Lov

Barne- og familiedepartementet

Lov om tros- og livssynssamfunn

Trossamfunnsloven

lov/2020-04-24-31·24 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-04-24Sist endret ved lov/2025-03-14-3 fra 2026-01-01

Familie-, person- og barnerett > Ekteskap og samboerskap (husstandsfellesskap)Familie-, person- og barnerett > Trossamfunn. Kirken Kultur, idrett og underholdning > Arkiv

Formål

Formålet med loven er å understøtte tros- og livssynssamfunn. Med tros- og livssynssamfunn menes i denne loven sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn. Loven gjelder for alle tros- og livssynssamfunn. Kapittel 2 gjelder ikke for Den norske kirke, og kapittel 3 gjelder bare for Den norske kirke. Loven gjelder ikke på Svalbard.

Innhold24 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde m.m.

§ 1

Formål og virkeområde

Loven skal støtte tros- og livssynssamfunn, som er grupper som utøver tro eller livssyn sammen. Loven gjelder for alle slike samfunn, men enkelte kapitler gjelder kun eller ikke for Den norske kirke. Loven gjelder ikke på Svalbard.AI

referert av 1 →

§ 2

Innmelding i og utmelding av tros- og livssynssamfunn

Personer som har fylt 15 år, kan selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. De som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. Tros- og livssynssamfunnene fastsetter selv vilkår for medlemskap og framgangsmåte for innmelding i samfunnet. Utmelding skal alltid kunne skje skriftlig.

Personer fra 15 år kan selv bestemme om de vil være medlem i et tros- eller livssynssamfunn. For barn under 15 år er det foreldreansvarlige som bestemmer. Utmelding skal alltid kunne gjøres skriftlig.AI

§ 3

Barns rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder barnets utøvelse av tro eller livssyn.

Barn som kan danne egne meninger, har rett til å være med på å bestemme over sin egen tro eller sitt eget livssyn.AI

Kapittel 2. Registrering, tilskudd og vigselsrett m.m.

§ 4

Registrering av tros- og livssynssamfunn

Et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert når det er fast organisert og har minst 100 medlemmer som a) selv har meldt seg inn, eller som har blitt innmeldt av dem som har foreldreansvaret b) er bosatt i Norge c) ikke er medlem i Den norske kirke eller et annet tros- eller livssynssamfunn omfattet av kapittelet her. Registrering kan trekkes tilbake dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke lenger oppfyller vilkårene i første ledd. Et samfunn som er registrert og har minst 100 medlemmer per 1. januar 2026, kan beholde registreringen så lenge det har minst 85 medlemmer. Tros- eller livssynssamfunnet kan nektes registrering, eller registreringen kan trekkes tilbake, dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd i § 6 er oppfylt. Kongen kan gi forskrift om plikt til å opplyse om sitt organisasjonsnummer og om fødselsnummer for hvert enkelt medlem i tros- og livssynssamfunn til bruk i saker som gjelder registrering, og i saker som gjelder tilskudd etter § 5. For å kontrollere at vilkårene for registrering og tilskudd er oppfylt, kan departementet sammenholde fødselsnumrene med opplysninger fra Folkeregisteret, Den norske kirkes medlemsregister og andre tros- og livssynssamfunn. Reglene i statistikkloven om plikt til å gi opplysninger til utarbeidelse av offisiell statistikk gjelder ikke for opplysninger som er gitt etter forskrift med hjemmel i fjerde ledd. Kongen kan gi forskrift om søknad om registrering, om tap av registrering og om plikt til å opplyse om endringer i registreringsgrunnlaget.

Et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert hvis det er fast organisert og har minst 100 medlemmer som bor i Norge og ikke er medlem i andre lignende samfunn. Registreringen kan trekkes tilbake hvis kravene ikke lenger er oppfylt.AI

Endret 14. mars 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 mars 2025 nr. 3 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 27. mai 2025 nr. 853).

