skal ha sertifikat som utstedes av Sjøfartsdirektoratet, skal følgende dokumentasjon sendes inn:
a) Hovedtegninger som omfatter skrog og eventuell værtett lukket overbygning når overbygningen er tatt med i skipets oppdrift, vanntette skott etter reglene til et anerkjent klassifikasjonsselskap og lasterom- og tankskott. Tegningene skal vise utførelse og dimensjonering av skrog og overbygning i vanlige snitt og plan. Sammen med tegningene skal det foreligge dimensjoneringsberegning etter kravene som følger av § 3, § 4 eller § 5 og opplysninger om anvendelse av materialkvaliteter. Dimensjoneringsberegninger skal ha tekst som tydelig angir hvilke skrogelementer de enkelte utregningene gjelder for eller henvisninger til de tilsvarende beregningskrav som framgår av de enkelte regler.
b) Øvrige tegninger i forbindelse med skrog som krever beregninger for styrke, herunder tegning av heisbare dekk med tilhørende sikringsarrangement sammen med beregningsunderlaget.
c) Tegninger og dokumentasjon som i § 69 første ledd.
d) Beregninger for lense- og ballastsystem.
e) Kopi av sertifikat for maskineri og utstyr som krever typegodkjenning etter § 50.
(2) Bekreftelse eller rapport om utført torsjonssvingningskontroll skal sendes inn for skip som har maskineri som yter minst
a) 500 kW,
b) 300 kW når akselarrangementet har en lengde på mer enn 6 meter.
(3) For skip eller lekter som skal føre fisk løst i lasterom eller føre levende fisk i vann eller i annen flytende blanding av vann, is eller lignende, eller føre sandlast eller annen tung bulklast, skal det sendes inn tegninger av skott i rom for føring av slik last sammen med dimensjoneringsberegninger.
Bestemmelsen beskriver hvilke tegninger, beregninger og dokumenter som må sendes inn når man bygger skip eller lektere uten klasse som skal ha sertifikat fra Sjøfartsdirektoratet.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 3Forskrift om bygging av skip § 4Forskrift om bygging av skip § 5Forskrift om bygging av skip § 69referert av 2 →
Dokumentasjon som skal sendes inn ved bygging av passasjerskip
(1) For passasjerskip med klasse skal det sendes inn hovedtegninger av skrog som er godkjent av klassifikasjonsselskap, bekreftelse eller rapport om utført torsjonssvingningskontroll for framdrifts- og hjelpemaskineri etter regler fastsatt av anerkjent klassifikasjonsselskap jf. § 3 eller § 4 og dokumentasjon som viser:
a) Maskinromsarrangement med angivelse av nødutganger
b) Brennolje-, lense- og ballastsystem
c) Sjøvannsinntak og -utløp
d) Arrangement for framdrift og propeller
e) Startluftsystem.
(2) Tegninger etter første ledd skal godkjennes av klassifikasjonsselskapet, med unntak av tegninger som viser maskinromsarrangementet.
(3) For passasjerskip med krav om skadestabilitet skal det sendes inn tegning som viser arrangement og dimensjonering av skott for vanntett oppdeling og type lukkemidler og stengeanordninger for åpninger i slike skott, når dette ikke framgår av hovedtegninger etter første ledd eller § 68.
(4) For passasjerskip med krav om dobbel bunn skal det sendes inn tegning som angir dobbeltbunnens høyde og utstrekning og lensebrønnenes plassering og dybde, når dette ikke framgår av hovedtegninger etter første ledd eller § 68.
(5) For passasjerskip med spesiallasterom skal det sendes inn tegning som viser dreneringsarrangement (spygatt) for spesiallasterom over skottdekket.
Bestemmelsen fastslår hvilken dokumentasjon og hvilke tegninger som må leveres ved bygging av passasjerskip. Dette inkluderer tekniske tegninger av skrog, maskineri, vanntett oppdeling og spesialrom.AI
Endret 2. januar 2017 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
- 2. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 3Forskrift om bygging av skip § 4Forskrift om bygging av skip § 68referert av 1 →
Dokumentasjon ved bygging av skip uten spesielle klassenotasjoner
(1) For skip med klasse uten egen klassenotasjon for heisbare dekk, gjelder § 68 første ledd bokstav b tilsvarende.
