Lov

Barne- og familiedepartementet

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd

Gravplassloven

lov/1996-06-07-32·32 paragrafer·Sist endret 1. juli 2024·Utforsk grafen

I kraft 1997-01-01Sist endret ved lov/2023-06-16-40 fra 2024-07-01

Familie-, person- og barnerett > Trossamfunn. Kirken

Innhold32 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Gravplasser og krematorier.

§ 1

Grunnleggende bestemmelser

Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av et tros- eller livssynssamfunn i henhold til tillatelse etter trossamfunnsloven § 21. Når en omkommet person ligger på havets bunn eller ute i naturen, utgjør dette en naturlig grav som ikke må berøres i annen hensikt enn å flytte hele legemet til gravplass etter annet ledd eller utsettes for direkte forstyrrende eller krenkende virksomhet. Gravplassene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Soknene i en kommune kan i fellesskap eie gravplasser.

Gravlegging skal skje med respekt for den avdødes religion eller livssyn. Det skal skje på offentlige gravplasser eller gravplasser godkjent for tros- og livssynssamfunn. Legemer i naturen eller på havbunnen regnes som naturlige graver som ikke skal berøres uten at det er for å flytte dem til gravplass.AI

Endret 17. juni 2022

Endringshistorikk (2)

17. juni 2022Endringslov til gravplassloven
23. juni 2020Endringslov til gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 8 juni 2012 nr. 30 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 502), 23 juni 2020 nr. 97 (ikr. 30 des 2020 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2486).

Se ogsåTrossamfunnsloven § 21omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 2

Krav til gravplasser

I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Departementet gir regler om gravplassenes utforming og utstyr, jordbunnforhold, gravstørrelser, gravdybder, gravminner, gravregister og kartverk.

Hver kommune må ha minst én gravplass. Det skal alltid være nok ledige graver til minst 3 prosent av befolkningen i kommunen. Departementet bestemmer hvordan gravplassene skal utformes og utstyres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 3

Gravplassmyndigheten og kommunens ansvar

Gravplassmyndigheten har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen. Soknet fremmer budsjettforslag for kommunen så fremt statsforvalteren ikke har fastsatt at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal ligge til kommunen. Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd. Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i gravplasser og tilhørende varige driftsmidler.

Gravplassmyndigheten skal sørge for at gravplasser og bygninger forvaltes med orden og verdighet. Kommunen har det økonomiske ansvaret for anlegg, drift og forvaltning, og kan ta opp lån til investeringer.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023

Endringshistorikk (2)

16. juni 2023Delt ikraftsetjing av lov 16. juni 2023 nr. 40 om endringar i gravplassloven m.m. (digitalisering av gravferdsmeldinga og behandling av personopplysningar)
23. juni 2020Endringslov til gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855), 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 898).

omtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 4

Anlegg m.v. av gravplass og krematorium

Anlegg, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tilslutning fra kommunen og med tillatelse fra statsforvalteren. Statsforvalteren kan sette vilkår for tillatelsen. Anlegg eller vesentlig endring av krematorium kan ikke skje uten tillatelse fra departementet. Departementet kan sette vilkår for tillatelsen og ellers gi forskrifter om drift og forvaltning av krematorier.

Det kreves godkjenning fra kommunen og tillatelse fra statsforvalteren for å bygge, utvide eller legge ned gravplasser og bygninger på disse. Endringer av krematorier krever tillatelse fra departementet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 5

Innvielse av ny gravplass

Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. En slik høytidelighet må ikke utformes eller gjennomføres slik at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på den samme gravplassen.

Tros- og livssynssamfunn som virker på et sted, skal få lov til å holde en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Seremonien må ikke være krenkende eller vise ringeakt for andre tros- og livssynssamfunn som bruker samme gravplass.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

omtalt i 1 kilde →

§ 6

Rett til grav

Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass her. Det samme gjelder dødfødte barn når moren eller faren har bopel i kommunen. Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av gravplassmyndigheten i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver.

Personer som bodde i kommunen når de døde, og dødfødte barn der en forelder bor, har rett til gratis gravplass. Andre kan få lov å bli gravlagt der mot betaling. Kommunen dekker visse kostnader for religiøse minoriteter hvis hjemkommunen mangler egne graver.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 7

Åpning av grav og flytting av begravet

Gravplassmyndigheten tilviser og gir tillatelse til åpning av grav på gravplass. Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra gravplassmyndigheten. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Gravplassmyndigheten kan sette vilkår for slik flytting. Ved sakkyndig likundersøkelse gjelder reglene i straffeprosessloven § 228.

