Hopp til innhold
Lov
Barne- og familiedepartementet

Lov om ekteskap

Ekteskapsloven

lov/1991-07-04-47·130 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1993-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-39 fra 2026-01-01
Familie-, person- og barnerett > Ekteskap og samboerskap (husstandsfellesskap)
Innhold130 paragrafer

Del I. Inngåelse og oppløsning av ekteskap.

Kapittel 1. Vilkår for å inngå ekteskap.

§ 1

Kjønn

To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap.

To personer kan gifte seg med hverandre uavhengig av hvilket kjønn de har.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 1 a

Ekteskapsalder

Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 jan 2007 nr. 1 (ikr. 1 juni 2007 iflg. res. 18 jan 2007 nr. 57), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), tidligere § 1, 15 juni 2018 nr. 31 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 883, se loven del II for overgangsbestemmelse).

referert av 1 →

§ 1 b

Frivillighet

Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 38 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 527), endret ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), tidligere § 1 a.
§ 2

Adgangen til å inngå ekteskap for personer som er satt under vergemål

Den som er satt under vergemål, må ha samtykke fra vergen for å inngå ekteskap dersom det faller innenfor vergens oppdrag å gi slikt samtykke. Nekter vergen, kan statsforvalteren likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen.

Personer under vergemål må i visse tilfeller ha samtykke fra vergen for å gifte seg. Hvis vergen nekter, kan statsforvalteren likevel gi tillatelse dersom nektelsen ikke er rimelig.AI

Endret 16. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 3

Forbud mot ekteskap mellom nære slektninger

Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken. Ekteskap kan heller ikke inngås mellom andre beslektede dersom disse er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Statsforvalteren kan gi samtykke til ekteskap etter andre punktum dersom sterke grunner taler for det. For adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt. Er adoptivbarnet blitt adoptert på ny, kan statsforvalteren likevel samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning.

Det er forbudt å gifte seg med nære slektninger, som foreldre, barn og søsken. Ekteskap med søskenbarn eller nærmere slektninger krever normalt samtykke fra statsforvalteren. Forbudet gjelder også for adoptivbarn og deres adoptivfamilie.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. desember 2024Delt ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) og lov 25. juni 2024 nr. 57 om endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger)
  • 25. juni 2024Endringslov til ekteskapsloven
  • 27. mai 2016Endringslov til a-opplysningsloven og folketrygdloven mfl.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 sep 2015 nr. 92 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1057), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 25 juni 2024 nr. 57 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3302, se endringslovens del III for overgangsregel).

omtalt i 7 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 4

Forbud mot ekteskap når tidligere ekteskap består

Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består. Når et ekteskap inngått etter utenlandsk rett ikke anerkjennes her i riket, gjelder første ledd tilsvarende. Partene i et slikt ekteskap kan likevel gifte seg med hverandre dersom lovens øvrige vilkår for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Statsforvalteren kan etter begjæring gi tillatelse til at en part i et ekteskap som nevnt i første punktum kan gifte seg med en annen når særlige grunner taler for det. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer.

Det er forbudt å gifte seg hvis man allerede er gift eller står i et registrert partnerskap. Dette gjelder også ekteskap inngått i utlandet som anerkjennes i Norge.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2024Delt ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) og lov 25. juni 2024 nr. 57 om endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger)
  • 11. juni 2021Endringslov til ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 apr 1993 nr. 40, 11 juni 2021 nr. 63 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3302).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5

Opplysnings- og veiledningsplikt om smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang

Den som lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, kan ikke inngå ekteskap uten at den andre parten er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved sykdommen. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til vigsleren om sykdommen eller føres som vitne i en ekteskapssak.

Personer med smittefarlige seksuelle sykdommer kan ikke gifte seg før partneren er informert om sykdommen. Begge må i tillegg ha fått muntlig veiledning fra en lege om farene ved sykdommen.AI

Endret 20. april 2018
Endringshistorikk (2)
  • 20. april 2018Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre)
  • 27. mai 2016Endringslov til a-opplysningsloven og folketrygdloven mfl.

referert av 1 →

§ 5 a

Lovlig opphold

For å inngå ekteskap i Norge må en utenlandsk statsborger ha lovlig opphold i riket.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 24 (ikr. 1 jan 1995).

Kapittel 2. Prøving av ekteskapsvilkårene.

§ 6

Når prøving skal skje, og hvem som skal foreta prøvingen

Før ekteskap kan inngås, skal det skje en prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt. Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller av norsk utenrikstjenesteansatt. Norsk utenrikstjenesteansatt prøver kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregistermyndighet.

Før man kan gifte seg, må det sjekkes om kravene for å inngå ekteskap er oppfylt. Denne kontrollen gjøres av folkeregistermyndigheten eller av norsk utenrikstjenesteansatt i visse tilfeller.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 19. desember 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 39 om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)
  • 20. april 2018Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre)
  • 29. juni 2007Endringslov til ekteskapsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 7

Bevis for at ekteskapsvilkårene er oppfylt

Til bruk for prøvingen av om ekteskapvilkårene er oppfylt, skal brudefolkene skaffe følgende bevis: a) Hver av dem skal legge fram fødselsattest fra folkeregistermyndigheten når prøvingen ikke foretas av folkeregistermyndigheten. Er det vanskelig å skaffe slik attest innen rimelig tid, kan annet tilfredsstillende bevis for navn og alder godtas. b) (Opphevet) c) Er noen av brudefolkene satt under vergemål og det faller innenfor vergens oppdrag å samtykke til ekteskap, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke eller tillatelse til ekteskapet etter § 2 første punktum, jf. andre punktum. d) Brudefolkene skal begge erklære skriftlig på ære og samvittighet at de ikke er så nær beslektet som nevnt i § 3. Ved ekteskap mellom personer nevnt i § 3 første ledd andre punktum eller mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning, skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av statsforvalteren som nevnt i § 3 første ledd tredje punktum eller andre ledd andre punktum. e) Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller registrert partnerskap tidligere, eller om han eller hun sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 32. I tilfelle skal det legges fram bevis for at det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved død eller ved skilsmisse, eller oppløst etter § 24. Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf. arveloven § 84 første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til statsforvalteren, som kan anke kjennelsen. Bevis for at ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved skilsmisse eller oppløst etter § 24, føres ved å legge fram bevillingen eller dommen med attest for at den er endelig. Hvorvidt en utenlandsk skilsmisse skal legges til grunn ved inngåelse av ekteskap her i landet, avgjøres av departementet etter reglene i lov 2. juni 1978 nr. 38 § 4. f) Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang. I tilfelle skal det godtgjøres at den andre parten er gjort kjent med sykdommen, og at begge parter har fått veiledning av lege om farene ved sykdommen. g) Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har eller venter barn med noen annen eller har adoptivbarn. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort. h) En utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt hjemland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap i Norge, eller dersom slik dokumentasjon ikke kan legges fram, dokumentasjon som viser at han eller hun ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland. Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det. Departementet gir forskrift om når en utenlandsk statsborger skal anses for å være fast bosatt i Norge. i) Har noen av brudefolkene svart bekreftende på spørsmål som nevnt i bokstav e, f eller g, skal det godtgjøres at den andre av brudefolkene er gjort kjent med dette. j) Hver av brudefolkene skal stille en forlover som skal erklære på ære og samvittighet at han eller hun kjenner parten, og opplyse om parten tidligere har inngått ekteskap eller registrert partnerskap og om brudefolkene er beslektet slik som nevnt i § 3. Forloverne må være myndige. I særlige tilfeller kan statsforvalteren gi samtykke til at ekteskap blir inngått uten forlovere, eller at det bare er én forlover for begge partene. k) Utenlandsk statsborger som skal inngå ekteskap i Norge, må legge fram dokumentasjon som viser at vedkommende har lovlig opphold i riket. l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 apr 1993 nr. 40, 24 juni 1994 nr. 24 (ikr. 1 jan 1995), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 4 juli 2003 nr. 72, 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 18 sep 2015 nr. 92 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1057), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 11 juni 2021 nr. 63 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1867), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944), 25 juni 2024 nr. 57 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3302).

Se ogsåEkteskapsloven § 2Ekteskapsloven § 3Arveloven § 32Ekteskapsloven § 24

§ 8

Kontroll med skifte etter tidligere ekteskap

Den som har vært gift eller vært part i et registrert partnerskap tidligere må godtgjøre at boet i det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er overlatt tingretten til behandling, eller legge fram erklæring fra den tidligere ektefelle eller tidligere partner eller arvingene om at det er innledet privat skifte. Dette gjelder ikke dersom det fremlegges erklæring fra den tidligere ektefelle eller partner om at det i ekteskapet eller det registrerte partnerskapet ikke var formue som skulle deles, eller fra avdød ektefelles eller partners arvinger om at de samtykker i at gjenlevende beholder boet uskiftet. Er det tidligere ekteskap eller registrerte partnerskap oppløst på annen måte enn ved død, og det er gått mer enn to år siden det ble oppløst, er det tilstrekkelig at den som vil inngå nytt ekteskap opplyser at det er skiftet, eller at det ikke var noe å skifte mellom ektefellene eller partene. Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke gis av noen som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, hvis ikke vergen har gitt samtykke til privat skifte etter § 96 første ledd første punktum bokstav c. Første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende for den som har sittet i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven kapittel 6. Departementet kan frita for overholdelse av reglene i denne paragraf når særlige grunner taler for det.

Personer som har vært gift eller i partnerskap tidligere, må dokumentere at verdiene fra det forrige forholdet er delt eller håndtert korrekt før nytt ekteskap. Det finnes unntak dersom det ikke var noen verdier å dele, eller hvis det har gått over to år siden bruddet.AI

Endret 27. mai 2016 · i kraft 27. mai 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 apr 1993 nr. 40, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 96omtalt i 4 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 9

Kontroll med at brudefolkene har rettslig handleevne

Dersom vigsleren, folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt har grunn til å tro at noen av brudefolkene på grunn av alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning mangler rettslig handleevne, kan det kreves lagt fram attest fra en offentlig lege eller fra en annen lege som en offentlig lege utpeker. Med rettslig handleevne menes i denne paragrafen evne til normal forståelse av hva en ekteskapsinngåelse innebærer, og evne til normal motivering for å inngå ekteskap.

Vigsleren eller myndighetene kan kreve legeattest hvis det er grunn til å tro at en av brudefolkene mangler rettslig handleevne. Dette gjelder ved alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning.AI

Endret 29. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 10

Attest om at ekteskapsvilkårene er prøvet

Har folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven, og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i § 8 eller § 9, skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått. Attesten er gyldig i fire måneder etter utstedelsen. Vedtak om å ikke utstede prøvingsattest kan påklages til statsforvalteren.

Brudefolk som oppfyller lovens krav og ikke har hindringer for ekteskap, får en attest som bekrefter dette. Attesten er gyldig i fire måneder. Et avslag på attesten kan påklages til statsforvalteren.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 19. desember 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 39 om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)
  • 20. april 2018Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre)
  • 29. juni 2007Endringslov til ekteskapsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944).

