Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift til forvaltningsloven

Forvaltningslovforskriften

forskrift/2006-12-15-1456·51 paragrafer·Sist endret 14. november 2025·Utforsk grafen
I kraft 2007-01-01Kunngjort 2006-12-19Sist endret ved forskrift/2025-11-14-2280
Hjemmel§ 11Forvaltningsloven§ 19Forvaltningsloven§ 24Forvaltningsloven§ 3Forvaltningsloven§ 38Forvaltningsloven§ 62Straffeprosessloven
Innhold51 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Forskriften gir bestemmelser som utfyller, presiserer og gjør unntak fra forvaltningsloven, når ikke annet følger av ellers gjeldende bestemmelser.

Denne forskriften inneholder regler som utfyller og utdyper forvaltningsloven. Den kan også fastsette unntak fra loven, med mindre andre regler sier noe annet.AI

Endret 21. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
  • 21. juni 2021Opph. av forskrift om eksportkredittordningen, endr. i forvaltningslovforskriften og offentlegforskrifta
  • 8. april 2014Endr. i forvaltningslovforskriften

Kapittel 2. Veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11

§ 2

Skriftlig eller muntlig veiledning

Forvaltningsorganet avgjør selv om veiledningen til parter og andre skal gis skriftlig eller muntlig. Det skal legges vekt på ønsket og behovet til den som skal få veiledning.

Offentlige myndigheter bestemmer selv om veiledning skal gis skriftlig eller muntlig. De skal ta hensyn til hva personen som mottar veiledningen ønsker og trenger.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (4)
§ 3

Bistand til utfylling

Bare når det er særskilt bestemt, har forvaltningsorganet plikt til å sette opp søknader, brev eller tilsvarende. Organet bør imidlertid hjelpe til med å fylle ut skjemaer og utarbeide klager og andre dokumenter når det synes å være behov for slik hjelp.
Endret 21. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (4)
  • 21. juni 2021Opph. av forskrift om eksportkredittordningen, endr. i forvaltningslovforskriften og offentlegforskrifta
  • 8. april 2014Endr. i forvaltningslovforskriften
  • 24. juni 2011Endr. i forvaltningslovforskriften
  • 5. juni 2009Endr. i forvaltningslovforskriften
§ 4

Bistand ved henvendelse til feil organ

Skriftlig henvendelse som er kommet til urette myndighet, bør i alminnelighet oversendes rett myndighet direkte, samtidig som avsenderen underrettes om oversendingen. Gjelder henvendelsen veiledning eller bistand i sak som hører under overordnet eller underordnet organ eller sideordnet organ i annet distrikt, bør organet selv gi veiledning eller bistand dersom det er mest praktisk for vedkommende som har henvendt seg

Hvis du sender et brev til feil myndighet, skal de som regel sende det videre til riktig sted og gi deg beskjed om dette. De kan også velge å hjelpe deg selv dersom det er mest praktisk.AI

Endret 1. mars 2019 · i kraft 1. april 2019
Endringshistorikk (2)
§ 5

Krav til offentlige skjemaer

Søknadsskjemaer o.l. som det offentlige utarbeider til bruk for parter og andre i forvaltningssaker, skal gi nødvendig veiledning om utfyllingen og om dokumentasjon som bør være vedlagt. Dersom det er praktisk mulig, bør søknadsskjemaer o.l. også gi veiledning om de regler som gjelder på vedkommende saksområde.

Offentlige skjemaer skal forklare hvordan de skal fylles ut og hvilke dokumenter som bør legges ved. Hvis det er praktisk mulig, skal skjemaene også gi informasjon om reglene som gjelder for saken.AI

Endret 1. mars 2019 · i kraft 1. april 2019
Endringshistorikk (4)
§ 6

Veiledning til parter med motstridende interesser

Er det to eller flere parter med motstridende interesser i en sak, må veiledning eller bistand gis på en måte som ikke kan gi grunn til å trekke forvaltningens objektivitet i tvil.

Når flere parter i en sak er uenige, skal veiledning og hjelp gis på en nøytral måte. Dette er for å sikre at forvaltningen fremstår som objektiv.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
§ 7

Gebyr eller annet vederlag

Det kan ikke kreves gebyr eller annet vederlag for veiledning eller bistand som gis i medhold av forvaltningsloven § 11 eller forskriften her.

