Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Barne- og familiedepartementet

Lov om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg

Lov om brudvigjing i utlandet

lov/1955-06-30-20·13 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2023·Utforsk grafen
I kraft 1956-01-01Sist endret ved lov/2023-06-16-34 fra 2023-10-01
Innhold13 paragrafer

Kapittel 1. Når norsk tenestemakt kan vigja brudfolk i utlandet.

Kongen kan gjeva sjømannsprest som er utsend av Den Norske Sjømannsmisjonen rett til å vigja brudfolk etter norsk lov i det landet der presten har arbeidet sitt. Slik rett kan Kongen òg gjeva annan norsk prest som har prestarbeid i utlandet. Løyve kan ikkje gjevast utan vigjinga vert rekna for rettsgild, så langt det gjeld formene, i det landet der brudfolka skal vigjast. Når serlege grunnar er for det, kan Kongen likeins gjeva sjømannsprest rett til å vigja brudfolk ombord i norske skip som er utanfor sjøbeltet (sjøterritoriet) åt det landet der presten har arbeidet sitt. Minst den eine av brudfolka må vera norsk borgar eller busett i Noreg.

Kongen kan gi sjømannspresten eller andre norske prester i utlandet rett til å utføre lovlige norske bryllup. Dette krever at bryllupet også er gyldig etter reglene i landet der det finner sted, og at minst én av de som gifter seg er norsk statsborger eller bosatt i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 4 juli 1991 nr. 47.

referert av 29 forskrifter

Kongen kan gjeva misjonær som er utsend av norsk misjonslag, rett til å vigja brudfolk etter norsk lov i det landet der misjonslaget arbeider. Minst den eine av brudfolka må vera norsk borgar eller busett i Noreg.

Kongen kan gi misjonærer fra norske misjonslag rett til å utføre vielser etter norsk lov i landet der de arbeider. For at dette skal være mulig, må minst én av de som gifter seg være norsk statsborger eller bo i Norge.AI

referert av 1

Kongen kan gjeva norsk feltprest rett til å vigja brudfolk etter norsk lov utanfor Noreg i militærdeild som presten høyrer til. Minst den eine av brudfolka må høyra til norske militære styrkar. Paragraf 1, tredje leden, fyrste punktum, gjeld på tilsvarande måte.

Kongen kan gi en norsk feltprest lov til å vie par i utlandet innenfor prestens militære avdeling. Det er et krav at minst én av de som skal gifte seg tilhører norske militære styrker.AI

Utsend utanrikstenestetilsett kan vigja brudfolk i samsvar med lovreglane om utanrikstenesta.

Ansatte i utrikstjenesten kan vie brudepar i utlandet. Dette skal skje i tråd med reglene for utenrikstjenesten.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 13 feb 2015 nr. 9 (ikr. 1 mars 2015 iflg. res. 13 feb 2015 nr. 131), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944).

omtalt i 2 kilder

Kapittel 2. Når utanlandsk tenestemakt kan vigja brudfolk i Noreg.

Kongen kan gjeva diplomatisk eller konsulær tenestemann åt eit framandt land løyve til å vigja brudfolk i Noreg etter formene i det landet når det er teke atterhald om tilsvarande løyve for norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann i det framande landet. Vilkåret er at brudfolka ikkje er norske borgarar, at minst den eine av dei er borgar eller busett i det landet som tenestemannen høyrer til og at tenestemannen kan halda slik vigjing etter lovane i det landet.

Utlandske diplomatar og konsular kan få lov til å vigsle folk i Noreg etter lovene i sitt eige land. Dette føreset at Noreg har fått tilsvarande løyve i det andre landet, og at brudefolka oppfyller visse krav til statsborgarskap eller bustad.AI

Kongen kan gjeva prest som høyrer til eit utanlandsk evangelisk-luthersk kyrkjesamfund, løyve til å vigja brudfolk i Noreg etter formene i det kyrkjesamfundet når brudfolka eller ein av dei er borgar i det framande landet, og presten kan halda slik vigjing etter lovene der. Løyve kan ikkje gjevast utan norsk prest kan få tilsvarande løyve etter lovene i det framande landet.

Kongen kan gi prester fra utenlandske evangelisk-lutherske kirkesamfunn lov til å vie par i Norge. Dette forutsetter at minst én av de som skal giftes er borger i det aktuelle landet, og at det er gjensidig rett til å utføre vigsler.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 11 des 1959 nr. 3.
Kongen kan gjeva utanlandsk feltprest løyve til å vigja brudfolk i Noreg i militærdeild som presten høyrer til, når minst den eine av brudfolka høyrer til dei styrkane det gjeld og presten kan halda slik vigjing etter lovene i heimlandet sitt.

Kongen kan gi utenlandske feltprester lov til å vie par i Norge innenfor sin militærdeild. Dette gjelder hvis minst én av partene tilhører styrkene og vigselen er lovlig i prestens hjemland.AI

Kapittel 3. Ymse føresegner.

Når det vert gjeve løyve etter denne lova, kan Kongen taka dei atterhald og setja dei vilkår som trengs. Kongen kan taka slike løyve tilbake kva tid han vil.

Kongen kan sette betingelser og vilkår når det gis tillatelse etter denne loven. Kongen kan også trekke slike tillatelser tilbake når som helst.AI

Kongen kan gjeva nøgnare føresegner om vigjing etter §§ 1, 2 og 3, då og om formene, om prøving av ekteskapsvilkåra før vigjinga og om skyldnad til å føra bøker og gjeva vitnemål og utskrifter.

Kongen kan vedta mer detaljerte regler om hvordan giftermål i utlandet skal gjennomføres. Dette gjelder blant annet formkrav, sjekk av vilkår for ekteskap og hvem som skal føre bøker og utstede bevis.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 18 mai 1973 nr. 24.

Se ogsåLov om brudvigjing i utlandet § 1Lov om brudvigjing i utlandet § 2

Når nokon har vigt brudfolk etter løyve gjeve med heimel i §§ 1, 2, 3, 5, 6 eller 7, skal han senda melding om vigjinga til norsk tenestemakt i samsvar med reglar som Kongen gjev.

Den som har foretatt en vigsel etter tillatelse, skal sende melding om dette til norske myndigheter. Dette skal skje i henhold til regler fastsatt av Kongen.AI

Se ogsåLov om brudvigjing i utlandet § 1

Ei vigjing som er haldi av norsk tenestemakt i utlandet eller av utanlandsk tenestemakt i Noreg er utan rettsverknad når vigjingsmannen vanta rett løyve eller vigjinga på onnor vis er gjord i strid med reglane om vigjingsrett i denne lova. Det same gjeld om norsk vigjing når reglane i ekteskapslova § 11 første ledd ikkje er fylgde, og om utanlandsk vigjing når ho, så langt det gjeld formene, er ugild etter lovene i det landet som vigjingsmannen høyrer til. