Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om miljørettet helsevern

forskrift/2003-04-25-486·24 paragrafer·Sist endret 27. mai 2026·Utforsk grafen
I kraft 2003-07-01Kunngjort 2003-04-29Sist endret ved forskrift/2026-05-27-910
Hjemmel§ 10Folkehelseloven§ 2Folkehelseloven§ 26Folkehelseloven§ 8Folkehelseloven

Formål

Forskriftens formål er: a) å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, b) å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Innhold24 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Forskriftens formål er: a) å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, b) å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Denne forskriften skal bidra til god folkehelse og gode miljøforhold. Den skal beskytte befolkningen mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan skade helsen.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen. Forskriften gjelder for innretninger til sjøs, dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk. Forskriften regulerer også kommunens arbeid og virkemidler innen miljørettet helsevern, jf. forskriften § 4 til § 6.

Forskriften gjelder for virksomheter, eiendommer og innretninger til sjøs som kan påvirke helsen. Den gjelder som hovedregel ikke for forhold inne i boliger og fritidseiendommer, med mindre disse påvirker omgivelsene utenfor. Den regulerer også kommunens arbeid på området.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForskrift om miljørettet helsevern § 4Forskrift om miljørettet helsevern § 6

§ 3

Forholdet til annet regelverk

Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt.

Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas i vanlige prosesser for planlegging og godkjenning av eiendommer og virksomheter. Hvis andre regler setter krav til helse, skal disse legges til grunn for å vurdere om driften er helsemessig tilfredsstillende.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017

Kapittel 2. Kommunens arbeid og virkemidler

§ 4

Kommunens ansvar og tilsyn

Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskriften overholdes og treffe de nødvendige enkeltvedtak hjemlet i folkehelseloven kapittel 3. Kommunen skal prioritere sin tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko. Ved vurderingen av om kommunen skal kreve retting etter folkehelseloven § 14, skal det ses hen til den helsemessige gevinst som oppnås ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige konsekvenser. Videre skal det tas hensyn til om forholdet allerede er vurdert i planlegging eller annen godkjenning etter annet lovverk.

Kommunen skal jobbe for god folkehelse og beskytte befolkningen mot miljøfaktorer som kan skade helsen. Kommunen skal føre tilsyn med at reglene følges og prioritere dette basert på helserisiko.AI

Endret 21. april 2017 · i kraft 21. april 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2016 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFolkehelseloven § 14referert av 1 →

§ 5

Kommunens helseberedskap ved miljøhendelser

Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelseloven § 5. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, og legge det til grunn for sin beredskapsplanlegging, jf. helseberedskapsloven § 2-2. Ved en miljøhendelse eller ved mistanke om utbrudd av sykdom knyttet til helseskadelige miljøfaktorer, skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser. Kommunen skal vurdere om den har kapasitet og kompetanse til selv å håndtere situasjonen, og innhente bistand fra Folkehelseinstituttet eller annet relevant kompetansemiljø der det er behov.

Kommunen skal ha oversikt over befolkningens helsetilstand og analysere miljørisiko for å planlegge beredskap. Ved miljøhendelser eller sykdomsutbrudd skal kommunen iverksette tiltak for å begrense helseskader og hente inn ekstern hjelp ved behov.AI

Endret 21. april 2017 · i kraft 21. april 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2016 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2017, paragrafen gitt på nytt).

