Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet

forskrift/2023-12-04-2342·48 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2024-01-01Kunngjort 2024-01-02Sist endret ved forskrift/2025-10-20-2554 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 1Fagskoleforskriften§ 10Fagskoleforskriften§ 11Fagskoleforskriften§ 13Fagskoleforskriften§ 14Fagskoleforskriften§ 15Fagskoleforskriften§ 16Fagskoleforskriften§ 17Fagskoleforskriften§ 19Fagskoleforskriften§ 20Fagskoleforskriften§ 21Fagskoleforskriften§ 22Fagskoleforskriften§ 23Fagskoleforskriften§ 26Fagskoleforskriften§ 27Fagskoleforskriften§ 28Fagskoleforskriften§ 29Fagskoleforskriften§ 31Fagskoleforskriften§ 32Fagskoleforskriften§ 36Fagskoleforskriften§ 37Fagskoleforskriften§ 39Fagskoleforskriften§ 40Fagskoleforskriften§ 7Fagskoleforskriften§ 16Fagskoleloven§ 17Fagskoleloven§ 18Fagskoleloven§ 19Fagskoleloven§ 20Fagskoleloven§ 21Fagskoleloven§ 23Fagskoleloven§ 24Fagskoleloven§ 26Fagskoleloven§ 43Fagskoleloven§ 7Fagskoleloven§ 8Fagskoleloven
Innhold48 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet. (2) Forskriften gjelder for personer som -) Søker opptak til studier ved Fagskolen Innlandet -) Har studierett ved Fagskolen Innlandet.

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder for utdanning ved Fagskolen Innlandet. Reglene gjelder for alle som søker opptak eller har studierett ved skolen.AI

§ 1-2

Definisjoner

Emne: Den minste resultatbærende enhet som gir uttelling i form av studiepoeng. Med minste resultatbærende enhet menes alle enheter som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent et vitnemålsgivende utdanningstilbud. Ved Fagskolen Innlandet anvendes også begrepet «modul» om minste resultatbærende enhet. Studiepoeng: Mål på arbeidsomfang i studiet. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på heltid. Arbeidskrav: Obligatoriske krav til arbeid som må være godkjent for at studenten kan få vurdering i emnet. Arbeidskrav kan være del av sluttvurderingen i et emne. Læringsutbytte: Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studenten har tilegnet seg etter fullført emne eller studieprogram. Studieplan: En plan for et studium med innhold i utdanningen, oppbygning av studiet, progresjon, forventet læringsutbytte og lærings- og vurderingsformer. Vurdering: Bedømming av studentenes læringsutbytte. Eksamen: Sluttvurdering med ekstern sensor. Sluttprøve: Sluttvurdering med intern sensor. Sensur: Bedømming av eksamen eller annen sluttprøve. Sluttvurdering: Vurdering av studentens læringsutbytte i et emne, med karakter eller vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått, som inngår i vitnemål eller karakterutskrift. Studieavgift: Egenbetaling av studier. Studieavgift kan også dekke betaling av medlemskap i studentsamskipnad. Studiekontrakt: Individuell, skriftlig og bindende avtale mellom student og Fagskolen Innlandet. Student: Person med studierett ved Fagskolen Innlandet.

Bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes ved utdanningene ved Fagskolen Innlandet. Den forklarer hva som menes med blant annet emner, studiepoeng, vurderinger og ulike former for prøver.AI

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1

Generelt opptaksgrunnlag

(1) Opptakskravet til fagskoleutdanning ved Fagskolen Innlandet er fullført og bestått relevant videregående opplæring dokumentert med fagbrev/svennebrev eller vitnemål. (2) I studieplanen for den enkelte utdanning er det beskrevet hvilke fagbrev/svennebrev eller vitnemål som er relevante og som er kvalifiserende for opptak.

For å komme inn på utdanning ved Fagskolen Innlandet må man ha fullført og bestått relevant videregående opplæring. Dette må dokumenteres med fagbrev, svennebrev eller vitnemål.AI

Endret 14. mars 2025 · i kraft 3. februar 2025

referert av 2 →

§ 2-2

Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis

(1) Søkere som ikke kvalifiserer for opptak etter § 2-1 og er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis. (2) Søkeren må dokumentere tilstrekkelig relevant praksis og kompetanse, tilsvarende de krav som stilles til fullført og bestått videregående opplæring innenfor et av de godkjente lærefagene som kvalifiserer for opptak til studietilbudet. Praksisen kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning, kurs eller annet. (3) Søkeren må kunne vise til kompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 (GK) og Vg2 (VK1) i yrkesfaglige utdanningsprogram. (4) Fagskolen Innlandet vurderer dokumentert kompetanse etter egne retningslinjer.

Personer fra 23 år kan søke opptak basert på relevant praksis hvis de ikke oppfyller de vanlige opptakskravene. Det kreves dokumentasjon på faglig kompetanse og grunnleggende kunnskaper i allmenne fag.AI

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 2-1

§ 2-3

Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)

(1) Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøve i løpet av det påfølgende semesteret. (2) Søkere som har fått opptak uten bestått fag- eller svenneprøve, kan ikke reservere studieplassen. (3) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten. (4) Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt. (5) Fagskolen Innlandet skal så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten kan gå opp til fag- eller svenneprøven i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen skolen har gitt betinget opptak til. Dersom fagskolen ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.

Personer som ikke har bestått fag- eller svenneprøve innen fristen, kan få betinget opptak dersom prøven gjennomføres i det påfølgende semesteret. Kravet må være oppfylt i løpet av første semester for å beholde studieplassen og få godkjent eksamener.AI

§ 2-4

Opptak på visse vilkår (Betinget opptak)

(1) Søkere som ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring på grunn av sykdom, ulykker, dødsfall i nær familie eller andre spesielle omstendigheter, kan få opptak dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Søkeren har standpunktkarakter 2 eller bedre i faget b) Ikke allerede har avsluttende vurdering i faget, og c) Oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt. (2) Søkere som har fått opptak på visse vilkår, kan ikke få reservert studieplass til senere opptak. (3) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten. (4) Studenter som framstiller seg til sluttvurdering i et emne i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke dette emnet godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt. (5) Fagskolen Innlandet skal så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten kan gå opp til eksamen i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen skolen har gitt betinget opptak til. Dersom fagskolen ikke kan legge til rette på denne måten, skal studenten få fortsette på Fagskolen Innlandet til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.

