Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning

forskrift/2025-07-04-1472·27 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-07
Hjemmel§ 3-8Universitets- og høyskoleloven

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir medisinutdanning. Forskriften gjelder for 6-årig profesjonsstudium i medisin som består av 360 studiepoeng og gir graden cand. med. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir medisinutdanning. Forskriften gjelder for 6-årig profesjonsstudium i medisin som består av 360 studiepoeng og gir graden cand. med. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr medisinutdanning. Den sikrer at det 6-årige profesjonsstudiet har et likeverdig faglig nivå og gir samme sluttkompetanse uavhengig av hvor man studerer.AI

§ 2

Formål med utdanningen

Profesjonsutdanningen i medisin skal utdanne kandidater som kan praktisere kunnskapsbasert medisin i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det betyr at en nyutdannet leges avgjørelser er basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientenes behov og ønsker. Utdanningen skal sikre at kandidaten har den nødvendige kompetansen til å kunne utøve legeyrket på en faglig og etisk forsvarlig, reflektert og omsorgsfull måte. Utdanningen skal gi grunnlag for videre spesialisering og livslang læring. Utdanningen kvalifiserer også for andre stillinger innen forskning, utdanning, ledelse, næringsliv og forvaltning. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utrede, diagnostisere, behandle, følge opp og forebygge sykdom hos den enkelte pasient. Kandidaten skal ha kompetanse til å fremme god helse. Helse forstås som et resultat av interaksjon mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer på individ- og systemnivå. Legerollen krever høy grad av selvstendighet, integritet, samarbeidsevne og etisk standard. Utdanningen skal sikre at kandidaten både ivaretar den enkelte pasients velferd og samtidig tar hensyn til samfunnets behov og globale prioriteringer. Kandidaten skal kunne anvende sin medisinske kunnskap, sine kliniske ferdigheter og profesjonsetiske holdninger til å bidra til gode, forsvarlige, pasientsentrerte og virksomme helsetjenester. Kandidaten skal etter endt utdanning kunne håndtere komplekse faglige og etiske spørsmål samt kriser og påkjenninger og samtidig ta vare på egen helse. Avansert medisinsk ekspertise er grunnlaget for legeyrket. Som en integrert del av den medisinske ekspertisen kreves inngående kompetanse i kommunikasjon, ledelse, samarbeid, folkehelse, samfunnsmedisin, forskning, innovasjon og profesjonalitet. Kandidaten er i stand til å etablere trygge relasjoner til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Etter fullført utdanning skal kandidaten kunne ta ansvar for god pasientbehandling og pasientsikkerhet gjennom klinisk ledelse og arbeide sammen med annet helsepersonell og andre samarbeidspartnere med et felles mål om å yte helsehjelp av høy kvalitet.
§ 3

Kompetanseområder

Kompetanseområdene gjenspeiler legens sju roller, som er utviklet og anvendt internasjonalt. Kjernekompetansen for en nyutdannet lege er medisinsk ekspertise, og dette er forutsetningen for å fungere som lege. De øvrige seks kompetanseområdene er nødvendige som en integrert del av sluttkompetansen til en nyutdannet lege. Medisinutdanningen er fordelt under følgende kompetanseområder: a) Medisinsk ekspertise b) Kommunikasjon c) Ledelse og systemforståelse d) Samarbeid e) Folkehelse og samfunnsmedisin f) Forskning, vitenskapelighet og innovasjon g) Profesjonalitet. Læringsutbyttebeskrivelsene i § 6 c og d, § 7 a, § 8 b, § 9 a og b, § 10 d, § 15 b, § 16 b, § 17 b, § 18 b, c, d og e, § 20 c, § 21 a, § 23 b og § 24 c, basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.