Det er ikke lov å ta betalt for veiledning eller hjelp som gis i henhold til forvaltningsloven § 11 eller denne forskriften.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (2)
  • 18. november 2025Endr. i forvaltningslovforskriften
  • 21. juni 2021Opph. av forskrift om eksportkredittordningen, endr. i forvaltningslovforskriften og offentlegforskrifta

Se ogsåForvaltningslovforskriften § 11Forvaltningsloven § 11

Kapittel 3. Taushetsplikt og Rådet for taushetsplikt og forskning

§ 8

Myndighet til å gi forskerinnsyn

Myndighet etter forvaltningsloven § 13d første ledd utøves av det enkelte departement. Når departementet finner det forsvarlig, kan myndigheten delegeres til direktorat eller annet sentralt, direkte underordnet forvaltningsorgan for så vidt gjelder opplysninger i saker på vedkommende underordnede organs ansvarsområde. For øvrig kan myndigheten bare delegeres fra a) Kulturdepartementet til Riksarkivaren b) Justis- og beredskapsdepartementet til kriminalomsorgsregionene og Domstoladministrasjonen c) Helse- og omsorgsdepartementet til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. For opplysninger som befinner seg i kommunale arkiver, kan departementet, når det finner det forsvarlig og etter samtykke fra Kulturdepartementet, delegere myndigheten til Riksarkivaren. Når ikke annet følger av eller i medhold av lov, er departementet klageinstans for vedtak truffet på grunnlag av myndighet delegert fra departementet etter bestemmelsen her.

Denne regelen bestemmer hvem som kan gi forskere innsyn i opplysninger. Hovedregelen er at departementetene bestemmer dette, men i noen tilfeller kan myndigheten gis videre til underordnede organer eller spesifikke instanser.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 mai 2009 nr. 578, 26 juni 2009 nr. 868 (i kraft 1 juli 2009), 21 aug 2009 nr. 1098, 24 juni 2011 nr. 627, 4 april 2014 nr. 392, 14 nov 2025 nr. 2280.

referert av 4 →19 forskrifter →

§ 9

Rådet for taushetsplikt og forskning

Før det blir truffet vedtak om å gi opplysninger undergitt taushetsplikt til bruk for forskning eller å avslå en begjæring om å få slike opplysninger, skal saken forelegges for Rådet for taushetsplikt og forskning. Bare Kongen kan frita for taushetsplikt i strid med Rådets uttalelse. Dersom departementet eller et annet organ med myndighet som nevnt i § 8 finner det klart at søknaden bør innvilges eller avslås, behøver saken ikke forelegges for Rådet. Ved avgjørelsen av om en sak ikke skal forelegges for Rådet, skal det særlig legges vekt på om de opplysninger det søkes om tilgang til, må anses som følsomme. Ellers bør det legges vekt på om den materialet skal stilles til rådighet for, har betryggende faglig kompetanse eller er undergitt forsvarlig faglig veiledning. Saken skal i alle tilfelle forelegges Rådet dersom forskeren skal ta direkte kontakt med de personene opplysningene angår. Første punktum gjelder ikke for saker som behandles av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i medhold av § 8 første ledd bokstav c. Saker om innsyn i etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestens arkiver og registre forelegges ikke for Rådet.

Saker om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til forskning skal normalt legges fram for Rådet for taushetsplikt og forskning før det tas en avgjørelse. Det finnes unntak for visse typer saker og arkiver, men saken skal alltid til rådet dersom forskeren skal kontakte personene det gjelder.AI

Endret 21. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
  • 21. juni 2021Opph. av forskrift om eksportkredittordningen, endr. i forvaltningslovforskriften og offentlegforskrifta
  • 24. juni 2011Endr. i forvaltningslovforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 juni 2011 nr. 627.

Se ogsåForvaltningslovforskriften § 8referert av 2 →

§ 10

Bortfall av taushetsplikt i barnevern- og adopsjonssaker

I barnevernsaker og adopsjonssaker faller taushetsplikten bort etter 100 år.

Taushetsplikten i saker som gjelder barnevern og adopsjon opphører etter 100 år.AI

§ 11

Forlenget taushetsplikt i arkivverket

Når hensynet til personvern tilsier det, kan Riksarkivaren i det enkelte tilfelle bestemme at taushetsplikten for opplysninger i saker som oppbevares i arkivverket, skal gjelde ut over 60 år eller ut over den frist som ellers gjelder for bortfall av taushetsplikt.

Riksarkivaren kan i enkelte tilfeller bestemme at taushetsplikten for opplysninger i arkivverket skal vare lenger enn 60 år, eller lenger enn den fristen som ellers gjelder, dersom personvernet krever det.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014

referert av 1 →

Kapittel 4. Partsinnsyn

§ 12

Organinterne dokumenter i barnevernsaker

Dokumenter som en barneverntjeneste i saker etter lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern innhenter fra en annen barneverntjeneste, skal anses som utarbeidet av tjenesten selv etter forvaltningsloven § 18a, jf. likevel loven § 18c. Tilsvarende gjelder for saker etter eldre lovgivning om barnevern.

Dokumenter som en barneverntjeneste får fra en annen barneverntjeneste, regnes som om tjenesten har laget dem selv. Dette gjelder både for nye og gamle barnevernsaker.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 april 2014 nr. 392, 14 nov 2025 nr. 2280.
§ 13

Unntak etter pristiltaksloven

I saker etter lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak § 1 har en part ikke krav på å gjøre seg kjent med bearbeidelse av faktum etter forvaltningsloven § 18c når saken gjelder en hel bransje eller en vesentlig del av en bransje. Det samme gjelder innstillingen fra Konkurransetilsynet til departementet i slike saker.

