Hopp til innhold
Lov

§ 6. Rett til grav

Gravplassloven·Kapittel 1. Gravplasser og krematorier.·Sist endret 1. januar 2021

Rett til grav

Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass her. Det samme gjelder dødfødte barn når moren eller faren har bopel i kommunen. Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av gravplassmyndigheten i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver.

Personer som bodde i kommunen når de døde, og dødfødte barn der en forelder bor, har rett til gratis gravplass. Andre kan få lov å bli gravlagt der mot betaling. Kommunen dekker visse kostnader for religiøse minoriteter hvis hjemkommunen mangler egne graver.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855).

omtalt i 1 kildereferert av 1

Sammenheng

Referert av1
Nevnt i1

Koblinger for § 6 i gravplassloven.

Les hele loven i sammenheng →