Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet
Forskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt
I kraft 2010-07-09Kunngjort 2010-07-30Sist endret ved forskrift/2024-06-13-977
Innhold58 paragrafer
Kapittel I. Gjennomføring av forordninger
Forordning (EF) nr. 1760/2000
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved
• forordning (EF) nr. 1791/2006
• forordning (EU) nr. 517/2013
• forordning (EU) nr. 653/2014
• forordning (EU) 2016/429)
om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av forordning (EF) nr. 820/97 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Denne bestemmelsen fastslår at EU-regler om identifikasjon, registrering og merking av storfe og storfekjøtt gjelder som forskrift i Norge. Reglene er tilpasset i tråd med EØS-avtalen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 17 sep 2014 nr. 1294, 12 nov 2015 nr. 1324, 6 april 2022 nr. 635 (i kraft 28 april 2022).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel II. (Opphevet)
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel III. (Opphevet)
Kapittel IV. (Opphevet)
Kapittel V. (Opphevet)
Kapittel VI. Nasjonale bestemmelser om helsekort for dyr
Kapittel VII. Nasjonale bestemmelser om sporbarhet og merking av ferskt storfekjøtt mv.
Definisjon av ferskt storfekjøtt mv
Ferskt storfekjøtt som definert i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 12 første strekpunkt, skal forstås som ferskt kjøtt, kjølt eller fryst, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv, jf. tolltariffens posisjoner 0201 og 0202 og deler av tolltariffens varenummer 0206 10 00 og 0206 29 00.
Bestemmelsen forklarer hva som regnes som ferskt storfekjøtt. Dette inkluderer kjøtt som er kjølt eller fryst, samt kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv.AI
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1
Andre definisjoner
I dette kapitlet forstås ved:
a) emballert nedskåret kjøtt: individuelle fullstendig eller delvis emballerte forpakninger med nedskåret kjøtt som selges uforandret til sluttforbruker eller detaljist, der emballasjen ødelegges eller endres ved åpning av forpakningen.
b) uemballert nedskåret kjøtt: nedskåret kjøtt som uemballert fremstilles for salg direkte til sluttforbruker i ferskvaredisker hos detaljister og som er tiltenkt å kunne oppdeles på oppfordring fra sluttforbruker.
c) parti: alt kjøtt også utbeinet, for eksempel skrotter, kvarte skrotter eller kjøttstykker med ben, som er nedskåret, kvernet eller emballert sammen under helt like forhold.
d) detaljisthandel: håndtering eller bearbeiding av kjøtt, samt lagring av kjøtt for direkte salg eller levering direkte til sluttforbruker, inkludert catering, kantiner, storhusholdning, restauranter, forretninger, supermarkeder og engrosmarkeder.
e) sluttforbruker: den siste forbruker av nedskåret kjøtt som ikke bruker kjøttet som en del av næringsmiddelproduksjon eller næringsmiddelvirksomhet.
Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i reglene om sporbarhet og merking av storfekjøtt. Den forklarer hva som menes med ulike typer emballering, partier, salg i detaljhandel og hvem som regnes som sluttforbruker.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
Sporbarhet
Alle virksomheter og organisasjoner fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen skal i alle produksjons- og omsetningsledd bruke et identifikasjonssystem og et registreringssystem.
Systemet skal anvendes på en slik måte at det sikres sporbarhet mellom identifikasjonen av kjøttet og det eller de berørte dyr, i samsvar med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 1.
Registreringssystemet skal særlig omfatte ankomst og avgang av dyr, skrotter eller stykningsdeler av kjøtt for å sikre sporbarhet mellom ankomster og avganger i den enkelte virksomhet.
Alle som driver med handel av storfekjøtt må ha systemer for identifikasjon og registrering. Dette skal sikre at man kan spore kjøttet tilbake til dyrene det kommer fra. Systemet skal loggføre når dyr eller kjøtt kommer til og forlater virksomheten.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1
Merking når opplysninger ikke er tilgjengelige
Det godkjenningsnummeret som er nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b, er det godkjennings- eller registreringsnummer som er tildelt av Mattilsynet.