Søkere som ikke kan ta eksamen i videregående skole på grunn av spesielle omstendigheter, kan få betinget opptak. Opptaket krever visse karakterer og at kravene oppfylles senere. Hvis kravene ikke møtes innen første semester, mister man studieplassen.AI

§ 2-5

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning

(1) Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene tilsvarer opptaksgrunnlaget til aktuell norsk fagskoleutdanning. Søkere fra nordiske land får sin kompetanse vurdert av skolen i tråd med § 2-1 i denne forskrift. (2) Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis og at de har bestått de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige studieprogram eller har likeverdig realkompetanse. Dokumentasjonen må være oversatt til norsk eller engelsk av autorisert translatør. (3) Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag som krever autorisasjon må søkere med utenlandsk utdanning være autorisert i Norge.

Personer med utdanning fra andre nordiske land kan få opptak dersom utdanningen tilsvarer kravene til fagskolen. Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere utdanning og praksis, og dokumentasjonen må være oversatt. For helsefag som krever autorisasjon, må søkeren ha norsk autorisasjon.AI

Endret 14. mars 2025 · i kraft 3. februar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 feb 2025 nr. 438.

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 2-1

§ 2-5-1

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk. (2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. (3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver: a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene c) Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten B2»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009 e) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37. (4) Søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB), og som enten har tatt norsk A eller norsk B på minimum lavere nivå («standard level»), eller som oppfyller kravene i tredje ledd, fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller ett av følgende krav: a) oppnådd diplom fra International Baccalaureate (IB) b) oppnådd IB-Certificate med mer enn 20 poeng og bestått i tre fag på lavere nivå («standard level») og tre fag på høyere nivå («higher level»), eller bestått to fag på lavere nivå («standard level») og fire fag på høyere nivå («higher level»). Slike søkere kan ikke ha lavere karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også være bestått. (5) Ved utdanninger som stiller språkkrav i engelsk, vil disse kravene fremkomme i utdanningens studieplan og på Fagskolen Innlandets nettside.

Se ogsåIntegreringsloven § 37

§ 2-6

Søknad

(1) Fagskolen Innlandets utdanninger er organisert gjennom nasjonale eller sentrale opptaksordninger og følger de fastsatte nasjonale søknadsfristene. Søknader utarbeides slik det er beskrevet av opptaksorganet. (2) I særlige tilfeller kan Fagskolen Innlandet ha lokale opptak med egne søknadsfrister. (3) Det er styret eller den styret bemyndiger som fatter vedtak om opptak.

Søknad til utdanningene ved Fagskolen Innlandet skjer vanligvis gjennom nasjonale eller sentrale ordninger med fastsatte frister. I spesielle tilfeller kan skolen ha lokale opptak med egne frister. Det er styret eller deres utnevnte som bestemmer hvem som blir tatt opp.AI

§ 2-7

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3.

Det finnes nasjonale regler for hvordan søkere får poeng og blir rangert ved opptak. Disse reglene står beskrevet i kapittel 3 i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning.AI

§ 2-8

Spesielle opptakskrav

(1) Enkeltutdanninger ved Fagskolen Innlandet kan ha annen fullført fagskoleutdanning som opptakskrav, der enkelte emner, moduler eller utdanninger bygger på andre bestemte emner, moduler eller utdanninger. (2) Enkelte utdanninger kan ha karakterkrav i enkelte fag fra videregående skole.

Noen utdanninger ved Fagskolen Innlandet kan kreve at man har fullført en annen fagskoleutdanning først. Enkelte utdanninger kan også kreve bestemte karakterer i fag fra videregående skole.AI

§ 2-9

Studierett

(1) Studierett er en rettighet man får ved å være tatt opp som student ved et studieprogram eller enkeltemne og ha inngått studiekontrakt med Fagskolen Innlandet. Studieretten er knyttet til studieprogrammet eller emnet som studenten har fått opptak til. Studieretten gir rett til å følge undervisning, eventuell praksis, og andre læringsaktiviteter, og til å få sluttvurdering i samsvar med gjeldende studieplan når vilkårene etter denne forskriftens kapittel 3, 4 og 5 er oppfylt. Ved krav om betalt studieavgift må dette være innfridd for å få studierett. (2) Følgende gjelder for studierettens lengde: a) Ved opptak til et studieprogram blir studenten tildelt studierett med en varighet lik normert studietid for studieprogrammet. b) En student som er tatt opp til et studieprogram med mellom ett og tre års studietid, kan etter søknad få fastsatt en avvikende studieplan, med utvidet studietid på inntil ett år utover normert studietid. c) Studieretten faller bort når studieprogrammet eller enkeltemnet som studenten er tatt opp til er fullført og bestått. (3) En søker til fagskoleutdanning ved Fagskolen Innlandet kan få studierett ved samme studieprogram maksimalt tre ganger hvis studiet tidligere har vært påbegynt. (4) Følgende forhold kan føre til tap av studieretten: a) Dersom studenten ikke oppfyller vilkår for godkjente arbeidskrav b) Dersom studenten ikke betaler studieavgift til fastsatt tid der dette er påkrevd c) Dersom studenten overskrider normert studietid for studieprogrammet d) Dersom studenten overskrider avtalt, utvidet studierett utover normert studietid for studieprogrammet e) Dersom studenten opplyser fagskolen at han eller hun avbryter utdanningen f) Dersom studenten er utestenges etter lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25, forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 35 og denne forskriftens § 4-5 eller § 8-4. g) Dersom studenten ikke består obligatorisk praksis etter denne forskriftens § 5-4 (6).
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 feb 2025 nr. 438.

