Hopp til innhold
Forskrift
Nynorsk
Kultur- og likestillingsdepartementet

Forskrift om Statens kunstnarstipend

forskrift/2026-05-26-897·38 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-07-01Kunngjort 2026-05-27

Formål

Statens kunstnarstipend skal bidra i den statlege kunstnarpolitikken ved å leggje til rette for at enkeltkunstnarar, gjennom direkte tilskot frå staten, kan bidra til eit mangfaldig og nyskapande kunstliv av høg kvalitet. Stipenda skal gi kunstnarar høve til å utvikle sitt kunstnarlege virke og ha kunstnarleg aktivitet som hovudvirke.

Innhold38 paragrafer

Kapittel 1. Innleiande føresegner

§ 1

Formål

Statens kunstnarstipend skal bidra i den statlege kunstnarpolitikken ved å leggje til rette for at enkeltkunstnarar, gjennom direkte tilskot frå staten, kan bidra til eit mangfaldig og nyskapande kunstliv av høg kvalitet. Stipenda skal gi kunstnarar høve til å utvikle sitt kunstnarlege virke og ha kunstnarleg aktivitet som hovudvirke.

Statens kunstnerstipend skal bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv av høy kvalitet. Stipendene skal gjøre det mulig for enkeltkunstnere å utvikle sitt virke og ha kunstnerisk aktivitet som hovedjobb.AI

§ 2

Verkeområde

Forskrifta gjeld òg for Svalbard og Jan Mayen.

Reglene for statens kunstnerstipend gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.AI

§ 3

Definisjonar

Som yrkesaktive kunstnarar etter denne forskrifta blir rekna personar som har det aktuelle kunstområdet som profesjonelt virke.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som yrkesaktive kunstnere. Det er personer som har det aktuelle kunstområdet som sitt profesjonelle virke.AI

Kapittel 2. Fellesføresegner

§ 4

Saksbehandling

Vedtak om tildeling av stipend etter denne forskrifta blir fatta av utvalet for Statens kunstnarstipend på bakgrunn av innstilling frå sakkunnige stipendkomitéar. Utvalet er ikkje bunde av innstillinga. Utvalet for Statens kunstnarstipend kan gi instruks som er bindande for stipendkomitéane.

Beslutninger om tildeling av kunstnerstipend tas av utvalget for Statens kunstnerstipend. Utvalget baserer seg på innstillinger fra faglige komiteer, men er ikke tvunget til å følge disse. Utvalget kan også gi bindende instruksjoner til komiteene.AI

referert av 1 →

§ 5

Kven kan få stipend

Kunstnarar som i hovudsak bur og arbeider i Noreg, kan få stipend. Det kan gjerast unntak frå første ledd dersom søkjaren si verksemd har innverknad på kunst- og kulturlivet i Noreg.

Kunstnarar som i hovudsak bur og arbeider i Noreg kan få stipend. Det kan gjerast unntak dersom verksemda til søkjaren har innverknad på det norske kunst- og kulturlivet.AI

referert av 1 →

§ 6

Kriterium for tildeling

Ved vurdering av søknader som oppfyller vilkåra i § 5 og kapittel 3, skal det berre leggjast vekt på kunstnarleg aktivitet og kvalitet.

Når søknader om kunstnerstipend vurderes, skal det kun legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 5referert av 1 →

§ 7

Utdanning og andre arbeidsforhold

Kunstnarar som tar utdanning som svarer til meir enn 15 studiepoeng per semester, kan ikkje få stipend. Den som får stipend etter §§ 18–21, kan ikkje vere tilsett i stilling over 50 prosent i løpet av kalenderåret ein får stipend.

Personer som tar utdanning på mer enn 15 studiepoeng per semester, kan ikke få stipend. For visse typer stipend er det i tillegg et krav at man ikke er ansatt i en stilling som er større enn 50 prosent i løpet av kalenderåret.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 18referert av 1 →

§ 8

Fleire stipend

Ingen kan få meir enn eitt stipend nemnt i §§ 18–21 samtidig. Mottakarar av stipend etter §§ 18–21 kan i tillegg få stipend nemnt i §§ 22–23. Mottakarar av statsstipend kan ikkje få stipend frå Statens kunstnarstipend.