Se ogsåFolkehelseloven § 5Helseberedskapsloven § 2-2referert av 1 →

§ 6

Varsling til Folkehelseinstituttet

Kommunen skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, varsle statsforvalteren og Folkehelseinstituttet om helsetrusler omfattet av § 5 annet ledd som er uvanlig eller uventet for tid og sted, kan forårsake vesentlig sykdom, skade eller død, eller har rask og ukontrollert sykdomsspredning. Slikt varsel kan inneholde helseopplysninger som er tilstrekkelige og relevante for å vurdere helsetrusselen. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet dersom mistanken om helsetrussel som nevnt i første ledd ikke raskt kan avkreftes. Kommunen skal varsle det lokale mattilsynet dersom det er mistanke om spredning av helseskadelige stoffer gjennom næringsmidler. Helsetrusler som er varslet etter forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om Meldingssystem for smittsomme sykdommer eller forskrift 21. desember 2007 nr. 1573 om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse mv. skal ikke varsles etter denne bestemmelsen. Folkehelseinstituttet kan oppbevare og behandle helseopplysninger mottatt gjennom varsel så lenge det er nødvendig for å håndtere helsetrusselen. Opplysningene skal slettes eller anonymiseres når helsetrusselen er avklart. Helseopplysninger som er varslet og som senere inngår i et beredskapsregister med hjemmel i helseberedskapsloven § 2-4 behandles etter bestemmelsene i § 2-4.

Kommunen skal varsle statsforvalteren og Folkehelseinstituttet om uvanlige eller alvorlige helsetrusler. Ved mistanke om helseskadelige stoffer i mat skal Mattilsynet varsles. Folkehelseinstituttet varsler videre til Helsedirektoratet hvis mistanken ikke raskt kan avkreftes.AI

Endret 21. april 2017 · i kraft 21. april 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2011 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2012), 9 mars 2012 nr. 210, 16 des 2016 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2017), 21 april 2017 nr. 482, 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåForskrift om miljørettet helsevern § 5Helseberedskapsloven § 2-4 første leddreferert av 2 →

Kapittel 3. Miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer

§ 7

Overordnet krav

Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. Når det er grunn til å anta at planlagte eller eksisterende virksomheter og eiendommer kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe, skal den ansvarlige for virksomheten utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår.

Virksomheter og eiendommer skal drives og bygges slik at de ikke skader helsen eller gir helsemessige ulemper. Den ansvarlige må iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller hindre slike negative virkninger.AI

Endret 21. april 2017 · i kraft 21. april 2017
Endringshistorikk (2)

referert av 2 →

§ 8

Beliggenhet

Ved valg av beliggenhet for nye virksomheter og ved vesentlige endringer og utvidelser av eksisterende virksomheter skal det blant annet tas hensyn til trafikkforhold, tilgjengelighet, forurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. Dette gjelder både miljøfaktorer som kan få innvirkning på virksomhetene, og miljøfaktorer som virksomhetene kan påføre omgivelsene.

Når man velger plassering for nye virksomheter, eller gjør store endringer i eksisterende, skal man ta hensyn til faktorer som støy, forurensning og trafikk. Dette gjelder både hvordan miljøet påvirker virksomheten og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
§ 9

Helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører omgivelsene

Virksomheter og eiendommer skal planlegges, drives og avvikles, slik at følgende krav til miljøfaktorer overholdes når det gjelder den belastning omgivelsene påføres: a) Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. b) Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe. c) Virksomheter skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges. d) Virksomheter skal håndtere og oppbevare avfall på en helsemessig forsvarlig måte. e) Virksomheter skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås.

Virksomheter og eiendommer skal drives slik at de ikke påfører omgivelsene helsemessige ulemper. Dette gjelder spesielt for støy, forurensning, lukt og håndtering av avfall, samt forebygging av ulykker.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017

referert av 1 →

§ 10

Helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer

Virksomheter og eiendommer der allmennheten har adgang, eller som benyttes av mange mennesker, eller hvor mennesker oppholder seg over lengre perioder, skal i tillegg til bestemmelsene i § 7 til § 9 oppfylle følgende krav: a) Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima. Lydforhold og belysning skal ikke medføre helsemessig ulempe og skal være tilfredsstillende i forhold til det virksomheten brukes til. b) Det skal etableres et forsvarlig renhold med hygienisk tilfredsstillende metoder. c) De sanitære anleggene i virksomheten skal ha en helsemessig forsvarlig utforming, kapasitet og standard. d) Institusjoner og virksomheter som driver læring, pleie og omsorg mv., skal sikre et godt sosialt miljø. e) Virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges. f) Virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at smittsomme sykdommer forebygges.