Se ogsåFagskoleloven § 25 første leddFagskoleforskriften § 35Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 4-5 første leddForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 8-4 første ledd

§ 2-10

Avlysning av studier

(1) Dersom studenttallet til et studietilbud blir lavere enn hva skolen ut fra økonomiske, pedagogiske eller læringsmiljømessige grunner vurderer som forsvarlig, vil skolen kunne avlyse studietilbudet. Avlysning skal fortrinnsvis skje senest to uker før studiestart. (2) Skjer avlysningen senere enn to uker før studiestart, vil skolen tilby plass på et alternativt studietilbud som søkeren er kvalifisert for opptak til, dersom dette er praktisk mulig.

Skolen kan avlyse et studietilbud dersom det er for få studenter til at det er forsvarlig. Avlysningen skal helst skje senest to uker før studiestart. Ved senere avlysning kan skolen tilby plass på et annet passende studie hvis det er praktisk mulig.AI

Endret 15. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 okt 2025 nr. 2554 (i kraft 1 jan 2026).
§ 2-11

Godskriving og fritak

(1) En student kan få godskrevet beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning med samme antall studiepoeng hvis utdanningen oppfyller de faglige krav for emnet eller emnene det søkes om godskriving for. Godskriving kan bare skje mellom fagskoleutdanninger på samme eller nært beslektet fagområde. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. (2) En student kan søke fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse. Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak. Fritak skal bygge på en faglig vurdering fra Fagskolen Innlandet. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av om søkerens bakgrunn fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse, samlet kan gi grunnlag for fritak for del av fagskoleutdanning. Det gis ikke fritak for emnet Hovedprosjekt og underliggende temaer i emnene. (3) Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning for de emner eller den kompetanse det søkes om innpassing eller fritak for. (4) Søknad om godskriving eller fritak kan først skje etter at søker har blitt student (fått studierett) og må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon. (5) Det er styret eller den det bemyndiger som fatter vedtak om godskriving og fritak. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages med en frist på 3 uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.

Studenter kan få godskrevet emner fra andre fagskoler eller søke fritak basert på relevant utdanning og realkompetanse. Vurderingen baseres på læringsutbytte og omfang. Søknaden må sendes skriftlig etter studiestart.AI

Endret 15. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 okt 2025 nr. 2554 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 2-10).

Kapittel 3. Politiattest ved opptak til fagskoleutdanning

§ 3-1

Generelt

(1) Fagskolen Innlandet krever politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 fra studenter i utdanninger hvor studenter kommer i kontakt med mindreårige eller andre sårbare grupper som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder kun studenter som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller andre sårbare grupper. (2) Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for et yrke, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. (3) Informasjon om krav om politiattest fremkommer også i brev om tilbud om studieplass.

Fagskolen Innlandet krever politiattest fra studenter som skal jobbe med mindreårige eller sårbare grupper i praksis eller klinisk undervisning. Dette gjelder når oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold. Informasjon om kravet står i brevet med tilbud om studieplass.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

§ 3-2

Tidspunkt for fremleggelse av politiattest

(1) Alle søkere som får tilbud om plass ved utdanninger med krav om politiattest, jf. fagskoleforskriften § 19 første ledd, skal sende politiattest til utdanningsstedet innen fire uker fra tilbudet kommer frem. (2) Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten, jf. første ledd.

Søkere som får plass ved utdanninger som krever politiattest, må sende denne til utdanningsstedet innen fire uker etter tilbudet. Attesten kan ikke være eldre enn tre måneder når den leveres.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 19

§ 3-3

Bekreftelse ved opptak

Til utdanninger med krav om politiattest skal søkere, sammen med melding om at de tar imot tilbud om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de innen fristen vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, jf. fagskoleforskriften § 19.

Søkere til utdanninger som krever politiattest må bekrefte at de kjenner regelverket. De må også love at relevant attest blir levert innen fristen når de takker ja til studieplassen.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 19

§ 3-4

Fornyet vandelskontroll

Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.

Det kan gjennomføres en ny kontroll av vandelen til studenter. Dette skal skje i tråd med reglene i politiregisterloven.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 43

§ 3-5

Behandling av politiattest med merknad

(1) Søkeren eller studenten skal bidra til å opplyse saken ved å fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten. Søker eller student som ikke fremlegger slik dokumentasjon, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanningen. (2) Fagskolen Innlandet skal snarest mulig, og senest innen ti dager etter at all dokumentasjon i saken foreligger, fremlegge politiattesten til skikkethetsnemnda, jf. fagskoleloven § 26. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen eller praksisstudiene og en begrunnet uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av fagskolens uttalelse til nemnda med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg. (3) Saken skal fremlegges for den lokale klagenemnda der den behandles snarest mulig, og senest innen fire uker etter at den er mottatt av skikkethetsnemnda. Studenten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier før det er fattet vedtak i saken. (4) Den lokale klagenemnda skal vurdere om hensynet til pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper skal føre til at studenten utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier. (5) Skikkethetsnemnda og/eller den lokale klagenemnda kan innkalle studenten til møte dersom det er nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst. (6) Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning er klageinstans. (7) Politiattesten skal oppbevares i samsvar med politiregisterforskriften § 37-2.

Hvis en politiattest har merknader, må studenten bidra med dokumentasjon for å kunne delta i klinisk undervisning eller praksis. En nemnd vurderer om merknadene gjør at studenten må utestenges av hensyn til sårbare grupper.AI

Se ogsåFagskoleloven § 26Politiregisterforskriften § 37-2referert av 1 →

§ 3-6

Konsekvens av at politiattest ikke framlegges og/eller at studenten ikke kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning

(1) Den som ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. (2) Det kan gjøres unntak fra første ledd dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest ligger utenfor kontroll til vedkommende. (3) Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring eller klinisk undervisning etter fagskoleloven § 27 eller denne forskrift kapittel 5 får ikke vitnemål for fullført grad eller utdanning.