Det er ikke tillatt å ha flere stipender fra kategoriene i paragraf 18–21 samtidig. Noen stipender kan imidlertid kombineres, mens mottakere av statsstipend ikke kan få andre stipender fra denne ordningen.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 18Forskrift om Statens kunstnarstipend § 22

§ 9

Storleiken på stipenda

Storleiken på stipenda i §§ 18–21 blir fastsett av Stortinget. Storleiken på andre stipend blir fastsett av utvalet for Statens kunstnarstipend.

Stortinget bestemmer størrelsen på enkelte stipender. Størrelsen på alle andre stipender blir bestemt av utvalget for Statens kunstnarstipend.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 18

§ 10

Søknad

Utvalet for Statens kunstnarstipend fastset og kunngjer søknadsfristar og krav til søknaden.

Utvalget for Statens kunstnerstipend bestemmer når søknadsfristene er og hva som kreves i en søknad. Denne informasjonen blir gjort kjent for publikum.AI

§ 11

Utbetaling

Stipenda i §§ 18–21 blir utbetalt månadleg og blir rekna som skattepliktig arbeidsinntekt. Staten skal betale arbeidsgivaravgift til folketrygda for slike stipend. Stipenda i §§ 22–23 blir utbetalt som eitt tilskot. Det blir ikkje trekt skatt av stipenda, men dei er oppgåvepliktige.

Enkelte kunstnerstipend utbetales månedlig og regnes som skattepliktig arbeidsinntekt hvor staten betaler arbeidsgiveravgift. Andre stipend utbetales som ett enkelt tilskudd uten skattetrekk, men må opplyses om.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 18Forskrift om Statens kunstnarstipend § 22

§ 12

Bruken av stipendet

Stipendet skal brukast i samsvar med vedtaket om tildeling. Mottakarar av stipend skal varsle utvalet dersom føresetnadene for å få stipendet har endra seg vesentleg.

Stipendet må brukast slik det står i tildelingsvedtaket. Mottakaren pliktar å gi beskjed til utvalet dersom grunnlaget for å få stipendet endrar seg vesentleg.AI

referert av 1 →

§ 13

Rapportering

Mottakarar av stipend skal levere ein årleg rapport. Rapport om stipend nemnt i §§ 18–21 skal beskrive den kunstnarlege aktiviteten og korleis stipendet er brukt. Rapport om stipend nemnt i § 22–23 skal innehalde ei økonomisk oversikt over korleis stipendet er brukt. Utvalet kan fastsetje nærmare krav til rapportering som er nødvendig for å føre kontroll etter § 14.

De som mottar kunstnerstipend må levere en rapport hvert år. Avhengig av stipendtype skal rapporten beskrive den kunstneriske aktiviteten eller inneholde en økonomisk oversikt over bruken.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 14Forskrift om Statens kunstnarstipend § 18Forskrift om Statens kunstnarstipend § 22referert av 1 →

§ 14

Kontroll

Utvalet fører kontroll med at stipendet er brukt i tråd med føresetnadene, basert på ei vurdering av risiko og kva som elles er vesentleg å kontrollere. Mottakarar av stipend skal på førespurnad gi alle opplysningar som er nødvendige for at utvalet kan føre slik kontroll som er nemnt i første ledd.

Utvalget kontrollerer at stipendmidler brukes slik det var planlagt. Mottakere plikter å gi nødvendig informasjon dersom utvalget ber om dette for å gjennomføre kontrollen.AI

referert av 2 →

§ 15

Bortfall av stipend og tilbakebetaling

Om det er utbetalt stipend i strid med forskrifta eller vedtaket, eller stipendet er nytta i strid med føresetnadene, kan utvalet bestemme at retten til stipend fell bort og krevje tilbake heile eller delar av stipendet. Dersom mottakarar av stipend ikkje har levert rapport etter § 13, kan utvalet bestemme at retten til stipend fell bort og krevje tilbake heile eller delar av stipendet det ikkje er rapportert for.

