Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrifter om eigedomsinngrep etter veglova

Forskrift om eigedomsinngrep etter veglova

forskrift/1981-09-11-8603·7 paragrafer·Sist endret 1. januar 2017·Utforsk grafen
I kraft 1981-10-01Sist endret ved forskrift/2016-12-13-1598 fra 2017-01-01

Kva føresegnene gjeld

Føresegnene gjeld eigedomsinngrep til riks-, fylkes- og kommunal veg etter veglova § 50.

Reglane gjeld når det blir gjort inngrep i eigedom for å byggje eller vedlikehalde riks-, fylkes- og kommunal veg.AI

Se ogsåVeglova § 50

Minnelege forhandlingar om eigedomsinngrep

Før vedtak om eigedomsinngrep kan gjerast, skal vegstyremakta, eller kommunen i saker som blir fremma etter § 5 første eller andre ledd i føresegnene her, prøve å nå fram til semje med dei inngrepet råkar. Unntak frå regelen i første ledd kan gjerast når vegstyremakta a) ser det som rådlaust å nå fram til semje, eller b) finn at saka er av ein slik karakter eller eit slikt omfang at det ikkje ligg til rette for minnelege forhandlingar.

Før det tas beslutning om inngrep i en eiendom, skal myndighetene først forsøke å bli enige med de som blir berørt. Dette kan unntas dersom det anses som nytteløst å forsøke, eller hvis sakens art eller omfang gjør forhandlinger upassende.AI

Se ogsåForskrift om eigedomsinngrep etter veglova § 5

Plankrav

Vedtak om eigedomsinngrep kan berre gjerast når det ligg føre vedteken reguleringsplan etter plan- og bygningslova. Vedtak kan ikkje gjerast dersom det har gått meir enn 10 år sidan reguleringsplanen blei kunngjort etter plan- og bygningslova § 12-12.

Det er krav om at en reguleringsplan må være vedtatt før det kan gjøres vedtak om eiendomsinngrep. Slike vedtak kan ikke gjøres dersom det har gått mer enn 10 år siden reguleringsplanen ble kunngjort.AI

Endret 9. mai 2014 · i kraft 6. mai 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 27 aug 2004 nr. 1217, 6 mai 2014 nr. 609.

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 12-12referert av 1

Unntak frå plankrav

Regelen om plankrav etter § 3 gjeld ikkje for: a) små inngrep i samband med vedlikehald, drift og mindre utbetringar av offentleg veg, så langt dette ikkje er i strid med plan etter plan- og bygningslova eller med plan- og bygningslova § 12-1. b) inngrep i samband med tiltak utanfor reguleringsområdet (leidningar, lokale støytiltak, anleggsvegar o.l.), så langt dette ikkje er i strid med plan etter plan- og bygningslova eller med plan- og bygningslova § 12-1. c) vedtak etter § 50 første ledd, siste punktum og § 50 andre ledd. d) avgjerd som tingretten tek etter § 50 tredje ledd.

Visse typer eiendomsinngrep krever ikke plan før de gjennomføres. Dette gjelder blant annet mindre vedlikehold av offentlig vei og enkelte tiltak utenfor reguleringsområder, så lenge det ikke strider mot plan- og bygningsloven.AI

Endret 9. mai 2014 · i kraft 6. mai 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 27 aug 2004 nr. 1217, 6 mai 2014 nr. 609.

Se ogsåForskrift om eigedomsinngrep etter veglova § 3Plan- og bygningsloven § 12-1 første ledd

Forholdet til kommunen

Vegstyremakta skal på vanleg måte gjere vedtak om eigedominngrep i saker der kommunen er pålagt å stå for gjennomføringa av eigedomsinngrep til a) riksveg med heimel i veglova § 14, og b) fylkesveg med heimel i veglova § 15. Den vegstyremakta som har heimel til å gjere vedtak om eigedomsinngrep for riks- eller fylkesveg, kan avtale med kommunen at denne skal stå for gjennomføringa av eigedomsinngrepet. Pålegg etter første ledd eller avtale etter andre ledd i denne paragrafen gir kommunen fullmakt til å krevje skjønn.