Studenter som ikke leverer politiattest får ikke delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette kan unntas dersom årsaken ligger utenfor studentens kontroll. Manglende deltakelse i obligatorisk praksis fører til at man ikke får vitnemål.AI

Se ogsåFagskoleloven § 27 første ledd

Kapittel 4. Skikkethet

§ 4-1

Formålet med skikkethet

En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

En skikkethetsvurdering skal sjekke om en student er egnet for yrket. Personer som kan være til fare for andres liv, helse, rettigheter eller sikkerhet, regnes som uskikket.AI

referert av 1 →

§ 4-2

Fagskoleutdanninger med skikkethetsvurdering

(1) Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare, jf. § 4-1 i denne forskrift. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområdet helse, samt studiet Dyreassisterte aktiviteter for økt mestring og livskvalitet ved Fagskolen Innlandet. (2) Ved akkreditering av ny fagskoleutdanning innen fagområdet helse skal det alltid foretas skikkethetsvurderinger for den aktuelle fagskoleutdanningen. (3) Fagskolen Innlandet har etablert en prosedyre for fagskolens rutiner og prosess rundt skikkethetsvurdering som både ansatte og studenter innen aktuelt fagområde skal gjøre seg kjent med, jf. § 29–§ 36 i forskrift for høyere yrkesfaglig utdanning.

Det skal gjennomføres en skikkethetsvurdering ved utdanninger hvor studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder alle utdanninger innen helse samt studiet Dyreassisterte aktiviteter for økt mestring og livskvalitet.AI

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 4-1referert av 2 →

§ 4-3

Løpende og særskilt skikkethetsvurdering

(1) Det skal foretas løpende skikkethetsvurdering av alle søkere og studenter ved fagskoleutdanninger som omfattes av § 4-2 første ledd, gjennom hele fagskoleutdanningen, jf. fagskolelovens § 26 første ledd. Den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket (2) Hvis det er begrunnet tvil om at en student er skikket, skal det i tillegg foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Søkere og studenter ved visse utdanninger skal vurderes løpende for å se om de er skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det gjennomføres en særskilt vurdering.AI

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 4-2Fagskoleloven § 26

§ 4-4

Vurderingskriterier

En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: a) Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning. c) Studenten opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer, og dette kan utgjøre en fare for liv og helse. d) Studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner.

En student regnes som uskikket dersom vedkommende viser manglende evne til omsorg og respekt, ikke endrer uakseptabel adferd etter veiledning, eller utgjør en fare for liv og helse. Det gjelder også ved truende eller krenkende oppførsel.AI

§ 4-5

Utestenging og klage

(1) På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter den lokale klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet uskikket. (2) Hvis en student som er funnet uskikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Ved kortere utestenging enn fem år kan lokal klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas. (3) Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved lignende utdanninger i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden. (4) Jf. denne forskriftens § 3-5; En student som er dømt for forhold som innebærer at studenten må anses som uskikket til å delta i arbeid med bestemte grupper mennesker, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning. Studenten kan bare utestenges dersom praksisopplæring eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av kontakten studenten da får med mennesker. (5) Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd, eller i regler om krav til politiattester som nevnt i annet ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt. Studenten kan bare utestenges dersom praksisopplæring eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av kontakten studenten da får med mennesker. (6) Lokal klagenemnd avgjør, etter uttalelsene fra fagskolens skikkethetsnemnd, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. (7) Vedtak om utestenging etter denne bestemmelsen kan påklages til det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning. (8) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling ved utestenging på grunn av straffbare forhold.

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 3-5Politiregisterloven § 39referert av 1 →

§ 4-6

Skikkethetsnemnd

(1) Styret for Fagskolen Innlandet oppnevner skikkethetsnemnd for de av skolens utdanninger som er definert i § 4-2. (2) Skikkethetsnemnda skal bestå av: a) En faglig leder eller tilsvarende funksjon b) To faglærere c) To representanter fra praksisfeltet d) To studentrepresentanter e) En ekstern representant med juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. (3) Medlemmene oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.

Styret for Fagskolen Innlandet oppnevner en skikkethetsnemnd for utvalgte utdanninger. Nemnda består av faglige ledere, faglærere, representanter fra praksisfeltet, studenter og en jurist.AI

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 4-2

§ 4-7

Skikkethetsansvarlig

(1) Styret oppnevner en eller flere ansatte ved institusjonen som skikkethetsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Det kan oppnevnes stedfortreder for skikkethetsansvarlige. (2) Skikkethetsansvarlige kan være medlem av skikkethetsnemnda. (3) Skikkethetsansvarlige innstiller til skikkethetsnemnda. (4) Rutiner for vurdering av skikkethet og skikkethetsnemndas arbeid er ytterligere beskrevet i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.

Styret bestemmer hvem som skal ha ansvaret for å vurdere skikkethet ved skolen. De ansvarlige utarbeider forslag som sendes videre til en nemnd. Detaljer om hvordan dette gjøres står i skolens kvalitetssystem.AI

Kapittel 5. Sluttvurdering, eksamen og sensur

§ 5-1

Generelt om vurdering

Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Vurderingen skal sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning. Det skal være en ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

Styret skal sikre at studentene blir vurdert på en rettferdig og faglig trygg måte. Hvert emne skal ha en sluttvurdering basert på læringsutbyttet for å sikre det faglige nivået. Det skal også være en ekstern evaluering av hvordan vurderingene gjøres.AI

§ 5-2

Vurderingsformer og språk i besvarelser

(1) Det enkelte emnes særegenhet er førende for valg av vurderingsform. Følgende vurderingsformer kan benyttes ved Fagskolen Innlandet, hver for seg eller sammen, og i studieplanen skal det stå oppgitt hvilke vurderingsformer som gjelder under de enkelte emner: • Skriftlig eksamen under tilsyn • Muntlig eksamen • Praktisk eksamen • Prosjektarbeid • Hjemmeeksamen • Muntlig presentasjon • Fagsamtale / muntlig høring • Skriftlig sluttprøve • Skriftlig sluttprøve under tilsyn • Ferdighetsprøver • Laboratorieøvelser • Mappevurdering • Praksis • Logg • Refleksjonsnotat. (2) Ved både skriftlige og muntlige vurderingsformer skal oppgaver besvares på norsk, med mindre annet framgår av oppgaveteksten.

