Hopp til innhold
Forskrift
Nynorsk
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

forskrift/2024-01-17-79·25 paragrafer·Sist endret 1. februar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2024-01-17Kunngjort 2024-01-17Sist endret ved forskrift/2026-01-29-113 fra 2026-02-01
Hjemmel§ 15SelvdeklarasjonsforskriftenFunksjonsfordeling innen myndigheten etter ekomlovendelegering-av-kongens-myndighet-etter-lov-4-september-2015-nr-91-om-posttjenestertil-samferdselsdepartementet-nasjonal-kommunikasjonsmyndighet-kommunal--og-distriktsdepartementet-og-digitaliserings--og-forvaltningsdepartementet§ 53Postloven§ 7Lov om elektroniske tillitstjenester§ 22Bredbåndsutbyggingsloven§ 1-4Ekomloven§ 15-6Ekomloven§ 17-1Ekomloven§ 18-3Ekomloven

Formål

Formålet med forskrifta er å finansiere Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine oppgåver gjennom sektoravgifter og gebyr slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er sjølvfinansiert. Midlane skal nyttast best mogleg for å nå målsettingane med ekomloven, bredbåndsutbyggingsloven, lov om elektroniske tillitstjenester, postloven og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits arbeid etter sikkerhetsloven.

Innhold25 paragrafer
§ 1

Formål

Formålet med forskrifta er å finansiere Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine oppgåver gjennom sektoravgifter og gebyr slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er sjølvfinansiert. Midlane skal nyttast best mogleg for å nå målsettingane med ekomloven, bredbåndsutbyggingsloven, lov om elektroniske tillitstjenester, postloven og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits arbeid etter sikkerhetsloven.

Denne forskrifta skal sikre at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er sjølvfinansiert. Dette skjer gjennom bruk av sektoravgifter og gebyr for å løyse myndigheitene sine oppgåver.AI

Endret 16. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).
§ 2

Fordelinga mellom aktørane

Statsbudsjettet fastslår kvart år inntektsløyvinga til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, som er summen Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan krevje inn i sektoravgift og gebyr. Sektoravgifta blir berekna etter anslått ressursbruk for oppgåvene Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit utfører. Av det årlege beløpet kan Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit krevje inn 1) 53,8 % frå -) tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste, -) utbyggjarar av breiband og nettoperatørar, -) tilbydarar etter lov om elektroniske tillitstenester, -) datasenteroperatørar -) innehavarar av løyve til å bruke nummer-, namn- og adresseressursar, -) verksemd som deler ut domenenamn under norske landtoppdomene. 2) 35,5 % -) frå innehavarar av frekvensløyve, -) for koordinering av satellittsystem. 3) 7,3 % frå -) registrerte importørar, produsentar og radioforhandlarar, -) innehavarar av løyve for aeromobilt utstyr, nødpeilesendarar og anna radioutstyr, -) autorisert verksemd. 4) 3,4 % frå tilbydarar av posttenester. Løyvinga i statsbudsjettet til Radiostøykontrollen reduserer sektoravgifta for frekvensløyve og koordinering av satellittsystem, jf. fyrste ledd nummer 2. Løyvinga i statsbudsjettet til administrasjon av statleg tilskott til breiband fordelast på forvaltningsområda.

Statsbudsjettet bestemmer hvor mye Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve inn i avgifter og gebyrer hvert år. Denne summen fordeles mellom ulike grupper av aktører basert på forventet ressursbruk.AI

Endret 16. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (2)
  • 16. desember 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 30. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).

referert av 3 →

§ 3

Fordelinga mellom sektoravgifter og gebyr

Gebyrinntekta for kvart forvaltningsområde blir trekt frå berekna sektoravgift for det relevante området og reduserer sektoravgifta som kan krevjast inn frå kvart område.