(2) For fartøy uten særskilt klassenotasjon for ankerhåndterings- og slepeutstyr skal følgende dokumenter sendes inn:
a) Tegninger og beregninger av slepe- og ankerhåndteringsvinsj, wire- og kjettingstopper, styrepinner, slepekrok jf. § 13 og § 14.
b) Arrangementstegning av systemet som skal benyttes til ankerhåndtering. Tegningen skal vise ståltauføringen, alt utstyr som inngår i skipets ankerhåndteringssystem og fester på dekket som kan brukes under ankerhåndteringen. Tegningen skal angi SWL og bruddlast for alle komponenter i systemet.
c) Tegning av arrangementer for sleping for båter som utfører havslep.
Bestemmelsen fastsetter hvilken dokumentasjon som må sendes inn ved bygging av skip uten spesielle klassenotasjoner. Dette gjelder spesielt for heisbare dekk, samt utstyr for ankerhåndtering og sleping.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 68Forskrift om bygging av skip § 13Forskrift om bygging av skip § 14
Beregningsgrunnlag og dokumentasjon om stabilitet
(1) Skrogbeskrivelsen inklusive eventuelle overbygninger som er tatt med i stabilitetsberegningene, skal plottes og sendes inn sammen med utskrift av skrogbeskrivelsen. I tillegg til spanteriss og isometrisk plott, skal seksjonsarealkurven plottes.
(2) Følgende dokumentasjon skal sendes inn senest to måneder før skipet leveres fra verkstedet:
a) Beregningsgrunnlag: i) Skrogbeskrivelse ii) Generalarrangement iii) Linjetegning og spanteriss iv) Skisse over oppdriftsgivende volumer med lukkemidler og fyllingspunkter.
b) Dokumentasjon til bruk om bord: i) Tankplan og tabeller eller kurver som bl.a. viser volum, tyngdepunkt og fri overflateeffekt ved forskjellige nivåer for de enkelte tanker ii) Hydrostatikk iii) KY-kurver eller tilsvarende iv) KG-grensekurver med eksempel på bruk av disse v) Foreløpige lastetilstander.
c) Før skipet settes i fart eller foretar prøvetur: i) Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata.
d) Innen en måned etter skipets overleveringsdato fra verkstedet: i) Endelige lastetilstander.
e) Hydrostatikk som inneholder følgende parametere som funksjon av dypgang med spesifisert referansepunkt: i) ∆, deplasement ii) KB, oppdriftssenter iii) KM, tverrskips metasenter over basis iv) AwT, vannlinjeareal v) TP1, enhets neddykking vi) MT1, enhets trimmoment vii) LCF, langskips flotasjonssenter viii) LCB, langskips oppdriftssenter.
f) Krysskurver skal beregnes for et tilstrekkelig antall krengevinkler under hensyn til skipets form og størrelse.
g) For skip som skal føre korn i bulk, skal krysskurver for krengevinkler på 12 grader og 40 grader beregnes.
h) Ved beregning av krysskurver skal skipet kunne trimme fritt under krengning.
i) For skip som har en slik utforming at endringer i trim fører til vesentlige endringer i hydrostatikk og krysskurver, og for skip som skal operere innenfor sikkerhetssonen til oljeinstallasjoner, skal hydrostatiske kurver, krysskurver og KG-grensekurver beregnes for skipet uten trim, for største trim og for mellomliggende trimverdier. Kurvene skal utarbeides for minst 3 trimverdier totalt.
j) Ved uttegning av kurver skal det velges målestokker som gir en enkel og sikker avlesning. Hydrostatiske tabeller m.v. til bruk om bord skal beregnes med minst mulige dypgangsintervaller, for å sikre en enkel avlesning.
k) Overbygninger, dekkshus, trunker o.l. kan i sin helhet regnes med i oppdriften når åpningene i disse har lukningsmidler etter § 44 første ledd.
l) Når volumer som regnes med i oppdriften har åpninger uten værtett lukning, og slike åpninger fører til tiltakende fylling, kan oppdrift regnes til den vinkelen hvor fylling vil skje. Ved krengevinkler som medfører tiltakende fylling, skal slike volumer utelukkes fra beregningene. Dette skal gå klart fram av GZ-kurvenes forløp (en eller flere avtrappinger). Det skal utarbeides kurver som viser fyllingsvinkelen som funksjon av deplasement/dypgang og trim.
m) Hvis skipet vil synke på grunn av fylling gjennom en åpning, skal GZ-kurven avsluttes ved den aktuelle fyllingsvinkelen, og skipet skal anses å ha mistet all stabilitet.
n) Små åpninger, f.eks. for gjennomføring av wirer, kjettinger, taljer o.l. samt spygatt, behøver ikke anses som åpne hvis neddykkingen finner sted ved en krengevinkel på 30 grader eller mer.