Se ogsåTrossamfunnsloven § 6 Trossamfunnsloven § 5omtalt i 2 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 5

Krav om og tildeling av tilskudd

Registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve tilskudd fra staten. Tilskuddet skal være av en slik størrelse at det per medlem om lag svarer til statens og kommunenes tilskudd til Den norske kirke per medlem. Tros- og livssynssamfunn skal benytte tilskuddet til tros- eller livssynsformål. Tilskuddet beregnes etter antallet medlemmer i tros- eller livssynssamfunnet som oppfyller kravene i § 4 første ledd bokstav a til c. Tilskuddet tildeles ikke tros- og livssynssamfunn med færre enn 100 medlemmer. Et samfunn som er registrert og har minst 100 medlemmer per 1. januar 2026, kan tildeles tilskudd så lenge det har minst 85 medlemmer. Satsen for tilskudd per medlem skal reguleres årlig i samsvar med endringer i statens tilskudd til rettssubjektet Den norske kirke og kommunenes driftstilskudd til Den norske kirke, og ut fra tallet på medlemmer i Den norske kirke. Når et tros- eller livssynssamfunn fremmer krav om tilskudd, skal det skriftlig bekrefte at a) det er kjent med og vil overholde lovens vilkår for tilskudd, og at b) det vil arbeide for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som forvalter statstilskuddet. Stillinger eller verv som kan fylles på bakgrunn av lovlig forskjellsbehandling mellom kjønnene etter likestillings- og diskrimineringsloven, inngår ikke i beregningen av kjønnssammensetningen i styrende organ etter femte ledd bokstav b. Kongen kan gi forskrift om framsetting av krav om tilskudd, fastsetting av tilskudd og forenklet behandling av klager over vedtak om avkorting av tilskudd på grunn av dobbeltmedlemskap.

Registrerte tros- og livssynssamfunn kan få statlig tilskudd basert på antall medlemmer. Pengene skal brukes til tros- eller livssynsformål. Det er krav til antall medlemmer og kjønnssammensetning i styrende organ for å få støtte.AI

Endret 27. mai 2025 · i kraft 1. juni 2025

Endringshistorikk (2)

27. mai 2025Delt ikraftsetting av lov 14. mars 2025 nr. 3 om endringer i trossamfunnsloven (aktivitets- og antallskrav)
14. mars 2025Endringslov til trossamfunnsloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 14 mars 2025 nr. 3 (i kraft 1 juni 2025 iflg. res. 27. mai 2025 nr. 853, gjelder første, fjerde og syvende ledd), 14 mars 2025 nr. 3 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 27. mai 2025 nr. 853, gjelder andre, tredje, femte og sjette ledd).

Se ogsåTrossamfunnsloven § 4omtalt i 1 kilde →referert av 5 →1 forskrift →

§ 6

Grunnlag for å nekte tilskudd

Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet. Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd. Tilskudd kan også nektes dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke oppfyller krav som følger av loven. Tilskudd kan dessuten kreves helt eller delvis tilbakebetalt fra et tros- eller livssynssamfunn dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd er oppfylt. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen.

Tros- og livssynssamfunn kan miste eller få redusert økonomisk støtte dersom de bryter loven eller krenker andres rettigheter. Støtte kan også nektes hvis samfunnet mottar penger fra stater som ikke respekterer trosfrihet.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022

omtalt i 3 kilder →referert av 7 →1 forskrift →

§ 7

Rapport og regnskap

Registrerte tros- og livssynssamfunn skal hvert år rapportere om sin virksomhet til tilsynsmyndigheten. Årsrapporten skal gi en kort omtale av virksomheten i samfunnet, blant annet om eventuelle aktiviteter og tilbud for barn og unge, bruken av tilskudd fra staten og forvaltning av vigselsrett. Den skal i tillegg redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling og for eventuell forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger. Årsrapporten skal redegjøre for tilstand og tiltak for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som forvalter statstilskuddet. Tilsynsmyndigheten kan i tillegg kreve rapportering om særskilte forhold. Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, skal hvert år sende inn regnskap til tilsynsmyndigheten. Dersom et tros- eller livssynssamfunn mottar bidrag fra utlandet, skal det opplyse særlig om dette. Regnskapet skal være revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Kongen kan gi forskrift om rapport og regnskap, herunder om unntak fra revisjonsplikten.