Se ogsåEkteskapsloven § 8Ekteskapsloven § 9omtalt i 5 kilder →referert av 4 →

Kapittel 3. Inngåelse av ekteskap – vigsel.

§ 11

Fremgangsmåten ved vigsel

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

For å gifte seg må paret møte for en vigsler og begge erklære at de ønsker å bli gift. Vigsleren erklærer dem deretter for ektefolk. Det må være minst to vitner til stede.AI

referert av 2 →

§ 12

Vigslere

Vigslere er: a) prester i Den norske kirke og personer som i medhold av trossamfunnsloven er tildelt vigselsrett, når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenesteansatt, jf. utenrikstjenesteloven § 14. d) sysselmesteren på Svalbard. Sysselmesteren kan delegere vigselsmyndigheten til ansatte hos Sysselmesteren. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.

Bestemmelsen lister opp hvem som har lov til å gifte folk i Norge. Dette inkluderer blant annet prester, ordførere, visse utenrikstjenesteansatte og sysselmesteren på Svalbard.AI

Endret 16. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 mai 2002 nr. 13 (ikr. 1 sep 2002 iflg. res. 3 mai 2002), 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 17 juni 2016 nr. 27, 16 juni 2017 nr. 66 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 1 sep 2017 nr. 1328), 24 april 2020 nr. 31 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855), 11 juni 2021 nr. 68 (ikr. 1 juli 2021), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944).

Se ogsåUtenrikstjenesteloven § 14omtalt i 7 kilder →referert av 4 →4 forskrifter →

§ 12 a

Vigsler i kommunen

Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 66 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 1 sep 2017 nr. 1328).
§ 13

En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler

En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av tros- eller livssynssamfunnet, eller dersom ingen av dem tilhører vigslers menighet, lokallag eller tilsvarende enhet i tros- eller livssynssamfunnet. Prester i Den norske kirke og vigslere i andre trossamfunn kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt, og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn. Vigsler skal praktisere første og andre ledd slik at kvinner og menn likebehandles.

En vigsler kan nekte å vie personer dersom en av dem ikke tilhører samme tros- eller livssynssamfunn, eller ikke er medlem av vigslers menighet. Det kan også nektes vigsel hvis en av partene er skilt mens eks-ektefellen lever, eller hvis brudefolkene er av samme kjønn. Kvinner og menn skal behandles likt i slike saker.AI

Endret 16. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 24 april 2020 nr. 31 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855).

Se ogsåEkteskapsloven § 12omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 14

Kontroll med at ekteskapsvilkårene er prøvet

Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt på at ekteskapsvilkårene er prøvet og at reglene i §§ 6 til 10 er fulgt. En vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, skal ikke foreta vigsel. Finner en vigsler at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Dersom vigsel er nektet på annet grunnlag enn nevnt i § 13 andre ledd, kan hver av partene klage til statsforvalteren, som kan pålegge vigsleren å foreta vigsel.

Vigsleren må få en bekreftelse på at kravene for å gifte seg er sjekket før bryllupet. Hvis kravene ikke er oppfylt, kan ikke vigsleren gifte paret. Ved nektelse kan man klage til statsforvalteren.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944).

Se ogsåSjøloven § 6Sjøloven § 10Ekteskapsloven § 13omtalt i 1 kilde →

§ 16

Ugyldighet

Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel godkjennes som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen ett år etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne.

Et ekteskap regnes ikke som inngått dersom visse formelle regler eller krav til prøvingsattest ikke er fulgt. Ekteskapet kan i noen tilfeller godkjennes likevel. Det kan reises søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig ved tvang eller manglende rettslig handleevne.AI

Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (4)
  • 11. juni 2021Delt ikrafts. av lov 2021:63, endr. i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.)
  • 11. juni 2021Endringslov til ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.)
  • 16. juni 2017Endringslov til ekteskapsloven og bustøttelova m.m.
  • 27. mai 2016Endringslov til a-opplysningsloven og folketrygdloven mfl.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1994 nr. 24 (ikr. 1 jan 1995), 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 18 jan 2007 nr. 1 (ikr. 1 juni 2007 iflg. res. 18 jan 2007 nr. 57), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 18 sep 2015 nr. 92 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1057), 17 juni 2016 nr. 27, 24 april 2020 nr. 31 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 24 april 2020 nr. 855), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), lov 11 juni 2021 nr. 63 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1867).

Se ogsåEkteskapsloven § 11Ekteskapsloven § 12Ekteskapsloven § 10Ekteskapsloven § 28omtalt i 8 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 16 a

Statsforvalterens adgang til å reise sak om ekteskapets gyldighet

Statsforvalteren kan reise sak for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), endret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
§ 17

Registrering

Kongen gir regler om registrering og melding av vigsler.

Kongen bestemmer reglene for hvordan ekteskap skal meldes inn og registreres.AI

3 forskrifter →

§ 18

Om ugildhet for vigslere

Slektskap eller andre forhold som fører til ugildhet etter forvaltningsloven § 6, er ikke til hinder for at vigsleren foretar vigsel.

Regler om inhabilitet i forvaltningsloven gjelder ikke for vigsleren. Det betyr at slektskap eller andre lignende forhold ikke hindrer en person i å utføre en vigsel.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762).

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første leddomtalt i 5 kilder →

§ 18 a

Anerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett

Et ekteskap som er inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet. En regulert samlivsform etter utenlandsk rett som i hovedsak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet, anerkjennes som et ekteskap her i landet, når begge parter skriftlig har samtykket til dette. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform etter utenlandsk rett vurderes å ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet. Et ekteskap anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 jan 2007 nr. 1 (ikr. 1 juni 2007 iflg. res. 18 jan 2007 nr. 57), endret ved lover 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 18 sep 2015 nr. 92 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1057), 17 juni 2016 nr. 27, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 11 juni 2021 nr. 63 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3302).

referert av 1 →

§ 18 b

Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet

Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og et eller flere av følgende forhold foreligger: a) ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen, b) en av partene var under 18 år, c) en av partene allerede var gift, d) partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Ekteskap etter første ledd bokstav d skal likevel anerkjennes der dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Departementet kan gi forskrift om anerkjennelse etter første punktum. Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om behandlingen av klager over statsforvalterens vedtak, herunder fastsette hvilket organ som skal være klageinstans.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 63 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1867, kun andre ledd fjerde punktum), endret ved lov 11 juni 2021 nr. 63 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3302, endring endret ved lov 25 juni 2024 nr. 57).

referert av 1 →

§ 18 c

Anerkjennelse av visse ekteskap for parter uten tilknytning til Norge på vigselstidspunktet

Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett mellom parter som verken var norske statsborgere eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, anerkjennes ikke her i riket dersom den ene eller begge av partene på dette tidspunktet var under 18 år. Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom partene er over 18 år, var over 16 år på vigselstidspunktet og den som var mindreårig på vigselstidspunktet, ønsker ekteskapet anerkjent. Statsforvalteren kan også anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. § 18 b tredje ledd andre til femte punktum gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 63 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3302, se endringsloven del II for overgangsregel, endring endret ved lov 25 juni 2024 nr. 57).

Se ogsåEkteskapsloven § 18 breferert av 1 →

Kapittel 4. Oppløsning av ekteskap. Separasjon.

§ 19

Oppløsning av ekteskap

Et ekteskap kan oppløses ved skilsmisse etter forutgående separasjon i medhold av § 21 eller uten forutgående separasjon i medhold av §§ 22 og 23. Et ekteskap kan videre oppløses i medhold av § 24.

Et ekteskap kan avsluttes ved skilsmisse. Dette kan skje enten etter en periode med separasjon eller uten at man først har vært separert. Ekteskapet kan også oppløses på andre måter.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 21Ekteskapsloven § 22Ekteskapsloven § 23Ekteskapsloven § 24

§ 20

Separasjon

En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

En ektefelle kan be om separasjon hvis man ikke kan fortsette samlivet. Separasjonen bortfaller dersom partene fortsetter eller gjenopptar samlivet, med unntak av kortvarige forsøk eller en overgangsperiode.AI

Endret 27. mai 2016 · i kraft 27. mai 2016

referert av 6 →1 forskrift →

§ 23

Skilsmisse på grunn av overgrep og tvangsekteskap

En ektefelle kan kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd. Krav om skilsmisse etter første ledd må være reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted. En ektefelle kan også kreve skilsmisse dersom han eller hun har blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. § 16 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

En ektefelle kan kreve skilsmisse dersom den andre har forsøkt å drepe eller alvorlig mishandlet ektefellen eller barna, eller opptrådt slik at det er grunn til alvorlig frykt for dette. Skilsmisse kan også kreves dersom man ble tvunget inn i ekteskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 jan 2007 nr. 1 (ikr. 1 juni 2007 iflg. res. 18 jan 2007 nr. 57).

Se ogsåEkteskapsloven § 16referert av 6 →

§ 24

Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med §§ 1 a , 3 eller 4

Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med §§ 1 a, 3 eller 4. Reiser ingen av ektefellene sak, skal statsforvalteren reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan statsforvalteren likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4. Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

Et ekteskap som er inngått i strid med lovens regler kan kreves oppløst av ektefellene. Statsforvalteren skal i utgangspunktet reise sak om oppløsning dersom ingen av ektefellene gjør det selv.AI

Endret 15. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 31 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 883, se loven del II for overgangsbestemmelse), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåEkteskapsloven § 3Ekteskapsloven § 4Ekteskapsloven § 1 aomtalt i 2 kilder →referert av 8 →

§ 25

Virkningen av separasjon og skilsmisse

Virkningen av separasjon og skilsmisse inntrer den dagen statsforvalterens bevilling er gitt eller dom blir avsagt, når ikke annet er særskilt bestemt. Bevilling eller dom om skilsmisse gir ikke rett til å inngå nytt ekteskap før bevillingen er blitt endelig eller dommen rettskraftig. Har bevillingsvedtaket vært gjenstand for klage, regnes ikke vedtaket som endelig før etter utløpet av søksmålsfristen i § 29 femte ledd.

Separasjon og skilsmisse gjelder fra den dagen statsforvalteren gir bevilling eller dommen faller. Man kan ikke gifte seg på nytt før beslutningen om skilsmisse er endelig eller rettskraftig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåEkteskapsloven § 29referert av 1 →

Kapittel 5. Behandlingen av saker om oppløsning av ekteskap og om separasjon.

§ 25 a

Virkeområde

Reglene i dette kapitlet kommer til anvendelse i saker: a) om separasjon og skilsmisse som reises for statsforvalteren, eller b) om et ekteskap består eller ikke består, om oppløsning av ekteskap og om separasjon som reises for domstolene (ekteskapssak).
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, endret ved lov 4 sep 2015 nr. 85 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 4 mars 2016 nr. 217), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 26

Mekling m v

Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mekling før saken bringes inn for retten eller statsforvalteren, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser. Den som skal godkjennes som mekler, skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om kravet om politiattest. Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen etter § 28 andre ledd. Ektefellene plikter å møte personlig dersom ikke tvingende grunner er til hinder for det. Når mekling har vært forsøkt, skal det gis en bevitnelse om dette. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om unntak fra plikten til å møte til mekling. Departementet fastsetter også regler om vilkårene for at det kan gis bevitnelse om at mekling er forsøkt. Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende. Departementet kan gi nærmere regler om meklingens innhold, og om innkallingen og fremgangsmåten.

