Artikkel 35.

1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 34 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet forutsatt at a) myndighetene har fastslått at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg XIII, XV, XVI eller XVII og familiemedlemmene disse fysiske personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter samt betalinger som utelukkende skal gå til i) betaling av rimelige honorarer og refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, eller ii) betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, og b) den berørte medlemsstaten, når tillatelsen gjelder personer, enheter eller organer oppført i vedlegg XIII, har underrettet Sanksjonskomiteen om at dette er fastslått, og at tillatelse vil bli gitt, og Sanksjonskomiteen ikke har kommet med innsigelser mot det innen fem virkedager etter at underretning er gitt. 2. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 34 og gi tillatelse til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at a) den berørte medlemsstaten, når tillatelsen gjelder personer, enheter eller organer oppført i vedlegg XIII, har underrettet Sanksjonskomiteen om at dette er fastslått, og Sanksjonskomiteen har godkjent det, b) den berørte medlemsstaten, når tillatelsen gjelder personer, enheter eller organer oppført i vedlegg XV, XVI eller XVII, minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet andre medlemsstater og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener det bør gis særskilt tillatelse. 3. Den berørte medlemsstaten skal omgående underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1 og 2.