Inntekter fra gebyrer trekkes fra den beregnede sektoravgiften for det aktuelle forvaltningsområdet. Dette fører til at den totale sektoravgiften som kan kreves inn fra området blir lavere.AI

§ 4

Periode for sektoravgift og gebyr

Sektoravgift skal betalast kvart år for heile kalenderåret når løyvet, registreringa eller autorisasjonen er gyldig 1. januar. Det skal betalast sektoravgift for heile kalenderåret for registreringar, løyve og autorisasjonar gitt mellom 1. januar og 1. juli. Blir det gitt registreringar, løyve eller autorisasjonar etter 1. juli, skal det betalast halv sektoravgift. Løyve, registrering eller autorisasjon som er sagd opp før 1. januar, skal det ikkje betalast sektoravgift for det følgjande året. Gebyr er eingongsgebyr.

Sektoravgift betales årlig for hele kalenderåret hvis tillatelsen er gyldig 1. januar eller gitt før 1. juli. Ved tildeling etter 1. juli betales halv avgift. Gebyrer er engangskostnader.AI

§ 5

Regulering av beløp og satsar

Departementet kan årleg utan høyring, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav c, fastsette endringar i forskrifta som justerer sektoravgift og gebyr i samsvar med prosentvis endring i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine løyvingar i statsbudsjettet.

Departementet kan hvert år endre beløp for sektoravgift og gebyr uten å sende forslaget på høring. Endringene skal følge den prosentvise endringen i bevilgningene til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i statsbudsjettet.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 37

§ 6

Sektoravgift og gebyr for løyve til bruk av nummer, namn og adresser

Sektoravgifta for løyve til å bruke nummer i norsk nummerplan for telefon m.m. (E.164) er 1) for 8- og 12-sifra nummer kr 14 540, eller der dette gir høgare avgift a) for 8-sifra nummer i 8xx-serien kr 0,18 for kvart nummer b) for nummer i seriane 2, 3, 5, 6, og 7 kr 0,03 for kvart nummer c) for 8-sifra nummer i seriane 4 og 9 kr 0,12 for kvart nummer 2) for 4-sifra nummer i serien 18xx kr 4 350 for kvart nummer 3) for 5-sifra nummer kr 2 320 for kvart nummer 4) for 6-sifra EØS-harmoniserte nummer kr 2 910 for kvart nummer 5) for kvart prefiks for val av tilbydar av elektronisk kommunikasjonsnett som blir brukt til offentleg tilgjengeleg elektronisk kommunikasjonsteneste kr 4 350. Sektoravgifta for løyve til å bruke nummer i andre nasjonale, obligatoriske nummerplanar er 1) for X.121 DNIC kr 4 350 2) for X.121 PNIC (DNIC + 2 eller 3 siffer) kr 4 350 3) for E.118 kortutgivarkode (IIN) kr 4 350 4) for E.167 ISDN-nettkode for lukka brukargrupper kr 4 350 5) for E.212 mobil nettkode (MNC) kr 4 350 6) for E.214 nettkode (NC) for landmobile nett kr 4 350 7) for Q.704 punktkodar for nasjonal signalering (NI=3) uavhengig av kor mange punktkodar som blir disponerte kr 4 350 8) for Q.708 punktkodar for internasjonal signalering (NI=0) kr 4 350 for kvar punktkode 9) for T.35 leverandørkode kr 4 350 10) for tilbydarkode for tilbydarportabilitet kr 4 350. Gebyr for løyve til å bruke og registrere nummerressursar etter frivillige nummerplanar er kr 1 970 1) for registrering av ADMD domenenamn for X.400 elektronisk post 2) for registrering av PRMD domenenamn for X.400 elektronisk post 3) for løyve til å bruke EDI-identifikator for bruk i EDIFACT 4) for løyve til å bruke ISO-DCC nettadresse (NSAP-adresse) 5) for løyve til å bruke objektidentifikator.