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling ved separasjon eller skilsmisse. Målet er å lage en avtale om foreldreansvar, samvær og bosted som er best for barna.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 19. desember 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 39 om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)
  • 20. juni 2025Barnelova
  • 20. april 2018Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 16 juni 2023 nr. 42 (i kraft 1 sep 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 899). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåEkteskapsloven § 20Ekteskapsloven § 22Ekteskapsloven § 27Barnelova § 52omtalt i 4 kilder →referert av 7 →1 forskrift →

§ 26 a

Opplysningsplikt til barnevernet

Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, c) når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, d) når et barn utsetter sin utvikling for alvorlig fare ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved andre utpreget skadelige handlinger, e) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernsloven § 13-4.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juli 1992 nr. 100, endret ved lover 20 apr 2018 nr. 5 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 839), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 20 juni 2025 nr. 39 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2711).

Se ogsåBarnevernsloven § 13-4 første ledd

§ 27

Hvilken myndighet som avgjør saken

Separasjon og skilsmisse gis av statsforvalteren når ikke annet følger av andre eller tredje ledd. Avgjørelsen treffes av en domstol: a) når saken gjelder oppløsning av ekteskap etter § 23 eller § 24 b) når saken gjelder skilsmisse etter § 22, og partene ikke er enige om at vilkårene er oppfylt c) når sak om separasjon eller skilsmisse blir reist av vergen etter § 28. Separasjon etter § 20 og skilsmisse etter § 22 avgjøres også av en domstol når kravet blir reist i en sak om skilsmisse som er brakt inn for retten på et annet grunnlag, eller i forbindelse med en sak om spørsmål etter loven her eller spørsmål etter barneloven om felles barn, som har sammenheng med kravet om separasjon eller skilsmisse.

Hovedregelen er at statsforvalteren avgjør saker om separasjon og skilsmisse. I visse tilfeller, som ved uenighet eller når saken gjelder spesielle lovhjemler, er det domstolen som avgjør saken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåEkteskapsloven § 23Ekteskapsloven § 24Ekteskapsloven § 22Ekteskapsloven § 28omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 28

Partsrettigheter for ektefelle under vergemål mv

Sak for statsforvalteren om separasjon eller skilsmisse og ekteskapssak for domstolene reises av eller mot en ektefelle personlig også når han eller hun er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22. Når sak er reist, kan vergen opptre til støtte for denne ektefellen. Vergen skal varsles om saken av statsforvalteren. Er sak reist for domstolene, skal stevning også forkynnes for vergen. En verge kan fremme sak på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne, dersom det er påtrengende nødvendig av hensyn til denne ektefellen. Disse sakene behandles i alle tilfeller av domstolene, som også avgjør om det er grunnlag for saksanlegget. Dersom en ektefelle er satt under vergemål uten å være fratatt rettslig handleevne, og det faller innenfor vergens oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekteskapssak, gjelder reglene i første og annet ledd tilsvarende for vergen.

En ektefelle kan selv starte eller være part i sak om separasjon eller skilsmisse, selv om personen er mindreårig eller mangler rettslig handleevne. En verge kan bistå i saken eller starte sak dersom det er påtrengende nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåVergemålsloven § 22omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 29

Saksbehandlingen for statsforvalteren m v

Når begjæring om separasjon eller skilsmisse er mottatt hos statsforvalteren, kan partene innkalles til et personlig møte dersom statsforvalteren mener det er hensiktsmessig. Departementet gir nærmere forskrifter om hvilke opplysninger statsforvalteren bør kreve før det blir gitt separasjon eller skilsmisse. Statsforvalterens vedtak om separasjon etter § 20 og skilsmisse etter § 21 og § 22, jf § 27, skal forkynnes for partene hvis de ikke har frafalt forkynnelse. Fristen for klage over vedtaket er tre uker, og regnes for hver av partene fra det tidspunktet vedtaket blir forkynt for ham eller henne. Begjæring om oppreisning for oversittelse av klagefristen må settes fram så snart som mulig, og senest én måned etter at klagefristen løp ut. Er det gitt skilsmissebevilling, er oppreisning utelukket dersom en av ektefellene i mellomtiden har inngått nytt ekteskap. Partene kan på forhånd frafalle retten til å påklage vedtaket. Om underretning og om klage over statsforvalterens vedtak gjelder ellers forvaltningslovens regler. Dør en av partene under saken, gjelder § 30 f tilsvarende ved klage over statsforvalterens avgjørelser. Søksmål om gyldigheten av et vedtak om separasjon eller skilsmisse kan bare reises når parten fullt ut har benyttet sin adgang til å klage over avgjørelsen. Søksmål må reises innen én måned etter det endelige vedtaket ble forkynt for parten, og må rettes både mot staten ved departementet og den andre ektefellen. Er det gitt skilsmissebevilling, kan det ikke gis oppfriskning for oversittelse av søksmålsfristen dersom den ene av ektefellene i mellomtiden har inngått nytt ekteskap. § 30 e annet ledd gjelder tilsvarende. Inngår en av ektefellene ekteskap etter at søksmål er reist, skal saken heves.

Statsforvalteren kan kalle inn parter til møte ved begjæring om separasjon eller skilsmisse. Vedtak skal forkynnes, og det er fastsatte frister for klage og søksmål. Muligheten for oppreisning eller søksmål bortfaller dersom en av partene gifter seg på nytt.AI

Endret 22. juni 2018 · i kraft 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåEkteskapsloven § 20Ekteskapsloven § 21Ekteskapsloven § 22Ekteskapsloven § 27referert av 2 →1 forskrift →

§ 29 a

Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 52.
§ 30

Partene i en ekteskapssak

Ekteskapssak kan bare reises for domstolene av en av ektefellene selv eller av den som påstår å være eller ikke være saksøktes ektefelle, når ikke annet framgår av loven. Reises slik sak av den ene ektefellen, stevnes den andre ektefellen som motpart. Blir saken reist av andre, stevnes begge ektefeller som motparter. Blir sak om oppløsning reist på grunn av tidligere ekteskap, skal også ektefellen i det tidligere ekteskapet stevnes som motpart.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan starte en rettssak om separasjon eller oppløsning av ekteskap. Den bestemmer også hvem som skal kalles inn som motpart i slike saker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 1 →

§ 30 a

Statsforvalterens adgang til å opptre for å ivareta offentlige interesser

I saker som anlegges for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består, eller for å få det oppløst etter § 24 første ledd, kan statsforvalteren opptre for å ivareta offentlige interesser. Retten skal gi ham melding om saken. Statsforvalteren kan erklære anke og begjære gjenåpning. Ellers er inntreden i saken bare tillatt etter § 30 f.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, endret med lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåEkteskapsloven § 24Ekteskapsloven § 30 f

§ 30 b

Når ekteskapssak kan anlegges i Norge

Dersom ikke annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan ekteskapssak reises ved norsk domstol: a) når saksøkte har bopel i riket, eller b) når saksøkeren har bopel i riket og enten har bodd her de siste to år eller tidligere har hatt bopel her, eller c) når saksøkeren er norsk statsborger og det godtgjøres at hun eller han på grunn av sitt statsborgerskap ikke vil kunne reise sak i det land hvor vedkommende har bopel, eller d) når begge ektefeller er norske statsborgere og saksøkte ikke motsetter seg at saken reises for norsk domstol, eller e) når det blir søkt om skilsmisse på grunnlag av separasjon som er meddelt her i riket, i løpet av de fem foregående år, eller f) når ekteskap er inngått her i landet, og det godtgjøres at saksøkeren ikke vil kunne reise sak i det landet han eller hun er statsborger eller har bopel.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, endret ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745).

referert av 1 →

§ 30 c

Verneting

Ekteskapssak anlegges ved saksøktes alminnelige verneting etter tvisteloven § 4-4. I saker som nevnt i § 30 annet ledd annet og tredje punktum, anlegges saken der en av de saksøkte har alminnelig verneting. Hører saken under norsk domsmyndighet uten at saksøkte har alminnelig verneting i riket, kan saken anlegges i den rettskrets hvor ektefellene hadde sin siste felles bopel eller saksøkeren har bopel. Blir saken reist av statsforvalteren, kan den anlegges i den rettskretsen hvor en av ektefellene kunne vært saksøkt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåTvisteloven § 4-4Ekteskapsloven § 30referert av 1 →

§ 30 d

Inndragning av andre krav i en ekteskapssak

I ekteskapssak kan også behandles: a) spørsmål om bidrag, b) spørsmål etter barnelova om felles barn, c) spørsmål etter ekteskapslovens øvrige bestemmelser med mindre det er begjært offentlig skifte, og d) krav som er en følge av søksmålet. Hvis ikke spørsmål som nevnt i første ledd bokstav a og b er trukket inn i saken, skal retten av eget tiltak undersøke om partene er uenige om slike spørsmål, og i tilfelle treffe avgjørelse i saken. Det gjelder likevel ikke hvis partene er enige om å holde spørsmålet utenfor, eller den ene parten uteblir, og den møtende ønsker å holde spørsmålet utenfor, eller hvis en av partene er bosatt utenfor riket. Når spørsmål etter barnelova om felles barn trekkes inn i saken etter første ledd, får saksbehandlingsreglene i barnelova kap. 7 anvendelse for behandlingen av disse spørsmålene. Ellers kan en ekteskapssak bare forenes med sivile tvister om andre rettsforhold så langt vilkårene i tvisteloven § 15-1 er til stede, og kun i den utstrekning retten tillater det. For spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd bokstav a og c, gjelder § 30 b om norske domstolers kompetanse og § 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd bokstav b, gjelder § 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd bokstav b, gjelder barnelova § 82 om norske domstolers kompetanse tilsvarende, med mindre noe annet følger av overenskomst med annen stat. Med mindre noe annet følger av overenskomst med annen stat, har norske domstoler også kompetanse til å behandle spørsmål etter første ledd bokstav b dersom: a) en av barnets foreldre har vanlig bosted her i landet, b) en av dem har foreldreansvar for barnet og c) det er til barnets beste at spørsmål etter barnelova behandles.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, endret ved lov 4 sep 2015 nr. 85 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 4 mars 2016 nr. 217). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåTvisteloven § 15-1Barnelova § 82Ekteskapsloven § 30 bEkteskapsloven § 30 c

§ 30 e

Rettskraft, oppfriskning og gjenåpning

En rettskraftig dom om spørsmål som nevnt i § 25 a første ledd bokstav b (ekteskapssak), virker for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor spørsmålet har betydning. Går dommen ut på skilsmisse eller på separasjon, gjelder det samme selv om dommen ikke er rettskraftig, hvis ikke annet er bestemt. Er et ekteskap erklært for ikke å bestå, eller er det oppløst, er oppfriskning for oversittelse av ankefristen og gjenåpning utelukket hvis en av ektefellene har inngått nytt ekteskap før avgjørelsen om oppfriskning eller henvisning til hovedforhandling er forkynt for ham eller henne.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåEkteskapsloven § 25 areferert av 1 →

§ 30 f

Parten dør. Barns og arvingers rett til å tre inn i saken

Dør en part før dom er avsagt i en sak om hans eller hennes eget ekteskap, heves saken. Gjelder saken oppløsning av ekteskap etter § 24 første ledd eller spørsmålet om et ekteskap består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd, kan den likevel fortsettes så vel av som mot den avdødes barn eller arvinger hvis avgjørelsen har rettslig betydning. Dør parten etter at dom er avsagt, kan under samme betingelse anke og gjenåpning anvendes av eller mot barna eller arvingene hvis dommen går ut på oppløsning av ekteskapet eller på separasjon, eller saken gjelder spørsmålet om ekteskapet består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd. Har flere søksmåls- eller ankeberettigede trådt inn i saken, må de opptre i fellesskap. Har en enkelt trådt inn, kan andre søksmåls- eller ankeberettigede slutte seg til.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåEkteskapsloven § 24Ekteskapsloven § 20referert av 2 →

Del II. Formuesforholdet mellom ektefeller.