o) KG-grensekurvene eller tilsvarende tabeller skal vise den største tillatte høyde skipets tyngdepunkt kan ha i intakt tilstand, ved forskjellige dypgang og eventuelt forskjellige trimverdier. De skal baseres på de stabilitetskriteriene som gjelder for det enkelte fartøy i intakt og skadet tilstand. KG-grensekurver skal utarbeides for de samme trimverdiene som det er utarbeidet hydrostatikk og krysskurver for.
p) Foreløpige lastetilstander skal utarbeides basert på teoretisk beregnede lettskipsdata. De skal inneholde kurver for rettende arm (GZ-kurver) og oppgave over metasenterhøyde, trim, lastfordeling og tankinnhold.
q) Det skal utarbeides endelige lastetilstander basert på de foreløpige lastetilstandene, korrigert for godkjente lettskipssdata.
(3) Passasjerskip med største lengde under 15 meter skal ha rapport om utført krengeprøve, som inneholder resultatene av prøven og opplysninger om skipets fribord og trim under prøven og det skal foreligge opplysninger om fribord og trim i fullastet tilstand.
Dokumentasjon om fribordforhold
For alle skip skal det sendes inn dokumentasjon som viser at kravene til fribord i lastelinjekonvensjonen er oppfylt jf. § 43 og § 44.
Alle skip må ha dokumentasjon som beviser at kravene til fribord i lastelinjekonvensjonen er fulgt.AI
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 43Forskrift om bygging av skip § 44
Dokumentasjon om utarbeidede lastetilstander
Det er krav om at dokumentasjon for utarbeidede lastetilstander skal sendes inn ved bygging av skip.AI
Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
- 22. desember 2015Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.
- 8. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 7 des 2015 nr. 1628 (i kraft 1 jan 2016).
Se ogsåForskrift om bygging av skip § 3Forskrift om bygging av skip § 34
Dokumentasjon om stabilitet i skadet tilstand
(1) Følgende dokumentasjon om stabilitet i skadet tilstand skal sendes inn:
a) Arrangementstegning som viser vanntett inndeling av skipet.
b) Skadekontrollplan som viser alle gjennomføringer, åpninger og lukningsmidler for åpninger i vanntette skott eller dekk, eventuelle utlikningsanordninger og deres betjeningssteder.
c) Beregninger og analyser som viser at kravene til skadestabilitet eller flyteberegninger er oppfylt.
d) Instruksjoner for bruk av eventuelle utlikningsarrangementer og andre tiltak som er forutsatt i beregningene.
(2) For roro-passasjerskip i utenriks rutefart som har gjennomført modellforsøk etter § 42, skal det sendes inn dokumentasjon i samsvar med forskriften vedlegg 2 nr. 6. Dokumentasjonen skal sendes inn på engelsk.
Det kreves spesifikk dokumentasjon om skipets stabilitet dersom det oppstår skade. Dette inkluderer tegninger, planer, beregninger og instruksjoner. For visse roro-passasjerskip i utenriks rutefart skal dokumentasjonen være på engelsk.AI
Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser
Dispensasjon
(1) Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav.
(2) Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart eller et lasteskip med bruttotonnasje under 500 i utenriksfart fra ett eller flere av kravene i forskriften hvis rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende vilkår er oppfylt:
a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig
b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre løsninger enn det forskriften krever hvis de er likeverdige. Visse skip i innenriksfart eller mindre lasteskip i utenriksfart kan få unntak fra krav hvis det er sikkerhetsmessig forsvarlig eller dersom andre tiltak sikrer samme nivå.AI
Ikrafttredelse og opphevelse
Forskriften trer i kraft 15. september 2014. Fra samme tid oppheves forskrift 15. september 1992 nr. 695 om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere og forskrift 15. juni 1987 nr. 505 om bygging, utrustning og anvendelse av passasjerfartøy opptil 15 m største lengde.
Denne forskriften begynner å gjelde fra 15. september 2014. Samtidig slutter to eldre forskrifter om bygging av skip og fartøy å gjelde.AI
Vedlegg
Vedlegg I. Signifikante bølgehøyder
Bestemmelsene i dette vedlegg er bindende i henhold til forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) § 38.
Dette vedlegg oppgir de signifikante bølgehøydene (Hs) som skal brukes til å bestemme vannhøyden ved anvendelsen av den tekniske standarden i vedlegg 2.
Verdiene er angitt på et kart som presenterer de signifikante bølgehøydene, som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10 % på årlig basis i de forskjellige havområdene som dekkes av avtalen.
Kystområdene skal anses å ha signifikante bølgehøyder på mindre enn 1,5 m med mindre annet er angitt på kartet.