Medisinutdanningen er delt inn i sju kompetanseområder som gjenspeiler legens sju roller. Medisinsk ekspertise er kjernekompetansen og selve forutsetningen for å kunne fungere som lege.AI

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning § 7Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning § 8Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning § 9Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning § 10

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet medisinsk ekspertise

§ 4

Medisinsk ekspertise – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om alle vanlige sykdommer og symptomer, deres forekomst og årsaker, om utredning, behandling, forventet behandlingseffekt og prognose b) har inngående kunnskap om det friske mennesket i alle aldre, herunder kunnskap om kroppens sammensetning og funksjon, og om menneskets utvikling og funksjoner samt psykiske og sosiale egenskaper og sammenhengene mellom disse c) har inngående kunnskap om grunnleggende biologiske mekanismer og hvordan menneskets funksjoner reguleres, med spesiell vekt på det som har betydning for utvikling av sykdom eller skade d) har inngående kunnskap om hvordan kosthold, fysisk aktivitet og andre levevaner påvirker helse og sykdom og hvordan denne kunnskapen kan utnyttes i forebygging og behandling av sykdom e) har inngående kunnskap om kroniske og sammensatte sykdommer f) har inngående kunnskap om betydningen av arv og miljø for helse og utvikling av sykdom eller skade g) har inngående kunnskap om legemidler, legemiddelbehandling, samt systemene for legemiddelovervåkning og melding av bivirkninger h) har inngående kunnskap om de viktigste arbeidsoppgavene og ansvarsområdene for de medisinske spesialitetene i) har inngående kunnskap om vurdering av samtykkekompetanse og lovverk for bruk av tvang j) har bred kunnskap om klinisk presentasjon og forekomst av sjeldne sykdommer med eksempler på utredning, diagnose og behandling k) har bred kunnskap om lindrende behandling l) har bred kunnskap om prinsippene som ligger til grunn for digitale løsninger og teknologi i helsetjenesten, herunder digital sikkerhet m) har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for forståelsen av helse og sykdom, forebygging, behandling og oppfølging.

Bestemmelsen fastslår hvilken fagkunnskap en kandidat i medisinutdanningen skal ha. Dette inkluderer kunnskap om alt fra vanlige og sjeldne sykdommer til menneskekroppen, legemidler, livsstil og lovverk for tvang.AI

§ 5

Medisinsk ekspertise – Ferdigheter

Kandidaten a) kan gjennomføre en medisinsk konsultasjon, med sykehistorie, klinisk undersøkelse og prosedyrer jfr. nasjonale lister, vurdering, journalføring og bruk av diagnosesystemene b) kan gjennomføre diagnostikk og initial behandling av livstruende og akuttmedisinske tilstander, inkludert vurdering av selvmordsfare c) kan identifisere og vurdere medisinske problemstillinger og gjennomføre diagnostikk og behandling d) kan gjennomføre funksjonsvurdering og igangsette rehabilitering og andre mestringsfremmende tiltak e) kan gjennomføre en systematisk legemiddelgjennomgang og legemiddelsamstemming og å rekvirere legemidler.

Bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en kandidat må beherske innen medisinsk ekspertise. Dette inkluderer alt fra pasientkonsultasjoner og diagnostikk til behandling av akutte tilstander og håndtering av legemidler.AI

§ 6

Medisinsk ekspertise – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere kliniske situasjoner og ta beslutninger på grunnlag av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientenes behov og ønsker b) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til vurdere forebyggende tiltak, prognose, behandlingseffekt og risiko for komplikasjoner, samt henvise videre ved behov for ytterligere undersøkelser eller behandling c) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å ivareta barn og unges behov for behandling og tjenester og sikre deres medvirkning og rettigheter d) kan anvende digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ og systemnivå e) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjenkjenne og håndtere usikkerhet i medisinsk praksis.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat i medisinutdanning skal kunne. Dette inkluderer å ta beslutninger basert på kunnskap og pasientbehov, vurdere behandling og risiko, samt ivareta barn og unges rettigheter. Det kreves også digital kompetanse og evne til å håndtere usikkerhet.AI

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet – Kommunikasjon

§ 7

Kommunikasjon – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om relasjonsbygging og kommunikasjon som grunnlag for å forstå og håndtere situasjoner med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere b) har bred kunnskap om hvilken betydning kultur og språk har for kommunikasjon og samhandling.