Stipend kan falle bort og må betales tilbake dersom pengene er utbetalt eller brukt i strid med reglene. Det samme gjelder dersom mottakeren ikke har levert rapport.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 13referert av 1 →

§ 16

Permisjonar

Mottakar av stipend omtalt i §§ 18–21 kan få permisjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon og sjukdom, og ved mottak av pleiepengar gradert til over 50 prosent. Permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon skal vere samanhengande og kan ikkje vare lenger enn 12 månader utover perioden stipendmottakar har rett til stønad etter folketrygdeloven kapittel 14. Permisjon ved sjukdom skal ikkje vare lenger enn perioden for erklæring om sjukdom frå lege, og kan ikkje vare lenger enn to år til saman. Permisjon ved mottak av pleiepengar kan ikkje vare lenger enn to år til saman. Ved innvilga permisjon blir stipendperioden forskyvd tilsvarande permisjonstida.

Stipendmottakere kan få permisjon ved sykdom, svangerskap, fødsel, adopsjon eller ved mottak av visse pleiepenger. Ved innvilget permisjon blir stipendperioden flyttet slik at den forlenges med samme tid som permisjonen varte.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 18

§ 17

Klage

Kultur- og likestillingsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtaka utvalet for Statens kunstnarstipend fattar etter denne forskrifta. Departementet kan ikkje overprøve vedtak fatta av utvalet når det kjem til det kunst- og kulturfaglege skjønnet, jf. forskrift 20. november 1987 nr. 924 om unntak fra adgangen til å klage over vedtak i Norsk kulturråd, Norsk kassettavgiftsfond og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Klager skal sendast til utvalet innan tre veker etter at melding om vedtaket har kome fram til søkjaren.

Kultur- og likestillingsdepartementet behandler klager på vedtak fra utvalget for Statens kunstnarstipend. Departementet kan ikke endre på de kunstfaglige vurderingene utvalget har gjort. Klager må sendes til utvalget innen tre veker etter at søkeren har mottatt vedtaket.AI

referert av 1 →

Kapittel 3. Føresegner om dei enkelte stipenda

§ 18

Arbeidsstipend

Alle yrkesaktive kunstnarar kan få arbeidsstipend. Stipendet kan bli tildelt for eitt til fem år.

Alle yrkesaktive kunstnere kan få arbeidsstipend. Stipendet kan gis for en periode på ett til fem år.AI

referert av 6 →

§ 19

Arbeidsstipend for nyetablerte kunstnarar

Yrkesaktive kunstnarar i ein etableringsfase kan få arbeidsstipend for nyetablerte kunstnarar. Stipendet kan bli tildelt for eitt til tre år.

Kunstnere som er yrkesaktive og i en etableringsfase kan få arbeidsstipend for nyetablerte kunstnere. Stipendet kan gis for en periode på ett til tre år.AI

§ 20

Stipend for etablerte kunstnarar

Yrkesaktive kunstnarar under 60 år som har hatt kunstnarleg aktivitet som profesjonelt virke over mange år, kan få stipend for etablerte kunstnarar. Stipendet skal bli tildelt for ti år. I år fem av stipendperioden skal det gjerast ei vurdering av inntekta til stipendmottakaren. Dersom medianverdien av alminneleg inntekt med fråtrekk av stipendet i dei fire første åra er høgare enn 6 G, fell retten til stipendet bort frå og med den fjerde månaden etter at vedtak er fatta.

Yrkesaktive kunstnarar under 60 år med lang profesjonell erfaring kan få stipend for etablerte kunstnarar. Stipendet varer i ti år, men kan falle bort dersom inntekta er for høg ved ei vurdering i det femte året.AI

referert av 2 →

§ 21

Stipend for seniorkunstnarar

Yrkesaktive kunstnarar over 60 år som har hatt kunstnarleg aktivitet som profesjonelt virke over mange år, kan få stipend for seniorkunstnarar. Stipendet blir tildelt fram til mottakaren er 70 år. Stipendet fell bort frå månaden etter at mottakaren har fylt 70 år. § 20 tredje ledd gjeld tilsvarande.

Yrkesaktive kunstnarar over 60 år med lang profesjonell erfaring kan få stipend for seniorkunstnarar. Stipendet varer fram til mottakaren fyller 70 år.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 20referert av 1 →

§ 22

Diversestipend

Alle yrkesaktive kunstnarar kan få diversestipend. Diversestipend kan dekkje konkrete kostnader knytt til den kunstnarlege verksemda. Ved tildeling og utmåling kan utvalet leggje vekt på om og i kva grad kostnadene det er søkt om stipend til, har betydning for den kunstnarlege verksemda.

Yrkesaktive kunstnere kan søke om diversestipend for å dekke konkrete kostnader til sin kunstneriske virksomhet. Utvalget vurderer om kostnadene er viktige for det kunstneriske arbeidet når stipendet tildeles.AI

referert av 4 →

§ 23

Etableringsstipend for unge kunstnarar

Kunstnarar under 35 år som er tidleg i ein etableringsfase, kan få etableringsstipend for unge kunstnarar. Ved vurdering av kunstnarleg aktivitet og kvalitet, jf. § 6, kan det for etableringsstipenda leggjast vekt på aktivitet under studietida frå relevante studium. Ein kunstnar kan berre få etableringsstipend ein gong. § 22 andre og tredje ledd gjeld tilsvarande.

Kunstnere under 35 år som er i en tidlig etableringsfase, kan søke om etableringsstipend for unge kunstnere. Aktivitet fra studietiden kan legges til grunn ved vurdering av kvalitet. Stipendet kan kun mottas én gang.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 6Forskrift om Statens kunstnarstipend § 22

Kapittel 4. Forvaltning og organisering

§ 24

Utvalet for Statens kunstnarstipend

Utvalet for Statens kunstnarstipend forvaltar Statens kunstnarstipend. Utvalet består av leiar, nestleiar, tre medlemmer og fire varamedlemmer. Kultur- og likestillingsdepartementet oppnemner utvalet. Leiar, nestleiar, éin medlem og to numeriske varamedlemmer blir oppnemnde på fritt grunnlag. To av medlemmene med to personlege varamedlemmer blir oppnemnde etter felles innstilling frå organisasjonane som etter § 27 har rett til å oppnemne medlemmer av stipendkomitéane. Departementet set fristar for når organisasjonane må gi innstilling etter tredje ledd. Blir det ikkje gitt innstilling innan fristen, vil departementet oppnemne medlemmer til utvalet på fritt grunnlag. Utvalet blir oppnemnt for inntil fire år om gongen. Éi gjenoppnemning kan skje.

Utvalet for Statens kunstnarstipend har ansvaret for å forvalte stipendene. Utvalet blir oppnemnt av Kultur- og likestillingsdepartementet for periodar på inntil fire år.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 27referert av 1 →

§ 25

Når utvalet er vedtaksført

Utvalet er vedtaksført når minst tre personar, inkludert minst ein kunstnarrepresentant og leiar eller nestleiar, er til stades. Leiaren har dobbeltstemme ved stemmelikskap. Dersom leiaren ikkje er til stades, har nestleiar dobbeltstemme.

Denne regelen bestemmer når et utval har nok deltakere til å kunne ta gyldige beslutninger. Den forklarer også hvem som har avgjørende stemme dersom det blir stemmelikhet.AI

§ 26

Sakkunnige stipendkomitéar

Det skal vere sakkunnige stipendkomitéar i samsvar med inndelinga i kunstnargrupper etter § 32 andre ledd. Utvalet for Statens kunstnarstipend fastset storleiken på stipendkomitéane. Storleiken skal vere tilpassa søknadsmengda og ta omsyn til særlege trekk ved kunstnargruppa.