Vedlegg. II Modellforsøksmetoden
Bestemmelsene i dette vedlegget er bindende, jf. § 42 i forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip.
1.Formål
Denne modellforsøksmetoden er en revisjon av metoden tatt inn i tillegget til resolusjon 14 (Stockholm-avtalen) fra SOLAS-konferansen 1995. Siden Stockholm-avtalen trådte i kraft, har en rekke modellforsøk blitt utført i samsvar med den forsøksmetoden som gjaldt tidligere. Som en følge av forsøkene er det identifisert flere mindre tilpasninger i framgangsmåtene som skal gjøre det mulig på en mer robust måte enn tidlige, å vurdere overlevingsevnen til et skadet roro-passasjerskip i sjøgang. Modellforsøkene etter byggeforskriften § 41 skal vise at skipet kan motstå en sjøgang som definert i nr. 4 nedenfor, når de verst tenkelige skadeforhold tas i betraktning.
2.
Definisjoner
LBP er lengden mellom perpendikulærene
HS er signifikant bølgehøyde
B er skipets bredde på spant
TP er bølgeperioden
TZ er nullkryssperioden.
3.Skipsmodell3.1.
Modellen skal være en kopi av det virkelige skipet både når det gjelder ytre konfigurasjon og indre utforming, særlig gjelder dette alle skadde rom som har betydning for prosessen med fylling og tømming av vann. Intakt dypgående, trim, krengning og KG-grensekurver som svarer til det verste skadetilfellet, skal benyttes. Videre skal forsøket (forsøkene) som vurderes, representere det verste skadetilfellet (de verste skadetilfellene) definert i samsvar med SOLAS-regel II-1/8.2.3.2 (SOLAS 90) med hensyn til det samlede området under den positive GZ-kurven. Senterlinjen for skadeåpningen skal være plassert innenfor følgende område:
3.1.1.
± 35 % LBP fra midtskips.
3.1.2.
Et tilleggsforsøk kreves for det verste skadetilfellet innenfor ± 10 % LBP fra midtskips dersom skadetilfellet det er vist til i nr. 1 er utenfor ± 10 % LBP fra midtskips.
3.2.
Modellen skal oppfylle følgende krav:
3.2.1.
Lengde mellom perpendikulærene (LBP ) skal være minst 3 meter eller en lengde som svarer til en modellskala på 1:40, eller den største verdien av disse, og den vertikale utstrekningen opp til minst tre ganger normalhøyden av overbygninger over skottdekket (fribordsdekket).
3.2.2.
Skrogtykkelse i vannfylte rom skal ikke overstige 4 mm.
3.2.3.
I både intakt og skadet tilstand skal modellen oppfylle korrekte deplasement- og nedlastingsmerker (TA , TM , TF , babord og styrbord) med en maksimal toleranse ved alle nedlastingsmerker på + 2 mm. Nedlastingsmerker for og akter skal plasseres så nær FP og AP som det er praktisk mulig.
3.2.4.
Alle skadede rom og roro-lasterom skal modelleres med korrekt fyllingsgrad for volum og overflate (faktiske verdier og fordeling) som sikrer at innstrømmet vannmengde og massefordeling blir representert på en korrekt måte.
3.2.5.
Bevegelsesegenskapene til modellen skal svare til det virkelige skipets egenskaper, med særlig oppmerksomhet rettet mot intakt GM-toleranse og treghetsradius i rulle- og stampebevegelser. Begge radiene skal måles i luft og befinne seg innenfor området 0,35B til 0,4B for rullebevegelser og 0,2LOA til 0,25LOA for stampebevegelser.
3.2.6.
Viktige konstruksjonstrekk som vanntette skott, lufteventiler osv. over og under skottdekket som kan føre til usymmetrisk fylling, skal etterlignes så langt dette er praktisk mulig, slik at de representerer den virkelige situasjonen. Ventilasjons- og tverrskips trimmingsanordninger skal konstrueres for en minste tverrsnittareal på 500 mm2.
3.2.7.
Formen på skadeåpningen skal være som følger:
1) Trapesformet profil med side med 15° stigning til vertikalen og bredde til konstruksjonsvannlinjen definert i samsvar med SOLAS 90 regel II-1/8.4.1.
2) Likesidet trekantet profil i horisontalplanet med en høyde lik B/5 i henhold til SOLAS 90 regel II-1/8.4.2. Dersom sidekledninger er montert innefor B/5, skal den skadede lengden ved sidekledningene ikke være mindre enn 25 mm.