Registrerte tros- og livssynssamfunn må hvert år sende rapport om virksomheten sin til tilsynsmyndigheten. Samfunn som får statstilskudd må i tillegg sende inn et revidert regnskap.AI

Endret 14. mars 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 14 mars 2025 nr. 3 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 27. mai 2025 nr. 853).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 8

Forvaltning og tilsynsmyndighet

Departementet fatter vedtak i alle saker etter dette kapitlet. Departementet fører tilsyn med at tros- og livssynssamfunn oppfyller sine plikter etter loven.

Departementet tar avgjørelser i alle saker som gjelder dette kapitlet. Departementet har også ansvar for å kontrollere at tros- og livssynssamfunn følger lovens plikter.AI

§ 9

Vigselsrett

Kongen kan gi personer i registrerte tros- og livssynssamfunn rett til å være vigsler etter ekteskapslovens bestemmelser, og gir forskrift om tildeling og tilbaketrekning av vigselsrett.

Kongen kan gi personer i registrerte tros- og livssynssamfunn rett til å vie folk i tråd med ekteskapsloven. Det gis egne regler for hvordan denne retten tildeles og trekkes tilbake.AI

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 3. Den norske kirke

§ 10

Kapitlets formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å legge til rette for at Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke.

Bestemmelsene i dette kapitlet skal bidra til at Den norske kirke fortsetter å være en demokratisk, evangelisk-luthersk folkekirke med virksomhet i hele landet.AI

§ 11

Soknet og Den norske kirke

Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke og kan ikke løses fra den. Både soknet og Den norske kirke er egne rettssubjekter og har rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter. Kirkemøtet opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, og menighetsrådet opptrer på vegne av soknet, når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov. Kirkemøtet kan fastsette at ett eller flere organer skal ivareta oppgaver for flere sokn. Kirkemøtet gir nærmere regler om oppgavefordeling mellom soknets organer.

Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Både soknet og kirken er egne rettssubjekter som kan inngå avtaler og være part i rettssaker. Menighetsrådet representerer soknet, mens kirkemøtet representerer kirken.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 12

Kirkemøtet

Kirkemøtet fastsetter kirkens grunnlag og lære og alle liturgier og gudstjenstlige bøker. Kirkemøtet gir nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling og kirkelige organer og om valg til disse organene. Kirkemøtet kan ikke treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som soknets organer skal avgjøre. Forslag til vesentlige endringer i bestemmelsene i dette kapitlet skal legges fram for Kirkemøtet.

Kirkemøtet bestemmer kirkens lære, grunnlag og gudstjenester. De fastsetter også hvordan kirken skal organiseres og hvordan valg til kirkelige organer skal foregå. Kirkemøtet kan ikke overstyre avgjørelser i enkeltsaker som tilhører soknets organer.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 13

Kirkelige valg og kirkelig stemmerett

Kirkelige valg kan holdes samtidig med offentlige valg og i umiddelbar nærhet av lokalene der det offentlige valget gjennomføres. Kirkemøtet avgjør dette. Ethvert medlem i Den norske kirke som vil ha fylt 15 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved kirkelige valg.

Kirkelige valg kan gjennomføres samtidig og på samme steder som offentlige valg hvis Kirkemøtet bestemmer det. Alle medlemmer i Den norske kirke som fyller 15 år i løpet av valgåret, har stemmerett.AI

§ 14

Finansiering av Den norske kirke og vilkår for tilskudd

Staten gir tilskudd til prestetjenesten og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt. Staten kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål. Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå. Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd etter andre ledd. Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i kirkebygg og tilhørende varige driftsmidler. Bestemmelsene i § 5 femte ledd bokstav b, § 6 og § 7 første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende for Den norske kirke. Regnskapsloven gjelder for regnskapet til rettssubjektet Den norske kirke og for regnskapet til soknet, med mindre departementet har fastsatt annet i forskrift. Et sokn kan ikke tas under konkursbehandling eller begjære åpning av gjeldsforhandlinger etter konkursloven. Eiendeler som Den norske kirke mottar fra Opplysningsvesenets fond, skal ikke gi Den norske kirke økonomisk gevinst til fordel for sin alminnelige virksomhet.