Kapittel 6. Ektefellenes råderett over eiendelene m v.

§ 31

Hovedregelen om ektefellers råderett

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Ektefeller kan som hovedregel bestemme fritt over det de selv eier. Ting som kjøpes sammen, blir sameie. Arbeid i hjemmet teller med når man skal vurdere hvem som eier ting til felles bruk.AI

§ 32

Råderetten over felles bolig

En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a) Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b) Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i arveloven kapittel 17 avsnitt V får tilsvarende anvendelse.

En ektefelle kan ikke selge, pantsette eller leie ut felles bolig uten skriftlig samtykke fra den andre. Hvis man ikke blir enige, kan tingretten avgjøre om disposisjonen skal tillates.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 33

Råderetten over vanlig innbo m v

En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

En ektefelle kan ikke selge, leie ut eller pantsette vanlig innbo i felleshjemmet uten samtykke fra den andre. Det samme gjelder for ting som er til bruk for barna.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. desember 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 39 om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)
  • 20. april 2018Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre)

Se ogsåEkteskapsloven § 32referert av 2 →

§ 34

Varigheten av råderettsbegrensningene ved separasjon og skilsmisse

Inntil det er avgjort hva som skal skje med den enkelte eiendel eller rettighet i oppgjøret mellom ektefellene, gjelder bestemmelsene i dette kapitlet også etter separasjon og skilsmisse. Er eiendelene særeie, gjelder bestemmelsene fram til ektefellene er separert eller skilt.

Reglene om begrensninger i råderetten gjelder fortsatt etter separasjon og skilsmisse frem til det er avgjort hvordan eiendelene skal fordeles. For særeie opphører disse reglene når ektefellene blir separert eller skilt.AI

§ 35

Omstøtelse av ulovlige disposisjoner

Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

Hvis en ektefelle har gjort ulovlige avtaler om eiendeler, kan den andre ektefellen kreve at avtalen blir gjort ugyldig gjennom en dom. Dette gjelder ikke hvis motparten hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 32Ekteskapsloven § 33referert av 1 →

§ 36

Overdragelse av sameieandel i felles eiendeler

Når eiendeler som omfattes av § 32 eller § 33 er sameie mellom ektefellene, gjelder reglene i dette kapitlet tilsvarende for en ektefelles andel i sameiet. Overdrar en ektefelle sin sameieandel i eiendeler som har tjent til felles personlig bruk, har den andre ektefellen rett til å løse inn andelen etter skiftetakst. Det samme gjelder når en ektefelle har krevd sameiet oppløst. Krav om innløsning må settes fram uten ugrunnet opphold og senest innen seks uker etter at ektefellen har fått slik melding som fastsatt i sameieloven § 11 fjerde ledd første punktum. Innen samme frist må skiftetakst være krevd. Når endelig takst foreligger, må ektefellen innen to uker tilby oppgjør på den måten som er bestemt i sameieloven § 11 fjerde ledd andre punktum.

Hvis en ektefelle overfører sin del av eiendeler som er til felles bruk til noen andre, kan den andre ektefellen kreve å kjøpe ut denne andelen til skiftetakst. Dette gjelder også dersom det er krevd at sameiet skal oppløses.AI

Noter (1)
  • Note 1Inkurie: Fjerde ledd er opphevet, se nå lov 9 des 1994 nr. 64 §§ 12 og 13 .

Se ogsåEkteskapsloven § 32Ekteskapsloven § 33Sameigelova § 11

§ 37

Begrensninger i avtalefriheten m v

De innskrenkningene i råderetten som er fastsatt i dette kapitlet, kan som hovedregel ikke fravikes ved avtale mellom ektefellene. Ektefellene kan likevel avtale at innskrenkningene ikke skal gjelde for eiendeler som etter bestemmelsene i kapittel 9 er særeie. En slik avtale må inngås i ektepakts form.

Regler om begrensninger i råderetten over eiendeler kan normalt ikke endres ved avtale mellom ektefeller. Unntaket er eiendeler som er særeie, men da må avtalen være utformet som en ektepakt.AI

Kapittel 7. Ektefellenes gjensidige underholdsplikt m v.

§ 38

Ektefellers felles ansvar for underhold av familien

Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte. En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Ektefeller har et felles ansvar for utgifter og arbeid knyttet til husholdningen, barnas oppfostring og hverandres behov. Dette ansvaret kan oppfylles gjennom penger, arbeid i hjemmet eller på andre måter.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 81Ekteskapsloven § 83Ekteskapsloven § 84Ekteskapsloven § 85referert av 1 →

§ 39

Opplysningsplikt om økonomiske forhold

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning.

Ektefeller plikter å gi hverandre nødvendig informasjon om økonomien sin. Man kan kreve innsyn i partnerens skattemelding og fastsettelse av skatt, samt be om opplysninger fra banker, forsikringsselskaper og andre som forvalter penger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 8. Ektefellers ansvar for gjeld.

§ 40

Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld

En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

Hovedregelen er at hver ektefelle står ansvarlig for sin egen gjeld. Man kan ikke stifte gjeld som binder den andre ektefellen med mindre det finnes en spesiell lovhjemmel for det.AI

§ 41

Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar

En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.

En ektefelle kan inngå avtaler som begge er ansvarlige for når det gjelder daglig husholdning, barnas oppfostring og nødvendige behov. Dette inkluderer også leie av felles bolig. Hvis motparten visste at avtalen gikk utover dette, er kun den ektefellen som signerte ansvarlig.AI

Kapittel 9. Avtaler om formuesordningen m v.

§ 42

Avtale om unntak fra deling (særeie)

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

Ektefeller kan avtale gjennom ektepakt at alt eller deler av formuen skal være særeie og dermed unntatt fra deling. Slike avtaler kan gjøres tidsbegrenset eller knyttet til visse vilkår. Det kan også avtales at særeie ikke skal gjelde når den ene ektefellen dør.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 43

Rett til uskifte med formue som er særeie

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 29 tredje ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

Ektefeller kan avtale i en ektepakt at den som lever lengst kan beholde særeie i et uskiftet bo. Særeie blir da en del av boet med mindre annet er avtalt. Avtalen kan begrenses til kun å gjelde hvis en bestemt ektefelle dør først.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 42Arveloven § 29omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 44

Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Ektefeller kan i en ektepakt avtale at reglene om skjevdeling ikke skal gjelde når formuen skal deles. Avtalen kan gjelde for hele eller deler av formuen, og kan settes som et krav at visse ting skjer før avtalen gjelder.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 59referert av 2 →

§ 45

Avtale om deling av felleseiet

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at felleseie skal deles.

Ektefeller har mulighet til å avtale hvordan felleseie skal deles. Dette må gjøres gjennom en ektepakt.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. desember 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 39 om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)
  • 20. april 2018Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre)
§ 46

Omgjøring og lemping av avtaler

Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

Avtaler mellom ektefeller om formue kan endres eller oppheves gjennom en ny ektepakt. Hvis en avtale er urimelig for den ene parten, kan retten sette den ut av kraft eller tilkjenne et pengebeløp som kompensasjon.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 42Ekteskapsloven § 44referert av 3 →

§ 47

Personer med manglende rettslig handleevne

En ektefelle som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må ha samtykke av verge for å inngå avtaler i samsvar med reglene i §§ 42 til 46. Det samme gjelder en ektefelle som er satt under vergemål uten å være fratatt rettslig handleevne, dersom det faller innenfor vergens oppdrag å gi slikt samtykke.

En ektefelle som er mindreårig eller mangler rettslig handleevne økonomisk, må ha samtykke fra verge for å inngå visse avtaler. Dette gjelder også for personer under vergemål dersom oppdraget til vergen inkluderer å gi slikt samtykke.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåEkteskapsloven § 42Ekteskapsloven § 46omtalt i 1 kilde →

§ 48

Bestemmelse av giver eller arvelater

En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

Den som gir en gave eller etterlater seg arv, kan sette vilkår for hvordan verdiene skal fordeles. For arv må dette gjøres gjennom testament. Personen som mottar gaven eller arven, kan som hovedregel ikke endre på disse vilkårene.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 42Ekteskapsloven § 44omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 49

Ombytning og avkastning av formue som er særeie

Det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.

Ting som erstatter eiendeler som er særeie, forblir særeie. Det samme gjelder gevinster eller inntekter fra slike eiendeler. Dette gjelder med mindre ektefellene har avtalt noe annet i en ektepakt, eller giveren eller arvelateren har bestemt noe annet.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Kapittel 10. Gaver mellom ektefeller.

§ 50

Gaver

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Gaver mellom ektefeller krever som hovedregel ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder ikke for vanlige gaver eller visse sikringsytelser som pensjon og forsikring. Det kan ikke avtales at fremtidige ervervelser skal gis bort gratis, med unntak av vanlig innbo i felles hjem.AI

§ 51

Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller

Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

Hvis en ektefelle gir en gave til den andre og ikke kan betale gjelden sin, kan kreditorene i visse tilfeller kreve verdien av gaven fra mottakeren. Dette gjelder ikke dersom giveren fortsatt er solvent. Eventuell betaling for gaven trekkes fra verdien.AI

Se ogsåDekningsloven § 5-12referert av 2 →

§ 52

Avkall på lodd

Har en ektefelle ved deling av formuen gitt avkall på noen del som han eller hun råder over, og som ikke etter loven skal tilfalle den andre ektefellen, kan den som da hadde en fordring på ektefellen og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som denne har fått for mye. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at den ektefellen som ga avkallet, fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, trekkes det fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Reglene i § 51 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Hvis en ektefelle gir fra seg verdier til den andre ved et skifte, kan kreditorer kreve betaling fra mottakeren dersom giveren ikke kan betale gjelden sin. Dette gjelder ikke hvis giveren fortsatt har nok midler til å betale gjelden. Eventuell betaling for verdiene trekkes fra i beregningen.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 51referert av 1 →

§ 53

Insolvensbehandling hos giveren

Dersom boet til en ektefelle som har gitt gave eller avkall på rådighetsdel ved skifte, kommer under offentlig insolvensbehandling, gjelder reglene i §§ 51 og 52 bare når boet ikke vil omstøte gaven eller avkallet.