Bestemmelsen fastsetter priser for sektoravgift og gebyrer ved bruk av ulike typer telefonnumre, nettkoder og adresser i Norge. Det skilles mellom obligatoriske nummerplaner og frivillige nummerplanar.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 16. desember 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).

referert av 1 →

§ 7

Sektoravgift for tillitstenester

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for tilbydar av tillitstenester som er registreringspliktig, i tillegg til sektoravgift for frivillige sertifiserings-, godkjennings- eller sjølvdeklarasjonsordningar etter lov om elektroniske tillitstjenester. Sektoravgifta må ikkje overstige kostnadene ved Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit si verksemd, jf. lov om elektroniske tillitstjenester § 7.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve inn en sektoravgift fra tilbydere av tillitstjenester som har registreringsplikt. Avgiften kan komme i tillegg til avgifter for frivillige ordninger, og skal ikke være høyere enn myndighetens faktiske kostnader.AI

Endret 16. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025

Se ogsåLov om elektroniske tillitstjenester § 7referert av 1 →

§ 8

Sektoravgift for verksemd som deler ut domenenamn

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for verksemd som deler ut domenenamn under norske landkodetoppdomener. Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå verksemder som deler ut norske domenenamn. Avgifta dekker også oppgåver knytt til sikkerhetsloven.AI

Endret 16. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).

referert av 1 →

§ 9

Sektoravgift for tilbydar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste i samsvar med ekomloven § 17-1 og bredbåndsutbyggingsloven § 22. Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven. Sektoravgifta som skal fordelast mellom tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste er samla sektoravgift etter § 2 første ledd nummer 1 etter frådrag for sektoravgifter og gebyr etter § 6, § 7, § 8 og § 9a. Beløpet etter andre ledd skal fordelast forholdsmessig mellom tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste. Kvar tilbydar skal betale ein del av dette beløpet som svarar til tilbydaren sin del av den samla relevante omsetninga. Relevant omsetning er omsetning i marknaden for elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste knytt til eksternt sal i konsern eller selskap og geografisk avgrensa til Noreg. Omsetning knytt til innhald, til dømes TV-innhald, blir ikkje rekna som omsetning i marknaden for elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste. Det gis eit botnfrådrag på 43 millionar kroner for konsern eller selskap, slik at sektoravgifta blir berekna av omsetning som overstig 43 millionar kroner i siste rekneskapsåret før sektoravgiftsperioden. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan fordele sektoravgifta etter andre kriteria enn omsetning, for å oppnå ei betre forholdsmessig fordeling av sektoravgifta. Kriteria kan mellom anna vere brøkdel av talet på abonnentar eller brøkdel av trafikkvolum på sluttbrukarnivået. Blir eit anna kriterium nytta, skal det gjelde for heile marknadar eller delar av enkeltmarknadar så langt det går. Sektoravgifta skal også etter slike kriteria fordelast etter prinsippet for omsetninga. Det same gjeld vurderinga av samla aktivitet, talet på abonnentar, trafikkvolumet i konsern eller andre grunnlag for fordelinga. Botnfrådraget i fjerde ledd gjeld tilsvarande. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak nærmare fastsetje kva slags relevant omsetning som omfattast og skal leggast til grunn for berekninga av sektoravgifta.
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 29 jan 2024 nr. 135, 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåEkomloven § 17-1Bredbåndsutbyggingsloven § 22Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 2Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 6

§ 9a

Sektoravgift for datasenteroperatørar

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå datasenteroperatørar som 1) tilbyr andre tilgang til datasenterteneste mot vederlag, 2) driv datasenter med en abonnert elektrisk effekt på meir enn 0,5 MW, eller 3) er underlagt sikkerhetsloven. Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven. Sektoravgifta skal fordelast forholdsmessig mellom datasenteroperatørar etter fyrste ledd.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan pålegge datasenteroperatører en sektoravgift. Dette gjelder for operatører som tar betalt for datasentertjenester, har en viss elektrisk effekt eller er underlagt sikkerhetsloven.AI

Endret 16. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).

referert av 1 →

§ 10

Sektoravgift for tilbydar av postteneste

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå tilbydar av postteneste i samsvar med postloven § 53. Sektoravgifta som skal fordelast mellom tilbydarar av posttenester er samla sektoravgift etter § 2 første ledd nummer 4. Beløpet etter andre ledd skal fordelast forholdsmessig mellom tilbydarar av posttenester. Kvar tilbydar skal betale ein del av dette beløpet som svarar til tilbydaren sin del av den samla relevante omsetninga i marknaden for posttenester i samsvar med postloven og geografisk avgrensa til Noreg. Det gis eit botnfrådrag på 23 millionar kroner for konsern eller selskap, slik at sektoravgifta blir berekna av omsetning som overstig 23 millionar kroner i siste rekneskapsåret før sektoravgiftsperioden. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak nærmare fastsetje kva slags relevant omsetning som omfattast og skal leggast til grunn for berekninga av sektoravgifta.

