Dersom motorvognen er ukjent eller det ikke innen to måneder etter uhellet er mulig å identifisere trygdelaget, kan skadelidte søke erstatningsorganet i den EØS-stat der vedkommende er bosatt, om erstatning.
Erstatning ytes i henhold til bilansvarslova § 10.
Erstatningsorganet skal deretter, på samme vilkår som fastsatt i § 1e sjette ledd, ha et krav når:
a) trygdelaget ikke kan identifiseres: mot garantifondet i den EØS-stat hvor motorvognen er hjemmehørende,
b) motorvognen er ukjent: mot garantifondet i den EØS-stat hvor uhellet er skjedd, eller
c) hvis motorvognen er hjemmehørende i et tredjeland: mot garantifondet i den EØS-stat hvor uhellet er skjedd.
Hvis man ikke vet hvem som eier bilen eller hvilket forsikringsselskap som er involvert, kan man søke om erstatning fra erstatningsorganet i landet man bor i. Erstatningen gis etter reglene i bilansvarslova.AI
Endret 3. desember 2002 · i kraft 1. januar 2003
Endringshistorikk (2)
- 3. desember 2002Endr. i forskrift om trafikktrygd m.v.
- 9. juli 2002Endr. i forskrift om trafikktrygd m.v.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 24 juni 2002 nr. 711 (i kraft 1 jan 2003).
Se ogsåBilansvarslova § 10Forskrift om trafikktrygd § 1e første leddreferert av 1 →
Sammenheng
Referert av1
Koblinger for § 1f i forskrift-om-trafikktrygd.