Vegmyndighetene tar normalt beslutninger om eiendomsinngrep, selv om kommunen skal utføre arbeidet for riks- eller fylkesveier. Det kan avtales at kommunen utfører inngrepet, og dette gir kommunen rett til å kreve skjønn.AI

Se ogsåVeglova § 14Veglova § 15referert av 1

Fullmakt til å kreve skjønn

Når vegstyremakta skal gjere vedtak om eigedomsinngrep knytta til riksveg som skal byggjast ut av eit statleg utbyggingsselskap for veg, har utbyggingsselskapet fullmakt til å krevje skjønn. Staten ved utbyggingsselskapet er part i saka. Det same gjeld ved avtaleskjønn knytta til vegar som utbyggingsselskapet skal byggje ut. Vegstyresmaktene avgjer spørsmål om anke og om det skal krevjast overskjønn.

Statlige utbyggingsselskaper har rett til å kreve skjønn ved eiendomsinngrep knytt til riksveier. Selskapet er part i saken. Vegstyringsmakten avgjør spørsmål om anke og overskjønn.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 des 2016 nr. 1598 (i kraft 1 jan 2017).

Når føresegnene tek til å gjelde

Føresegnene her tek til å gjelde frå 1. oktober 1981. Frå same tid trer Kronprinsregentens resolusjon av 15. januar 1965 om forskrifter om behandling av saker om eigedomsinngrep etter vegloven, og kongeleg resolusjon av 12. august 1966 om endringer og tillegg i forskrifter om behandling av saker om eigedomsinngrep etter vegloven ut av kraft.

Reglene i denne forskriften gjelder fra 1. oktober 1981. Samtidig opphørte tidligere bestemmelser fra 1965 og 1966 om eiendomsinngrep etter vegloven å gjelde.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 13 des 2016 nr. 1598 (i kraft 1 jan 2017, tidlegare § 6).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kva slags vegar gjeld desse reglane for?

Reglane gjeld når det blir gjort inngrep i eigedom for å byggje eller vedlikehalde riks-, fylkes- og kommunal veg.

Åpne § 1
Må myndighetene prøve å bli enige med grunneier før et inngrep?

Før det tas beslutning om inngrep i en eiendom, skal myndighetene først forsøke å bli enige med de som blir berørt. Dette kan unntas dersom det anses som nytteløst å forsøke, eller hvis sakens art eller omfang gjør forhandlinger upassende.

Åpne § 2
Må det foreligge en reguleringsplan for at det kan gjøres eiendomsinngrep?

Det er krav om at en reguleringsplan må være vedtatt før det kan gjøres vedtak om eiendomsinngrep. Slike vedtak kan ikke gjøres dersom det har gått mer enn 10 år siden reguleringsplanen ble kunngjort.

Åpne § 3
Er det alltid krav om plan ved eiendomsinngrep?

Visse typer eiendomsinngrep krever ikke plan før de gjennomføres. Dette gjelder blant annet mindre vedlikehold av offentlig vei og enkelte tiltak utenfor reguleringsområder, så lenge det ikke strider mot plan- og bygningsloven.

Åpne § 4
Hvem tar normalt beslutninger om eiendomsinngrep?

Vegmyndighetene tar normalt beslutninger om eiendomsinngrep, selv om kommunen skal utføre arbeidet for riks- eller fylkesveier. Det kan avtales at kommunen utfører inngrepet, og dette gir kommunen rett til å kreve skjønn.

Åpne § 5
Hvem kan kreve skjønn ved utbygging av riksveg?

Statlige utbyggingsselskaper har rett til å kreve skjønn ved eiendomsinngrep knytt til riksveier. Selskapet er part i saken. Vegstyringsmakten avgjør spørsmål om anke og overskjønn.

Åpne § 6
Hva tid begynte disse reglene å gjelde?

Reglene i denne forskriften gjelder fra 1. oktober 1981. Samtidig opphørte tidligere bestemmelser fra 1965 og 1966 om eiendomsinngrep etter vegloven å gjelde.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2016

  2. 2014

  3. 2004