Gravplassmyndigheten bestemmer hvem som får åpne graver på gravplassen. Det er ikke lov å flytte et legeme eller aske uten tillatelse. Slik tillatelse krever sterke grunner og en fastsatt ny gravplass.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 68 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 659), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855).

Se ogsåStraffeprosessloven § 228

§ 8

Fredningstid for grav og gravplass

En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for gravplassen ikke fastsetter en lengre fredningstid. Urne kan likevel nedsettes i kistegrav selv om fredningstiden etter første ledd ikke er utløpt. Når en gravplass nedlegges, skal den være fredet i minst 40 år etter siste gravlegging.

En grav kan brukes på nytt etter 20 år, med mindre gravplassens vedtekter sier noe annet. Urner kan settes ned i kistegraver før denne tiden er ute. En nedlagt gravplass skal være fredet i minst 40 år etter siste gravlegging.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 8 juni 2012 nr. 30 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 502).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Gravferd, kremasjon og gravlegging.

§ 9

Hvem som sørger for gravferden

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted. Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages. Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen. Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet. Er boet ikke overtatt til privat skifte eller uskifte innen fristene etter arveloven, og det heller ikke er åpnet offentlig skifte eller utstedt fullmakt etter arveloven § 95, har tingretten fullmakt til å disponere over arvelaterens eiendeler slik at kommunen får dekket sitt krav mot boet.

Personer over 18 år kan skriftlig bestemme hvem som skal arrangere gravferden. Hvis det ikke finnes en slik erklæring, følger rettigheten etter en bestemt rekkefølge av nærmeste etterlatte. Kommunen avgjør uenigheter og arrangerer gravferden dersom ingen andre gjør det.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 68 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 659), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 95omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 10

Kremasjon

Kremasjon skal skje i et godkjent krematorium. Kisten skal leveres til kremasjon senest 10 virkedager etter dødsfallet. Begjæring om kremasjon fremsettes av den som sørger for avdødes gravferd. Minst 3 dager før kremasjonen skal finne sted, skal krematoriet varsle politiet på dødsstedet om begjæringen. Fristen omfatter den dag da kremasjonen skal finne sted, men ikke den dag da varsel gis. Lørdag, helligdag og dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, regnes ikke med i fristen. Politiet kan kreve kremasjonen utsatt dersom det er grunn til å tro at det vil bli besluttet sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 228. Når kremasjonen har funnet sted, skal asken samles i en urne som deretter forsegles og merkes. Urnen skal oppbevares på en betryggende måte fram til gravleggingen. Urnen oppbevares av krematoriet eller gravplassmyndigheten i den kommunen hvor gravleggingen skal finne sted. For kremasjon kan det kreves avgift.

Endret 16. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023

Endringshistorikk (2)

16. juni 2023Delt ikraftsetjing av lov 16. juni 2023 nr. 40 om endringar i gravplassloven m.m. (digitalisering av gravferdsmeldinga og behandling av personopplysningar)
23. juni 2020Endringslov til gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 23 juni 2020 nr. 97 (ikr. 30 des 2020 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2486), 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 898).

Se ogsåStraffeprosessloven § 228omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 11

Begjæring om gravlegging

Begjæring om gravlegging fremsettes av den som sørger for gravferden.

Den personen som organiserer gravferden er den som skal be om at avdøde blir gravlagt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

omtalt i 1 kilde →

§ 12

Frist for gravlegging

Dersom avdøde ikke er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Dersom avdøde er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 6 måneder etter dødsfallet.

Loven fastsetter tidsfrister for når gravlegging skal skje. Fristen avhenger av om den avdøde er kremert eller ikke.AI

Endret 23. juni 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 13

Unntak fra reglene om frist for kremasjon og gravlegging

Fristene i § 10 første ledd og § 12 gjelder ikke når avdødes legeme skal nyttes i samsvar med bestemmelsene i obduksjonslova eller det er besluttet sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 228. Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene i § 10 første ledd og § 12 dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. Dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det, skal gravplassmyndigheten forkorte fristene i § 10 første ledd og § 12. Gravplassmyndighetens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke påklages.