Ved gjennomføringen av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 5, for:
a) kjøtt som stammer fra dyr som er født i EØS før 1. januar 1998, som det ikke foreligger opplysninger om fødselssted eller oppdrettssted for, bortsett fra det siste oppdrettsstedet, skal angivelsen av fødselssted eller oppdrettssted erstattes av angivelsen «Født før 1. januar 1998».
b) kjøtt som stammer fra dyr som er importert levende til EØS, som det ikke foreligger opplysninger om fødselssted eller oppdrettssted for, bortsett fra det siste oppdrettsstedet, skal angivelsen av fødselssted eller oppdrettssted erstattes av angivelsen «Importert levende til EØS» eller «Importert levende fra (navn på tredjestat)».
Reglene bestemmer hvordan storfekjøtt skal merkes når man mangler informasjon om hvor dyret er født eller vokst opp. I slike tilfeller skal spesifikke tekster brukes som erstatning for fødsels- eller oppdrettssted.AI
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1
Forenkling av opprinnelsesangivelse
Dersom dyr er oppdrettet i flere land, vil kravene til opprinnelsesangivelse for kjøtt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 5 bokstav a, kunne fravikes. I de tilfellene dyr er oppdrettet høyst 30 dager i EØS-staten eller tredjestaten der det er født eller slaktet, er angivelsen av denne EØS-staten eller tredjestaten ikke påkrevd forutsatt at dyret er oppdrettet mer enn 30 dager i en annen EØS-stat eller tredjestat.
Reglene for opprinnelsesangivelse av storfekjøtt kan i visse tilfeller fravikes dersom dyret er oppdrettet i flere land. Det er ikke påkrevd å oppgi landet dyret ble født eller slaktet i dersom dyret var der i høyst 30 dager og var i et annet land i mer enn 30 dager.AI
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1
Størrelsen på en gruppe
Størrelsen på gruppen som er nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 1 annet avsnitt, skal defineres som:
a) under nedskjæring av hele skrotter eller kvarte skrotter, som antall skrotter eller kvarte skrotter nedskåret sammen og som utgjør et parti for det aktuelle nedskjæringsanlegget.
b) under etterfølgende nedskjæring eller kverning, som antall skrotter eller kvarte skrotter, som nedskåret eller kvernet utgjør et parti for det aktuelle nedskjæringsanlegget eller virksomheten som kverner kjøtt.
Størrelsen på gruppen kan ikke i noe tilfelle overstige én dags produksjon.
Ved etablering av partiet vist til i første ledd, skal virksomheten sørge for at:
a) alle skrotter eller kvarte skrotter i et parti som er nedskåret sammen, består av dyr født i samme land, oppdrettet i samme land og slaktet i samme land og på samme slakteri,
b) alle skrotter, der kjøttet er en del av et parti som blir nedskåret ytterligere, oppfyller kravene i bokstav a og må nedskjæres ved samme nedskjæringsanlegg,
c) alt kjøtt i et parti som kvernes stammer fra dyr slaktet i samme land.
Virksomheten tillates likevel, som unntak fra reglene gitt i annet ledd bokstav b, å danne partier av kjøtt fra dyr slaktet på maksimalt tre ulike slakterier og fra skrotter nedskåret på maksimalt tre ulike nedskjæringsvirksomheter.
Virksomheten skal likevel, som unntak fra reglene gitt i annet ledd bokstav b, under produksjon av avskjær og tillagningen av et parti av avskjær, kun etterleve kravene til at kjøttet er slaktet i samme land.
Reglene bestemmer hvordan grupper med storfekjøtt skal defineres ved nedskjæring og kverning. En slik gruppe kan maksimalt utgjøre én dags produksjon og må i utgangspunktet bestå av dyr fra samme land og slakteri.AI
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1referert av 2 →
Tilleggsopplysninger for kvernet kjøtt
Tilleggsopplysningene som kan være angitt på merkene i henhold til § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 14 tredje avsnitt, er som følger:
a) angivelsene nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c, samt dato for kverning av kjøttet,
b) angivelsene nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 5 bokstav a punkt i og ii.