Lokaler som brukes av mange mennesker eller hvor folk oppholder seg over tid, må ha godt inneklima, lys og lyd. Det stilles krav til hygiene, renhold, sanitæranlegg og forebygging av ulykker og smitte. Virksomheter innen pleie og læring skal i tillegg sikre et godt sosialt miljø.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017

Se ogsåForskrift om miljørettet helsevern § 7Forskrift om miljørettet helsevern § 9referert av 1 →

Kapittel 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol

§ 11a

Virkeområde

Dette kapittel gjelder for virksomheter og eiendommer med innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionella via aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs. Innretninger i forskriften her omfatter blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. Innretninger som finnes i private boliger eller fritidseiendommer, er ikke omfattet av bestemmelsene, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berørt. Forskriftens øvrige bestemmelser gjelder tilsvarende.

Reglene gjelder for virksomheter og eiendommer med anlegg som kan spre legionella gjennom vanndråper i lufta. Dette gjelder både utendørs og innendørs, men normalt ikke for private boliger og hytter med mindre naboer eller omgivelsene blir berørt.AI

Endret 11. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 des 2007 nr. 1372 (i kraft 1 jan 2008).

referert av 1 →

§ 11b

Nærmere krav til innretningene

Virksomheter som nevnt i § 11a skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles slik at hele innretningen, alle tilhørende prosesser, og direkte og indirekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning av Legionella via aerosol. Innretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella. For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme.

Virksomheter må planlegges og drives slik at det er god beskyttelse mot spredning av Legionella via aerosol. Anleggene skal sjekkes regelmessig, og det skal finnes rutiner basert på risikovurderinger. Enkelte anlegg krever månedlig prøvetaking.AI

Endret 11. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 des 2007 nr. 1372 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåForskrift om miljørettet helsevern § 11a

§ 11c

Meldeplikt til kommunen og inspeksjonsordning

Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal melde til kommunen a) ved første gangs oppstart, vesentlige utvidelser eller endringer og b) når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig feil ved kjøletårn eller luftskrubber som kan medføre spredning av legionellasmitte. Virksomheter skal i forbindelse med melding etter første ledd bokstav a, og deretter hvert femte år, legge frem for kommunen en vurdering av innretningen fra et akkreditert inspeksjonsorgan. Kommunen kan gi unntak fra krav om ny vurdering hvert femte år for kjøletårn og luftskrubbere der vurderingen etter annet ledd viser at vekstbetingelsene for Legionella ikke er til stede. Kommunen kan kreve fremlagt ny vurdering av innretningen fra akkreditert inspeksjonsorgan i tilfelle som nevnt i første ledd bokstav b, og som en del av gransking etter folkehelseloven § 13 annet ledd. Omkostninger forbundet med vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan betales av virksomheten. Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne bestemmelsen, skal legge frem vurdering etter annet ledd innen 1. januar 2017. Kommunen kan etter søknad dispensere fra denne tidsfristen.

Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere må melde fra til kommunen ved oppstart, endringer eller ved mistanke om alvorlige feil som kan spre legionella. Det kreves regelmessige vurderinger fra et godkjent organ, men kommunen kan gi unntak fra dette.AI

Endret 12. mai 2021 · i kraft 11. mai 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 des 2007 nr. 1372 (i kraft 1 jan 2008), endret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1471 (i kraft 1 jan 2014), 13 nov 2015 nr. 1284, 11 mai 2021 nr. 1471, 11 mai 2021 nr. 1471 (i kraft 1 mai 2022).