I saker om pristiltak som gjelder en hel eller stor del av en bransje, har man ikke rett til innsyn i hvordan faktum er bearbeidet. Man har heller ikke rett til å se Konkurransetilsynets innstilling til departementet i slike saker.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 april 2014 nr. 392.

Se ogsåPristiltaksloven § 1referert av 1 →

§ 13a

Organinterne dokumenter i statlige og statlig tilknyttede organer

Unntaket i forvaltningsloven § 18a første ledd om organinterne dokumenter gjelder ikke for dokumenter fra administrasjonen til styret i foretak etter helseforetaksloven og fra administrasjonen til kollegial enhet ved universiteter og høyskoler.

Visse interne dokumenter i helseforetak og ved universiteter og høyskoler er ikke unntatt fra innsyn. Dette gjelder dokumenter sendt fra administrasjonen til styret eller kollegiale enheter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 okt 2008 nr. 1119 (i kraft 1 jan 2009).

Kapittel 5. Partsinnsyn i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning

§ 14

Generelt unntak for saker om tilsetting

Saker om tilsetting i den offentlige forvaltning er unntatt fra reglene om dokumentinnsyn i forvaltningsloven § 18. En part har med de begrensninger som følger av forvaltningsloven § 19 rett til å gjøre seg kjent med dokumenter i saker om tilsetting etter § 15 til § 19 i forskriften her. Dersom opplysninger som en part har krav på etter forskriften her er tatt inn i et annet dokument som parten har adgang til, kan forvaltningen vise til dette. Faktiske opplysninger betyr i § 15 til § 19 i forskriften her også sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter gjelder også etter at det er truffet vedtak om tilsetting i saken. Første ledd gjelder tilsvarende for avgjørelser om oppnevning til offentlige verv som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Saker om tilsetting i offentlig forvaltning følger egne regler for innsyn i dokumenter. Partene i saken har rett til å se dokumentene, også etter at det er tatt en avgjørelse om hvem som får jobben.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 nov 2025 nr. 2280.

Se ogsåForvaltningsloven § 18Forvaltningsloven § 19Forvaltningsloven § 2Forvaltningslovforskriften § 15

§ 15

Utvidet søkerliste

En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med samtlige øvrige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet. Slike opplysninger kan forvaltningsorganet sammenfatte i en egen liste (utvidet søkerliste).

Søkere til stillinger i det offentlige har rett til å se navn, alder, utdanning og arbeidserfaring til alle andre søkere i saken. Forvaltningsorganet kan samle denne informasjonen i en egen liste.AI

Endret 24. juni 2011 · i kraft 24. juni 2011
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 16

Partens rett til opplysninger om seg selv

En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder opplysninger (faktiske opplysninger og vurderinger) om parten selv. Dette gjelder likevel ikke vurderinger som er gjort eller gitt av: a) tilsettingsorganet eller innstillingsmyndigheten eller noen som forbereder saken for disse eller uttaler seg i egenskap av særlig rådgiver eller sakkyndig for dem, b) partens nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller overordnet eller noen som har handlet på vegne av disse, c) partens nåværende eller tidligere oppdragsgiver eller i særlige tilfeller person som parten har hatt nær yrkesmessig kontakt med.

Søkere til offentlige stillinger har rett til å se opplysninger og vurderinger om seg selv i saken. Det finnes imidlertid unntak for vurderinger gjort av arbeidsgiveren, tilsettingsorganet eller visse rådgivere.AI

§ 17

Partens rett til å gjøre seg kjent med opplysninger som gjelder andre søkere

En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med søknadene fra søkere som er innstilt til eller tilsatt i stillingen, og vedlegg til disse søknadene. En part har også rett til å gjøre seg kjent med deler av dokumenter som inneholder faktiske opplysninger om søkere som er blitt innstilt, og om den søker som er tilsatt i stillingen. Slike opplysninger kan likevel holdes tilbake dersom de er uten betydning for avgjørelsen.

Søkere som er part i en ansettelsessak kan se søknadene og vedleggene til de som ble innstilt eller fikk jobben. De kan også få se faktiske opplysninger om disse personene, med mindre opplysningene er uten betydning for avgjørelsen.AI

§ 18

Intervjuer e.l

En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med skriftlig referat som gjengir hva parten selv har sagt i intervju eller annen samtale med tjenestemann som deltar i forberedelsen av tilsettingssaken, dersom slikt referat er ført. Dersom skriftlig referat som gjengir hva en søker som er innstilt til eller tilsatt i stillingen har sagt i intervju eller annen samtale, inneholder nye opplysninger eller anførsler av betydning for saken, har parten også rett til å gjøre seg kjent med disse. En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med de vurderinger som er kommet fram i forbindelse med intervjuet eller samtalen.