Tilbydere av posttjenester må betale en sektoravgift til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Avgiften fordeles mellom tilbyderne basert på deres omsetning i det norske markedet, med et bunnfradrag for selskaper og konsern.AI

Se ogsåPostloven § 53Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 2

§ 11

Gebyr for radioamatørløyve

Innehavar av eit radioamatørløyve skal betale kr 2 170 i gebyr ved tildelinga av løyvet. Innehavaren skal betale kr 1 080 i gebyr ved endringar i kallesignal, tildeling av eigne kallesignal til enkeltståande arrangement og tildeling av eigne kallesignal til grupper, klubbar og foreiningar.

De som får radioamatørløyve må betale eit gebyr. Det påløper også eit gebyr ved endring eller tildeling av kallesignal til enkeltpersonar, grupper, klubbar og foreiningar.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 30. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).

referert av 2 →

§ 12

Sektoravgift og gebyr for sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio og lågeffektsystem

Innehavarar av sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio skal betale kr 890 i sektoravgift for kvar basestasjon og kr 300 i sektoravgift for kvar mobile stasjon. Gebyret for kvar ekstra ein-frekvenskanal til gjeldande løyve er kr 470. Innehavar av sendarløyve for lågeffektsystem skal betale kr 890 i sektoravgift. Innehavar av sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio eller lågeffektsystem til enkeltståande arrangement eller med tilsvarande kort varigheit skal ved tildeling betale kr 270 i gebyr for kvart løyve. I tillegg skal innehavar betale kr 110 i gebyr for kvar kanal løyvet gjeld.

Bestemmelsen fastsetter priser for sektoravgift og gebyrer for sendertillatelser knyttet til profesjonell mobilradio og lavsffektsystemer. Det skilles mellom faste installasjoner og tillatelser til kortvarige arrangementer.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (4)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 16. desember 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 30. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
§ 13

Sektoravgift og gebyr for sendarløyve i frekvensband over 30 MHz som er planlagt for kringkastingstenester

Innehavar av sendarløyve for kringkastingsnett i frekvensband over 30 MHz som ikkje er riksdekkjande skal betale ei sektoravgift på kr 2 680 for kvart nett. I tillegg skal innehavar betale følgjande sektoravgift for kvar sendar innehavar har, avhengig av sendareffekt: 1) Kr 640 for sendareffekt mindre enn 50 W 2) Kr 1 030 for sendareffekt frå 50 W til 1000 W 3) Kr 2 110 for sendareffekt høgare enn 1000 W. Innehavar av sendarløyve til enkeltståande arrangement eller med tilsvarande kort varigheit, i frekvensband over 30 MHz som er planlagt for kringkastingstenester, skal betale kr 3 260 i gebyr ved tildelinga av løyvet.

Innehavarar av sendarløyve for kringkastingstenester i frekvensband over 30 MHz skal betale sektoravgift og gebyr. Kostnaden varierer etter om nettet er riksdekkjande, kor mange sendarar som blir brukte, sendareffekten og om det gjeld kortvarige arrangement.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (4)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 16. desember 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 30. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025), 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
§ 14