Se ogsåFolkehelseloven § 13referert av 1 →

§ 11d

Definisjoner:

Med kjøletårn menes innretning som benyttes til å fjerne overskuddsvarme fra kjøleprosesser der nedkjølingen skjer ved at vann tilføres i luftstrømmen på en måte som gjør at det dannes aerosoler. Eksempler på slike innretninger er åpent kjøletårn, lukket kjøletårn (også kalt evaporativ kondensator, fordampningskondensator/fordunstningskondensator) og tørrkjøler med vannsprededyser. Med luftskrubber menes innretning som bruker væske for å fjerne uønskede stoffer fra luft- eller gassblandinger på en måte som gjør at det dannes aerosoler. Eksempler på slike innretninger er scrubber, våtvasker, vasketårn og gassvasker. Med akkreditert inspeksjonsorgan menes inspeksjonsorgan som er akkreditert av Norsk akkreditering eller annet anerkjent akkrediteringsorgan som har undertegnet de relevante multilaterale avtaler for gjensidig internasjonal anerkjennelse. Akkrediteringsorganet må være etablert i et EU-/EØS-land eller Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Inspeksjonsorganet skal være akkreditert etter NS-EN ISO/IEC 17020 Samsvarsvurdering – krav til drift av ulike typer inspeksjonsorganer. Inspeksjonsorganet må tilfredsstille standardens krav til uavhengighetstype A, B eller C.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som kjøletårn og luftskrubber i sammenheng med spredning av Legionella. Den forklarer også kravene til hvilke inspeksjonsorganer som er godkjente for å utføre kontroller.AI

Endret 28. mai 2026 · i kraft 27. mai 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 des 2007 nr. 1372 (i kraft 1 jan 2008), endret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1471 (i kraft 1 jan 2014), 27 mai 2026 nr. 910.
§ 11e

Utbrudd

Ved mistanke om forekomst av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som direkte eller indirekte kan ha forårsaket smitten. Slike prøver skal tas forut for rengjøring og desinfeksjon. Omkostninger forbundet med prøvetaking og analysering betales av virksomheten.

Ved mistanke om smitte av legionellose skal det tas prøver av alle anlegg som kan ha forårsaket smitten. Prøvene må tas før rengjøring og desinfeksjon. Virksomheten skal betale for prøvetaking og analyse.AI

Endret 11. desember 2007 · i kraft 1. januar 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 des 2007 nr. 1372 (i kraft 1 jan 2008).

Kapittel 4. Administrative krav til virksomheter og eiendommer

§ 12

Ansvar og internkontroll

Den ansvarlige for en virksomhet eller en eiendom skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll for å påse at kravene i kapittel 3, 3a og 4 etterleves. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve kravene i denne forskriften. Plikten til internkontroll etter første ledd omfatter ikke boliger og fritidseiendommer.

Den som er ansvarlig for en virksomhet eller eiendom må ha et system for internkontroll. Dette systemet skal sikre at forskriftens krav følges og tilpasses virksomhetens størrelse og risiko. Regelen gjelder ikke for boliger og fritidseiendommer.AI

Endret 21. april 2017 · i kraft 21. april 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1471 (i kraft 1 jan 2014).
§ 13

Opplysningsplikt

Den ansvarlige for en virksomhet eller eiendom skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.

Den som er ansvarlig for en virksomhet eller eiendom, plikter å informere kommunen om forhold som tydelig kan være skadelige for helsen.AI

Endret 21. april 2017 · i kraft 21. april 2017
Endringshistorikk (3)
§ 14

Meldepliktige virksomheter

Følgende virksomheter, eiendommer og tiltak skal melde til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer: -) Asylmottak -) Hospitser -) Campingplasser og andre lignende virksomheter hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker -) Lokaler for undervisning og andre forsamlingslokaler hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker -) Virksomheter som foretar utslipp av avløpsvann. Avdekker meldingen forhold som gjør at forskriftens krav om helsemessig forsvarlig drift ikke etterleves, kan kommunen kreve retting etter folkehelseloven § 14 før oppstart og utvidelse eller endring av virksomheten. For virksomheter som krever tillatelse gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven eller annet lovverk som krever vurdering av helsekonsekvenser, vil det ikke være nødvendig med egen melding etter første ledd. Departementet kan gjøre endringer i denne bestemmelsen, herunder gjøre unntak fra meldeplikten i første ledd. Departementet kan også bestemme at andre virksomheter enn nevnt i første ledd skal omfattes av meldeplikten, og at virksomhet det kan kreves melding om, skal være godkjent av kommunestyret.