Søkere i offentlige stillinger har rett til å se referater av det de selv har sagt i intervjuer. De kan også få se nye, viktige opplysninger fra intervjuer med den som fikk jobben. Man har ikke rett til å se vurderingene som ble gjort etter samtalene.AI

§ 19

Innstillingen

En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølgen de er innstilt i. Dette gjelder innstillinger som skal gis i medhold av lov, reglement eller avtale med tjenestemannsorganisasjoner. En part har også rett til å gjøre seg kjent med om det foreligger dissens blant medlemmene av vedkommende innstillingsmyndighet, og i tilfelle hvor mange stemmer hver av de innstilte søkerne har fått. En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med dokument som inneholder den begrunnelse som innstillingsmyndigheten har gitt for innstillingen. Dette gjelder likevel ikke deler som inneholder nye faktiske opplysninger eller anførsler av betydning for saken.

Søkere i offentlige stillinger har rett til å vite hvem som er innstilt og i hvilken rekkefølge. De kan få vite om det var uenighet i utvalget og hvor mange stemmer hver kandidat fikk. Selve begrunnelsen for valget er som hovedregel unntatt innsyn.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
Endringshistorikk (3)

Kapittel 6. Begrunnelse for enkeltvedtak og avgjørelser som ikke er enkeltvedtak

§ 20

Bedømmelse av eksamen og lignende prestasjoner

Ved bedømmelse av prøve, eksamen eller andre prestasjoner ved skole eller annen undervisningsinstitusjon eller ved særlige prøveorgan kan begrunnelse bare kreves etter de særskilte forskrifter som er eller blir fastsatt.

Når det gjelder karakterer eller vurderinger av eksamen og prøver i skolen, gjelder ikke de generelle reglene for begrunnelse. Her er det kun egne, spesielle forskrifter som bestemmer om man kan kreve en begrunnelse.AI

referert av 1 →

§ 21

Andre unntak fra begrunnelsesplikten

Begrunnelsesplikten etter forvaltningsloven § 24 første og annet ledd gjelder ikke for: a) vedtak i sak om benådning av lovbrytere, herunder Justis- og beredskapsdepartementets avslag på benådningssøknader b) påbud som gis av politiet for å opprettholde ro og orden c) vedtak om forflytting og opprykk i høyere grad i samsvar med gjeldende befalsordning d) vedtak om forflytting av flyttepliktige i utenrikstjenesten, jf. lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten § 7 e) vedtak i sak om opptak til arbeidsmarkedsopplæring etter forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 7 f) vedtak fattet av Gassnova om tildeling av økonomisk støtte g) avgjørelser om oppnevning til offentlige verv som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Denne regelen lister opp tilfeller der forvaltningen ikke trenger å gi en begrunnelse for vedtaket sitt. Dette gjelder blant annet visse politipåbud, benådninger og oppnevning til offentlige verv.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 jan 2007 nr. 53, 4 april 2014 nr. 392, 14 nov 2025 nr. 2280.

Se ogsåForvaltningsloven § 24Utenrikstjenesteloven § 7Forvaltningsloven § 2

§ 21 a

Avgjørelser som ikke er enkeltvedtak

Eksportfinansiering Norges avgjørelser om hvorvidt det skal gis lån eller garantier regnes ikke som enkeltvedtak.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 juni 2021 nr. 2010 (i kraft 1 juli 2021).

Kapittel 7. Avgjørelser som ikke kan påklages til Kongen

§ 22

Saker som gjelder flere departementer

Det er ikke klagerett til Kongen over: a) vedtak om å avvise en sak, jf. forvaltningsloven § 2 tredje ledd, når avvisningen er begrunnet med forvaltningslovens regler eller andre regler om saksbehandlingen. b) vedtak i medhold av lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 25 (saker om samtykke til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før skjønn er holdt m.m.).

Enkelte typer vedtak kan ikke påklages til Kongen. Dette gjelder vedtak om å avvise en sak på grunn av saksbehandlingsregler, samt bestemte saker om ekspropriasjonsinngrep før skjønn er holdt.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 2Oreigningslova § 25 første ledd1 forskrift →

§ 23

Kommunal- og distriktsdepartementet

Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak om fordeling av midler under statsbudsjettet kapittel 561 post 72 Samisk språk, informasjon m.m. og kapittel 567 post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter. En part kan i stedet kreve at vedtaket behandles på nytt i departementet. Reglene om klage i forvaltningsloven § 29 til § 32, § 33 første og tredje ledd og § 34 gjelder tilsvarende ved krav om fornyet behandling. Vedtak som følge av fornyet behandling kan ikke kreves behandlet på nytt.

Vedtak om midler til samisk språk, informasjon og nasjonale minoriteter kan ikke påklages til Kongen. Man kan i stedet kreve at departementet behandler saken på nytt. Et vedtak som kommer etter en slik ny behandling kan ikke kreves behandlet på nytt igjen.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 sep 2008 nr. 1009, 4 april 2014 nr. 392, 14 nov 2025 nr. 2280.