Sektoravgift for sendarløyve som ikkje fell inn under § 12, § 13 og § 16

Innehavar av jordstasjonar for satellitt skal betale ei sektoravgift på kr 8190 for kvart frekvensband det blir sendt i for kvar jordstasjon. Innehavar av jordstasjonar på Svalbard og i Antarktis skal i tillegg betale ei sektoravgift på kr 8 190 for kvart frekvensband det blir mottatt signal i for kvar jordstasjon. Innehavar av stasjon i radiotelemetrisystem, punkt til punkt og punkt til multipunkt, skal betale sektoravgift avhengig av utstrålt effekt (e.r.p.). Avgifta skal være kr 290 for kvar sendar for stasjonar med effekt under eller lik 0,5 W og kr 850 for kvar sendar for stasjonar med effekt høgare enn 0,5 W. Innehavar av sendarløyve til lokale nett i frekvensbandet 3,8-4,2 GHz skal betale sektoravgift avhengig av bandbreidde og utstrålt effekt slik det går fram av tabellen under. Lav-effekt inneber ein maksimal tillaten spektral effekttettleik på 18 dBm / 5 MHz EIRP for basestasjonane. Medium-effekt inneberer ein maksimal tillaten spektral effekttettleik på 36 dBm / 5 MHz EIRP for basestasjonane. Bandbreidde lokale nett Pris lav-effekt bruk Pris medium-effekt bruk 20 MHz 220 1 080 40 MHz 430 1 520 60 MHz 870 2 390 80 MHz 1 730 4 130 Innehavar av sendarløyve som ikkje inngår i første til tredje ledd, skal betale sektoravgift for kvar sendar innehavar har avhengig av bandbreidde og frekvensband sendarane bruker, som det går fram av tabellen under. Dersom det nyttast MIMO-teknologi mellom to punkt, skal det berre betalast ei sektoravgift per stasjon for same frekvens, polarisasjon og bandbreidde. Frekvensband sendarane bruker Bandbreidde Pris per sendar i kr Lågare enn 1 GHz Til og med 25 kHz 880 Lågare enn 1 GHz Over 25 kHz til og med 150 kHz 1 170 Lågare enn 1 GHz Over 150 kHz 2 100 Frå og med 1 GHz og lågare enn 5,15 GHz Til og med 2 MHz 1 160 Frå og med 1 GHz og lågare enn 5,15 GHz Over 2 MHz 2 020 Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHz Til og med 25 MHz 670 Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHz Over 25 MHz til og med 49 MHz 870 Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHz Over 49 MHz til og med 70 MHz 1 130 Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHz Over 70 MHz 1 470 Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz Til og med 25 MHz 420 Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz Over 25 MHz til og med 49 MHz 540 Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz Over 49 MHz til og med 90 MHz 700 Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz Over 90 MHz til og med 150 MHz 920 Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz Over 150 MHz 1 210 Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz Til og med 25 MHz 250 Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz Over 25 MHz til og med 49 MHz 300 Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz Over 49 MHz til og med 90 MHz 350 Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz Over 90 MHz til og med 150 MHz 430 Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz Over 150 MHz 520 Frå og med 57 GHz 210
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 29 jan 2024 nr. 135, 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025), 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).

referert av 1 →

§ 15

Sektoravgift for spektrumsløyve

Det samla beløpet som blir krevje inn frå innehavarar av spektrumsløyve etter denne paragrafen, er beløpet etter § 2 første ledd nummer 2 etter frådrag for sektoravgift og gebyr etter § 11 til § 14 og § 16. Innehavarane av spektrumsløyve skal betale ei sektoravgift som består av to delar utrekna slik: 1) 20 % av beløpet etter første ledd blir fordelt mellom innehavarane av spektrumsløyve med ein lik del for kvar samanhengande frekvensblokk dei disponerer. 2) 80 % av beløpet etter første ledd blir fordelt mellom innehavarane av spektrumsløyva i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ressursbruk og bandbreidda som kvart spektrumsløyve omfattar. Dette gjerast slik at beløpet blir fordelt på kvar samanhengande frekvensblokk som kvart spektrumsløyve omfattar ved at vekta bandbreidde rekna ut etter tredje ledd, blir delt på den samla vekta bandbreidda for alle spektrumsløyva det skal betalast sektoravgift for etter denne paragrafen, og multiplisert med beløpet etter første punktum. Kvar samanhengande frekvensblokk eit spektrumsløyve omfattar blir tilordna ei vekt i høve til bandbreidda og ei vekt i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sin ressursbruk. Vekta bandbreidde blir rekna ut ved at vekta i høve til bandbreidda blir multiplisert med vekta i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sin ressursbruk. Vekta i høve til bandbreidde er lik 1/f, der f er senterfrekvensen i det frekvensbandet frekvensblokka ligg i. Vekta i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sins ressursbruk følgjer av tabellen under. For frekvensband som ikkje er nemnde i tabellen, vert vekta lik 1. For regionale løyve blir vekta multiplisert med brøkdelen av befolkninga i Noreg som er busett i dekningsområdet for løyvet. For løyve som gjeld på Svalbard blir vekta multiplisert med 1/100. For løyve som gjeld offshore blir vekta multiplisert med 1/5. Frekvensband Vekt 0–30 MHz 0,025 47–68 MHz 0,1 137–174 MHz 4,0 174–240 MHz 7,0 380–400 MHz 3,0 400–470 MHz 6,0 470–694 MHz 3,0 738–758 MHz 7,0 703–733/758–788 MHz 7,0 791–821/832–862 MHz 8,0 876–880/921–925 MHz 4,0 880–915/925–960 MHz 9,0 1427–1517 MHz 2,5 1710–1785/1805–1880 MHz 17,0 1920–1980/2110–2170 MHz 20,0 2500–2690 MHz 9,0 3400–3800 MHz 6,0 25100–27500 MHz 6,0
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 29 jan 2024 nr. 135.

