Artikkel 28.

Artikkel 28 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av viltlevende vilt 1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at et hygienesertifikat som er i samsvar med malen angitt i vedlegget til forordning (EU) nr. 636/2014, eller erklæringen(e) i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 8 bokstav b) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, følger uflådd viltlevende storvilt som transporteres til viltbehandlingsanlegget fra en annen medlemsstats territorium. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til innholdet i sertifikatet eller erklæringen(e). 2. Under kontroll post mortem skal den offentlige veterinæren foreta a) en visuell undersøkelse av skrotten, kroppshulen og når det er relevant, organer for å i) fastslå eventuelle anomalier som ikke stammer fra jakten; for dette formål kan diagnosen stilles på grunnlag av opplysninger som den kompetente jegeren har framlagt om dyrets atferd før avliving, ii) kontrollere at dyret ikke har dødd av andre årsaker enn jakt, b) undersøkelse av om det forekommer organoleptiske anomalier, c) palpering av og innsnitt i organer, dersom det er relevant, d) dersom det er begrunnet mistanke om forekomst av restmengder eller forurensende stoffer, en analyse ved prøvetaking av restmengder som ikke stammer fra jakten, herunder miljøforurensende stoffer; dersom det foretas en mer omfattende undersøkelse på grunn av slik mistanke, skal veterinæren vente til denne undersøkelsen er avsluttet før det foretas en vurdering av alt det viltlevende viltet som er avlivet under den samme jakten, eller de delene som antas å vise de samme anomaliene, e) undersøkelse av om det er kjennetegn som tyder på at kjøttet utgjør en helserisiko, herunder i) unormal atferd eller forstyrrelse i det levende dyrets allmenntilstand som jegeren har gjort oppmerksom på, ii) allmenn forekomst av svulster eller abscesser i forskjellige indre organer eller muskler, iii) leddbetennelse, betennelse i testiklene, patologiske endringer i leveren eller milten, betennelse i tarmen eller navleregionen, iv) forekomst av fremmedlegemer som ikke stammer fra jakten, i kroppshulen, magen, tarmen eller urinen, når bryst- eller bukhinnen er misfarget (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige), v) forekomst av parasitter, vi) betydelig gassdannelse i mage-tarm-kanalen med misfarging av indre organer (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige), vii) betydelige anomalier med hensyn til farge, konsistens eller lukt i muskulatur eller organer, viii) gamle åpne brudd, ix) avmagring og/eller allmenne eller lokale ødemer, x) mulig oppstått sammenvoksing av organer med bryst- eller bukhinnen, xi) andre tydelige og omfattende endringer som for eksempel forråtnelse. 3. Når den offentlige veterinæren krever det, skal virvelsøylen og hodet deles på langs. 4. Når det gjelder hele stykker av småvilt der indre organer ikke er tatt ut umiddelbart etter avliving, skal den offentlige veterinæren foreta kontroll post mortem av et representativt utvalg av dyr med samme opprinnelse. Dersom undersøkelsen avdekker en sykdom som kan overføres til mennesker, eller noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), skal den offentlige veterinæren foreta ytterligere kontroll av hele partiet for å fastslå om partiet skal erklæres uegnet til konsum, eller om hver skrott skal undersøkes for seg. 5. Den offentlige veterinæren kan foreta slike ytterligere innsnitt i og undersøkelser av de aktuelle delene av dyrene som er nødvendige for å stille en endelig diagnose. Dersom de praktiske ordningene i nr. 2 ikke gir grunnlag for en vurdering, skal det foretas ytterligere undersøkelser på et laboratorium. 6. I tillegg til de tilfellene som er nevnt i artikkel 45, skal kjøtt som ved kontroll post mortem framviser noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), erklæres uegnet til konsum.