Det skal være faglige komiteer som vurderer søknader om kunstnerstipend. Hver kunstnergruppe skal ha sin egen komité, og størrelsen på disse bestemmes ut fra hvor mange søknader som kommer inn og gruppens spesielle behov.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 32

§ 27

Rett til å oppnemne medlemmer av stipendkomitéane

Medlemmer av stipendkomitéane blir oppnemnde av organisasjonar som representerer ein betydeleg del av dei yrkesaktive kunstnarane i den aktuelle kunstnargruppa, jf. § 32 andre ledd. Utvalet for Statens kunstnarstipend oppnemner medlemmer av stipendkomitéen for andre kunstnarar. Kunstnarar under grunnutdanning skal ikkje reknast blant dei yrkesaktive kunstnarane etter første ledd. Kulturdirektoratet avgjer om ein organisasjon er representativ etter første ledd, basert på søknad frå organisasjonen. Søknaden skal innehalde opplysningar om kor mange kunstnarar i den aktuelle gruppa organisasjonen representerer og gjere greie for dei kriteria organisasjonen har brukt for å definere den aktuelle kunstnargruppa. Dersom fleire organisasjonar har rett til å oppnemne etter første ledd, skal organisasjonane bli einige om kor mange medlemmer kvar organisasjon skal oppnemne. Kulturdirektoratet set fristen for semje etter fjerde ledd. Dersom organisasjonane ikkje blir samde, bestemmer Kulturdirektoratet kor mange medlemmer kvar organisasjon kan oppnemne. Ved vurderinga kan Kulturdirektoratet leggje vekt på kor stor del av dei yrkesaktive kunstnarane i kunstnargruppa kvar organisasjon representerer. Dersom fleire kunstnargrupper høyrer til same stipendkomité, kan Kulturdirektoratet òg leggje vekt på omsyn som sikrar at dei ulike kunstnargruppene blir forholdsmessig representerte i komitéen. Kulturdirektoratet sine avgjerder etter denne føresegna kan påklagast til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Reglene bestemmer hvem som kan utnevne medlemmer til stipendkomiteene. Dette er organisasjoner som representerer en betydelig del av de yrkesaktive kunstnerne, mens kunstnere under utdanning ikke regnes som yrkesaktive.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 32referert av 2 →

§ 28

Samansetning av stipendkomitéane

Medlemmer av stipendkomitéane skal ha sakkunnig kompetanse på det aktuelle kunstområdet. Ved oppnemning skal det ikkje leggjast vekt på medlemskap i organisasjonar som er omtalt i § 27. Desse organisasjonane skal sikre system for at uorganiserte kan bli oppnemnt og foreslå medlemmer. Organisasjonar med rett til oppnemning etter § 27 vel kor lang tid komitémedlemmene skal bli oppnemnt for. Ingen kan sitje lenger enn fire år til saman. Stipendkomitéane vel elles si eiga organisering, innanfor rammene av forskrifta og instruksar frå utvalet.

Medlemmer i stipendkomiteane skal ha fagkunnskap om det aktuelle kunstfeltet. Organisasjonar skal sørgje for at også uorganiserte kan bli foreslåtte og oppnemnde. Ingen kan sitje i ein komité i meir enn fire år totalt.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 27

§ 29

Kjønnsbalanse

Likestillings- og diskrimineringsloven § 28 gjeld tilsvarande for oppnemning til både utvalet og stipendkomitéane.

Reglene om kjønnsbalanse fra likestillings- og diskrimineringsloven gjelder når det skal utnevnes personer til utvalget og stipendkomiteene.AI

Se ogsåLikestillings- og diskrimineringsloven § 28

§ 30

Sekretariat

Kulturdirektoratet er sekretariat for utvalet for Statens kunstnarstipend. Kvar stipendkomité skal ha sekretariat anten i den organisasjonen som oppnemnde medlemmene, eller i Kulturdirektoratet. Dersom meir enn éin organisasjon har rett til å oppnemne medlemmer til ein stipendkomité og organisasjonane ikkje blir einige om kven av dei som skal vere sekretariat, skal sekretariatet vere i Kulturdirektoratet. I stipendkomitéar der Kulturdirektoratet ikkje er sekretariat, har Kulturdirektoratet møte-, tale- og referatrett i komitémøta.