Hvilken vurderingsform som brukes, avhenger av det enkelte emnet, og dette skal stå i studieplanen. Oppgaver skal som hovedregel besvares på norsk, med mindre oppgaveteksten sier noe annet.AI

Endret 15. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 okt 2025 nr. 2554 (i kraft 1 jan 2026).
§ 5-3

Karaktersystem

Vurderingsuttrykket ved sluttvurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Sluttvurderingen kan gis som bestått eller ikke bestått, eller som en karakter fra A til F. Karakterene A til E regnes som bestått, mens F betyr at kravene ikke er oppnådd.AI

§ 5-4

Sluttvurdering i emner uten eksamen eller annen sluttprøve

(1) I emner hvor det ikke avholdes eksamen eller annen sluttprøve skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Sluttvurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlaget for emnet gjøres kjent for studentene ved emnets oppstart, og vurderingskriterier bekjentgjøres sammen med hvert enkelt arbeidskrav. (2) Det er emnets lærere som foretar sluttvurdering. (3) For å kunne få en bestått sluttvurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent. (4) Hvis emnet vurderes til karakteren F / ikke bestått, gis det en mulighet til å forbedre innleverte arbeider for å få ny vurdering. Innleverte arbeider kan leveres på nytt én gang innen en frist som er senest tre måneder etter at studenten er gjort kjent med vurderingen. Hvis emnet fortsatt vurderes til F / ikke bestått, kan det søkes om å ta emnet på nytt. (5) Dersom en student avbryter en praksisperiode, blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått». (6) Ved ikke bestått praksis har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle perioden én (1) gang til. Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to (2) ganger, mister studenten studieplassen. (7) Nærmere presiseringer for sluttvurdering finnes i egne retningslinjer for Fagskolen Innlandet.

I emner uten eksamen gjøres en helhetsvurdering av studentens kompetanse basert på læringsutbyttet. Alle arbeidskrav må være godkjent for å bestå. Ved ikke bestått kan man i visse tilfeller forbedre arbeider eller ta emnet på nytt.AI

Endret 15. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 15. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet
  • 14. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 okt 2025 nr. 2554 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 2 →

§ 5-5

Vilkår for å kunne framstille seg til sluttprøve/eksamen

(1) Alle arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til sluttprøve/eksamen. (2) Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til sluttprøve/eksamen i de emner hvor det er aktuelt.

For å kunne ta eksamen eller sluttprøve må alle arbeidskrav være godkjent. Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk meldt opp til eksamen i de aktuelle emnene.AI

Endret 15. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 okt 2025 nr. 2554 (i kraft 1 jan 2026).
§ 5-6

Antall forsøk på eksamen eller sluttprøve

(1) En student har rett til å framstille seg til ny eksamen eller sluttprøve én gang i et emne når slik eksamen eller sluttprøve tidligere er vurdert til F / ikke bestått. Ved gyldig fravær fra eksamen eller sluttprøve, regnes det ikke som om studenten har framstilt seg til eksamen eller sluttprøve. Dersom en student unnlater å møte til eksamen eller sluttprøve uten gyldig grunn, regnes det som om studenten har fremstilt seg til eksamen eller sluttprøve uten å bestå (2) Dersom studenten ikke består emnet etter to forsøk på eksamen/sluttprøve, kan hen søke om å ta emnet på nytt.

En student har rett til ett nytt forsøk på eksamen eller sluttprøve dersom man ikke besto første gang. Ved gyldig fravær telles det ikke som et forsøk, mens fravær uten gyldig grunn regnes som et ikke bestått forsøk. Etter to mislykkede forsøk kan man søke om å ta emnet på nytt.AI

Endret 15. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 okt 2025 nr. 2554 (i kraft 1 jan 2026).
§ 5-7

Sykdom ved eksamen eller annen sluttprøve

(1) En student som på grunn av sykdom eller annen vektig grunn ikke kan møte til eksamen eller annen sluttprøve, har gyldig fravær. (2) Studenten skal umiddelbart gi skolen beskjed om fraværet. Dokumentasjon på fraværet skal leveres til skolens administrasjon innen to dager etter at eksamen eller sluttprøven ble påbegynt.

Studenter som er syke eller har en annen vektig grunn, får gyldig fravær fra eksamen eller sluttprøve. Skolen skal varsles med en gang, og dokumentasjon må leveres innen to dager etter at prøven startet.AI

§ 5-8

Utsatt eksamen eller sluttprøve og forbedring av eksamen eller sluttprøve

(1) En student som er vurdert til ikke bestått eller hadde fravær ved ordinær eksamen eller sluttprøve, vil tilbys ny eksamen eller sluttprøve ved neste eksamens- eller sluttprøveperiode. Benyttes ikke dette tilbudet, vil det påløpe en eksamensavgift ved ny eksamen eller sluttprøve. (2) En student som har bestått, men som ønsker å forbedre en sluttvurdering som i sin helhet eller som i hovedsak bygger på eksamen eller annen sluttprøve kan søke om å gå opp til ny eksamen eller sluttprøve ved neste eksamens- eller sluttprøveperiode. Studenten må i så fall betale eksamensavgift. (3) Gjentak av tidligere bestått eksamen eller sluttprøve kan maksimalt avlegges én gang og forutsetter at antallet forsøk på eksamen eller sluttprøve i emnet ikke overstiger to forsøk. Det vil være den siste karakteren som blir den gjeldende. (4) Hvis en student skal melde seg opp til ny eksamen eller sluttprøve, må det gjøres innen frist som fastsettes av skolen.