Reglene om frister for kremasjon og gravlegging kan fravikes hvis det skal utføres obduksjon eller likundersøkelse. Gravplassmyndigheten kan også forlenge fristene ved tungtveiende grunner eller forkorte dem dersom kisten krever det. Slike avgjørelser kan ikke påklages.AI

Endret 17. juni 2022

Endringshistorikk (2)

17. juni 2022Endringslov til gravplassloven
23. juni 2020Endringslov til gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 7 mai 2015 nr. 26 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 13 nov 2015 nr. 1289), 23 juni 2020 nr. 97 (ikr. 30 des 2020 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2486), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855).

Se ogsåGravplassloven § 10 Gravplassloven § 12 Straffeprosessloven § 228omtalt i 3 kilder →

Kapittel 3. Feste av grav og gravminner.

§ 14

Feste av grav

Gravplassmyndigheten kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i gravplassens vedtekter. For feste av grav kan det kreves avgift. Festerett til grav kan bare innehas av en person. Festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. Et feste kan fornyes dersom graven er holdt i hevd og fornyelse ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av gravplassen. Gravplassmyndigheten skal utstede festebrev og anmerke dette i gravregisteret.

Gravplassmyndigheten kan leie ut gravplasser etter egne vedtekter, og det kan kreves betaling for dette. Kun én person kan ha feste på en grav, og tiden er begrenset til maksimalt 20 år. Festet kan fornyes hvis graven er vedlikeholdt og driften av plassen tillater det.AI

Endret 23. juni 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855).

omtalt i 1 kilde →

§ 15

Festerens rettigheter og plikter

Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven og forsyne graven med gravminne samt ellers rå over den, om ikke annet følger av gjeldende bestemmelser. Festeren har plikt til å holde graven i hevd. Dersom avdøde hadde festet egen grav, kan den som etter § 9 har rett til å sørge for gravferden, utøve de rettighetene som er nødvendig for å gjennomføre gravferden.

Den som leier graven kan bestemme hvem som skal gravlegges der og hvordan graven skal se ut. Festeren har plikt til å vedlikehalde graven. Den som har rett til å sørge for gravferden kan bruke nødvendige rettigheter for å gjennomføre denne.AI

Se ogsåGravplassloven § 9

§ 16

Overføring av feste

Et feste kan ikke overføres uten samtykke fra gravplassmyndigheten, og det kan ikke overføres mot noen form for vederlag. Når festeren dør, skal dødsboet gi gravplassmyndigheten melding om hvem festet ønskes overført til. Ved uenighet treffer gravplassmyndigheten avgjørelsen.

En gravplass kan ikke overføres til andre uten samtykke fra gravplassmyndigheten. Det er forbudt å ta betalt for overføringen. Ved dødsfall skal dødsboet melde hvem som skal overta festet, og myndigheten avgjør ved uenighet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855), 18 juni 2021 nr. 98.

omtalt i 1 kilde →

§ 17

Tiltak for å forebygge skade

Gravplassmyndigheten har rett til å treffe de tiltak vedrørende en festet grav som er nødvendige for å forebygge skade, eller som følger av gjeldende bestemmelser. Festeren skal om mulig varsles før tiltak settes i verk.

Gravplassmyndigheten kan gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre skade på en grav. Den som fester graven skal varsles før tiltakene starter dersom dette er mulig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855).

referert av 1 →

§ 18

Opphør av feste

Et feste opphører når festetiden er ute. Når festet opphører, skal festeren om mulig gis anledning til å fjerne gravminne og lignende innretning fra gravplassen. Det som ikke er fjernet fra gravplassen innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller gravplassen. Gravminne av kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi skal om mulig bli stående på gravplassen.

En gravplassleie opphører når tiden er ute. Festeren kan da få fjerne gravminner, men ting som blir stående i seks måneder etter dette tilfaller gravplassen. Gravminner med kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi skal om mulig bli stående.AI

Endret 23. juni 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

referert av 1 →

§ 19

Regler om fri grav

Dersom det er en ansvarlig for graven, kan en fri grav forsynes med gravminne i samsvar med gjeldende bestemmelser. Den ansvarlige har plikt til å holde graven i hevd. Bestemmelsene i §§ 17 og 18 gjelder tilsvarende, men slik at den ansvarlige trer i stedet for festeren. En fri grav kan nyttes til ny gravlegging og festes når fredningstiden er ute.