Se ogsåForvaltningsloven § 29Forvaltningsloven § 32Forvaltningsloven § 33Forvaltningsloven § 34

§ 24

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak i medhold av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.

Vedtak som er gjort etter loven om Statens Pensjonskasse kan ikke klages inn til Kongen.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 april 2014 nr. 392, 14 nov 2025 nr. 2280.
§ 25

Finansdepartementet

Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift.

Vedtak basert på loven om særavgifter og loven om merverdiavgift kan ikke påklages til Kongen.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 627, 4 april 2014 nr. 392.
§ 26

Justis- og beredskapsdepartementet

Det er ikke klagerett til Kongen over a) vedtak i medhold av vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 § 39 annet ledd første og annet punktum, jf. § 34 og § 33 nr. 4 b) vedtak i medhold av lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. § 25.

Enkelte vedtak kan ikke påklages til Kongen. Dette gjelder spesifikke avgjørelser knyttet til vegtrafikkloven og utlevering av lovbrytere.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 april 2014 nr. 392.

Se ogsåVegtrafikkloven § 39Vegtrafikkloven § 34Vegtrafikkloven § 33 første leddUtleveringsloven § 25 første ledd

§ 27

Kultur- og likestillingsdepartementet

I følgende saker er det ikke klagerett til Kongen: a) saker om fordeling av midler i medhold av lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner, med forskrifter, for så vidt gjelder skjønnsutøvelsen b) saker om fordeling av midler i medhold av lov 9. april 1965 nr. 1 om avgift til Det norske komponistfond, med forskrifter, for så vidt gjelder skjønnsutøvelsen.
Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 april 2014 nr. 392, 14 nov 2025 nr. 2280.
§ 28

Landbruks- og matdepartementet

Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak i dispensasjonssaker i henhold til støtteordninger som Landbruks- og matdepartementet administrerer.

Det er ikke mulig å klage til Kongen på vedtak om dispensasjon i støtteordninger som Landbruks- og matdepartementet administrerer.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (4)

referert av 1 →

§ 29

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 8. Andre begrensninger og avvik fra lovens klageregler

§ 30

Vedtak som ikke kan påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd

Klageretten etter forvaltningsloven § 28 første ledd gjelder ikke for: a) påbud som treffes av politiet for å opprettholde ro og orden b) vedtak om forflytting og opprykk i høyere grad i samsvar med gjeldende befalsordning c) vedtak om forflytting av flyttepliktige i utenrikstjenesten, jf. lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten § 7 d) vedtak fattet av Gassnova i saker om tildeling av økonomisk støtte for så vidt gjelder skjønnsutøvelsen e) avgjørelser om oppnevning til offentlige verv som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Denne bestemmelsen lister opp spesifikke typer vedtak som det ikke kan klages på etter de vanlige reglene i forvaltningsloven. Dette gjelder blant annet visse politipåbud, personellopprykk og tildeling av støtte fra Gassnova.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 jan 2007 nr. 53, 4 april 2014 nr. 392, 14 nov 2025 nr. 2280.

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første leddUtenrikstjenesteloven § 7Forvaltningsloven § 2

§ 31

Klageinstans

Arbeids- og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker etter barneloven § 4 femte ledd og barneloven § 81 annet ledd. Direktoratet kan legge dette til et særskilt utpekt organ etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 5.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er organet som behandler klager i visse saker etter barneloven. Direktoratet kan flytte denne oppgaven til et annet utpekt organ.AI

Endret 1. mars 2019 · i kraft 1. april 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 4 april 2014 nr. 392, tilføyd igjen ved forskrift 1 mars 2019 nr. 164 (i kraft 1 april 2019).

Se ogsåBarnelova § 4 første leddBarnelova § 81Nav-loven § 5

§ 32

Bedømmelse av eksamen og lignende prestasjoner

Bedømmelse av prøve, eksamen eller andre prestasjoner ved skole eller annen undervisningsinstitusjon eller ved særlige prøveorgan kan bare påklages etter de særskilte forskrifter som er eller blir fastsatt.

Karakterer og resultater fra prøver eller eksamener følger egne regler for klage. Man kan ikke bruke de generelle klagereglene i forvaltningsloven for slike bedømmelser.AI

Endret 16. september 2008 · i kraft 12. september 2008

referert av 3 →

§ 33

Arbeidsmarkedsopplæring

Det er ikke klagerett i saker som gjelder opptak til arbeidsmarkedsopplæring etter forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 7.

Det er ikke mulig å klage på vedtak om opptak til arbeidsmarkedsopplæring etter de nevnte reglene.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 april 2014 nr. 392, 14 nov 2025 nr. 2280.
§ 34

Vedtak om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36

Vedtak om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 kan ikke påklages til Kongen. Vedtak om sakskostnader som treffes av kommunalt eller fylkeskommunalt organ som nevnt i loven § 28 annet ledd, kan påklages til statsforvalteren. Vedtak om sakskostnader som treffes av Utlendingsnemnda kan ikke påklages.

Reglene bestemmer hvem man kan klage til når det gjelder vedtak om sakskostnader. Noen vedtak kan klages til statsforvalteren, mens andre vedtak ikke kan påklages i det hele tatt.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021), 14 nov 2025 nr. 2280.

Se ogsåForvaltningsloven § 36 første leddForvaltningslovforskriften § 28

Kapittel 9. Beregning av saksbehandlingsfrister

§ 35

Virkeområdet og forholdet til forsvarlig saksbehandling

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder beregning av saksbehandlingsfrister som er fastsatt i eller i medhold av lov, så langt ikke annet er særskilt bestemt. Bestemmelsene i dette kapitlet gir ikke grunnlag for å gjøre unntak fra de alminnelige reglene om forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven mv.

Reglene i dette kapitlet forklarer hvordan saksbehandlingsfrister i lov skal beregnes, med mindre noe annet er bestemt. Reglene kan ikke brukes til å fravike kravene om forsvarlig saksbehandling.AI

§ 36

Fristens utgangspunkt

I sak som tas til behandling etter søknad, klage eller annen særskilt henvendelse, er fristens utgangspunkt den dagen henvendelsen kommer inn til forvaltningsorganet. Dersom flere henvendelser må vurderes samlet, er fristens utgangspunkt den dagen alle henvendelsene er kommet inn. I sak som tas til behandling ved utlysing, er fristens utgangspunkt den dagen fristen for å søke løper ut. I sak som tas til behandling av eget tiltak, er fristens utgangspunkt den dagen forhåndsvarsel sendes parten etter forvaltningsloven § 16. Dersom forhåndsvarsel ikke blir gitt eller blir gitt for sent, begynner fristen å løpe når saken tas opp til behandling.

Reglene bestemmer når tidsfristen for saksbehandling begynner å løpe. Utgangspunktet varierer avhengig av om saken starter ved søknad, utlysing eller forvaltningsorganets eget tiltak.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
Endringshistorikk (3)

Se ogsåForvaltningsloven § 16

§ 37

Utsettelse av saksbehandlingen etter forespørsel

Dersom en part ber om at behandlingen av saken utsettes, avbrytes fristen den dagen forespørselen kommer inn til organet. Dersom organet treffer beslutning om å utsette behandlingen av saken, fortsetter fristen å løpe den dagen forvaltningsorganet skal fortsette behandlingen av saken. Dersom forespørselen om utsettelse blir avslått, fortsetter fristen å løpe fra tidspunktet for avslaget.

Hvis en part ber om å utsette saksbehandlingen, stopper fristen å løpe. Fristen starter igjen når organet bestemmer at behandlingen skal fortsette, eller når et ønske om utsettelse blir avslått.AI

referert av 1 →

§ 38

Forsinkelse som skyldes en parts forhold

Dersom saksbehandlingen blir forsinket på grunn av en parts forhold, f.eks. ved at en part gir feilaktige opplysninger eller ikke gir nødvendige opplysninger innen en rimelig frist fastsatt av organet, løper ikke fristen så lenge forsinkelsen varer. Dette gjelder selv om parten ikke kan klandres for forholdet. Fristen løper for andre parter i samme sak dersom forholdet ikke forsinker deres del av saken. Dersom det oppstår forsinkelse som nevnt i første ledd, skal partene varsles i den grad dette følger av reglene om foreløpig svar i forvaltningsloven § 11a.

Hvis saksbehandlingen blir forsinket på grunn av en part, stopper tidsfristen for saksbehandlingen. Dette gjelder selv om parten ikke kan klandres. Fristen fortsetter å løpe for andre parter hvis deres del av saken ikke blir forsinket.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
§ 39

Forsinkelse som skyldes særegne forhold

Dersom saksbehandlingen blir forsinket på grunn av særegne forhold som forvaltningsorganet ikke kan klandres for, løper ikke fristen så lenge forsinkelsen varer. Dette gjelder bl.a. forsinkelse som skyldes a) at en offentlig eller privat instans ikke har gitt opplysninger innen en rimelig frist fastsatt av organet, og fristoverskridelsen er vesentlig b) at sakens særegne karakter gjør det nødvendig å innhente tilleggsopplysninger c) at det på et sent stadium i saksbehandlingen oppstår et uventet behov for å innhente opplysninger d) at en betydelig og uventet økning i saksmengden inntrer brått e) at vesentlige endringer i bemanningen gjør det uforholdsmessig vanskelig å oppfylle fristen. Dersom det særegne forholdet bare forsinker saken for enkelte av partene i saken, løper fristen for de øvrige partene. Dersom det oppstår forsinkelse som nevnt i første ledd, skal partene varsles i den grad dette følger av reglene om foreløpig svar i forvaltningsloven § 11a.