Staten og kommunen gir økonomisk støtte til Den norske kirke. Kommunen skal sikre vedlikehold av kirkebygg og tilstrekkelig bemanning lokalt. Et sokn kan ikke gå gjennom konkursbehandling eller gjeldsforhandlinger.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026

Endringshistorikk (3)

19. juni 2026Endringslov til konkursloven mv.
14. mars 2025Endringslov til trossamfunnsloven
25. juni 2024Lov om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap

Noter (1)

EndringEndret ved lover 25 juni 2024 nr. 58, 14 mars 2025 nr. 3 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 27. mai 2025 nr. 853). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåTrossamfunnsloven § 5 Trossamfunnsloven § 6 Trossamfunnsloven § 7omtalt i 4 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →

§ 15

Kirkebygg

Kirkebyggene er soknets eiendom med mindre noe annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Kirkemøtet gir regler om krav til kirkebygg, forvaltning av kirkebygg og tilhørende fond, kirkebyggenes inventar og utstyr, og om bruk av kirkebygg, herunder betaling for bruk. Kongen kan gi forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker.

Kirkebyggene eies som hovedregel av soknet. Kirkemøtet bestemmer reglene for hvordan byggene skal brukes, forvaltes og utstyres, samt hva det koster å bruke dem. Kongen kan lage egne regler for kirker med stor kulturhistorisk verdi.AI

2 forskrifter →

§ 16

Prestenes og biskopenes tjeneste

Hvert sokn skal være betjent av prest og hvert bispedømme av biskop. All prestetjeneste skal organiseres slik at prestene kan utøve sin tjeneste i samsvar med ordinasjonens forutsetninger og forpliktelser.

Hvert sokn skal ha en prest, og hvert bispedømme skal ha en biskop. Prestetjenesten skal organiseres slik at prestene kan følge kravene og pliktene som følger av ordinasjonen.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 17

Den norske kirkes medlemsregister

Personer som er medlemmer i Den norske kirke, skal registreres i et sentralt medlemsregister. Det skal føres register over personer som blir døpt, konfirmert, vigslet til ekteskap og jordfestet i Den norske kirke, og over inn- og utmeldinger. Disse opplysningene kan tas inn i medlemsregisteret. Kirkemøtet gir nærmere regler om registerføringen.

Medlemmer i Den norske kirke skal stå i et sentralt medlemsregister. Registeret kan inneholde opplysninger om dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse, samt inn- og utmeldinger. Kirkemøtet bestemmer de detaljerte reglene for hvordan registeret skal føres.AI

2 forskrifter →

Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser

§ 18

Rett til fri ved religiøse høytidsdager

Personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har rett til fri fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende i opptil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse med høytider etter sin religion. Arbeidstakere som ønsker å benytte retten til fri, skal varsle arbeidsgiver senest 14 dager før høytidsdagen. Arbeidsgivere kan kreve at arbeidstakere tar igjen tapt arbeidstid på et annet tidspunkt. Etter drøfting med arbeidstakeren fastsetter arbeidsgiveren når tapt arbeidstid skal tas igjen. Selv om slikt arbeid skulle overstige alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven, regnes det ikke som overtid.

Personer med andre religiøse høytidsdager enn de offentlige har rett til fri fra jobb, skole og tjenesteplikt i inntil to selvvalgte dager i året. Arbeidstakere må varsle arbeidsgiver på forhånd, og tapt arbeidstid kan kreves tatt igjen uten at det regnes som overtid.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 19

Registerføring og avlevering

Kongen kan gi forskrifter om registerføring og plikt til å overføre og avlevere tros- og livssynssamfunnenes offentlige bøker.

Kongen kan bestemme hvordan tros- og livssynssamfunn skal føre registre. Det kan også bli bestemt at offentlige bøker skal overføres og leveres inn.AI

1 forskrift →

§ 20

Krav om politiattest

Tros- og livssynssamfunn kan kreve at personer som med eller uten lønn skal tilsettes, utføre oppgaver eller inneha tillitsverv der de vil ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige eller personer med utviklingshemming, skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Tros- og livssynssamfunn kan be om politiattest fra personer som skal jobbe med eller ha omsorg for barn eller personer med utviklingshemming. Dette gjelder uavhengig av om personen får lønn, er frivillig eller har et tillitsverv.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

§ 21

Egen gravplass for tros- eller livssynssamfunn

Kongen kan gi et tros- eller livssynssamfunn tillatelse til å ha egen gravplass, og kan sette vilkår for tillatelsen. Gravplassloven gjelder i slike tilfeller så langt den passer.