Hvis en ektefelle som har gitt en gave eller gitt fra seg verdier ved skifte går konkurs, kan gaven bli krevd tilbake. Reglene om gaver mellom ektefeller gjelder da bare dersom boet ikke kan omstøte gaven.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 51Ekteskapsloven § 52

Kapittel 11. Ektepakter.

§ 54

Formene for ektepakt

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

En ektepakt må være skriftlig og undertegnet av ektefellene og to godkjente vitner samtidig. Hvis avtalen kun er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig uten medvirkning fra den andre. En gyldig ektepakt er bindende for ektefellene og deres arvinger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

omtalt i 1 kilde →

§ 55

Tinglysing

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

En ektepakt må tinglyses i Ektepaktregisteret for å være gyldig overfor kreditorer. Hvis avtalen innebærer overføring av fast eiendom eller andre ting som krever registrering, må dette tinglyses etter egne regler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 sep 2003 nr. 93 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136).

1 forskrift →

Kapittel 12. Delingen av formuen ved separasjon, skilsmisse m v.

§ 56

Kapitlets anvendelsesområde

Er ektefellene i en situasjon som nevnt i § 57, deles formuen mellom dem etter reglene i dette kapittel dersom ikke noe annet følger av lov, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse av en giver eller arvelater.

Denne bestemmelsen bestemmer at ektefellers formue skal deles etter reglene i dette kapittelet. Det gjelder med mindre loven, en avtale mellom ektefellene eller vilkårene fra en giver eller arvelater sier noe annet.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 57

§ 57

Når deling skal skje

En ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller: a) Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse. b) Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje. c) Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter. d) Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig. e) Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd. Er en ektefelle død etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført. I slike tilfeller kan også en ektefelles kreditor kreve delingen gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning.

Denne regelen beskriver når en ektefelle kan kreve at felleseiet skal deles. Deling kan skje ved separasjon, skilsmisse, avtale eller ved alvorlig økonomisk vanskjøtsel. Arvinger og kreditorer kan i visse tilfeller også kreve at delingen gjennomføres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåEkteskapsloven § 24omtalt i 3 kilder →referert av 6 →

§ 58

Likedeling og gjeldsfradrag

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a) Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b) Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c) For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Ektefellenes felles formue skal i utgangspunktet deles likt etter at gjeld er trukket fra. Hvordan gjeld kan trekkes fra avhenger av om ektefellen har særeie eller andre verdier som holdes utenfor delingen.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 59Ekteskapsloven § 61 første leddreferert av 2 →

§ 59

Skjevdeling

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Verdier man hadde før ekteskapet, eller har fått som arv eller gave fra andre, kan holdes utenfor delingen ved skilsmisse. Denne retten kan falle bort dersom resultatet blir åpenbart urimelig. I visse tilfeller kan også andre verdier holdes utenfor delingen.AI

referert av 3 →

§ 60

Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret

Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a) da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b) da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c) da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d) da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

Bestemmelsen fastslår hvilket tidspunkt som avgjør hvilke verdier og gjeld som skal deles ved brudd. Formue og gjeld etter dette tidspunktet skal i utgangspunktet ikke deles, og avkastning opptjent etter dette tidspunktet holdes utenfor.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåEkteskapsloven § 57referert av 5 →

§ 61

Særskilte unntak fra delingen

Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a) Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b) Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c) Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. d) Den beholdne verdien av erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e) Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 5 juni 1998 nr. 34 (ikr. 1 juli 1998 iflg. res. 5 juni 1998 nr. 570, slik at regelen om kompensasjon i bokstav b annet til fjerde punktum ikke gjelder når skjæringstidspunktet etter § 60 er før endringsloven trer ikr.).

referert av 4 →

§ 62

Rett til innbo i særlige tilfeller

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å overta vanlig innbo selv om verdien overstiger det han eller hun ellers kunne kreve ved oppgjøret. En ektefelles rett etter denne paragrafen står om nødvendig tilbake for den andre ektefellens rett til å sette av midler til dekning av gjeld.

I spesielle tilfeller kan en ektefelle få beholde vanlig innbo selv om verdien er høyere enn det vedkommende ellers har krav på i et økonomisk oppgjør. Denne retten må vike dersom den andre ektefellen trenger midler for å betale gjeld.AI

§ 63

Andre særlige avvik fra likedelingsregelen – vederlagskrav

Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

En ektefelle kan kreve pengesum som vederlag dersom fellesmidler er brukt til å øke verdien av særeie eller andre eiendeler som ikke skal deles. Vederlag kan også kreves hvis en ektefelle har svekket det som skal deles på en utilbørlig måte.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 61 første leddreferert av 2 →

§ 64

Gjeld som begge ektefeller er ansvarlig for

Har ektefellene gjeld som begge er ansvarlig for, kan hver av dem kreve at den delen av gjelden som faller på den andre ektefellen, blir betalt før delingen. Er gjelden ikke forfalt, kan hver av ektefellene kreve at den andre ektefellen avsetter midler av formue som han eller hun eier til dekning av sin del av gjelden, eller stiller betryggende sikkerhet. Blir det ikke avsatt tilstrekkelige midler eller stilt sikkerhet som nevnt i andre punktum, kan det kreves at det overskytende blir sikret av det som tilfaller den andre ektefellen ved oppgjøret.

Hvis ektefeller har gjeld sammen, kan hver av dem kreve at den andre sin del av gjelden blir betalt før formuen deles. Man kan også kreve at det settes av penger eller gis sikkerhet for gjeld som ennå ikke er forfalt.AI

referert av 1 →

§ 65

Avtalefrihet ved oppgjøret

Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Ektefeller kan selv avtale hvordan formuen skal deles ved skilsmisse eller separasjon. En slik avtale kan settes til side eller endres av retten dersom den er urimelig for den ene parten.AI

referert av 1 →

Kapittel 13. Retten til de enkelte eiendeler m v ved delingen, bruksrett til bolig m v.

§ 66

Rett til å få beholde egne eiendeler

Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

Ved deling av formuen har hver ektefelle rett til å beholde ting eller rettigheter de selv eier helt eller i stor grad. Dette gjelder så lenge det ikke er åpenbart urimelig. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom man har odelsrett til.AI

referert av 3 →

§ 67

Særregler om felles bolig og innbo

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a) fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, b) andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, c) leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller d) vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

Ved skilsmisse kan en ektefelle i visse tilfeller kreve å overta felles bolig, boligaksjer, leiekontrakt eller innbo, uavhengig av hvem som eier det. Det legges vekt på behovene til ektefellene og barna.AI

referert av 3 →

§ 68

Bruksrett til bolig

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som helt eller delvis blir overtatt av den andre ektefellen. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Det kan bestemmes at bruksretten skal være tidsbegrenset. Bruksretten faller bort når hensynet til ektefellen eller barnas behov ikke lenger gjør bruksrett rimelig. Den ektefellen som eier boligen, kan kreve vanlig markedsleie. Er boligen sameie mellom ektefellene, nedsettes leien forholdsmessig. Leien løper fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det.

En ektefelle kan få rett til å bo i en bolig som den andre ektefellen overtar hvis det er særlige grunner for det. Vedtaket baseres på behovene til ektefellene og barna. Eieren av boligen kan kreve markedsleie.AI

referert av 4 →

§ 69

Verdsettelsen

Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien etter begjæring ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, hvis ikke noe annet blir avtalt.

Hvis ektefeller ikke blir enige om verdien på tingene som skal deles, kan verdien fastsettes gjennom en skiftetakst. Som hovedregel skal verdien være det tingen kan selges for.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 66Ekteskapsloven § 67Ekteskapsloven § 60omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 70

Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på

Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. Overtar en ektefelle etter § 66 eller § 67 fast eiendom eller andel av fast eiendom, andel eller aksje i boligselskap, eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, må den andre ektefellen nøye seg med en fordring med pantesikkerhet i eiendommen eller rettigheten. Fordringen kan fra begge sider sies opp med seks måneders varsel. Kongen fastsetter den rentesats som skal legges til grunn. Dersom en ektefelle får bruksrett til den andre ektefellens eiendom, kan fordringen ikke sies opp av den bruksberettigede ektefellen så lenge bruksretten består. Dersom det er rimelig etter forholdene, kan den ektefellen som har krav mot den andre etter første ledd, tilkjennes renter. Renten kan tidligst regnes fra to år etter de tidspunktene som er nevnt i § 60. Renten skal tilsvare den rentesatsen som Kongen fastsetter etter andre ledd.

Hvis en ektefelle overtar verdier som er mer verdt enn det vedkommende har krav på, må det overskytende betales til den andre ektefellen. Ved overtakelse av bolig eller lignende kan det oppstå et pantesikret krav som kan sies opp med seks måneders varsel.AI

Endret 27. mai 2016 · i kraft 27. mai 2016
Noter (1)
  • Note 1Se forskrift 13 feb 2007 nr. 164 om rentesats etter ekteskapsloven.

Se ogsåEkteskapsloven § 66Ekteskapsloven § 67Ekteskapsloven § 60referert av 3 →2 forskrifter →

§ 71

Salg av ektefellenes eiendeler

Eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene, kan hver av dem kreve solgt. Private brev og andre eiendeler som det vil virke støtende om blir solgt til fremmede, kan ikke selges til utenforstående. Skjer oppgjøret ved tingretten, bestemmer retten hvordan salget skal skje hvis ikke ektefellene blir enige om dette. Retten kan bestemme at salg bare skal skje mellom ektefellene. Retten kan også bestemme at salget skal skje gjennom namsmyndigheten etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Skjer oppgjøret privat, kan hver av ektefellene kreve at salget skal skje gjennom namsmyndigheten etter reglene om tvangssalg så langt de passer dersom de ikke blir enige om annen salgsmåte. Handelsvarer og kursnoterte verdipapirer skal selges på den måten som er vanlig for slike eiendeler. Utestående fordringer kan bare selges når inndrivelse vil kreve særlig lang tid eller medføre annen særlig ulempe. Ved salg har hver av ektefellene forkjøpsrett under ellers like vilkår.

Eiendeler som ikke overtas ved skilsmisse kan kreves solgt. Noen personlige ting kan ikke selges til fremmede, og ektefeller har forkjøpsrett til tingene som selges.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 72

Kreditorenes dekningsrett

Det har ingen virkning for kreditorenes adgang til å inndrive sitt krav mot en ektefelle at det skal skje en deling av ektefellenes formue. Det kan likevel ikke tas utlegg i eiendeler som skal deles, til dekning av gjeld som en ektefelle har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i § 60.

Kreditorer kan kreve betaling fra en ektefelle selv om formuen skal deles. Det er likevel ikke lov å ta utlegg i eiendeler som skal deles for gjeld som er pådratt etter visse tidspunkter.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 60referert av 1 →

Kapittel 14. Særlige regler for eiendeler som er særeie.