En ansvarlig for en fri grav kan sette opp gravminne etter gjeldende regler og må vedlikeholde graven. Når fredningstiden er over, kan en fri grav festes og brukes til ny gravlegging.AI

Se ogsåGravplassloven § 17 Gravplassloven § 18referert av 1 →

Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser.

§ 20

Privat gravsted og spredning av aske

Når særlige grunner foreligger, kan statsforvalteren gi tillatelse til at private får anlegge gravsted for gravlegging av askeurne på egnet sted. Statsforvalteren kan sette vilkår for tillatelsen. Statsforvalteren kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Statsforvalteren kan sette vilkår for tillatelsen.

Statsforvalteren kan gi tillatelse til å opprette privat gravsted for askeurner. Det kan også gis tillatelse til at aske spres for vinden, enten etter ønske fra personen selv, avdøde eller nærmeste etterlatte etter barn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 68 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 659), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 8 juni 2012 nr. 30 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 502), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →

§ 21

Vedtekter og avgifter

Gravplassmyndigheten fastsetter vedtektene for gravplasser. Vedtektene skal godkjennes av statsforvalteren. Avgifter for bruk av gravkapell, anonym minnelund, navnet minnelund, urnevegg, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra gravplassmyndigheten.

Gravplassmyndigheten lager reglene for gravplassene, men disse må godkjennes av statsforvalteren. Kommunen bestemmer prisene for bruk av gravkapell, minnelunder, urnevegg, kremasjon og gravfeste.AI

Endret 23. juni 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 23 juni 2020 nr. 97 (ikr. 30 des 2020 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2486), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →

§ 22

Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Taushetsplikten omfatter også opplysninger om plasseringen av anonyme graver. Gravplassen og gravfeltet for en anonym grav kan oppgis.

Personer som jobber med oppgaver knyttet til gravplassloven har taushetsplikt. Dette gjelder også informasjon om hvor anonyme graver er plassert, men selve gravplassen og gravfeltet kan opplyses om.AI

Endret 17. juni 2022

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 17 juni 2022 nr. 46 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1036).

Se ogsåForvaltningsloven § 13omtalt i 2 kilder →

§ 23

Forvaltningsansvar

Det organet som etter Kirkemøtets beslutning opptrer på soknets vegne i saker som gjelder drift og forvaltning av gravplasser, er lokal gravplassmyndighet etter denne loven. Etter søknad fra kommunen kan statsforvalteren fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal ligge til kommunen. Den som har forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen, innbyr minst en gang i året de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, til et møte for å drøfte hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas. Møtet kan avholdes som et felles møte for flere kommuner. Gravplassmyndigheten, kommunen, statsforvalteren og eiere av godkjente krematorier kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her. Lokal gravplassmyndighet, krematorium eller i særlige tilfeller annen virksomhet med oppgaver etter loven, skal skaffe til veie opplysninger og gi slik uttalelse som departementet ber om. Arkivlova gjelder for gravplassmyndighetens og krematoriets oppgaver etter loven her.

Bestemmelsen forklarer hvem som har ansvaret for drift og forvaltning av gravplasser. Den pålegger den ansvarlige å ha årlige møter med tros- og livssynssamfunn om behov ved gravferd. Enkelte myndigheter har rett til å hente informasjon fra Folkeregisteret.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 1. juli 2023

Endringshistorikk (4)

16. juni 2023Delt ikraftsetjing av lov 16. juni 2023 nr. 40 om endringar i gravplassloven m.m. (digitalisering av gravferdsmeldinga og behandling av personopplysningar)
17. juni 2022Endringslov til gravplassloven
23. juni 2020Endringslov til gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)
22. juni 2018Endringslov til gravferdsloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 22 juni 2018 nr. 54 (ikr. 1 okt 2018), 23 juni 2020 nr. 97 (ikr. 30 des 2020 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2486), 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 17 juni 2022 nr. 46 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1036), 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 898).

omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 24

Klageadgang

Enkeltvedtak som er truffet av gravplassmyndigheten eller kommunen etter loven eller etter regler i medhold av loven, kan påklages til statsforvalteren. Enkeltvedtak som er truffet av statsforvalteren etter loven eller etter regler i medhold av loven, kan påklages til departementet.

