§ 21. Avhør mv. og om språk og tolk

Den utenrikstjenesteansatte avhører parter, vitner og sakkyndige enkeltvis. Vil noen stille spørsmål, må det skje gjennom den utenrikstjenesteansatte. Vitnene må ikke høre på andres forklaringer uten selv å ha avgitt forklaring. Den som avhøres, skal oppfordres til å forklare seg mest mulig sammenhengende. Deretter kan særskilte spørsmål stilles. Edsavleggelse eller avgivelse av forsikring finner ikke sted. Den utenrikstjenesteansatte bør ved spørsmål og andre henvendelser til partene sørge for at deres anførsler blir så klare og fullstendige som mulig, og bør gi dem veiledning for å forebygge og rette feil eller misforståelser. Partene har rett til å gjøre seg kjent med og uttale seg om dokumenter som blir lagt frem. Forhandlingene og protokollering skjer på det språk som den utenrikstjenesteansatte finner hensiktsmessig. Den utenrikstjenesteansatte bør søke å gjøre forhandlingene forståelige for parter, vitner og andre vedkommende. Finner den utenrikstjenesteansatte det nødvendig, tilkaller vedkommende tolk.