3) Uten hensyn til bestemmelsene i punkt 3.2.7.1 og 3.2.7.2 ovenfor, skal alle rom som anses som skadede ved beregningen av det verste skadetilfellet (-tilfellene) som det er vist til i nr. 3.1, fylles i modellforsøkene.
3.3.
Modellen i fylt likevektstilstand skal krenges med en ekstra krengevinkel som tilsvarer den som frambringes av krengemomentet Mh = høyeste (Mpass ; Mlaunch )-Mwind , men ikke i noe tilfelle skal endelig krengning være mindre enn 1° mot skaden. Mpass , Mlaunch og Mwind gjelder slik de er fastsatt i SOLAS 90 regel II-1/8.2.3.4. For eksisterende skip kan denne vinkelen settes lik 1°.
4.Framgangsmåte for forsøk4.1.
Modellen skal utprøves i et langkammet irregulært bølgemønster definert ved JONSWAP-spektrumet og med en signifikant bølgehøyde HS , med en forsterkningsfaktor Γ =3,3 og en bølgeperiode TP = (4√HS (TZ = (TP /1,285))). HS er signifikant bølgehøyde for skipets fartsområde, som ikke skal overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10 % på årsbasis, men som er begrenset til høyst 4 meter.
Ytterligere krav:
4.1.1.
Bassengbredden skal være tilstrekkelig til å unngå kontakt eller annen påvirkning i forhold til sidene i bassenget og anbefales å ikke være mindre enn LBP + 2 meter.
4.1.2.
Bassengdybden skal være tilstrekkelig for behørig bølgemodellering, men ikke mindre enn 1 meter.
4.1.3.
For at et representativt bølgetog skal kunne benyttes, skal målinger utføres før forsøket på tre ulike steder innenfor avdriftsområdet.
4.1.4.
Bølgesonden nærmest bølgegeneratoren skal plasseres i den posisjonen der modellen skal plasseres når forsøket begynner.
4.1.5.
Variasjon i HS og TP skal være innenfor ± 5 % for de tre plasseringene, og
4.1.6.
i løpet av forsøkene skal det for godkjenningsformål tillates en toleranse på + 2,5 % i HS , ± 2,5 % i TP og ± 5 % i TZ med henvisning til bølgesonden nærmest bølgegeneratoren.
4.2.
Modellen bør drive fritt og plasseres i kryssende sjø (90° posisjon) med skadehullet rettet mot de innkommende bølgene, og uten noe fortøyingssystem permanent festet til den benyttede modellen. For å opprettholde en posisjon i kryssende sjø på ca. 90° i løpet av modellforsøket, skal følgende krav oppfylles:
4.2.1.
Forstavnliner for selvstyring for mindre justeringer skal være plassert ved midtlinjen mellom for- og akterstavn, på en symmetrisk måte og på et nivå mellom KG-posisjonen og den skadede vannlinjen, og
4.2.2.
hastigheten på vognen skal være lik modellens faktiske avdriftshastighet, med eventuelle nødvendige justeringer av hastigheten.
4.3.
Minst 10 forsøk skal utføres. Hvert forsøk skal vare så lenge at det oppnås en stabil tilstand, men ikke mindre enn 30 minutter i sanntid. Det skal brukes forskjellige bølgetog i hvert forsøk.
5.Overlevingskriterier
Modellen skal anses som å overleve dersom den oppnår en stabil tilstand under de påfølgende forsøksseriene slik det kreves av nr. 4.3. Modellen skal anses for å ha kantret dersom det foreligger rullevinkler på mer enn 30° mot den vertikale aksen eller konstant (gjennomsnittlig) krengning på mer enn 20° for en lengre periode enn tre minutter i sanntid, selv om modellen oppnår en stabil tilstand.
6.Dokumentasjon av forsøk6.1.
Modellforsøksprogrammet skal være forhåndsgodkjent av administrasjonen.
6.2.
Forsøkene skal dokumenteres med en rapport og en video eller annen visuell dokumentasjon som inneholder all relevant informasjon om modellen og forsøksresultatene, som skal godkjennes av administrasjonen. Dokumentasjonen skal minst omfatte teoretiske og målte bølgespektre og statistikk (HS , TP , TZ ) for bølgehøyde på tre ulike steder i bassenget for å oppnå et representativt bølgetog, og for forsøkene med modellen, tidsseriene for den viktigste statistikken for den målte bølgehøyden nær bølgegeneratoren, samt opplysninger om modellens rulle-, duve- og stampebevegelser og om avdriftshastighet.
Vedlegg III. Stabilitetskrav for roro-passasjerskip
Avsnitt A
I avsnitt A skal henvisninger til SOLAS-konvensjonens regler forstås som henvisninger til SOLAS 90.