Studerende i medisinutdanning skal ha god kunnskap om hvordan man bygger relasjoner og kommuniserer med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. De skal også vite hvordan kultur og språk påvirker kommunikasjonen.AI

referert av 1 →

§ 8

Kommunikasjon – Ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke pasientsentrert metode for kommunikasjon, slik at pasientens bekymringer, forventninger og oppfatninger vektlegges b) kan gjennomføre veiledning av brukere, pasienter, pårørende, studenter og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser c) kan anvende en kultursensitiv tilnærming og tilpasse språk og atferd til hver enkelt pasient d) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å håndtere kommunikasjon om krevende tema.

Bestemmelsen beskriver hva en medisinstudent skal kunne når det gjelder kommunikasjon. Dette innebærer å sette pasienten i sentrum, veilede andre og tilpasse språket til den enkelte, også i krevende samtaler.AI

referert av 1 →

§ 9

Kommunikasjon – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan kommunisere effektivt med pasienter og pårørende på en profesjonell og empatisk måte, inkludert ved bruk av digitale hjelpemidler og tolk b) kan dokumentere og formidle sin faglige kunnskap til pasienter, helsepersonell og allmennhet c) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å ta beslutninger sammen med pasienter og anvende verktøy for samvalg.

Legestudenter skal lære å kommunisere profesjonelt og empatisk med pasienter og pårørende. De skal kunne dokumentere kunnskapen sin og formidle den videre. I tillegg skal de kunne ta beslutninger sammen med pasienten ved hjelp av samvalgsverktøy.AI

referert av 1 →

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet ledelse og systemforståelse

§ 10

Ledelse og systemforståelse – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om de viktigste prinsippene for ledelse og finansiering av helsetjenesten b) har bred kunnskap om grunnleggende prinsipper og kriterier for prioritering i helsetjenesten c) har bred kunnskap om helse- og sosialtjenestenes organisering d) har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og omsorgsfeltet.

Denne bestemmelsen fastslår hva en medisinstudent skal kunne om ledelse og systemforståelse. Det innebærer kunnskap om finansiering, prioriteringer, organisering av tjenester og samenes rettigheter innen helse og omsorg.AI

referert av 1 →

§ 11

Ledelse og systemforståelse – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende faglig kunnskap om ledelsesprinsipper til å utøve klinisk ledelse med beslutningstaking og samarbeid med andre profesjoner og yrkesgrupper i relevante medisinske situasjoner b) kan anvende relevant faglig kunnskap til å ta lederskap i og håndtere en akuttmedisinsk situasjon og selv bli ledet i relevante situasjoner.

Legen skal kunne bruke kunnskap om ledelse til å ta beslutninger og samarbeide med andre yrkesgrupper i medisinske situasjoner. Det kreves også evne til å både lede og bli ledet i akuttmedisinske situasjoner.AI

§ 12

Ledelse og systemforståelse – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere ulike lederstiler og egne styrker og svakheter som leder og deltaker i grupper og team b) kan analysere prinsipper for ledelse c) kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud til alle, deriblant samiske pasienter.

Studenter i medisinutdanning skal lære om ledelse og systemforståelse. Dette innebærer å kunne analysere lederstiler, egne ferdigheter i grupper og prinsipper for ledelse. De skal også kunne bidra til at alle pasienter, inkludert samiske pasienter, får et likeverdig tjenestetilbud.AI

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet samarbeid

§ 13

Samarbeid – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvarsområder hos samarbeidende profesjoner b) har inngående kunnskap om modeller for samarbeid og samhandling i helsetjenesten.

Studenter i medisinutdanning skal ha inngående kunnskap om hvordan ulike yrkesgrupper i helsetjenesten samarbeider. Dette inkluderer kunnskap om hverandres oppgaver, ansvar og modeller for samhandling.AI

§ 14

Samarbeid – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende egen kompetanse i samspill med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere og sammen med disse utarbeide individuell plan b) kan reflektere over egen og andres rolle i samarbeid og tverrprofesjonelle team og bidra til god samhandling.