§ 73

Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie

Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

En ektefelle kan få penger som vederlag hvis vedkommende har bidratt vesentlig til å øke den andre ektefellens særeie. Dette kan skje gjennom arbeid eller bidrag til familiens underhold.AI

referert av 1 →

§ 74

Rett til bolig og innbo

Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

Hvis det er sterke grunner for det, kan en ektefelle få rett til å kjøpe ut bolig og innbo som er den andre ektefelles særeie. Det kan også gis rett til å bruke en bolig som er den andre ektefelles særeie dersom det er særlige grunner for det.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 67Ekteskapsloven § 69Ekteskapsloven § 70Ekteskapsloven § 68

§ 75

Frister for krav etter dette kapitlet

Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav etter dette kapitlet settes fram innen ett år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller også har eiendeler som er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

Reglene bestemmer når man må fremme krav om eiendeler som er særeie. Fristen avhenger av om ektefellene kun har særeie eller om de også har felleseie.AI

Kapittel 15. Oppgjøret ved den ene ektefellens død.

§ 76

Når deling skal skje

Når den ene ektefellen er død, deles ektefellenes formue mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger etter reglene i dette kapitlet, dersom ikke den lengstlevende nytter retten til å sitte i uskiftet bo, eller noe annet følger av lov, testament, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse av en giver eller arvelater. Deling kan kreves av lengstlevende ektefelle og av avdødes arvinger.

Når en ektefelle dør, skal formuen deles mellom den som lever og arvingene. Dette skjer med mindre den etterlatte velger å sitte i uskiftet bo, eller det finnes avtaler, testamenter eller andre regler som sier noe annet.AI

§ 77

Forholdet mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger

Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo. Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve: a) forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d, b) vederlag etter § 63 eller c) lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65. Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, herunder om retten til å overta eiendeler ved delingen, gjelder reglene i arveloven.

Bestemmelsen forklarer hvordan formuen skal deles mellom den som lever videre og arvingene etter den avdøde ektefellen. Den setter begrensninger for hva arvingene kan kreve i forbindelse med oppgjøret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 46Ekteskapsloven § 72Ekteskapsloven § 59Ekteskapsloven § 61 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 78

Skjæringstidspunktet for erverv og gjeld

Rettsvirkninger som nevnt i § 60 regnes fra ektefellens død hvis de ikke allerede var inntrådt etter § 60 første ledd. Sitter den gjenlevende ektefellen i uskiftet bo, regnes rettsvirkningene fra det tidspunktet deling blir begjært.

Bestemmelsen fastslår når rettsvirkninger ved et oppgjør etter ektefelles død skal regnes fra. Hvis den gjenlevende ektefellen sitter i uskiftet bo, regnes disse virkningene fra tidspunktet deling blir begjært.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 60referert av 1 →

§ 78 a

Tap av retten til deling av felleseie

Blir en ektefelle dømt for en straffbar handling mot den avdøde ektefellen, og handlingen forårsaket dødsfallet, kan retten bestemme at deling av felleseiemidler ikke skal finne sted. Arveloven § 72 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 72referert av 1 →

Del III. Bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse.

Kapittel 16. Retten til bidrag og ektefellepensjon.

§ 79

Rett til bidrag etter separasjon, skilsmisse eller annet samlivsbrudd

Ved separasjon og skilsmisse opphører ektefellenes gjensidige forpliktelser etter § 38. Det samme gjelder ved samlivsbrudd uten at det foreligger separasjon eller skilsmisse. Er en ektefelles evne til og mulighet for å sørge for et passende underhold blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag. I andre tilfeller kan bidrag bare pålegges dersom særlige grunner taler for det.

Når et ekteskap opphører, stopper plikten til å forsørge hverandre i utgangspunktet. Bidrag kan likevel pålegges dersom en part har fått dårligere mulighet til å forsørge seg selv på grunn av felles barn eller fordelingen av oppgaver i hjemmet. I andre tilfeller kreves det særlige grunner.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 38referert av 1 →

§ 80

Utmåling av bidrag

Bidraget skal utmåles på grunnlag av den bidragsberettigedes behov for bidrag og den bidragspliktiges betalingsevne. Når særlige grunner taler for det, kan bidrag fastsettes som et engangsbidrag, alene eller ved siden av løpende bidrag.

Bidrag skal bestemmes ut fra hva den som mottar bidrag trenger, og hva den som betaler har mulighet til å betale. I visse tilfeller kan bidraget gis som en engangssum, enten alene eller i tillegg til faste utbetalinger.AI

§ 81

Varigheten av bidrag

Bidrag skal fastsettes for en begrenset tid på inntil 3 år. Foreligger det særlige grunner kan bidrag fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning. Dersom ekteskapet har vært langvarig, skal bidrag som hovedregel fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning. Bidrag kan pålegges for en tid som ligger inntil 3 år før kravet ble satt fram overfor den myndighet som skal avgjøre det.

Bidrag skal normalt gis i opptil 3 år. Det kan gis i lengre tid eller uten tidsbegrensning hvis det er særlige grunner til det eller hvis ekteskapet var langvarig. Bidrag kan også gis med tilbakevirkende kraft for inntil 3 år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 5 juni 1998 nr. 34 (ikr. 1 juli 1998 iflg. res. 5 juni 1998 nr. 570).

referert av 1 →

§ 82

Bortfall av bidrag

Retten til bidrag faller bort hvis den berettigede inngår nytt ekteskap.

Retten til å få bidrag opphører dersom personen som mottar bidraget gifter seg på nytt.AI

§ 83

Fastsettelse av bidrag

Partene kan inngå avtale om bidrag. Dersom partene ikke er enige om bidragsspørsmålet, kan hver av dem kreve at det avgjøres av domstolene. Dersom begge parter ønsker det, kan spørsmålet isteden avgjøres av bidragsfogden. Arbeidsgivers opplysningsplikt etter barnelova § 70 sjuende ledd andre punktum gjelder tilsvarende. Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Partene kan kreve avgjørelse av bidragsspørsmålet selv om de tidligere har inngått avtale om det.

Ektefeller kan avtale om bidrag, eller be domstolen eller bidragsfogden avgjøre saken. Man kan be om en ny avgjørelse selv om man har hatt en avtale tidligere. Vedtak fra bidragsfogden kan påklages.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 69, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 27 mai 2016 nr. 12. Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåBarnelova § 70 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 84

Endring av fastsatt bidrag

Hver av partene kan kreve at bidrag som er fastsatt av bidragsfogd eller domstol, blir endret eller opphevet dersom særlige grunner foreligger. Når sterke grunner taler for det, kan avgjørelsen også gjelde bidrag som er forfalt før krav om endring ble satt fram. Bestemmelsene i barnelova § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende. Hver av partene kan kreve endringskravet avgjort av bidragsfogden hvis bidraget er fastsatt av bidragsfogden. Hvis begge partene ønsker det, skal endringskravet avgjøres av domstolen. Er bidraget fastsatt av domstol, gjelder § 83 andre og tredje punktum.

Hvis det er spesielle grunner, kan man be om at bidrag bestemt av bidragsfogd eller domstol blir endret eller fjernet. I visse tilfeller kan endringen også gjelde for bidrag som allerede har forfalt.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 69, 24 juni 1994 nr. 24 (ikr. 1 jan 1995), 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåBarnelova § 74Ekteskapsloven § 83omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 85

Forholdet til partenes krav. Gjennomføring av bidrag, mv

Den myndighet som fastsetter bidrag, kan endre bidrag til partenes felles barn selv om ingen av partene har krevd det. Reglene i barnelova § 78 om gjennomføring av bidrag gjelder tilsvarende. Bidraget skal betales på forskudd for hver måned, fra og med den måned kravet oppstår og ut den kalendermåned retten til bidraget faller bort, dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt.

Myndighetene kan endre bidrag til felles barn selv om foreldrene ikke ber om det. Bidraget skal som hovedregel betales på forskudd hver måned, med mindre noe annet er avtalt.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 29 apr 2005 nr. 20 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 16 des 2005 nr. 1562). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåBarnelova § 78omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 86

Fraskilt ektefelles rett til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden

En fraskilt ektefelle beholder retten til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden dersom ekteskapet varte i minst ti år, og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Med pensjonsordning menes offentlig pensjonsordning og privat kollektiv pensjonsordning med obligatorisk tilslutning. Retten til ektefellepensjon er betinget av at den andre ektefellen ved skilsmissen var eller hadde vært medlem av en pensjonsordning utenfor folketrygden som omfatter ektefellepensjon. I så fall får den fraskilte også rett til ektefellepensjon fra en ordning som den avdøde var blitt medlem av etter skilsmissen.

En fraskilt ektefelle kan ha rett til pensjon fra ordninger utenfor folketrygden. Dette gjelder hvis ekteskapet varte i minst ti år og personen var minst 45 år ved skilsmissen.AI

referert av 4 →

§ 87

Særregler når det er flere pensjonsberettigede

Dersom den avdøde var gift på nytt, og den nye ektefellen har rett til ektefellepensjon som nevnt i § 86 etter de alminnelige reglene i vedkommende pensjonsordning, skal pensjonen deles mellom de berettigede i forhold til antall påbegynte år hver av dem var gift med den avdøde. Hvis den ene har fraskrevet seg retten, tilfaller likevel pensjonen den andre udelt. Dersom en fraskilt ektefelle gjør krav gjeldende i en pensjonsordning som også gir rettigheter til en senere ektefelle, kan den senere ektefellen kreve andel i ektefellepensjon fra en pensjonsordning som den avdøde tidligere var medlem av, selv om dette ikke følger av de alminnelige reglene for vedkommende pensjonsordning.

Når flere personer har rett til ektefellepensjon etter den avdøde, deles pengene basert på hvor mange år hver av dem var gift med den avdøde. Hvis én av dem gir fra seg retten, får den andre hele pensjonen.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 86referert av 1 →

§ 88

Betydningen av at en pensjonsberettiget gifter seg på nytt eller dør

Inngår den pensjonsberettigede nytt ekteskap mens den tidligere ektefellen er i live, opphører retten til pensjon etter reglene i dette kapitlet. Er nytt ekteskap inngått etter den tidligere ektefellens død, gjelder de reglene som er fastsatt for en gjenlevende ektefelle i vedkommende pensjonsordning. Bortfaller retten til pensjon til en fraskilt eller senere ektefelle ved dødsfall eller ekteskap, tilfaller hele pensjonen den andre forutsatt at han eller hun har rett til pensjon etter den avdøde etter § 86 eller § 87. Dersom det nye ekteskapet opphører, og retten til ytelser inntrer på nytt etter reglene i vedkommende pensjonsordning, skal ytelsene igjen deles.