1.
I tillegg til bestemmelsene i regel II-1/B/8 i SOLAS-konvensjonen om vanntett oppdeling og stabilitet i skadet tilstand skal kravene i dette avsnittet oppfylles.
1.1.
Bestemmelsene i regel II-1/B/8.2.3 skal overholdes når det tas hensyn til virkningen av en hypotetisk mengde sjøvann som antas å ha samlet seg på det første dekket over konstruksjonsvannlinjen i roro-lasterommet eller spesiallasterommet, som definert i regel II-2/3, og som antas å være skadet (heretter kalt «det skadde roro-dekket»). Det er ikke nødvendig å overholde de andre kravene i regel II-1/B/8 ved anvendelsen av stabilitetstandardene i dette vedlegget. Mengden av antatt oppsamlet sjøvann skal beregnes på grunnlag av en vannflate med konstant høyde over:
a) det laveste punktet på dekkskanten i det skadde rommet på roro-dekket, eller
b) når dekkskanten i det skadde rommet står under vann, er beregningen basert på en konstant høyde over stillevannsnivå ved alle krenge- og trimvinkler,
på følgende måte:
• 0,5 m dersom gjenværende fribord (fr) er 0,3 m eller mindre
• 0,0 m dersom gjenværende fribord (fr) er 2,0 m eller mer, og
mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon, dersom gjenværende fribord (fr) er 0,3 m eller mer, men mindre enn 2,0 m,
der gjenværende fribord (fr) er den minste avstand mellom det skadde roro-dekket og den endelige vannlinjen på skadestedet i det skadetilfellet som vurderes, uten at det tas hensyn til virkningen av vannmengden som antas å ha samlet seg på det skadde roro-dekket.
1.2.
Dersom et lensesystem med høy effektivitet er installert, kan Sjøfartsdirektoratet tillate en reduksjon i vannflatens høyde.
1.3.
For skip i geografisk definerte avgrensede fartsområder kan Sjøfartsdirektoratet redusere høyden til vannflaten fastsatt i samsvar med nr. 1.1 ved å erstatte en slik vannflatehøyde med følgende:
1.3.1.
0,0 m dersom den signifikante bølgehøyden (hs) i det aktuelle området er 1,5 m eller mindre,
1.3.2.
verdien fastsatt i samsvar med nr. 1.1 dersom den signifikante bølgehøyden (hs) i det aktuelle området er 4,0 m eller mer,
1.3.3.
mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon dersom den signifikante bølgehøyden (hs) i det aktuelle området er 1,5 m eller mer, men mindre enn 4,0 m,forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
1.3.4.
Sjøfartsdirektoratet er overbevist om at et slikt område er representert med den signifikante bølgehøyden (hs) hvis sannsynlig overskridelse ikke er på mer enn 10 %.
1.3.5.
Fartsområdet, og eventuelt den del av året som en viss verdi for signifikant bølgehøyde (hs) er fastsatt for, er oppført i sertifikatene.
1.4.
Som et alternativ til kravene i nr. 1.1 eller 1.3 kan Sjøfartsdirektoratet gi fritak for kravene i nr. 1.1 eller 1.3 og godta dokumentasjon utarbeidet med modellforsøk for et enkelt skip i samsvar med modellforsøksmetoden i tillegget, som viser at fartøyet ikke vil kantre med det antatte skadeomfanget fastsatt i regel II-1/B/8.4 på det verste stedet vurdert i henhold til nr. 1.1 i uregelmessig sjøgang, og
1.5.
henvisning til godkjenning av resultatene fra modellforsøket som likeverdig med overholdelse av nr. 1.1 eller 1.3 og verdien av den signifikante bølgehøyden (hs) brukt i modellforsøkene skal være angitt i fartøyets sertifikater.
1.6.
Opplysningene gitt til skipsføreren i samsvar med regel II-1/B/8.7.1 og II-1/B/8.7.2 og som er utviklet for overholdelse av regel II-1/B/8.2.3 til II-1/B/8.2.3.4, skal gjelde uendret for roro-passasjerskip godkjent i henhold til disse kravene.
2.
Følgende bestemmelser skal gjelde ved vurdering av virkningen av mengden av antatt oppsamlet sjøvann på det skadde roro-dekket i nr. 1.1:
2.1.
Et tverrskips- eller langskipsskott skal betraktes som intakt dersom alle deler ligger innenfor vertikale flater på begge sider av skipet, når disse befinner seg i en avstand fra hudplatene på en femdel av skipets bredde, som definert i regel II-1/2, og målt i rette vinkler til senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen.