Vedtak gjort av gravplassmyndigheten eller kommunen kan påklages til statsforvalteren. Vedtak gjort av statsforvalteren kan påklages til departementet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 april 2020 nr. 31 (i kraft 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →

§ 25

Digital gravferdsmelding

Statsforvalteren kan legge til rette for at etterlattes oppgaver og valg etter loven her, samt valg om gjennomføring av gravferdsseremoni, kan løses digitalt. Departementet kan gi forskrift om digital gravferdsmelding, bruk av infrastruktur og innhenting av opplysninger på vegne av brukeren.

Statsforvalteren kan gjøre det mulig å utføre oppgaver og valg knyttet til gravferd digitalt. Departementet kan lage regler for hvordan digital gravferdsmelding og innhenting av opplysninger skal fungere.AI

Endret 14. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 955).

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 26

Behandling av personopplysninger mv

Gravplassmyndigheten, godkjente krematorier, statsforvalteren og kommunen kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her eller for å ivareta etterlattes valg av tros- eller livssynssamfunn til å gjennomføre gravferdsseremonien. Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, og om adgangen til viderebehandling, retting og sletting. Så langt det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her eller for å ivareta etterlattes valg av tros- eller livssynssamfunn til å gjennomføre gravferdsseremonien, kan offentlige og private virksomheter, domstolene og forvaltningsorganer dele opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om a) plikt til å dele opplysninger uten hinder av taushetsplikt b) hvilke private virksomheter som er omfattet av delingsadgangen etter første punktum c) at enkelte opplysninger ikke skal kunne deles etter første punktum d) vilkår for deling av opplysninger etter første punktum.

Bestemmelsen gir visse myndigheter og krematorier lov til å behandle personopplysninger for å utføre oppgaver etter loven eller ivareta ønsker om gravferdsseremoni. Opplysninger kan også deles mellom ulike virksomheter og organer dersom det er nødvendig for disse formålene.AI

Endret 17. juni 2022

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 955).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 27

Krigsgraver

Graver for utenlandske soldater og krigsfanger (krigsgraver) fra første og andre verdenskrig skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier. Departementet kan gi nærmere regler om forvaltning og vedlikehold av krigsgraver, krigsgravplasser og krigsminnesmerker.

Graver for utenlandske soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig er fredet for alltid. Disse skal vedlikeholdes og behandles med verdighet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), endret ved lover 8 juni 2012 nr. 30 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 502), 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 955, tidligere § 23a).

§ 28

Registerføring

Det skal for hvert krematorium føres register over avdøde som blir kremert. For gravplassene skal det føres register over gravlagte med nødvendige opplysninger om ansvarlige eller fester til den enkelte grav. Nærmere regler om registerføringen gis av departementet.

Krematorier må føre register over alle som blir kremert. Det skal også føres register over hvem som er gravlagt på gravplassene og hvem som er ansvarlig eller fester for graven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 955, tidligere § 25).

§ 29

Forsøk

Departementet kan etter søknad fra en gravplassmyndighet gi forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra regler gitt i eller i medhold av loven her. Forsøket kan ikke stride mot § 1 første ledd eller mot hensynet til gravplassenes orden og verdighet.

Departementet kan gi tillatelse til at man i en begrenset periode prøver ut unntak fra reglene i loven. Slike forsøk må ikke bryte med lovens hovedformål eller gå ut over gravplassenes orden og verdighet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 juni 2022 nr. 46 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1036), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 955, tidligere § 26a).

Se ogsåGravplassloven § 1

§ 30

Utfyllende forskrifter

Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i loven.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i denne loven skal gjennomføres og utfylles.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 955, tidligere § 26).

1 forskrift →

§ 31

Svalbard

Loven gjelder ikke for Svalbard.

Denne loven gjelder ikke på Svalbard.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 955, tidligere § 27).

§ 32

Ikrafttredelse og opphevelse av andre lover m.v

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra den tid loven trer i kraft, oppheves: 1) Lov 3. august 1897 nr 1 om Kirker og Kirkegaarde §§ 33-43 og 2) Lov 3. mai 1913 om likbrænding. – – –

Denne bestemmelsen fastslår når loven begynner å gjelde og hvilke tidligere lover som ikke lenger er gyldige fra dette tidspunktet.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 40 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 955, tidligere § 28).
Note 1Fra 1 jan 1997 iflg. res. 7 juni 1996 nr. 529 .

Se ogsåGravplassloven § 2