Studenter som ikke består eller er fraværende, får tilbud om ny eksamen eller sluttprøve. De som har bestått, kan søke om å forbedre resultatet mot betaling. Det er begrensninger på hvor mange ganger man kan ta en eksamen man allerede har bestått.AI

§ 5-9

Sluttvurdering under særlige forhold

(1) Studenter som har behov for tilrettelegging i forbindelse med eksamen eller sluttprøve, må søke om dette innen fastsatt frist. Studenter som får akutt behov for tilrettelegging, må søke om dette så snart som mulig etter at behovet oppstår. (2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning. (3) Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved besvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette. (4) Tilrettelegging skal ikke føre til reduksjon av de faglige kravene. (5) Det er styret eller den det bemyndiger som fatter vedtak om sluttvurdering under særlige vilkår. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages med en frist på 3 uker fra bekjentgjørelsen.

Studenter kan søke om tilrettelegging ved eksamen eller sluttprøve. Søknaden krever dokumentasjon fra sakkyndig instans. Tilrettelegging skal ikke senke de faglige kravene.AI

referert av 1 →

§ 5-10

Sensur

(1) Styret, eller den styret bemyndiger, er ansvarlig for at det oppnevnes sensorer ved bedømmelse av eksamen eller sluttprøve når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for utdanningen. (2) Ved bedømmelse av studentenes prestasjoner på eksamen, skal det benyttes to sensorer. En av sensorene skal være ekstern. (3) Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved Fagskolen Innlandet eller ha hatt undervisning eller veiledning ved Fagskolen Innlandet inneværende studieår. (4) Ekstern sensor skal ha relevant utdanning og yrkeserfaring innen fagområdet. Det er ønskelig at sensor har praktisk-pedagogisk utdanning. (5) Sensur av eksamen fastsettes i fellesskap av intern og ekstern sensor. Dersom det ikke er enighet om en karakter, skal ekstern sensors vurdering vektlegges mest. (6) Sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen. Hvis sensuren ikke kan gis innen tre uker, skal studenten varsles om det og samtidig få vite når sensuren kan ventes. Styret eller den styret bemyndiger kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å gjennomføre sensuren på tre uker. (7) Ved ny sensur etter § 6-2 og § 6-4 benyttes én eller flere sensorer. Minst én sensor skal være ekstern. Karakteren kan endres både til gunst og ugunst for klager. Hvis karakteren er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige delen av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.

Eksamener og sluttprøver skal vurderes av to sensorer, hvorav én må være ekstern. Hvis sensorene er uenige om karakteren, veier vurderingen til den eksterne sensoren tyngst. Karakteren skal normalt foreligge innen tre uker.AI

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 6-2Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 6-4

§ 5-11

Vilkår for å kunne starte på og gjennomføre hovedprosjekt

(1) En student har rett til å starte med hovedprosjekt dersom studenten har bestått alle emner som etter normal framdrift skal være gjennomført ved hovedprosjektets oppstart. (2) Dersom ett eller flere emner som avsluttes i hovedprosjektperioden vurderes til karakteren F eller ikke bestått, eller det ikke er grunnlag for vurdering, vil verken hovedprosjektkarakteren eller hovedprosjektbeskrivelsen vises på karakterutskriften. (3) Settes den foreløpige karakteren i hovedprosjekt til karakter til F eller ikke bestått, mister studenten retten til å fremstille seg til muntlig høring/eksamen. (4) Studenten må selv overholde de frister og krav som er beskrevet i denne forskrifts § 5-4 til § 5-9. (5) Studenten kan søke om dispensasjon fra kravene i første til fjerde ledd over. Søknaden sendes rektor og må være godkjent før oppstart av hovedprosjektet.

For å starte på hovedprosjektet må alle tidligere emner være bestått. Hvis emner som avsluttes i samme periode ikke bestås, vises ikke resultatet for hovedprosjektet på utskriften. Ved stryk i hovedprosjektet faller retten til muntlig eksamen bort.AI

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 5-4Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 5-9

Kapittel 6. Klagebehandling

§ 6-1

Klageordninger og klageorganer

(1) Lokal klagenemnd ved Fagskolen Innlandet skal behandle klager på enkeltvedtak etter denne forskriften og saker som styret ved Fagskolen Innlandet delegerer til lokal klagenemnd. (2) Den lokale klagenemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Lederen og varamedlemmet for lederen skal fylle de lovbestemte kravene for lagdommere. Lederen og varamedlemmet for lederen skal ikke være ansatt ved fagskolen. To av medlemmene skal være studenter. (3) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og to andre medlemmer er til stede. (4) Klagenemndas vedtak i klagesaker kan ikke påklages. (5) Klagenemndas medlemmer utenom studentrådsrepresentantene med vara velges for fire år av gangen. Studentrådsrepresentantene med vara velges for ett år av gangen. (6) Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning behandler klager på enkeltvedtak for bestemte områder, jamfør forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, kapittel 7.

Lokal klagenemnd ved Fagskolen Innlandet behandler klager på enkeltvedtak og saker styret delegerer. Nemndas vedtak kan ikke påklages. For visse områder behandles klager av et nasjonalt klageorgan.AI

§ 6-2

Klage over formelle feil ved eksamen eller annen sluttprøve

(1) En student som har vært oppe til eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at studenten er eller burde være kjent med forholdet som begrunner klagen. (2) Sensuren skal oppheves hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne. Ny sensur gjennomføres hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur. I motsatt fall holdes ny eksamen, prøve eller lignende med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensur etter paragrafen her kan påklages etter reglene i § 6-4. (3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen etter § 6-4 fremsatt, løper klagefristen etter første ledd fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen på karakterfastsettingen foreligger. (4) Fagskolen eller klageinstansen kan bestemme at det skal foretas ny sensur eller holdes ny eksamen, prøve eller lignende hvis det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne. (5) Styret er klageinstans for institusjonens vedtak etter paragrafen her.