Se ogsåForskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 2Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 11Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 14 første leddForskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 16referert av 1 →

§ 16

Andre sektoravgifter og gebyr for frekvensløyve og koordinering av satellittsystem

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan ved enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for: 1) internasjonal koordinering av satellittsystem, 2) tildeling av løyve og tilsynsførsel med jordstasjonar for satellitt på Svalbard og i Antarktis, 3) frekvensløyve til Forsvaret, 4) sendarløyve i frekvensband planlagt for kringkastingstenester med sendarar i frekvensband lågare enn 30 MHz, 5) sendarløyve for lokale, private nett i 3800–4200 MHz-bandet og 26 GHz-bandet, 6) frekvensløyve for maritim radioverksemd, og 7) for frekvensløyve til luftfartsverksemd. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan ved enkeltvedtak fastsetje og krevje inn gebyr eller sektoravgift for frekvensløyve som ikkje er omfatta av første ledd eller § 11 til § 15.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan vedta og krevje inn sektoravgift og gebyr for ulike typer frekvensløyve og koordinering av satellittsystem. Dette inkluderer blant annet tenester for Forsvaret, luftfart, maritim radio og spesifikke sendarløyve.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (4)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 16. desember 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 30. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 29 jan 2024 nr. 135.

Se ogsåForskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 11Forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit § 15 første leddreferert av 1 →

§ 17

Sektoravgift og gebyr for løyve for aeromobilt radioutstyr

Gebyr for registrering av installert radioutstyr i luftfartøy er 1) for fullt utstyrt luftfartøy over 9 000 kg, kr 1 680 2) for fullt utstyrt luftfartøy under 9 000 kg, kr 1 220 3) for luftfartøy som ikkje er fullt utstyrt, kr 690. Sektoravgifta for løyve for aeromobilt radiokommunikasjonsutstyr, radionavigasjonsutstyr, pulsutstyr og nødpeilesendar (ELT) om bord i luftfartøy, er kr 690. Sektoravgifta for løyve for terminalutstyr om bord i luftfartøy er kr 690. Sektoravgift for løyve for radioutstyr som kan overføre data eller tale på landmobile, maritime eller private kanalar om bord i luftfartøy, er kr 690.

Bestemmelsen fastsetter gebyrer for registrering av radioutstyr i luftfartøy, samt sektoravgifter for ulike typer kommunikasjons- og navigasjonsutstyr om bord i luftfartøy.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
§ 18

Sektoravgift for løyve for personleg nødpeilesendar

Sektoravgifta for løyve for ein personleg nødpeilesendar er kr 550.

Det skal betales en sektoravgift på 550 kroner for tillatelse til å bruke en personlig nødpeilesender.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
§ 19

Sektoravgift for registrert leverandør eller radioforhandlar

Sektoravgifta for ein registrert leverandør av radio- og terminalutstyr er kr 10 460. Sektoravgifta for ein registrert radioforhandlar er kr 2 200.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye registrerte leverandører av radio- og terminalutstyr og registrerte radioforhandlere skal betale i sektoravgift.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
§ 20

Sektoravgift for autorisert verksemd

Sektoravgifta for ein autorisasjon er kr 5 800.

Det skal betales en sektoravgift for autorisasjon av virksomhet. Beløpet for denne avgiften er 5 800 kroner.AI

Endret 30. januar 2026 · i kraft 1. februar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 30. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
  • 26. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
§ 21

Unntak

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i særlege høve dispensere frå reglane i forskrifta. Stor variasjon i sektoravgifta og gebyr frå eit år til det neste kan reknast som særleg høve etter fyrste ledd.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i spesielle tilfeller gi fritak fra reglene i forskriften. Store endringer i sektoravgiften og gebyrer fra et år til det neste kan regnes som et slikt spesielt tilfelle.AI

§ 22

Klageinstans

Departementet avgjer klage på enkeltvedtak som Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit fattar med heimel i forskrifta.

Departementet bestemmer utfallet når det klages på enkeltvedtak gjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit etter denne forskrifta.AI

Endret 16. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
§ 23

Sanksjonar

Blir ikkje sektoravgifter eller gebyr betalt, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit trekkje tilbake løyve, nekte bruk og nekte å utferde nye løyve. Bruk av sanksjonar endrar ikkje plikta til å betale fastsett sektoravgift eller gebyr.

Hvis sektoravgifter eller gebyrer ikke betales, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet trekke tilbake tillatelser, nekte bruk eller nekte å utstede nye tillatelser. Sanksjonene fjerner ikke plikten til å betale det som skyldes.AI

§ 24

Iverksetjing

Forskrifta tek til å gjelde frå 17. januar 2024. Frå same tid vert forskrift 20. mars 2017 nr. 386 om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit oppheva.

Denne forskriften trer i kraft 17. januar 2024. Samtidig oppheves den tidligere forskriften fra 20. mars 2017 om samme tema.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kva er formålet med forskrifta?

Denne forskrifta skal sikre at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er sjølvfinansiert. Dette skjer gjennom bruk av sektoravgifter og gebyr for å løyse myndigheitene sine oppgåver.

Åpne § 1
Hva bestemmer hvor mye Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve inn i avgifter?

Statsbudsjettet bestemmer hvor mye Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve inn i avgifter og gebyrer hvert år. Denne summen fordeles mellom ulike grupper av aktører basert på forventet ressursbruk.

Åpne § 2
Hva skjer med sektoravgiften når det kommer inntekter fra gebyrer?

Inntekter fra gebyrer trekkes fra den beregnede sektoravgiften for det aktuelle forvaltningsområdet. Dette fører til at den totale sektoravgiften som kan kreves inn fra området blir lavere.

Åpne § 3
Når må man betale sektoravgift for hele året?

Sektoravgift betales årlig for hele kalenderåret hvis tillatelsen er gyldig 1. januar eller gitt før 1. juli. Ved tildeling etter 1. juli betales halv avgift. Gebyrer er engangskostnader.

Åpne § 4
Kan departementet endre avgiftene uten høring?

Departementet kan hvert år endre beløp for sektoravgift og gebyr uten å sende forslaget på høring. Endringene skal følge den prosentvise endringen i bevilgningene til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i statsbudsjettet.

Åpne § 5
Hva koster det å bruke 5-sifrede nummer?

Bestemmelsen fastsetter priser for sektoravgift og gebyrer ved bruk av ulike typer telefonnumre, nettkoder og adresser i Norge. Det skilles mellom obligatoriske nummerplaner og frivillige nummerplanar.

Åpne § 6
Kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kreve sektoravgift fra tilbydere av tillitstjenester?

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve inn en sektoravgift fra tilbydere av tillitstjenester som har registreringsplikt. Avgiften kan komme i tillegg til avgifter for frivillige ordninger, og skal ikke være høyere enn myndighetens faktiske kostnader.

Åpne § 7
Kven kan krevje inn sektoravgift for utdeling av domenenamn?

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå verksemder som deler ut norske domenenamn. Avgifta dekker også oppgåver knytt til sikkerhetsloven.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024