Studerende i medisinutdanning skal kunne bruke sin kunnskap i samarbeid med pasienter, pårørende og andre fagfolk for å lage individuelle planer. De skal også kunne reflektere over egne og andres roller for å sikre god samhandling i team.AI

§ 15

Samarbeid – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en hensiktsmessig og respektfull måte i møte med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere b) kan kommunisere og samhandle tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå, og initiere slik samhandling.

En kandidat skal kunne bruke kunnskap og ferdigheter på en respektfull måte overfor pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Det kreves også at kandidaten kan starte og gjennomføre samarbeid på tvers av fag, profesjoner, sektorer og virksomheter.AI

referert av 1 →

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet folkehelse og samfunnsmedisin

§ 16

Folkehelse og samfunnsmedisin – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om grunnleggende faktorer som fremmer god helse og forebygger sykdom på individ og samfunnsnivå; inkludert betydningen av miljøfaktorer, vaksiner, smittevern og deltagelse i arbeidsliv b) har bred kunnskap om sammenhengen mellom helsemessige og sosiale problemer herunder betydningen av sosial ulikhet c) har kunnskap om utviklingen av sykdomsforekomst og sykdomsbyrde nasjonalt og globalt, samt hvilke utfordringer dette skaper for helsetjenesten d) har kunnskap om samfunnets systemer for sikkerhet og beredskap og legers roller og funksjoner i disse e) har kunnskap om hvordan faktorer som diskriminering og rasisme særlig påvirker folkehelsen til minoritetsgrupper og samer som urfolk.

Bestemmelsen beskriver hvilken kunnskap en legekandidat skal ha innen folkehelse og samfunnsmedisin. Dette inkluderer alt fra sykdomsforebygging og sosiale ulikheter til beredskap og minoriteters helse.AI

referert av 1 →

§ 17

Folkehelse og samfunnsmedisin – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og iverksette ulike typer forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for alle aldersgrupper, med særlig fokus på barn, ungdom og eldre b) kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse og bidra til verdige pasientforløp c) kan bruke faglig kunnskap til å iverksette smitteverntiltak og utføre legens melde- og varslingsplikter d) kan bruke faglig kunnskap til å skrive sykmelding og legeerklæring og utføre andre former for sakkyndighetsarbeid.

Bestemmelsen fastsetter hvilke ferdigheter en legekandidat skal ha innen folkehelse og samfunnsmedisin. Dette inkluderer forebyggende arbeid, bruk av lovverk, smittevern og utførelse av legeerklæringer.AI

referert av 1 →

§ 18

Folkehelse og samfunnsmedisin – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere medisinske, økonomiske og etiske forhold og foreta avveininger mellom disse ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid b) kan anvende kunnskap om inkludering, likestilling og diskriminering slik at likeverdige helse- og velferdstjenester for alle grupper i samfunnet sikres, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk c) kan anvende sin kunnskap om helse- og sosialpolitikk i sin tjenesteutøvelse d) kan identifisere og analysere sammenhengene mellom helse, funksjon, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering e) kan identifisere og følge opp mennesker med sosiale og helsemessige problemer inkludert kronisk sykdom, omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og behandling, og henvise videre ved behov.

Bestemmelsen fastslår hva en medisinstudent skal kunne innen folkehelse og samfunnsmedisin. Dette inkluderer å kunne prioritere mellom ulike hensyn, sikre likeverdige tjenester for alle og forstå sammenhengen mellom levekår og helse.AI

referert av 1 →

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, vitenskapelighet og innovasjon

§ 19

Forskning, vitenskapelighet og innovasjon – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder som anvendes innen medisin og helsefag b) har inngående kunnskap om vitenskapelig publisering og andre former for kunnskapsformidling.