2.2.
I tilfeller der fartøyets skrog er delvis utvidet strukturelt i bredden for å oppfylle bestemmelsene i dette vedlegget, skal den resulterende økningen i verdien på en femdel av dets bredde brukes gjennomgående, men skal ikke bestemme plasseringen av eksisterende skottgjennomføringer, rørsystemer osv., som var akseptable før utvidelsen.
2.3.
Tettheten i tverrskips- og langskipsskott som betraktes som tilstrekkelig for å inneslutte det antatt oppsamlede sjøvannet i det aktuelle rommet på det skadde roro-dekket, skal stå i forhold til lensesystemet, og skal motstå hydrostatisk trykk i samsvar med resultatene fra skadeberegningen. Slike skott skal være minst 2,2 m høye. For skip med hengedekk skal imidlertid skottets minstehøyde ikke være mindre enn avstanden til undersiden av hengedekket når dette er i senket stilling,
2.4.
for særlige ordninger som hengedekk i full bredde og brede sidekledninger, vil det kunne godtas andre skotthøyder basert på detaljerte modellforsøk,
2.5.
virkningen av mengden av antatt oppsamlet sjøvann behøver ikke tas i betraktning for rom på det skadde roro-dekket, forutsatt at et slikt rom på hver side av dekket har lenseporter som er jevnt fordelt langs rommets sider i samsvar med følgende:
2.5.1.
A≥0,3 lder A er lenseportenes samlede flate på hver side av dekket i m2, og l er lengden av rommet i m.
2.5.2.
Gjenværende fribord skal være minst 1,0 m i den verste skadetilstanden uten at det tas hensyn til virkningen av den antatte vannmengden på det skadde roro-dekket.
2.5.3.
Slike lenseporter skal være plassert i en høyde på minst 0,6 m over det skadde roro-dekket, og den nedre kanten av portene skal ligge innen 2 cm over det skadde roro-dekket.
2.5.4.
Slike lenseporter skal være utstyrt med lukkeinnretninger eller klaffer for å hindre vann i å trenge inn på roro-dekket, mens de tillater at vann som samler seg på roro-dekket, lenses.
2.6.
Når et skott over roro-dekket antas å være skadet, skal begge rommene som grenser til skottet antas å være fylt til det samme vannivået som beregnet i nr. 1.1 eller 1.3.
3.
Ved bestemmelse av signifikant bølgehøyde skal den bølgehøyde som framgår av kartene i vedlegg I brukes.
3.1.
For skip som bare skal opereres i en kortere periode, skal havnestatene som inngår i ruten, bli enige om den aktuelle signifikante bølgehøyden.
4.
Modellforsøk skal utføres i samsvar med vedlegg III.
Avsnitt B
De relevante kravene SOLAS konsolidert utgave 2020, i kapittel II-1 del B, med unntak av regel II-1/6.3.2,skal oppfylles. Den påkrevde oppdelingsfaktoren R bestemmes som følger:
Personer om bord (N) Oppdelingsfaktor (R)
N < 1 000 R = 0,000088 * N +0,7488
1 000 ≤ N ≤ 1 350 R = 0,0369 * ln (N +89,048) +0,579
derN = samlet antall personer om bord.
Vedlegg IV. Skjema for rapportering
Opplysninger som skal inngå i skjema i samsvar med § 37 sjette ledd.
I) Generelle opplysninger 1) Gjeldende stabilitetskrav: vedlegg I avsnitt A eller avsnitt B 2) Skipets identifikasjonsnummer (IMO-nummer, kallesignal) 3) Hovedopplysninger 4) Oversiktsplan 5) Antall personer om bord 6) BT (bruttotonnasje) 7) Har skipet port foran og bak: ja/nei 8) Har skipet lange lavtliggende lasterom: ja/nei
II) Særskilte opplysninger – for roro-passasjerskip underlagt de probabilistiske kravene i SOLAS-konvensjonen 1) dl, dp, ds 2) R – obligatorisk faktor 3) Oversiktsplan (plan for vanntett integritet) for underavdelingene med alle innvendige og utvendige åpningspunkter inkludert underavdelinger som er forbundet med dem, og opplysninger som brukes ved måling av mellomrommene, slik som plan over generell utforming og plassering av tanker. Grensene for langsgående, tverrgående og vertikale inndelinger må inkluderes. 4) Oppnådd oppdelingsfaktor A med en oppsummeringstabell for alle bidrag for alle skadede soner med en egen kolonne med den oppnåelige oppdelingsfaktoren (w*p*v). 5) For tilfeller av skader i én eller to soner, prosentandelen av skadetilfeller som ikke ble undersøkt (dvs. tilfeller som ikke er inkludert i faktoren (w*p*v)), ders = 0,s = 1 og 0 < s < 1. 6) For tilfeller av skader i én eller to soner, prosentandelen av skadetilfeller som involverer roro-rom som ikke ble undersøkt (dvs. tilfeller som ikke er inkludert i faktoren (w*p*v)), ders = 0,s = 1 og 0 < s < 1. 7) For hver skade som bidrar til den oppnådde oppdelingsfaktoren A, identifikasjon av vannfylte rom, bidragsverdi og faktor «s». 8) Opplysninger om ikke-bidragsytende skader (s = 0 og p > 0) for roro-passasjerskip utstyrt med lange lavtliggende laste-rom, herunder fullstendige opplysninger om de beregnede faktorene.