Kulturdirektoratet er sekretariat for utvalet for Statens kunstnarstipend. Stipendkomitéar kan ha sekretariat i Kulturdirektoratet eller i organisasjonen som oppnemnde medlemmene. Kulturdirektoratet har alltid rett til å møte, tale og skrive referat i komitémøta.AI

§ 31

Delegering

Utvalet for Statens kunstnarstipend kan delegere myndigheit til Kulturdirektoratet i saker som klart ikkje inneber vurdering av kunst- og kulturfagleg skjønn. Utvalet kan òg delegere til Kulturdirektoratet å godkjenne rapportar.

Utvalget for Statens kunstnerstipend kan overføre beslutningsmyndighet til Kulturdirektoratet i saker som ikke krever kunstfaglig vurdering. Utvalget kan også la Kulturdirektoratet godkjenne rapporter.AI

§ 32

Kvotefordeling

Den årlege fordelinga av midlane mellom dei ulike kunstnargruppene som er lista opp i andre ledd, blir fastsett av Kultur- og likestillingsdepartementet etter innstilling frå utvalet for Statens kunstnarstipend. Følgjande kunstnargrupper kan få tildelt stipendkvote etter første ledd: a) Andre kunstnargrupper b) Barne- og ungdomslitterære forfattarar c) Biletkunstnarar d) Dansekunstnarar e) Dramatikarar f) Faglitterære forfattarar og omsetjarar g) Filmkunstnarar h) Folkekunstnarar i) Fotografar j) Komponistar k) Kritikarar l) Kunsthandverkarar m) Musikarar, songarar og dirigentar n) Populærkomponistar o) Sceneinstruktørar p) Scenografar og kostymedesignarar q) Skjønlitterære forfattarar r) Skjønlitterære omsetjarar s) Skodespelarar og dukkespelarar.

Kultur- og likestillingsdepartementet bestemmer hvert år hvordan pengene til Statens kunstnerstipend skal fordeles mellom ulike grupper av kunstnere. Dette skjer etter innstilling fra utvalget for Statens kunstnerstipend.AI

referert av 2 →

§ 33

Høyring av kvotefordelinga

Utvalet for Statens kunstnarstipend lagar årleg forslag til kvotefordeling. Kultur- og likestillingsdepartementet sender forslaget på høyring. Høyringsfristen skal vere seks veker om ikkje spesielle forhold gjer det nødvendig med ein annan frist. Forslaget som blir sendt på høyring etter første ledd, skal baserast på den økonomiske ramma som følgjer av Kultur- og likestillingsdepartementets årlege budsjettproposisjon. Dersom Stortinget vedtar ei anna økonomisk ramme for kvotefordelinga enn den som følgjer av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon, fastset departementet den endelege kvotefordelinga utan ny høyring.

Utvalget for Statens kunstnerstipend lager hvert år et forslag til hvordan kvotene skal fordeles. Dette forslaget sendes på høring, og baseres på departementets budsjett. Endringer i den økonomiske rammen fra Stortinget krever ikke ny høring.AI

Kapittel 5. Overgangsføresegner og sluttføresegner

§ 34

Ikraftsetjing

Denne forskrifta trer i kraft 1. juli 2026.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. juli 2026.AI

§ 35

Oppnemning av utvalet i 2027

Det kan gjerast unntak frå § 24 femte ledd andre punktum fram til 1. januar 2028.

Det kan gjøres unntak fra bestemte regler for oppnevning av utvalget frem til 1. januar 2028.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 24

§ 36

Stipend som blei tildelt før forskrifta tredde i kraft

Denne forskrifta gjeld òg for behandling av saker knytt til stipend som blei tildelt før forskrifta tredde i kraft. Stipend som er tildelt før forskrifta tredde i kraft, har den varigheita som følgjer av vedtaket om tildeling.