Bestemmelsen beskriver hvilken tilleggsinformasjon som kan stå på merkingen av kvernet storfekjøtt. Dette inkluderer blant annet datoen for når kjøttet ble kvernet.AI
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1
Tilleggsopplysninger for avskjær
Virksomhetene skal uavhengig av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c og nr. 5 bokstav a punkt i og ii, angi følgende tilleggsopplysninger om avskjær på merkene:
a) land der slakting av dyrene fant sted. Angivelsen skal ha følgende form: «Slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn)»
b) land der produksjonen av avskjær fant sted og virksomhetsnummeret på virksomheten der avskjæret ble produsert. Angivelsen skal ha følgende form: «Produsert i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer)»,
c) landene der dyrene i gruppen av dyr ble født og oppdrettet. Angivelsen skal ha følgende form: «Født og oppdrettet i (EØS-statenes eller tredjestatenes navn)».
Dersom kjøttet stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i samme land, gis det unntak fra kravene i første ledd bokstav a og c, ved at virksomhetene tillates å merke med «Opprinnelse: (EØS-statens navn eller tredjestatens navn)».
Bedrifter må opplyse om hvor storfekjøtt avskjær er slaktet, produsert og hvor dyrene er født og oppdrettet. Hvis alt har skjedd i samme land, kan man i stedet bruke betegnelsen opprinnelse.AI
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1
Tilleggsopplysninger for emballert nedskåret kjøtt
Virksomhetene skal uavhengig av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c og nr. 5 bokstav a, og § 27 tredje ledd, angi følgende tilleggsopplysninger på merkene på emballasjen:
a) land der slakting av dyrene fant sted, etterfulgt av virksomhetsnummeret for slakteriet eller der det er hensiktsmessig, virksomhetsnumrene til de to eller tre slakteriene der dyrene i gruppen av dyr er slaktet. Angivelsen skal ha følgende form: «Dyrene i gruppen av dyr er slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer (virksomhetsnumre))»,
b) land der nedskjæring av skrottene fant sted, etterfulgt av virksomhetsnummeret for nedskjæringsvirksomheten eller der det er hensiktsmessig, virksomhetsnumrene til de to eller tre nedskjæringsvirksomhetene der nedskjæringen fant sted. Angivelsen skal ha følgende form: «Nedskjæring av kjøtt i parti i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer (virksomhetsnumre))».
Bedrifter må opplyse om hvilket land dyrene ble slaktet i og hvilket land kjøttet ble delt opp i. Informasjonen skal inneholde virksomhetsnumrene til slakteriene og virksomhetene som utførte nedskjæringen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1Forskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 27
Uemballert nedskåret kjøtt
For uemballert nedskåret kjøtt fremstilt for salg direkte til forbruker i ferskvaredisker hos detaljister, skal virksomheten i de tilfellene unntaket i § 27 tredje ledd benyttes, sørge for at alle partier som samtidig fremstilles for salg er i samsvar med § 27 tredje ledd.
Virksomhetene skal uavhengig av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c, angi navn på landet der dyret er født, oppdrettet og slaktet, etterfulgt av navnet på landet der nedskjæringen fant sted, direkte i tilknytning til alt uemballert nedskåret kjøtt for salg direkte til forbruker i ferskvaredisker hos detaljister.
Kjøtt fra dyr født eller oppdrettet eller slaktet i ulike land, skal være klart atskilt når det fremstilles for salg. Informasjonen skal være lett synlig, slik at sluttforbrukeren lett kan skille mellom kjøtt av ulik opprinnelse.
Virksomheter som fremstiller ulike partier av uemballert nedskåret kjøtt for salg, skal hver dag registrere, med dato, virksomhetsnumrene til slakteriene der dyrene er slaktet og nedskjæringsvirksomhetene der skrottene er nedskåret. Denne informasjonen skal på anmodning gjøres tilgjengelig for sluttforbrukeren.
Som unntak fra § 27 første ledd siste punktum, gitt at kravene i annet ledd i denne paragrafen er oppfylt, kan størrelsen på gruppen i forbindelse med uemballert nedskåret kjøtt fremstilt for salg direkte til sluttforbruker, overstige én dags produksjon.
Butikker som selger uemballert storfekjøtt i ferskvaredisken, må opplyse om hvor dyret er født, oppdrettet og slaktet, samt hvor kjøttet ble delt opp. Kjøtt fra ulike land skal holdes adskilt og være lett synlig for kunden. Virksomheten skal daglig registrere sporingsinformasjon som kan gis til kunden ved forespørsel.AI
Se ogsåForskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 27Forskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt § 1
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel VIII. Administrative bestemmelser
Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26.