Studenter i medisinutdanningen skal ha grundig kunnskap om hvordan man driver forskning og bruker vitenskapelige metoder. De skal også kunne formidle kunnskap og vite hvordan vitenskapelig publisering fungerer.AI

§ 20

Forskning, vitenskapelighet og innovasjon – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere nytten og usikkerheten i metoder og resultater for diagnostikk, prognose og behandling b) kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer c) kan analysere og kritisk vurdere ny kunnskap og foreta faglige vurderinger i tråd med kunnskapsbasen og nyere forskning.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen forskning og innovasjon. Dette innebærer å kunne analysere medisinske metoder, gjennomføre et veiledet forskningsprosjekt og vurdere ny kunnskap kritisk.AI

referert av 1 →

§ 21

Forskning, vitenskapelighet og innovasjon – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan bidra til nytenkning, innovasjonsprosesser, tjenesteinnovasjon, systematiske arbeidsprosesser og kontinuerlig kvalitetsforbedring.

Studenten skal kunne bidra til nytenkning, innovasjon og systematiske arbeidsprosesser. Det kreves også evne til å jobbe med kontinuerlig kvalitetsforbedring.AI

referert av 1 →

Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet profesjonalitet

§ 22

Profesjonalitet – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om hva som kjennetegner medisinsk profesjonalitet og kunnskap om legerollen i samfunnet og i historisk perspektiv b) har inngående kunnskap om pasient- og brukerrettigheter samt relevant lovverk.

Kandidaten skal ha dyp kunnskap om hva medisinsk profesjonalitet innebærer og legerollen i samfunnet og historien. Det kreves også inngående kunnskap om lovverk og rettighetene til pasienter og brukere.AI

§ 23

Profesjonalitet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere kunnskap om personvern og taushetsplikt og anvende dette i sitt praktiske arbeid b) kan bruke relevante metoder for å vurdere risiko for uønskede hendelser og bidra til forbedring og pasientsikkerhet ved blant annet å anvende metoder for å følge opp dette systematisk c) kan bruke sentrale nasjonale faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og digitale verktøy for kunnskapsstøtte.

Denne regelen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i medisinutdanning skal ha. Det gjelder bruk av personvern, taushetsplikt, pasientsikkerhet og bruk av faglige retningslinjer og digitale verktøy.AI

referert av 1 →

§ 24

Profesjonalitet – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å skape tillit hos pasienter, samarbeidspartnere og i samfunnet for øvrig b) kan anvende sin kunnskap om relevant gjeldende lovverk og profesjonsetiske retningslinjer og prinsipper i sin yrkesutøvelse c) kan identifisere, håndtere, analysere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse, samt uprofesjonell eller uetisk atferd hos andre leger og annet helsepersonell d) kan anvende kunnskap om språk og kultur i vurdering, planlegging for forebygging, behandling og oppfølging e) kan analysere egne læringsbehov og sørge for egen faglig oppdatering og livslang læring f) kan analysere grenser for egen faglige kompetanse, kan søke veiledning og ta hensyn til tilbakemeldinger g) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å ivareta egen helse og bidra til et godt arbeidsmiljø for seg selv og andre.

Bestemmelsen beskriver hva en legekandidat skal kunne når det gjelder profesjonalitet. Dette inkluderer evnen til å skape tillit, følge lover og etikk, samt reflektere over egen og andres atferd. Det stilles også krav til kontinuerlig læring og ivaretakelse av eget og andres arbeidsmiljø.AI

referert av 1 →

Kapittel 9. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 25

Studiets oppbygning

Profesjonsstudiet i medisin er et seksårig integrert studieløp. Studiet er satt sammen av medisinske basalfag, parakliniske, kliniske og samfunnsmedisinske fag samt tema fra andre fagområder som samfunnsvitenskap, humanistiske fag og teknologi. Klinisk undervisning er en integrert del av studiet. Studiets oppbygning sikrer sammenheng og progresjon mellom fagområdene, sammenheng mellom teori og praksis, og sammenheng mellom studieårene på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal være en progresjon i studentenes kompetanse i løpet av studiet, fra det grunnleggende til en helhetlig og avansert, sammensatt kompetanse ved avsluttet studium. Kandidaten skal kunne utføre kliniske undersøkelser og skal ha praktiske ferdigheter som er nødvendig for å fungere som lege. Lærestedene har ansvar for å utvikle og oppdatere nasjonale lister over nødvendige kliniske undersøkelser og praktiske ferdigheter som underbygger læringsutbyttebeskrivelsene. Utdanningen skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Medisinutdanningen er et seksårig integrert studieløp som kombinerer teori og klinisk praksis. Studiet skal sikre en gradvis utvikling av kompetanse slik at kandidaten kan utføre nødvendige kliniske undersøkelser og praktiske oppgaver som lege.AI