Tros- og livssynssamfunn kan få tillatelse fra Kongen til å ha sin egen gravplass. Kongen kan sette vilkår for denne tillatelsen, og gravplassloven gjelder så langt den passer.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 22

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer. Kongen kan også velge at ulike deler av loven skal begynne å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 2021 med unntak av § 6 annet ledd, iflg. res. 24 april 2020 nr. 855 . Fra 1 jan 2022 for § 6 annet ledd, iflg. res. 22 des 2021 nr. 3809 .

§ 23

Overgangsregler

Det første året det skal gis tilskudd etter denne loven, skal satsen for tilskudd per medlem til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke fastsettes slik at den om lag svarer til det samlede tilskuddet fra staten og kommunene til Den norske kirke per medlem. Følgende tilskudd fra stat og kommune til Den norske kirke skal ikke regnes med i tilskuddsgrunnlaget: a) statlige tilskudd som er en følge av avviklingen av tjenestebolig- og bopliktordningen til prestene i Den norske kirke b) statlige tilskudd til den delen av rettssubjektet Den norske kirkes pensjonspremie som er knyttet til pensjonsrettigheter som tilsatte i Den norske kirke har opparbeidet som tjenestemenn i staten c) tilskudd fra stat og kommune til oppgaver som er felles for alle innbyggere i Norge og som ikke er utgifter til egentlig kirkelige formål. Tros- og livssynssamfunn som er registrert eller har mottatt tilskudd etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna eller lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, skal anses registrert i to år etter at loven trer i kraft, likevel slik at bare samfunn som har minst 50 medlemmer som oppfyller vilkårene i § 4 første ledd bokstav a til c, kan kreve tilskudd etter § 5. Vigselsrett som tidligere er tildelt personer i et tros- eller livssynssamfunn, beholdes i inntil to år etter at loven har trådt i kraft, forutsatt at vilkårene i forskrift med hjemmel i § 9, er oppfylt, og tros- eller livssynssamfunnet vedkommende tilhørte da vigselsretten ble tildelt, består. Departementet kan pålegge en kommune å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenestemann. Staten skal dekke kommunens utgifter etter regler fastsatt av Kongen. Kongen kan gi forskrift om ytterligere overgangsbestemmelser.

Reglene bestemmer hvordan tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes i starten, og hvem som beholder vigselsrett. De fastslår også at staten dekker utgifter dersom en kommune må stille med tjenestebolig til geistlige.AI

Se ogsåTrossamfunnsloven § 4 Trossamfunnsloven § 5 Trossamfunnsloven § 9omtalt i 2 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 24

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1. Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna oppheves. 2. Lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn oppheves. 3. Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke oppheves. – – –

Denne bestemmelsen opphever tre tidligere lover om trudomssamfunn, tilskudd til livssynssamfunn og Den norske kirke. Lovene slutter å gjelde fra det tidspunktet denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med trossamfunnsloven?

Åpne § 1

Hvor gammel må man være for å melde seg inn eller ut av et tros- og livssynssamfunn selv?

Åpne § 2

Har barn rett til å uttrykke seg om tro?

Barn som kan danne egne meninger, har rett til å være med på å bestemme over sin egen tro eller sitt eget livssyn.

Åpne § 3

Hvor mange medlemmer må et tros- eller livssynssamfunn ha for å bli registrert?

Åpne § 4

Hva kan statstilskuddet brukes til?

Åpne § 5

Kan et trossamfunn miste støtten hvis de bruker vold eller tvang?

Åpne § 6

Hva skal årsrapporten for et tros- og livssynssamfunn inneholde?

Registrerte tros- og livssynssamfunn må hvert år sende rapport om virksomheten sin til tilsynsmyndigheten. Samfunn som får statstilskudd må i tillegg sende inn et revidert regnskap.

Åpne § 7

Hvem tar avgjørelser i saker etter dette kapitlet?

Departementet tar avgjørelser i alle saker som gjelder dette kapitlet. Departementet har også ansvar for å kontrollere at tros- og livssynssamfunn følger lovens plikter.

Åpne § 8