Enkelte typer virksomheter og eiendommer må sende melding til kommunen før oppstart, utvidelse eller endring. Hvis driften ikke er helsemessig forsvarlig, kan kommunen kreve retting før oppstart. Meldeplikten gjelder ikke hvis man allerede må søke tillatelse etter lover som vurderer helsekonsekvenser.AI

Endret 21. april 2017 · i kraft 21. april 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 des 2007 nr. 1372 (i kraft 1 jan 2008), 16 des 2016 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåFolkehelseloven § 14referert av 1 →

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 15

Pålegg om samarbeid

Statsforvalteren kan gi pålegg om samarbeid mellom flere kommuner om behandling av miljøfaktorer som berører disse kommunene.

Statsforvalteren har myndighet til å pålegge flere kommuner å samarbeide. Dette gjelder når det er snakk om behandling av miljøfaktorer som påvirker alle de berørte kommunene.AI

Endret 21. april 2017 · i kraft 21. april 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

referert av 1 →

§ 16

Klage

Kommunens enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren etter folkehelseloven § 19. Har noen bedt kommunen gi pålegg om konsekvensutredning, retting eller stansing av virksomhet eller eiendom, jf. folkehelseloven § 11, § 14 og § 16, er avgjørelsen enkeltvedtak selv om pålegg ikke blir gitt. Departementet er klageinstans for vedtak fattet av statsforvalteren etter § 15 om samarbeid mellom kommuner.

Vedtak fra kommunen kan påklages til statsforvalteren. Det gjelder også hvis kommunen har avslått et krav om utbedring eller stansing av virksomhet. Vedtak fra statsforvalteren om samarbeid mellom kommuner kan påklages til departementet.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 mars 2012 nr. 210, 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåFolkehelseloven § 19Folkehelseloven § 11Folkehelseloven § 14Folkehelseloven § 16

§ 17

Straff

Overtredelse av denne forskriften eller av vedtak truffet med hjemmel i forskriften straffes i samsvar med folkehelseloven § 18.

Brudd på reglene i denne forskriften, eller brudd på vedtak gjort med grunnlag i forskriften, kan straffes.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 mars 2012 nr. 210.

Se ogsåFolkehelseloven § 18

§ 18

Ikrafttreden og overgangsbestemmelse

Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2003. Fra samme dato oppheves følgende sentralt fastsatte forskrifter: -) helseforskrifter av 14. august 1953 nr. 2 for fiskevær -) forskrift av 6. juni 1958 nr. 4208 om orden, utstyr og hygiene m.v. i hoteller, andre herberger og serveringssteder -) forskrifter av 19. juni 1959 nr. 4 for leir- og campingplasser -) forskrift av 23. november 1962 nr. 3 om forsamlingslokaler -) forskrifter av 5. januar 1968 nr. 1 om hygieniske forhold ved kirker -) forskrifter av 10. september 1970 nr. 1 om oppbevaring av avfall og om renovasjon -) forskrifter av 10. september 1970 nr. 9366 om hygieniske forhold i hytteområder og lignende -) forskrift av 22. februar 1980 nr. 22 om utslipp av avløpsvann. Fra samme dato oppheves de lokale helseforskrifter som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven § 7-9. Dette gjelder ikke forskrift av 9. oktober 1974 nr. 2 om begrensning av støy – tillegg til helseforskriftene, Oslo kommune, Oslo. Virksomheter og eiendommer som omfattes av meldeplikten i § 14 og som ikke tidligere har hatt melde- eller godkjenningsplikt, skal legge fram melding til kommunen innen 1. januar 2005. [Kapittel 3a Krav for å hindre spredning av Legionella via aerosol trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme dato oppheves midlertidig forskrift 12. juli 2005 nr. 812 om tiltak for å hindre spredning av Legionella via aerosol. For virksomheter som har sendt melding i henhold til midlertidig forskrift, kreves ikke ny melding etter § 11c.]