Studenter kan klage over formelle feil ved eksamen eller andre karaktergivende prøver. Hvis feilen kunne påvirket resultatet, skal sensuren oppheves og det skal gjennomføres ny sensur eller ny eksamen.AI

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 6-4referert av 1 →

§ 6-3

Rett til begrunnelse

(1) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen/sluttprøve eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Hvis karakteren kunngjøres elektronisk og studenten kan kreve begrunnelse på tilsvarende måte, må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra karakteren blir kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. (2) Ved krav om begrunnelse for karakterfastsetting i emner med justerende muntlig eksamen/sluttprøve basert på skriftlige prosjektoppgaver, må kravet fremsettes innen én uke fra karakteren blir kunngjort. (3) Begrunnelsen skal være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette. Dersom begrunnelsen ikke kan gis innen to uker, skal studenten varsles om dette og samtidig få oppgitt når begrunnelsen kan ventes. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig. (4) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakteren er fastsatt.

Studenter har rett til å få en begrunnelse for karakteren sin. Det er ulike tidsfrister for når man må be om dette, avhengig av hvordan eksamen og kunngjøring foregikk. Begrunnelsen skal forklare hvilke prinsipper som er brukt og hvordan studenten presterte.AI

Endret 14. mars 2025 · i kraft 3. februar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 feb 2025 nr. 438.
§ 6-4

Klage på karakterfastsetting

(1) En student kan klage skriftlig over karakterfastsettelsen i emnet innen tre uker etter at sluttvurderingen er kunngjort. Er det fremsatt krav om begrunnelse eller klage over formelle feil ved eksamen eller annen sluttprøve, løper klagefristen etter denne paragrafen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse i klage over formelle feil foreligger. (2) Hvis hele eller deler av sluttvurderingen er gjort på grunnlag av eksamen eller sluttprøve, skal ny sensur foretas. Ved ny sensur skal sensorene ikke få kjennskap til den opprinnelige karakteren, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. (3) Hvis studenten klager på karakterfastsettelsen i emner med justerende muntlig eksamen/sluttprøve basert på skriftlige prosjektoppgaver, skal ny sensur av den skriftlige delen foretas. Hvis karakteren på den skriftlige delen endres etter ny sensur, skal det holdes ny muntlig eksamen/sluttprøve for å få fastsatt endelig karakter. Hvis karakteren på den skriftlige delen ikke endres etter ny sensur, skal det ikke holdes ny eksamen. (4) Hvis sluttvurderingen er gjort på annet grunnlag enn eksamen eller sluttprøve, skal klagen oversendes lokal klagenemnd som skal påse at karakterfastsettingen er gjort på en forsvarlig måte. Dersom lokal klagenemnd kommer fram til at karakterfastsettingen ikke er gjort på en forsvarlig måte, må den samtidig fatte vedtak om hvordan ny sluttvurderingen skal foretas. (5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. (6) Karaktersetting etter ny sensur eller ny sluttvurdering kan ikke påklages.

Studenter kan klage skriftlig på karakteren i et emne. Avhengig av vurderingsformen fører klagen til enten ny sensur eller kontroll av en lokal klagenemnd. Enkelte vurderinger kan ikke påklages, og resultat av ny sensur er endelig.AI

Endret 14. mars 2025 · i kraft 3. februar 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 feb 2025 nr. 438.

referert av 2 →

Kapittel 7. Dokumentasjon

§ 7-1

Vitnemål

(1) Fagskolen Innlandet utferdiger vitnemål for fullført fagskoleutdanning. (2) En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser sluttvurderinger som studenten har fått. (3) Vitnemålet skal omfatte de emner som inngår i utdanningen og det skal påføres emnenes omfang som studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. (4) På vitnemålet beskrives emnene og overordnede læringsutbyttebeskrivelser i henhold til NKR-nivået og kvalifikasjonen som er oppnådd. Det skilles mellom fagskole 1 på nivå 5 for studier med normert tid på inntil ett år og fagskole 2 på nivå 5 for studier med normert tid to år. (5) På vitnemålet skal fagretning, fordypning og tittel med beskrivelse av innholdet på hovedprosjektet fremgå. (6) På vitnemålet skal gradsbetegnelsen framgå. For fullførte studier av ett til halvannet års varighet (60–90 studiepoeng) brukes betegnelsen Fagskolegrad. For studier av to års varighet eller mer (minimum 120 studiepoeng) brukes betegnelsen Høyere fagskolegrad. (7) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er tapt, kan det utstedes nytt vitnemål. Hver side stemples med «DUPLIKAT». Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, dokumenteres dette gjennom karakterutskrift. (8) Ved godskriving og fritak i enkeltemner, vil disse emnene komme på vitnemål/karakterutskrift med merknadstekst, men uten den opprinnelige karakteren i karakterrubrikken.

Fagskolen Innlandet utsteder vitnemål til de som fullfører utdanningen, og karakterutskrifter til de som ikke gjør det. Vitnemålet inneholder informasjon om emner, karakterer, studiepoeng, gradsbetegnelse og hovedprosjekt.AI

Kapittel 8. Annullering, utestenging og bortvisning

§ 8-1

Annullering av eksamen m.m

(1) Styret kan annullere resultatet av en eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter som en student har fått adgang til å avlegge ved å benytte et falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden. Det samme gjelder for godkjenningen av et emne som en student på et tilsvarende urettmessig grunnlag har fått adgang til å delta i. Styret kan også annullere resultatet av en eksamen, prøve eller lignende og godkjenningen av et emne dersom en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, eller forsettlig har forsøkt å fuske, i forbindelse med eksamenen, prøven eller lignende eller under gjennomføringen av emnet. (2) Styret kan annullere fritak for eller godskriving av utdanning og kompetanse som en student har fått ved å benytte et falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden. (3) Vedtak om annullering etter første og annet ledd kan påklages av studenten til nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning. (4) Adgangen til annullering foreldes ikke. (5) Etter at det foreligger vedtak om annullering, skal eventuelle vitnemål eller karakterutskrifter leveres tilbake til fagskolen. Et endelig vedtak om annullering etter første eller annet ledd utgjør et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Styret kan annullere eksamensresultater, emnegodkjenninger og fritak dersom en student har fusket eller brukt falske dokumenter. Et slikt vedtak kan påklages, og retten til å annullere foreldes ikke.AI

referert av 1 →

§ 8-2

Fusk og plagiering

(1) Fusk eller forsøk på fusk er når en student forsettlig eller grovt uaktsomt handler i strid med forskrifter og retningslinjer for vurdering. (2) Fusk kan være: a) bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt, eller å ha disse tilgjengelig b) å utgi andres arbeid som eget c) å sitere kilder uten å benytte kildehenvisning d) ureglementert samarbeid mellom kandidater eller grupper. (3) Dersom det under sluttprøve/eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte vurderingssituasjonen.