Mattilsynet har ansvar for å kontrollere at reglene i forskriften følges. De kan fatte vedtak for å sikre at reglene blir overholdt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 6 april 2022 nr. 635 (i kraft 28 april 2022).
Dispensasjon
Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Mattilsynet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene i denne forskriften. Dette er mulig så lenge unntaket ikke bryter med Norges internasjonale avtaler, som EØS-avtalen.AI
Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28.
Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften eller beslutninger tatt på grunnlag av forskriften.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 6 april 2022 nr. 635 (i kraft 28 april 2022).
Se ogsåMatloven § 28
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
Denne forskriften gjelder fra og med nå.AI
Kapittel II
En næringsdrivende eller en organisasjon som definert i artikkel 12, som:
-) i henhold til avsnitt I i denne avdeling skal merke storfekjøtt på alle trinn i markedsføringen,
-) i henhold til avsnitt II i denne avdeling ønsker å merke storfekjøtt på salgsstedet slik at det gis andre opplysninger enn dem som er fastsatt i artikkel 13, om visse særtrekk eller produksjonsvilkår for det merkede kjøttet eller dyret det stammer fra,
skal gjøre dette i samsvar med denne avdeling.
Denne avdeling får anvendelse uten å berøre andre relevante EØS-regler, særlig om storfekjøtt.► M3
I denne avdeling menes med:
1) «storfekjøtt» alle produkter som hører under KN-kode 0201, 0202, 02061095 og 02062991,
2) «merking» sette etikett på ett eller flere kjøttstykker eller deres emballasje, eller når det gjelder ikke-ferdigpakkede varer, skriftlig og synlig forbrukerinformasjon på salgsstedet,
3) «organisasjon» en gruppe næringsdrivende fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen,
4) «kvernet kjøtt» utbeinet kjøtt som er kvernet i småstykker og inneholder mindre enn 1 % salt, og som hører under KN-kode 0201, 0202, 02061095 og 02062991,
5) «avskjær fra renskjæring» små kjøttstykker egnet for konsum, utelukkende framstilt ved renskjæring etter utbeining av skrotter og/eller nedskjæring av kjøtt,
6) «nedskåret kjøtt» kjøtt som er skåret i terninger, skiver eller andre enkeltporsjoner som ikke krever ytterligere oppdeling innen det kjøpes av sluttforbrukeren som direkte kan ta det i bruk. Denne definisjonen omfatter ikke kvernet kjøtt og avskjær fra renskjæring. ◄ M3
I
Artikkel 13
Alminnelige regler
1. Næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt i EØS, skal merke det i samsvar med denne artikkel.
Det obligatoriske merkingssystemet skal sikre at det er forbindelse mellom på den ene siden identifikasjonen av en skrott, en kvart skrott eller kjøttstykker, og på den andre siden det enkelte dyr, eller, der dette er tilstrekkelig for å kontrollere nøyaktigheten av opplysningene på merket, den berørte gruppen av dyr.
2. Et merke skal inneholde følgende opplysninger:
a) et referansenummer eller en referansekode som sikrer forbindelsen mellom kjøttet og dyret eller dyrene. Dette nummeret kan være det identifikasjonsnummeret for det enkelte dyr som storfekjøttet stammer fra, eller identifikasjonsnummeret for en gruppe av dyr,
b) godkjenningsnummeret for slakteriet der dyret eller gruppen av dyr ble slaktet, og EØS-staten eller tredjestaten der slakteriet ligger. Angivelsen skal ha følgende form: «Slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (godkjenningsnummer)»,
c) godkjenningsnummeret for nedskjæringsanlegget der skrotten eller gruppen av skrotter ble nedskåret, og EØS-staten eller tredjestaten der anlegget ligger. Angivelsen skal ha følgende form: «Nedskåret i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (godkjenningsnummer)».