Saksbehandlingsfristen stopper dersom det oppstår spesielle forhold som myndigheten ikke kan klandres for. Dette gjelder for eksempel ved manglende opplysninger, uventet arbeidsmengde eller bemanningsendringer. Partene skal varsles dersom dette skjer.AI

§ 40

Fristavbrudd

Fristen avbrytes når underretning om vedtaket er sendt eller gitt til parten, eller vedtaket er kunngjort, jf. forvaltningsloven § 27. Dersom det er flere parter i saken, avbrytes fristen når slik underretning er sendt eller gitt til alle partene som organet er kjent med på tidspunktet for underretningen. Dersom det ikke er nødvendig å gi underretning, avbrytes fristen når vedtaket treffes. Dersom saken henlegges uten at det treffes vedtak, avbrytes fristen når saken henlegges.

Saksbehandlingsfristen stopper når et vedtak er sendt eller gitt til alle kjente parter, eller når det er kunngjort. Hvis det ikke trengs underretning, stopper fristen når vedtaket er tatt. Fristen stopper også når en sak henlegges uten vedtak.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 27 første ledd

§ 41

Fristforlengelse på grunn av lørdager og helligdager mv

Dersom saksbehandlingsfristen løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag.

Hvis en frist for saksbehandling utløper på en lørdag, helligdag eller en dag som regnes som helligdag, blir fristen flyttet til den påfølgende virkedagen.AI

referert av 1 →

§ 42

Særregler i forskrift om saksbehandlingsfrist

Reglene i dette kapitlet bør ikke fravikes i forskrift om saksbehandlingsfrist etter forvaltningsloven § 11b første punktum, med mindre det foreligger et særlig behov for dette.

Reglene i dette kapitlet skal som hovedregel følges når det skrives forskrifter om saksbehandlingsfrister. Det kan kun gjøres unntak dersom det er et særlig behov for det.AI

Kapittel 10. Kunngjøring av forskrifter

§ 43

Kunngjøring av forskrifter

Kunngjøring av følgende vedtak foretas ikke i Norsk Lovtidend, men på annen måte: a) vedtak etter vegtrafikklovgivningen om oppsetting av trafikkregulerende skilt, derunder vedtak om fartsgrense og vedtak om at et område skal anses som tettbygd strøk, og vedtak om oppsetting av lyssignal og oppmerking. b) vedtak etter forskrift 18. mars 2016 nr. 260 om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer. Kunngjøring av vedtak som nevnt i første ledd skjer ved oppsetting av trafikkskilt på vedkommende sted eller på annen måte som klart angir hva vedtaket går ut på.

Visse vedtak om trafikkskilt, fartsgrenser, tettbygd strøk, lyssignal, oppmerking og parkering skal ikke kunngjøres i Norsk Lovtidend. Slike vedtak blir i stedet kjent ved at skilt settes opp på stedet eller på annen måte som tydelig viser hva vedtaket gjelder.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 14. november 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 nov 2025 nr. 2280.

Kapittel 11. Delegering av myndighet

§ 44

Delegering til departementene

Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 9 annet ledd delegeres til det enkelte departement, som kan delegere myndigheten videre.

Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 9 annet ledd er overført til departementene. Departementene har videre fullmakt til å overføre denne myndigheten til andre.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 91 forskrift →

§ 45

Delegering til Justis- og beredskapsdepartementet

Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 4 tredje ledd, § 5 første ledd første og annet punktum, § 6 femte ledd, § 11 femte ledd, § 13 annet ledd annet punktum og § 13c tredje ledd første punktum delegeres til Justis- og beredskapsdepartementet. Det samme gjelder for Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 38 tredje ledd annet punktum og § 38 fjerde ledd. Myndighet etter § 11 femte ledd kan delegeres videre til andre departementer. Saker om bruk av Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 2 annet ledd tredje punktum, § 3 annet ledd første punktum, § 5 første ledd tredje punktum og annet ledd, § 19 tredje ledd, § 24 fjerde ledd, § 28 tredje ledd første punktum og fjerde ledd og § 36 tredje ledd fjerde og femte punktum fremmes for Kongen av Justis- og beredskapsdepartementet eller av vedkommende departement med Justis- og beredskapsdepartementets samtykke.

Bestemmelsen flytter visse beslutningsmyndigheter fra Kongen til Justis- og beredskapsdepartementet. Noen av disse oppgavene kan Justis- og beredskapsdepartementet gi videre til andre departementer. Andre saker skal behandles av Kongen, men fremmes av departementet.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 mai 2009 nr. 578, 24 juni 2011 nr. 627, 4 april 2014 nr. 392.

Se ogsåForvaltningsloven § 4Forvaltningsloven § 5Forvaltningsloven § 6 første leddForvaltningsloven § 11referert av 1 →

Kapittel 12. Sluttbestemmelser

§ 46

Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. januar 2007.

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2007.AI

§ 47

Justis- og beredskapsdepartementets kompetanse til å endre forskriften

Justis- og beredskapsdepartementet kan vedta endringer i denne forskriften i samsvar med departementets kompetanse etter § 45 første ledd.