Denne bestemmelsen fastslår når forskriften begynner å gjelde og hvilke tidligere regler som ikke lenger er gyldige. Den setter også frister for når visse virksomheter må melde fra til kommunen.AI

Endret 19. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 des 2007 nr. 1372 (i kraft 1 jan 2008), 13 des 2013 nr. 1471 (i kraft 1 jan 2014. Femte ledd opphevet, men av informasjonshensyn er leddet ikke fjernet. Lovdatas anm.).

Se ogsåForskrift om miljørettet helsevern § 14Forskrift om miljørettet helsevern § 11c

Til § 4 Kommunens ansvar og tilsyn

§ x-oppheva

Til § 4 Kommunens ansvar og tilsyn — opphevet, ikke lenger i kraft.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften om miljørettet helsevern?

Denne forskriften skal bidra til god folkehelse og gode miljøforhold. Den skal beskytte befolkningen mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan skade helsen.

Åpne § 1
Gjelder reglene for både private og offentlige virksomheter?

Forskriften gjelder for virksomheter, eiendommer og innretninger til sjøs som kan påvirke helsen. Den gjelder som hovedregel ikke for forhold inne i boliger og fritidseiendommer, med mindre disse påvirker omgivelsene utenfor. Den regulerer også kommunens arbeid på området.

Åpne § 2
Hvor skal helsehensyn ivaretas når man planlegger virksomheter og eiendommer?

Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas i vanlige prosesser for planlegging og godkjenning av eiendommer og virksomheter. Hvis andre regler setter krav til helse, skal disse legges til grunn for å vurdere om driften er helsemessig tilfredsstillende.

Åpne § 3
Hva er kommunens ansvar når det gjelder folkehelse?

Kommunen skal jobbe for god folkehelse og beskytte befolkningen mot miljøfaktorer som kan skade helsen. Kommunen skal føre tilsyn med at reglene følges og prioritere dette basert på helserisiko.

Åpne § 4
Hva skal kommunen gjøre hvis det oppstår en miljøhendelse?

Kommunen skal ha oversikt over befolkningens helsetilstand og analysere miljørisiko for å planlegge beredskap. Ved miljøhendelser eller sykdomsutbrudd skal kommunen iverksette tiltak for å begrense helseskader og hente inn ekstern hjelp ved behov.

Åpne § 5
Hvem skal kommunen varsle ved uventede helsetrusler?

Kommunen skal varsle statsforvalteren og Folkehelseinstituttet om uvanlige eller alvorlige helsetrusler. Ved mistanke om helseskadelige stoffer i mat skal Mattilsynet varsles. Folkehelseinstituttet varsler videre til Helsedirektoratet hvis mistanken ikke raskt kan avkreftes.

Åpne § 6
Hvilke krav stilles til hvordan en virksomhet skal bygges og drives?

Virksomheter og eiendommer skal drives og bygges slik at de ikke skader helsen eller gir helsemessige ulemper. Den ansvarlige må iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller hindre slike negative virkninger.

Åpne § 7
Hva skal man tenke på når man velger beliggenhet for en ny virksomhet?

Når man velger plassering for nye virksomheter, eller gjør store endringer i eksisterende, skal man ta hensyn til faktorer som støy, forurensning og trafikk. Dette gjelder både hvordan miljøet påvirker virksomheten og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2021

  3. 2017

  4. 2016

  5. 2015

  6. 2013

  7. 2007

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 108 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 18. januar 2022

Innst. 352 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 30. mai 2017

Innst. 405 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2015

Stortinget · 7. juni 2016