Denne regelen forklarer hva som regnes som fusk og forsøk på fusk i utdanningen. Den beskriver eksempler på ulovlige handlinger og hvordan studenten skal varsles ved mistanke under eksamen.AI

referert av 1 →

§ 8-3

Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Studenter og tilsatte skal jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 43 første ledd ikke benytte klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i sammenheng med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner og liknende. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

Studenter og ansatte har forbud mot å bruke klesplagg som dekker ansiktet i forbindelse med undervisning, turer og ekspedisjoner. Forbudet gjelder ikke dersom det er grunngitt i for eksempel klima, helse, sikkerhet eller pedagogiske behov.AI

Se ogsåFagskoleloven § 43referert av 1 →

§ 8-4

Utestenging og bortvisning

(1) En student som tross skriftlig advarsel fra fagskolen, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved fagskolen ellers, eller som ikke etterkommer forbudet under § 8-3, kan etter vedtak av styret bortvises fra fagskolen i inntil ett år. Hvis en student på tross av skriftlig advarsel fra fagskolen ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan styret vedta å utestenge studenten fra utdanningen i inntil ett år. (2) Styret kan vedta at en student som har skapt fare for liv eller helse for, eller har opptrådt grovt usømmelig overfor, noen som studenten har møtt i forbindelse med undervisning eller praksisopplæring, skal utestenges fra fagskoleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudier og fratas retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning ved fagskolen i inntil tre år. Det samme gjelder dersom en student har brutt lovfestet taushetsplikt. (3) Styret kan vedta at en student som har benyttet et falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden, eller som har fusket eller forsøkt å fuske som nevnt i §§ 8-1 og 8-2, skal utestenges fra all utdanning ved fagskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved fagskolen i inntil ett år. Tilsvarende gjelder for en student som forsettlig har medvirket. (4) Et vedtak om å bortvise eller utestenge en student kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning og utestenging. Vedtaket kan påklages til nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning. (5) Rektor ved fagskolen kan fatte vedtak om bortvisning dersom avgjørelsen i saken ikke kan vente til den lokale klagenemnden kan komme sammen til møte jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25 og § 12.

Se ogsåForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 8-3Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 8-1Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet § 8-2Fagskoleloven § 25 første leddreferert av 1 →

Kapittel 9. Ikrafttredelse og opphevelse

§ 9-1

Ikrafttredelse og opphevelse

(1) Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2024. (2) Samtidig oppheves forskrift 19. desember 2019 nr. 2113 om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet gjeldende fra 1. januar 2020.

Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2024. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 19. desember 2019 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder disse reglene for?

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder for utdanning ved Fagskolen Innlandet. Reglene gjelder for alle som søker opptak eller har studierett ved skolen.

Åpne § 1-1
Hva er et emne i utdanningen?

Bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes ved utdanningene ved Fagskolen Innlandet. Den forklarer hva som menes med blant annet emner, studiepoeng, vurderinger og ulike former for prøver.

Åpne § 1-2
Hva kreves for å bli tatt opp ved Fagskolen Innlandet?

For å komme inn på utdanning ved Fagskolen Innlandet må man ha fullført og bestått relevant videregående opplæring. Dette må dokumenteres med fagbrev, svennebrev eller vitnemål.

Åpne § 2-1
Kan jeg søke opptak basert på arbeidserfaring hvis jeg er over 23 år?

Personer fra 23 år kan søke opptak basert på relevant praksis hvis de ikke oppfyller de vanlige opptakskravene. Det kreves dokumentasjon på faglig kompetanse og grunnleggende kunnskaper i allmenne fag.

Åpne § 2-2
Kan jeg begynne på fagskolen selv om jeg ikke har bestått fagprøven ennå?

Personer som ikke har bestått fag- eller svenneprøve innen fristen, kan få betinget opptak dersom prøven gjennomføres i det påfølgende semesteret. Kravet må være oppfylt i løpet av første semester for å beholde studieplassen og få godkjent eksamener.

Åpne § 2-3
Kan jeg få opptak hvis jeg er for syk til å ta eksamen i videregående skole?

Søkere som ikke kan ta eksamen i videregående skole på grunn av spesielle omstendigheter, kan få betinget opptak. Opptaket krever visse karakterer og at kravene oppfylles senere. Hvis kravene ikke møtes innen første semester, mister man studieplassen.

Åpne § 2-4
Kan jeg søke med utdanning fra et annet nordisk land?

Personer med utdanning fra andre nordiske land kan få opptak dersom utdanningen tilsvarer kravene til fagskolen. Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere utdanning og praksis, og dokumentasjonen må være oversatt. For helsefag som krever autorisasjon, må søkeren ha norsk autorisasjon.

Åpne § 2-5
Hvordan søker man utdanning ved Fagskolen Innlandet?

Søknad til utdanningene ved Fagskolen Innlandet skjer vanligvis gjennom nasjonale eller sentrale ordninger med fastsatte frister. I spesielle tilfeller kan skolen ha lokale opptak med egne frister. Det er styret eller deres utnevnte som bestemmer hvem som blir tatt opp.

Åpne § 2-6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025