Retten til pensjon opphører dersom den som mottar pensjon gifter seg på nytt mens eks-ektefellen fortsatt lever. Hvis pensjonen faller bort, kan den andre parten i noen tilfeller få hele pensjonen. Ved et nytt brudd kan ytelsene igjen bli delt.AI

Se ogsåEkteskapsloven § 86Ekteskapsloven § 87referert av 1 →

§ 89

Bortfall av retten til ektefellepensjon på grunn av lovbrudd mot den avdøde

Blir en ektefelle eller fraskilt ektefelle dømt til ubetinget fengsel for lovbrudd mot den som har opptjent pensjonsretten, og denne dør som følge av handlingen, faller retten til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden bort. § 88 andre ledd første punktum gjelder tilsvarende.

Retten til ektefellepensjon fra andre ordninger enn folketrygden bortfaller dersom en ektefelle eller fraskilt ektefelle dømmes til ubetinget fengsel for et lovbrudd som fører til at den andre ektefellen dør.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåEkteskapsloven § 88omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

Del IV. Midlertidige avgjørelser m v.

Kapittel 17. Registrering av ektefellenes eiendeler. Midlertidig forføyning og midlertidig avgjørelse.

§ 90

Registrering av ektefellenes eiendeler

Er det satt fram begjæring om mekling eller er det satt fram begjæring om eller reist søksmål med krav om separasjon eller skilsmisse, kan hver av ektefellene kreve at tingretten straks tar opp fortegnelse over ektefellenes eiendeler og gjeld. Tilsvarende gjelder dersom det er satt fram begjæring om deling etter § 57. Reglene om registrering i arveloven § 91 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Ved krav om separasjon, skilsmisse, mekling eller deling kan ektefeller kreve at tingretten lager en oversikt over hva de eier og hvilken gjeld de har.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 57Arveloven § 91 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 91

Midlertidig forføyning for å sikre en ektefelles rettigheter ved delingsoppgjøret

Er det etter at separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, grunn til å frykte at en ektefelle vil unndra eiendeler fra delingen eller på annen måte gjøre det vanskelig å oppfylle den andre ektefellens rettigheter etter kapitlene 12 til 14, kan vedkommende ektefelle kreve midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34. Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelsen, jf § 104.

Hvis det er grunn til å frykte at en ektefelle skjuler eiendeler eller gjør det vanskelig å gjennomføre delingen etter separasjon eller skilsmisse, kan man kreve midlertidig forføyning. Dette er et tiltak for å sikre rettighetene i et delingsoppgjør.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 104omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 92

Midlertidig avgjørelse om separasjon, bruksrett, bidrag m v

Etter begjæring av en ektefelle kan retten ved kjennelse treffe midlertidig avgjørelse om separasjon, rett til bidrag eller bruksrett til bolig eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Før separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, kan midlertidig avgjørelse bare treffes dersom særlige grunner taler for det. Når ikke annet er bestemt, gjelder en midlertidig avgjørelse fram til spørsmålet om separasjon, bidrag eller bruksrett er rettskraftig avgjort. Når særlige grunner tilsier det, kan retten ved kjennelse forby en ektefelle å komme til den eiendommen eller boligen der den andre ektefellen oppholder seg. Bruksrett på grunnlag av midlertidig avgjørelse etter denne paragrafen har rettsvern også overfor den som i god tro erverver boligen eller innboet.

Retten kan ta raske, midlertidige avgjørelser om separasjon, bidrag og hvem som kan bo i det felles hjemmet. I spesielle tilfeller kan retten forby en ektefelle å komme til boligen. Slike avgjørelser om bruksrett gjelder også overfor nye eiere av boligen som er i god tro.AI

referert av 4 →

§ 93

Saksbehandlingen ved krav om midlertidig avgjørelse om separasjon, bruksrett, bidrag m v

Dersom det pågår sak om kravet eller sak for domstolene etter kapittel 5, treffes midlertidig avgjørelse etter § 92 av den retten som behandler saken. Ellers kan slik avgjørelse treffes av tingretten på det stedet der motparten bor eller oppholder seg, eller i påtrengende tilfeller av retten på det stedet der boligen eller innboet finnes. Hvis det ikke trengs avgjørelse straks, skal retten så vidt mulig gi den andre ektefellen adgang til å uttale seg før avgjørelsen blir truffet. Avgjørelsen kan treffes uten at det er foretatt mekling etter ekteskapslovens regler. Retten skal i kjennelsen fastsette en frist for å reise søksmål. Går fristen ut uten at den er forlenget, faller avgjørelsen bort. Den midlertidige avgjørelsen kan settes i verk straks. Dersom nye opplysninger eller endrete forhold gjør det rimelig, kan en midlertidig avgjørelse endres etter reglene i denne paragrafen.

Denne regelen forklarer hvem som kan ta midlertidige beslutninger om ting som separasjon, bidrag og bruksrett i et ekteskap. Den beskriver også hvordan slike beslutninger tas og at de kan endres hvis nye opplysninger kommer for dagen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåEkteskapsloven § 92omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Del V. . Prosessuelle bestemmelser

Kapittel 18. Fremgangsmåten ved delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse mv.

§ 94

Kapitlets virkeområde. Skifteformene

Er ektefellene i en situasjon som nevnt i § 57, gjelder reglene i dette kapitlet for fremgangsmåten ved delingen. Deling av formuen kan skje ved privat skifte eller offentlig skifte.

Bestemmelsen forklarer hvordan ektefeller skal dele formuen ved separasjon eller skilsmisse. Delingen kan skje enten gjennom privat skifte eller offentlig skifte.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 57omtalt i 2 kilder →

§ 95

Fremgangsmåten ved privat skifte

Hvis det ikke åpnes offentlig skifte etter § 96, gjennomfører ektefellene selv oppgjøret.

Hvis det ikke er bestemt at det skal være offentlig skifte, skal ektefellene selv gjennomføre delingen av formuen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 96omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 96

Åpning av offentlig skifte

Har ektefellene formue som er felleseie, skal det åpnes offentlig skifte a) hvis en ektefelle krever det, b) hvis det kreves av en arving eller kreditor som har rett til å kreve deling etter § 57, c) hvis en ektefelle er fratatt rettslig handleevne, med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat, d) hvis en ektefelle er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent. Krav etter første punktum bokstav a og b kan fremmes inntil bindende avtale om oppgjøret er inngått mellom ektefellene. Har ektefellene fullstendig særeie, skal det åpnes offentlig skifte hvis begge ektefellene krever det. Ektefellene må kreve offentlig skifte innen to år etter at ekteskapet ble oppløst, jf. § 25. Det kan ikke åpnes offentlig skifte hvis det ikke stilles fullgod sikkerhet for skifteomkostningene.

Bestemmelsen forklarer når det skal åpnes offentlig skifte ved deling av formue etter et ekteskap. Det kan skje dersom en part krever det, eller ved visse spesielle forhold som fravær eller manglende handleevne. Det kreves sikkerhet for kostnadene for at skiftet kan åpnes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 57Ekteskapsloven § 25omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 97

Stedlig og internasjonal kompetanse

Hvis ikke noe annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan det kreves skiftebehandling i Norge når en av ektefellene har sitt vanlige bosted her. Hvis ingen av ektefellene har sitt vanlige bosted her, men minst en av dem har en annen klar tilknytning til Norge, kan det skiftes her hvis ektefellene i fellesskap begjærer det og skiftemyndigheten finner det hensiktsmessig. Skiftebehandling for norsk skiftemyndighet gjennomføres etter norsk lov. Skiftebehandling foretas ved norsk domstol i den rettskretsen a) der ektefellene hadde sitt siste felles bosted hvis noen av dem ved skiftets åpning bor i rettskretsen, b) der en av dem bor, hvis de ikke har hatt felles bosted i riket, eller ingen av dem bor i den rettskretsen der de hadde sitt siste felles bosted, c) der en av dem oppholder seg, hvis ingen av dem har bosted i riket, d) der en fast eiendom som omfattes av skiftet, ligger, og ektefellene ikke har hatt felles bosted i riket, e) der ektefellene har avtalt at skiftet skal behandles, forutsatt at avtalen er inngått etter at tvisten har oppstått. Er mer enn én tingrett kompetent til å gjennomføre skiftet, foretas det ved den tingretten som først mottar skiftebegjæring.

Reglene bestemmer hvor og hvordan formuesdelingen skal skje ved separasjon eller skilsmisse. Hvis saken behandles av norske myndigheter, skal det skje etter norsk lov. Det oppstilles ulike kriterier for hvilken domstol som har ansvaret for saken.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.
§ 98

Tingrettens saklige kompetanse

Tingretten behandler alle spørsmål om offentlig skifte skal åpnes, og om skiftets gjennomføring og slutning etter de saksbehandlingsregler som er gitt i dette kapitlet.

Tingretten er det organet som avgjør om det skal åpnes offentlig skifte. Retten behandler også hvordan skiftet skal gjennomføres og avsluttes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.
§ 99

Forberedende rettsmøte

Før det åpnes offentlig skifte skal retten innkalle partene til et forberedende rettsmøte, med mindre retten finner at et slikt møte vil ha liten hensikt. I møtet skal det gis veiledning om reglene som gjelder for oppgjøret, og om mulig skal spørsmål partene tvistes om, avklares. Dommeren kan mekle mellom partene. Kommer partene til enighet, og dommeren finner det ubetenkelig, kan det i rettsmøtet inngås rettsforlik. Forberedende rettsmøte etter denne paragrafen er ikke offentlig, og allmennheten har ikke rett til innsyn etter tvisteloven kapittel 14, med mindre retten bestemmer noe annet.

Før et offentlig skifte starter, skal retten kalle partene inn til et forberedende møte. Her får man veiledning om oppgjøret, og dommeren kan forsøke å mekle for å løse konflikter. Møtet er som hovedregel ikke offentlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.
§ 100

Gjennomføring av skiftet

Tingretten avgjør om den skal gjennomføre skiftet selv, eller om den skal oppnevne en bostyrer. Hvis det oppnevnes bostyrer, gjelder reglene i arveloven §§ 148 til 157 så langt de passer. Når det ikke oppnevnes bostyrer, kan retten engasjere en medhjelper til gjennomføringen av skiftet. Retten kan innkalle partene til skiftesamling hvis en ektefelle krever det, eller hvis retten ellers finner det hensiktsmessig. Arveloven § 140 gjelder tilsvarende så langt den passer.

Tingretten bestemmer om den skal gjennomføre delingen av formuen selv eller om det skal oppnevnes en bostyrer. Retten kan også bruke en medhjelper eller kalle inn til skiftesamling.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 148Arveloven § 157Arveloven § 140omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 101

Hva skiftebehandlingen omfatter

Offentlig skifte etter § 96 første ledd omfatter eiendeler som er felleseie, og særeiemidler som er av betydning for delingen av felleseiet mellom ektefellene, jf. særlig § 58 tredje ledd bokstav c, § 63 og § 73. Offentlig skifte etter § 96 annet ledd omfatter begge ektefellenes særeiemidler. Under offentlig skifte kan tingretten, hvis en av ektefellene krever det, også behandle: a) rett til bidrag etter kapittel 16, b) spørsmål om gyldigheten av en ektepakt og hva som hører til en ektefelles særeie, og spørsmål om tolkingen av ektepakten og om den helt eller delvis skal settes til side, jf. § 46 annet ledd, c) spørsmål om bruksrett til felles bolig og leien for slik bruksrett etter § 68, d) andre krav som er nødvendige for gjennomføringen av skiftet.