§ 26

Praksisstudier

Praksisstudiene skal utformes slik at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudiene utgjør en integrert del av studiet og bør foregå både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Omfanget av praksisstudiene skal være minimum 24 uker. Minst 10 ukers bør gjennomføres i primærhelsetjenesten. Det skal være faglig og praktisk progresjon i praksisstudiene. Studentene skal i løpet av studietiden delta i arbeid i reelle situasjoner både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Anbefalte praksisarenaer i spesialisthelsetjenesten er sykehus, inkludert aktiviteter innen psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Anbefalte praksisarenaer i primærhelsetjenesten inkluderer fastlegepraksis, legevakt, kommunal øyeblikkelig hjelp døgnenhet, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og sykehjem. Praksisstudier bør også foregå i NAV.

Praksisstudiene i medisinutdanningen skal være en integrert del av studiet med faglig og praktisk progresjon. Studentene skal jobbe i reelle situasjoner i både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.AI

Kapittel 10. Ikrafttredelse

§ 27

Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 2020 nr. 21 om nasjonal retningslinje for medisinutdanning.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2025. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 3. januar 2020 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanningsinstitusjoner gjelder reglene for?

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr medisinutdanning. Den sikrer at det 6-årige profesjonsstudiet har et likeverdig faglig nivå og gir samme sluttkompetanse uavhengig av hvor man studerer.

Åpne § 1
Hva er kjernekompetansen for en nyutdannet lege?

Medisinutdanningen er delt inn i sju kompetanseområder som gjenspeiler legens sju roller. Medisinsk ekspertise er kjernekompetansen og selve forutsetningen for å kunne fungere som lege.

Åpne § 3
Hva skal en legekandidat vite om vanlige sykdommer?

Bestemmelsen fastslår hvilken fagkunnskap en kandidat i medisinutdanningen skal ha. Dette inkluderer kunnskap om alt fra vanlige og sjeldne sykdommer til menneskekroppen, legemidler, livsstil og lovverk for tvang.

Åpne § 4
Hva skal en kandidat kunne gjøre i en medisinsk konsultasjon?

Bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en kandidat må beherske innen medisinsk ekspertise. Dette inkluderer alt fra pasientkonsultasjoner og diagnostikk til behandling av akutte tilstander og håndtering av legemidler.

Åpne § 5
Hva skal en kandidat legge vekt på når kliniske beslutninger tas?

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat i medisinutdanning skal kunne. Dette inkluderer å ta beslutninger basert på kunnskap og pasientbehov, vurdere behandling og risiko, samt ivareta barn og unges rettigheter. Det kreves også digital kompetanse og evne til å håndtere usikkerhet.

Åpne § 6
Hva skal kandidaten vite om relasjonsbygging?

Studerende i medisinutdanning skal ha god kunnskap om hvordan man bygger relasjoner og kommuniserer med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. De skal også vite hvordan kultur og språk påvirker kommunikasjonen.

Åpne § 7
Skal studenten kunne bruke pasientsentrert kommunikasjon?

Bestemmelsen beskriver hva en medisinstudent skal kunne når det gjelder kommunikasjon. Dette innebærer å sette pasienten i sentrum, veilede andre og tilpasse språket til den enkelte, også i krevende samtaler.

Åpne § 8
Hvilke krav stilles til hvordan en kandidat kommuniserer med pasienter og pårørende?

Legestudenter skal lære å kommunisere profesjonelt og empatisk med pasienter og pårørende. De skal kunne dokumentere kunnskapen sin og formidle den videre. I tillegg skal de kunne ta beslutninger sammen med pasienten ved hjelp av samvalgsverktøy.

Åpne § 9

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.