Denne forskriften gjelder også for stipend som ble tildelt før forskriften trådte i kraft. Stipend tildelt før dette tidspunktet beholder varigheten som står i det opprinnelige vedtaket.AI

§ 37

Garantiinntekt og stipend for eldre fortente kunstnarar

Denne forskrifta §§ 4, 7 første ledd, 12, 14, 15 første ledd og 17 gjeld for mottakarar av garantiinntekt og stipend for eldre fortente kunstnarar så langt dei passar. Dei andre fellesføresegnene gjeld ikkje. Forskrifta kapittel 1 og 4 gjeld så langt dei passar.

Bestemmelsen fastslår hvilke deler av forskriften som gjelder for personer som mottar garantiinntekt og stipend for eldre fortente kunstnere. Bare utvalgte paragrafer og kapitler i regelverket kommer til anvendelse for denne gruppen.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 4Forskrift om Statens kunstnarstipend § 7Forskrift om Statens kunstnarstipend § 12Forskrift om Statens kunstnarstipend § 14

§ 38

Frå garantiinntekt til langvarig stipend

Mottakarar av garantiinntekt under 60 år som seier frå seg garantiinntekta, har rett til å få eit stipend for etablerte kunstnarar etter § 20. I året dei fyller 60 år, har mottakarar av garantiinntekt rett til å få stipend for seniorkunstnarar etter § 21, dersom dei seier frå seg garantiinntekta. Frå og med året etter fylte 60 år, har mottakarar av garantiinntekt ikkje rett til andre stipend, men dei kan søkje på vanleg måte.

Personer med garantiinntekt kan bytte denne inntekten med stipend for etablerte kunstnere dersom de er under 60 år. De som fyller 60 år kan bytte til seniorkunstnerstipend. Etter fylte 60 år faller retten til slike bytter bort.AI

Se ogsåForskrift om Statens kunstnarstipend § 20Forskrift om Statens kunstnarstipend § 21

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med Statens kunstnerstipend?

Statens kunstnerstipend skal bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv av høy kvalitet. Stipendene skal gjøre det mulig for enkeltkunstnere å utvikle sitt virke og ha kunstnerisk aktivitet som hovedjobb.

Åpne § 1
Gjelder reglene for kunstnerstipend på Svalbard?

Reglene for statens kunstnerstipend gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

Åpne § 2
Hvem regnes som yrkesaktive kunstnere i denne forskriften?

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som yrkesaktive kunstnere. Det er personer som har det aktuelle kunstområdet som sitt profesjonelle virke.

Åpne § 3
Hvem bestemmer hvem som får stipend?

Beslutninger om tildeling av kunstnerstipend tas av utvalget for Statens kunstnerstipend. Utvalget baserer seg på innstillinger fra faglige komiteer, men er ikke tvunget til å følge disse. Utvalget kan også gi bindende instruksjoner til komiteene.

Åpne § 4
Kven kan få stipend?

Kunstnarar som i hovudsak bur og arbeider i Noreg kan få stipend. Det kan gjerast unntak dersom verksemda til søkjaren har innverknad på det norske kunst- og kulturlivet.

Åpne § 5
Hva legges det vekt på når søknader vurderes?

Når søknader om kunstnerstipend vurderes, skal det kun legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet.

Åpne § 6
Kan jeg få stipend hvis jeg studerer mer enn 15 studiepoeng per semester?

Personer som tar utdanning på mer enn 15 studiepoeng per semester, kan ikke få stipend. For visse typer stipend er det i tillegg et krav at man ikke er ansatt i en stilling som er større enn 50 prosent i løpet av kalenderåret.

Åpne § 7
Kan jeg ha flere stipender fra paragraf 18–21 samtidig?

Det er ikke tillatt å ha flere stipender fra kategoriene i paragraf 18–21 samtidig. Noen stipender kan imidlertid kombineres, mens mottakere av statsstipend ikke kan få andre stipender fra denne ordningen.

Åpne § 8