III) Særskilte opplysninger – for roro-passasjerskip som anvender vedlegg I avsnitt A 1) Samsvarsmetode: –) Modellforsøk –) Beregninger Angi om beregningene av vann på dekk ikke er utført for eksempel på grunn av at gjenværende fribord er høyere enn 2,0 m i alle skadetilfeller: ja/nei 2) Signifikant bølgehøyde i henhold til direktiv 2003/25/EF.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvilke norske skip gjelder forskriften for?
Denne forskriften bestemmer hvilke typer norske skip og lektere reglene gjelder for. Det omfatter ulike typer passasjerskip, lasteskip og lektere som frakter last, basert på størrelse og sertifisering.
Åpne § 1Hva regnes som et passasjerskip?
Bestemmelsen forklarer hvilke definisjoner som gjelder i forskriften. Den spesifiserer hva som regnes som passasjerskip, lasteskip og støttefartøy, samt hvilke internasjonale konvensjoner som ligger til grunn.
Åpne § 2Hvilke krav gjelder for passasjerskip i utenriksfart?
Reglene fastslår hvilke tekniske krav til bygging, stabilitet og utrustning som gjelder for ulike typer skip i utenriksfart. Dette inkluderer lasteskip, passasjerskip og støttefartøy, avhengig av størrelse og når skipet ble bygget.
Åpne § 3Hvilke krav gjelder for bygging av lektere?
Sertifiserte klassifikasjonsselskaper bestemmer kravene til hvordan visse typer skip skal bygges og vedlikeholdes. Dette gjelder blant annet skrog, motorer, elektriske anlegg og automasjon.
Åpne § 4Hvilken standard kan passasjerskip under 15 meter følge for å oppfylle kravene?
Passasjerskip i innenriksfart som er under 15 meter lange, oppfyller kravene i forskriften dersom de er bygget og utstyrt etter Nordisk båtstandard 1990 for yrkesbåter under 15 meter.
Åpne § 5Kan skip bygget før 1. november 1992 få krav om å følge nye regler?
Skip og lektere bygget før 1. november 1992 kan i visse tilfeller pålegges å følge nye regler i forskriften. Et slikt pålegg krever en konkret vurdering av sikkerheten. Endringer som kun skal forbedre flyteevnen er unntatt.
Åpne § 6Hvordan skal passasjerer med nedsatt funksjonsevne kunne gå om bord og i land?
Passasjerskip skal være universelt utformet slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan bruke skipet på en sikker måte. Dette gjelder for tilgang om bord, forflytning, skilting, informasjon, alarmsystemer og innredning.
Åpne § 7Hva skal hindre at baugporter faller bakover når de er oppslått?
Reglene fastslår krav til sikkerhet ved baugporter på ferger. Dette inkluderer krav til mekaniske stoppere, hydrauliske sylindere, styrke på porter og sikring av åpninger. Operatøren må ha full oversikt over porten og kaiområdet under manøvrering.
Åpne § 8Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2025
- 23. desember 2025i kraft 1. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip11 §§ endretNærings- og fiskeridepartementet
2020
- 27. januar 2020i kraft 1. januar 2020Endr. i forskrift om bygging av skip mfl.3 §§ endret: § 2, § 3, § 19Nærings- og fiskeridepartementet
2017
- 2. januar 2017i kraft 1. januar 2017Endr. i forskrift om bygging av skip mv.9 §§ endretNærings- og fiskeridepartementet
2015
- 22. desember 2015i kraft 1. januar 2016Endr. i forskrift om bygging av skip m.fl.9 §§ endretNærings- og fiskeridepartementet
- 8. januar 2015i kraft 1. januar 2015Forskrift om bygging mv. av mindre lasteskip70 §§ endretNærings- og fiskeridepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.