Bestemmelsen forklarer hva som skal behandles ved et offentlig skifte etter separasjon eller skilsmisse. Dette gjelder deling av felleseie og særeie, samt andre krav som er nødvendige for å gjennomføre skiftet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 96Ekteskapsloven § 58Ekteskapsloven § 63Ekteskapsloven § 73

§ 102

Partenes råderett over egne eiendeler

At delingen foregår for retten, har ikke betydning for en ektefelles råderett over egne eiendeler, unntatt når det er truffet beslutning etter § 91.

Selv om delingen av formuen skjer i retten, beholder hver ektefelle retten til å bestemme over egne eiendeler. Unntaket er dersom det er truffet en beslutning etter § 91.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 91

§ 103

Dekning av felles gjeld

Er det gjeld som begge ektefellene er ansvarlige for, skal retten, hvis en av dem krever det, sørge for at den delen av gjelden som faller på den andre, blir dekket under oppgjøret eller sikret etter reglene i § 64.

Når ektefeller har felles gjeld, kan retten sørge for at den andre partens del av gjelden blir betalt eller sikret under oppgjøret. Dette skjer dersom en av ektefellene krever det.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 64

§ 104

Midlertidige avgjørelser

Når det er åpnet offentlig skifte, treffer retten avgjørelse om midlertidig forføyning etter reglene i § 91. Retten kan også av eget tiltak treffe slik avgjørelse.

Når det er åpnet offentlig skifte, kan retten bestemme midlertidige tiltak for å sikre verdier. Retten kan gjøre dette enten etter forespørsel eller på eget initiativ.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 91referert av 1 →

§ 105

Skiftetvister

For tvister under offentlig skifte gjelder reglene i arveloven § 168 annet til fjerde ledd, § 169, § 170 og § 173 tilsvarende så langt de passer.

Reglene for hvordan man løser uenigheter ved et offentlig skifte av formue etter separasjon eller skilsmisse, følger i stor grad reglene i arveloven.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 168Arveloven § 169Arveloven § 170Arveloven § 173referert av 1 →

§ 106

Tilbakelevering

Offentlig skiftebehandling skal avsluttes hvis den grunnen som ledet til offentlig skifte, ikke lenger er til stede. Ektefellene gjennomfører da den videre delingen, jf. § 95. Tvist som er reist under skiftebehandlingen, fortsetter likevel etter reglene i § 105. Tilbakeleveringen skjer ved kjennelse. Kjennelsen skal straks meddeles ektefellene og kreditorer som har meldt krav under skiftet. Har det vært tvist om tilbakeleveringen, skal kjennelsen forkynnes for den tapende part.

Offentlig skiftebehandling avsluttes dersom årsaken til at den ble startet ikke lenger finnes. Ektefellene skal da gjennomføre den videre delingen selv. Eventuelle tvister som ble reist under behandlingen, fortsetter likevel.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 95Ekteskapsloven § 105omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 107

Innstilling

Offentlig skiftebehandling skal innstilles hvis det viser seg at det beløpet som er stilt som sikkerhet for skifteomkostningene, ikke er tilstrekkelig til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles ytterligere sikkerhet. Skiftebehandlingen skal også innstilles hvis det viser seg at felleseiet eller særeiemidlene allerede er skiftet. Innstilling av skiftebehandlingen skjer ved kjennelse. § 106 annet ledd gjelder tilsvarende.

Offentlig skiftebehandling skal avsluttes dersom det ikke er nok penger til å dekke kostnadene, og det ikke gis mer sikkerhet. Behandlingen skal også avsluttes hvis formuen allerede er delt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåEkteskapsloven § 106omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 108

Fastsettelse av booppgjøret

Det offentlige skiftet avsluttes ved at det fastsettes et booppgjør. Den som gjennomfører skiftebehandlingen, utarbeider et utkast til booppgjør. Booppgjøret skal inneholde en oppstilling over fordelingen av ektefellenes eiendeler og gjeld. Utkastet til booppgjør skal sendes ektefellene. Ektefellene skal gis en frist på minst to uker til å påpeke feil ved utkastet. Booppgjøret fastsettes av tingretten ved kjennelse. Kjennelsen skal straks meddeles ektefellene. Er en av ektefellene under vergemål eller forsvunnet, gjelder arveloven § 161 annet og tredje ledd tilsvarende. Reglene i arveloven § 162 gjelder tilsvarende for adgangen til anke og omgjøring av kjennelsen.

Det offentlige skiftet avsluttes med et booppgjør som viser hvordan eiendeler og gjeld skal fordeles. Ektefellene får se et utkast og kan påpeke feil før tingretten fastsetter det endelige oppgjøret i en kjennelse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 161Arveloven § 162

§ 109

Plikt til å sørge for tinglysing eller registrering

Retten skal sørge for at overføring av fast eiendom som ledd i booppgjøret tinglyses i grunnboken. Om en ektefelle gis rett til pant i fast eiendom eller realregistrerbart løsøre, skal retten sørge for at pantet tinglyses eller registreres. Gebyr for tinglysing eller annen registrering i et realregister dekkes av ektefellene i fellesskap.

Retten skal sørge for at overføring av eiendom og pant blir tinglyst eller registrert ved et booppgjør. Kostnadene for dette skal ektefellene dele på.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Del VI. Overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover.

Kapittel 19. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover.

§ 110

Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Reglene om ektefellers rettigheter ved separasjon og skilsmisse og om deling gjelder ikke der forhold som nevnt i § 60 inntreffer før loven trer i kraft. Reglene i §§ 79 til 85 gjelder likevel i saker om fastsettelse av bidrag eller om endring eller opphevelse av bidrag når avgjørelsen treffes etter ikrafttredelsestidspunktet. Reglene om oppgjøret ved den ene ektefellens død gjelder ikke der forhold som nevnt i § 78 inntreffer før loven trer i kraft. Reglene om rett til ektefellepensjon gjelder ikke der pensjonstilfellet inntreffer før loven trer i kraft.

Loven trer i kraft når kongen bestemmer det. Reglene om deling ved skilsmisse, bidrag, arv ved død og ektefellepensjon gjelder i utgangspunktet ikke for hendelser som skjedde før loven trådte i kraft.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, tidligere § 94) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.
  • Note 1Fra 1 jan 1993 iflg. res. 13 sep 1991 nr. 615 .

Se ogsåEkteskapsloven § 60Ekteskapsloven § 79Ekteskapsloven § 85Ekteskapsloven § 78

§ 111

Overgangsregler for registrert partnerskap

Et registrert partnerskap har med de unntak som følger av denne bestemmelsen, samme rettsvirkninger som et ekteskap. Bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller, gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere. En sak om oppløsning av registrert partnerskap som er inngått her i landet, kan alltid reises for norsk domstol. Et partnerskap som er inngått i utlandet, anerkjennes her i riket dersom partnerskapet er gyldig inngått i inngåelseslandet. Et partnerskap anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public). § 18 a annet ledd gjelder tilsvarende. Et partnerskap som er registrert her i landet og ikke oppløst, vil etter samtykke fra begge partnerne gjelde som et ekteskap. Partnerne skal i så fall fremsette en begjæring overfor folkeregistermyndigheten om at partnerskapet skal gjelde som ekteskap. Folkeregistermyndigheten skal på grunnlag av begjæringen registrere partnerne som gift, og gi partnerne en datert bekreftelse.

Et registrert partnerskap har i utgangspunktet samme rettslige virkning som et ekteskap. Partnerskap inngått i utlandet anerkjennes i Norge hvis det var gyldig der, med mindre det strider mot norsk rettsorden. Partnere kan søke om at partnerskapet skal gjelde som ekteskap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), endret ved lover 16 juni 2017 nr. 48 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 884), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, tidligere § 95 som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149).

Se ogsåEkteskapsloven § 18 a

§ 112

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet ekteskapsloven trer i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), tidligere § 95, 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, tidligere § 96) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan to personer av samme kjønn gifte seg?

To personer kan gifte seg med hverandre uavhengig av hvilket kjønn de har.

Åpne § 1
Må en person under vergemål ha lov fra vergen for å gifte seg?

Personer under vergemål må i visse tilfeller ha samtykke fra vergen for å gifte seg. Hvis vergen nekter, kan statsforvalteren likevel gi tillatelse dersom nektelsen ikke er rimelig.

Åpne § 2
Kan jeg gifte meg med søskenet mitt?

Det er forbudt å gifte seg med nære slektninger, som foreldre, barn og søsken. Ekteskap med søskenbarn eller nærmere slektninger krever normalt samtykke fra statsforvalteren. Forbudet gjelder også for adoptivbarn og deres adoptivfamilie.

Åpne § 3
Kan jeg gifte meg hvis jeg allerede er gift?

Det er forbudt å gifte seg hvis man allerede er gift eller står i et registrert partnerskap. Dette gjelder også ekteskap inngått i utlandet som anerkjennes i Norge.

Åpne § 4
Kan man gifte seg hvis man har en smittefarlig seksuell sykdom?

Personer med smittefarlige seksuelle sykdommer kan ikke gifte seg før partneren er informert om sykdommen. Begge må i tillegg ha fått muntlig veiledning fra en lege om farene ved sykdommen.

Åpne § 5
Må det sjekkes om kravene for ekteskap er oppfylt før man gifter seg?

Før man kan gifte seg, må det sjekkes om kravene for å inngå ekteskap er oppfylt. Denne kontrollen gjøres av folkeregistermyndigheten eller av norsk utenrikstjenesteansatt i visse tilfeller.

Åpne § 6
Hva må jeg dokumentere hvis jeg har vært gift før?

Personer som har vært gift eller i partnerskap tidligere, må dokumentere at verdiene fra det forrige forholdet er delt eller håndtert korrekt før nytt ekteskap. Det finnes unntak dersom det ikke var noen verdier å dele, eller hvis det har gått over to år siden bruddet.

Åpne § 8
Kan det kreves legeattest før man gifter seg?

Vigsleren eller myndighetene kan kreve legeattest hvis det er grunn til å tro at en av brudefolkene mangler rettslig handleevne. Dette gjelder ved alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2021

  4. 2018

  5. 2017

  6. 2016

  7. 2007

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 125 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)

Stortinget · 11. juni 2025

Innst. 524 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Innst. 400 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Innst. 396 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå utanriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Innst. 68 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 7. desember 2021

Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 460 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 18. mai 2021

Innst. 398 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 5. mai 2021

Vis alle 14 kilder
Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 399 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. juni 2018

Innst. 340 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtykke til ratifikasjon av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn

Stortinget · 4. juni 2015

Innst. 329 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn, og endringer i enkelte andre lover

Stortinget · 2. juni 2015

Innst. 331 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)

Stortinget · 2. juni 2015

Forskrifter med hjemmel i denne loven

16 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Ekteskapsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.