Justis- og beredskapsdepartementet har myndighet til å endre denne forskriften. Endringene må skje i samsvar med departementets kompetanse.AI

Endret 8. april 2014 · i kraft 4. april 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 april 2014 nr. 392.

Se ogsåForvaltningslovforskriften § 45

§ 48

Endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrifter: 1. I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) skal § 3-5 første ledd annet punktum lyde: – – –2. I forskrift 25. januar 1988 nr. 111 om forskottserstatning ved skade på fiskeredskaper forårsaket av utenlandske tråler eller marinefartøy fra Nato land skal § 7 lyde: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i to andre forskrifter når denne forskriften trer i kraft. Endringene gjelder påtaleinstruksen og reglene for forskottserstatning ved skade på fiskeredskaper.AI

Se ogsåPåtaleinstruksen § 3-5Forsk.erstatn. ved skade på fiskeredskaper § 7

§ 49

Opphevelse av eldre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves: 1) vedtak 16. desember 1977 nr. 9 om ikrafttredelse av endringer av forvaltningsloven. Delegering av myndighet avsnitt I, II og III. 2) forskrift 16. desember 1977 nr. 11 om bortfall av taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13 i barnesaker 3) forskrift 16. desember 1977 nr. 12 om forvaltningslovens anvendelse på eldre forskrifter og saker og på saker som ved lovens ikrafttredelse er under behandling i administrasjonen 4) forskrift 16. desember 1977 nr. 13 om regulering av partenes rett til å se saksdokumenter 5) forskrift 16. desember 1977 nr. 14 om unntak fra plikten til å grunngi enkeltvedtak 6) forskrift 16. desember 1977 nr. 15 om unntak fra og særregler om retten til å påklage enkeltvedtak 7) forskrift 16. desember 1977 nr. 16 om retten til å klage over sakskostnader etter forvaltningslovens § 36 8) forskrift 16. desember 1977 nr. 17 om forvaltningsorganenes vegledningsplikt 9) forskrift 8. januar 1980 nr. 9 om taushetspliktens bortfall i adopsjonssaker 10) forskrift 21. november 1980 nr. 13 om partsoffentlighet i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning 11) forskrift 8. september 2000 nr. 899 om beregning av saksbehandlingsfrister.

Denne bestemmelsen fastslår at en rekke eldre forskrifter og vedtak fra 1977, 1980 og 2000 ikke lenger gjelder når denne forskriften trer i kraft.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 36 første leddForvaltningslovforskriften § 13

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften inneholder regler som utfyller og utdyper forvaltningsloven. Den kan også fastsette unntak fra loven, med mindre andre regler sier noe annet.

Åpne § 1
Kan jeg få veiledning muntlig?

Offentlige myndigheter bestemmer selv om veiledning skal gis skriftlig eller muntlig. De skal ta hensyn til hva personen som mottar veiledningen ønsker og trenger.

Åpne § 2
Hva skjer hvis jeg sender en skriftlig henvendelse til feil myndighet?

Hvis du sender et brev til feil myndighet, skal de som regel sende det videre til riktig sted og gi deg beskjed om dette. De kan også velge å hjelpe deg selv dersom det er mest praktisk.

Åpne § 4
Skal offentlige søknadsskjemaer forklare hvordan de skal fylles ut?

Offentlige skjemaer skal forklare hvordan de skal fylles ut og hvilke dokumenter som bør legges ved. Hvis det er praktisk mulig, skal skjemaene også gi informasjon om reglene som gjelder for saken.

Åpne § 5
Hva skjer med veiledningen når parter har motstridende interesser?

Når flere parter i en sak er uenige, skal veiledning og hjelp gis på en nøytral måte. Dette er for å sikre at forvaltningen fremstår som objektiv.

Åpne § 6
Må jeg betale for veiledning fra forvaltningen?

Det er ikke lov å ta betalt for veiledning eller hjelp som gis i henhold til forvaltningsloven § 11 eller denne forskriften.

Åpne § 7
Hvem har i utgangspunktet myndighet til å gi forskerinnsyn?

Denne regelen bestemmer hvem som kan gi forskere innsyn i opplysninger. Hovedregelen er at departementetene bestemmer dette, men i noen tilfeller kan myndigheten gis videre til underordnede organer eller spesifikke instanser.

Åpne § 8
Må alle søknader om taushetsbelagte opplysninger til forskning gå til Rådet for taushetsplikt og forskning?

Saker om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til forskning skal normalt legges fram for Rådet for taushetsplikt og forskning før det tas en avgjørelse. Det finnes unntak for visse typer saker og arkiver, men saken skal alltid til rådet dersom forskeren skal kontakte personene det gjelder.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2021

  3. 2019

  4. 2014

  5. 2011

  6. 2009

  7. 2008

  8. 2007

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 337 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 132 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 17. desember 2019

Innst. 300 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2009

Stortinget · 1. juni 2010

Innst. 123 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar – 30. juni 2009

Stortinget · 15. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

21 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forvaltningslovforskriften.