► M3◄ M3
5.► M3
a) Næringsdrivende og organisasjoner skal også angi på merkene: ◄ M3 i) EØS-staten eller tredjestaten der dyret er født, ii) EØS-statene eller tredjestatene der oppfôringen fant sted, iii) EØS-staten eller tredjestaten der slaktingen fant sted.
b) Dersom storfekjøttet stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet: i) i én og samme EØS-stat, kan angivelsen imidlertid være som følger: «Opprinnelse: (EØS-statens navn)», ii) i én og samme tredjestat, kan angivelsen imidlertid være som følger: «Opprinnelse: (tredjestatens navn)». ► M3
6. For å unngå unødvendig gjentakelse av opplysninger på storfekjøttets merke om i hvilke medlemsstater eller tredjestater avl har funnet sted, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om en forenklet angivelse dersom dyret bare har oppholdt seg i veldig kort tid i den medlemsstaten eller tredjestaten det ble født eller slaktet.
Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler for øvre grense for størrelse og hvilken sammensetning gruppen av dyr nevnt i nr. 1 og nr. 2 bokstav a) kan ha, og samtidig ta hensyn til begrensninger når det gjelder ensartethet for gruppene det nedskårede kjøttet og avskjær fra renskjæring kommer fra. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2.◄ M3
Artikkel 14
Unntak fra det obligatoriske merkingssystemet
Som unntak fra artikkel 13 nr. 2 bokstav b) og c) og fra artikkel 13 nr. 5 bokstav a) punkt i) og ii), skal en næringsdrivende eller en organisasjon som produserer kvernet storfekjøtt, angi følgende på merkingen: «Produsert i (EØS-statens eller tredjestatens navn)», avhengig av hvor kjøttet er produsert, og «Opprinnelse i» når den eller de berørte stater ikke er produksjonsstaten.
Den forpliktelsen som er fastsatt i artikkel 13 nr. 5 bokstav a) punkt iii), gjelder for dette kjøttet fra datoen da denne forordning trer i kraft.
Derimot, kan en næringsdrivende eller en organisasjon i tillegg angi følgende på merkingen av kvernet storfekjøtt:
-) en eller flere av indikasjonene fastsatt i artikkel 13, og/eller
-) datoen for når kjøttet ble produsert.
► M3
For å sikre samsvar med de horisontale reglene om merking i dette avsnitt skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette regler, basert på erfaringen med kvernet kjøtt, tilsvarende reglene i de tre første leddene i denne artikkel, for avskjær fra renskjæring og nedskåret kjøtt.◄ M3► M3
Artikkel 15
Obligatorisk merking av storfekjøtt fra tredjestater
Som unntak fra artikkel 13 skal alt storfekjøtt som importeres til Unionens territorium, og som ikke alle de opplysninger som er fastsatt i artikkel 13, foreligger for, merkes med angivelsen: «Opprinnelse: utenfor EU» og «Slaktet i: (tredjestatens navn)».◄ M3► M3
II
Artikkel 15a
Alminnelige regler
Andre næringsmiddelopplysninger enn de fastsatt i artikkel 13, 14 og 15 som næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, frivillig tilføyer merkingen, skal være objektivt kontrollerbare av vedkommende myndighet og forståelige for forbrukerne.
Disse opplysningene skal oppfylle kravene til den horisontale lovgivningen om merking og særlig europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011.
Dersom næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, ikke overholder forpliktelsene nevnt i første og annet ledd, skal vedkommende myndighet anvende egnede sanksjoner som fastsatt i artikkel 22.
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om definisjoner av og kravene til betegnelser eller kategorier av betegnelser som skal brukes ved merking av ferdigpakket ferskt og fryst storfekjøtt.◄ M3
Artikkel 16
► M3◄ M3
Artikkel 17
► M3◄ M3
Artikkel 18
► M3◄ M3
III
Artikkel 19
► M3◄ M3
Artikkel 20
► M3◄ M3
Artikkel 21
► M3◄ M3
Artikkel 22
1. Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene i denne forordningen overholdes.
De kontrollene som er fastsatt, skal utføres uten å berøre kontroller som Kommisjonen kan foreta i henhold til artikkel 9 i forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95.
Eventuelle sanksjoner som medlemsstaten pålegger næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, skal være virkningsfulle, virke avskrekkende og stå i forhold til overtredelsen.
2. Uten hensyn til nr. 1, dersom næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt har merket storfekjøtt uten at de oppfyller kravene fastsatt i avdeling II, og der det er aktuelt og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, skal medlemsstatene kreve at storfekjøttet fjernes fra markedet. I tillegg til sanksjonene nevnt i nr. 1 kan medlemsstatene,
a) dersom det berørte kjøttet oppfyller de relevante veterinær- og hygienereglene, tillate at dette storfekjøttet i) bringes i omsetning etter å ha blitt riktig merket i samsvar med Unionens krav, eller ii) sendes direkte til bearbeiding til andre produkter enn dem som er angitt i artikkel 12 første punkt,
b) beordre midlertidig oppheving eller tilbakekalling av godkjenningen av berørte næringsdrivende og organisasjoner.
3. Sakkyndige fra Kommisjonen skal, i samarbeid med vedkommende myndighet
a) kontrollere at medlemsstatene oppfyller kravene fastsatt i denne forordningen,
b) foreta kontroll på stedet for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forordningen.
4. En medlemsstat på hvis territorium kontrollen på stedet blir foretatt, skal gi Kommisjonens sakkyndige all den bistanden de trenger for å utføre sine oppgaver. Kontrollresultatene skal drøftes med vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten før endelig rapport blir utarbeidet og utsendt. Denne rapporten skal, der det er aktuelt, inneholde anbefalinger for medlemsstatene om hvordan de bedre kan overholde denne forordningen.◄M4
Artikkel 22a
Vedkommende myndigheter
Medlemsstatene skal utpeke vedkommende myndighet eller myndigheter som er ansvarlig for å sikre at denne forordning og enhver rettsakt som vedtas av Kommisjonen på grunnlag av denne, overholdes.
De skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om hvem disse myndighetene er.◄M3
►M4
Artikkel 22b
Utøvelse av delegert myndighet
1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.
2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a, skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 20. april 2016. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet senest tre måneder før utgangen av hver periode har motsatt seg slik forlengelse.
3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.
4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.
5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.
Artikkel 23
Komitéprosedyre
1. Kommisjonen skal, for de gjennomføringsrettsaktene som vedtas i henhold til artikkel 13 nr. 6 i denne forordningen, bistås av Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr nedsatt ved artikkel 58 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002.
Nevnte komité skal være en komité i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Dersom komiteens uttalelse skal innhentes ved skriftlig prosedyre, skal prosedyren avsluttes uten resultat dersom komitélederen beslutter det eller et simpelt flertall av komitémedlemmene anmoder om det innen fristen for å avgi uttalelse.
◄M4
► M3
Noter (2)
- Note *Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
- Note **Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).
Artikkel 23a
Rapport og utvikling av regelverk
Ikke senere enn:
-) 18. juli 2019 for bestemmelser om frivillig merking, og
-) 18. juli 2023 for bestemmelser om elektronisk identifisering,
skal Kommisjonen framlegge tilhørende rapporter for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen og innvirkningen av denne forordning, herunder i det første tilfellet muligheten til å gjennomgå bestemmelsene om frivillig merking, og i det andre tilfellet den tekniske og økonomiske muligheten for å innføre obligatorisk elektronisk identifisering i hele Unionen.
Rapportene skal om nødvendig følges av egnede forslag til nytt regelverk.◄ M3
Artikkel 24
1. Forordning (EF) nr. 820/97 oppheves.
2. Henvisninger til forordning (EF) nr. 820/97 skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegget.
Artikkel 25
[Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Den får anvendelse på storfekjøtt som stammer fra dyr som er slaktet fra og med 1. september 2000.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 17. juli 2000.]
For Europaparlamentet For Rådet
N. FONTAINE J. GLAVANY
President Formann
Noter (1)
- Note 1Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 132/2007 . Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva gjelder for merking av storfekjøtt?
Denne bestemmelsen fastslår at EU-regler om identifikasjon, registrering og merking av storfe og storfekjøtt gjelder som forskrift i Norge. Reglene er tilpasset i tråd med EØS-avtalen.
Åpne § 1Hva regnes som ferskt storfekjøtt?
Bestemmelsen forklarer hva som regnes som ferskt storfekjøtt. Dette inkluderer kjøtt som er kjølt eller fryst, samt kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv.
Åpne § 22Hva regnes som emballert nedskåret kjøtt?
Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i reglene om sporbarhet og merking av storfekjøtt. Den forklarer hva som menes med ulike typer emballering, partier, salg i detaljhandel og hvem som regnes som sluttforbruker.
Åpne § 23Må alle som selger storfekjøtt ha et system for sporing?
Alle som driver med handel av storfekjøtt må ha systemer for identifikasjon og registrering. Dette skal sikre at man kan spore kjøttet tilbake til dyrene det kommer fra. Systemet skal loggføre når dyr eller kjøtt kommer til og forlater virksomheten.
Åpne § 24Hva skal stå på merkingen hvis dyret ble født i EØS før 1. januar 1998 og man mangler opplysninger om fødselssted?
Reglene bestemmer hvordan storfekjøtt skal merkes når man mangler informasjon om hvor dyret er født eller vokst opp. I slike tilfeller skal spesifikke tekster brukes som erstatning for fødsels- eller oppdrettssted.
Åpne § 25Kan man slippe å oppgi opprinnelsen hvis dyret er oppdrettet i flere land?
Reglene for opprinnelsesangivelse av storfekjøtt kan i visse tilfeller fravikes dersom dyret er oppdrettet i flere land. Det er ikke påkrevd å oppgi landet dyret ble født eller slaktet i dersom dyret var der i høyst 30 dager og var i et annet land i mer enn 30 dager.
Åpne § 26Hvor stor kan en gruppe med storfekjøtt være?
Reglene bestemmer hvordan grupper med storfekjøtt skal defineres ved nedskjæring og kverning. En slik gruppe kan maksimalt utgjøre én dags produksjon og må i utgangspunktet bestå av dyr fra samme land og slakteri.
Åpne § 27Hva slags tilleggsopplysninger kan stå på merkingen av kvernet kjøtt?
Bestemmelsen beskriver hvilken tilleggsinformasjon som kan stå på merkingen av kvernet storfekjøtt. Dette inkluderer blant annet datoen for når kjøttet ble kvernet.
Åpne § 28Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2024
- 14. juni 2024i kraft 13. juni 2024Forskrift om endring i forskrift om merking av storfekjøtt og offentlig kontroll og sanksjonering av brudd på reglene om identifikasjon og registrering mv. av storfe og om oppheving av forskrift om minstekrav til kontroll med identifikasjon og registrering av sauer og geiter1 §§ endret: § 2Landbruks- og matdepartementet
2019
- 23. desember 2019i kraft 17. desember 2019Endr. i forskrift om sporbarhet og merking av storfe1 §§ endret: § 7Landbruks- og matdepartementet
2018
- 5. juni 2018i kraft 4. juni 2018Endr. i forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt2 §§ endret: § 2, § 7Landbruks- og matdepartementet
2015
- 20. november 2015i kraft 12. november 2015Endr. i forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv.12 §§ endretHelse- og omsorgsdepartementet
- 28. august 2015i kraft 18. juli 2019Endr. i forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv.8 §§ endret: § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 15a, § 17, § 19Landbruks- og matdepartementet
2011
- 4. november 2011i kraft 1. november 2011Endr. i forskr. om sporbarhet og merking av storfe1 §§ endret: § 2Helse- og omsorgsdepartementet
- 4. november 2011i kraft 1. november 2011Endr. i forskr. om sporbarhet og merking av storfe1 §§ endret: § 2Landbruks- og matdepartementet
- 21. oktober 2011i kraft 19. oktober 2011Endr. i forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv.5 §§ endret: § 7, § 11, § 13, § 19, § 20Landbruks- og matdepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 432/1964 ↗
- Forordning (EF) 1468/1981 ↗
- Direktiv (EF) 608/1989 ↗
- Direktiv (EF) 662/1989 ↗
- Direktiv (EF) 425/1990 ↗
- Direktiv (EF) 675/1990 ↗
- Direktiv (EF) 496/1991 ↗
- Direktiv (EF) 102/1992 ↗
- Direktiv (EF) 118/1992 ↗
- Forordning (EF) 2081/1992 ↗
- Forordning (EF) 2988/1995 ↗
- Direktiv (EF) 43/1996 ↗
- Direktiv (EF) 12/1997 ↗
- Forordning (EF) 515/1997 ↗
- Forordning (EF) 820/1997 ↗
- Beslutning (EF) 468/1999 ↗
- Forordning (EF) 1036/1999 ↗
- Forordning (EF) 2772/1999 ↗
- Forordning (EF) 1760/2000 ↗
- Forordning (EF) 178/2002 ↗
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.