§ 26. Type 1-eksponeringer i motpartsrisiko

Kapitalkravet for type 1-eksponeringer skal beregnes på følgende måte $$SK_{E1} = \begin{cases} 3 \cdot \sigma & hvis & \sigma \le 7\% \cdot \sum_i LGD_i \\ 5 \cdot \sigma & hvis & 7\% \cdot \sum_i LGD_i \le \sigma \le 20\% \cdot \sum_i LGD_i \\ \sum_i LGD_i & hvis & \sigma \gt 20\% \cdot \sum_i LGD_i \end{cases} $$ der LGDi = antatt tap ved mislighold av motpart i, og σ = standardavviket til tapsfordelingen til type 1-eksponering. Standardavviket til tapsfordelingen til type 1-eksponering skal beregnes som $$\sigma = \sqrt{V_{inter} + V_{intra}}$$ Vinter skal beregnes som $$V_{inter} = \sum\limits_{j,k} \frac{PD_j \cdot (1 - PD_j) \cdot PD_k \cdot (1 - PD_k)}{1{,}25 \cdot (PD_j + PD_k) - PD_j \cdot PD_k} \cdot TLGD_j \cdot TLGD_k$$ der j og k går over alle risikoklasser, TLGDj og TLGDk = summen av antatt tap ved mislighold av avtaler med motparter i henholdsvis risikoklasse j og k, og PDj og PDk = sannsynligheten for mislighold i henholdsvis risikoklasse j og k. Vintra skal beregnes som $$V_{intra} = \sum\limits_j \frac{1{,}5 \cdot PD_j \cdot (1 - PD_j)}{2{,}5 - PD_j} \cdot \sum\limits_{PD_j} LGD_i^2$$ Følgende misligholdsannsynligheter skal benyttes ved beregningen av kapitalkravet for type 1-eksponeringer: Risikoklasse Misligholdsannsynlighet (PD) 0 0,002 % 1 0,010 % 2 0,050 % 3 0,240 % 4 1,200 % 5 4,175 % 6 4,175 % Ikke kredittvurdert 4,175 % Risikoklassene skal fastsettes i samsvar med § 23 sjette og syvende ledd. For ikke-kredittvurderte motparter som har en solvenskapitaldekning etter Solvens II-regelverket på over 400 prosent, skal misligholdsannsynligheten tilsvare et foretak i risikoklasse 2. For ikke-kredittvurderte banker som er underlagt kapitalkravsforordningen (575/2013), skal misligholdsannsynligheten være 0,5 prosent. Dersom pensjonskassen har flere motparter innenfor samme konsern, skal konsernet tildeles en vektet misligholdsannsynlighet. Hver enkelt motpart skal tildeles en vekt lik sin andel av tapet ved mislighold. Pensjonskassene kan benytte en forenkling der motparter deles inn i grupper basert på risikoklasse. Beregningen modifiseres slik at ved fastsettelse av tap ved mislighold skal hver gruppe behandles som én motpart. For en gjenforsikringsavtale skal tap ved mislighold (LGD) beregnes som $$LGD=\text{maks}(50\%\cdot (\text{Fordringer}+50\%\cdot RE)-0{,}75\cdot\mathit{Sikkerhet;}\text{ }0)$$ der Fordringer = beste estimat på fordringer fra gjenforsikringsavtalen pluss eventuelle utestående fordringer mot samme motpart, RE = risikoreduserende effekt på forsikringsrisiko av gjenforsikringsavtalen, og Sikkerhet = markedsverdi av sikkerhetsstillelse knyttet til gjenforsikringsavtalen. For en derivatavtale skal tap ved mislighold beregnes som $$LGD=\text{maks}((90\%\cdot(MV+RE)-0{,}75\cdot\mathit{Sikkerhet;}\text{ }0)$$ der MV = markedsverdien av derivatet, RE = den risikoreduserende effekten derivatet har på markedsrisiko, og Sikkerhet = verdien av sikkerhetstillelse knyttet til derivatet. Den risikoreduserende effekten skal beregnes som forskjellen mellom det teoretiske kapitalkravet for forsikringsrisiko og markedsrisiko, uten det risikoreduserende elementet, og det tilsvarende kapitalkravet med det risikoreduserende elementet.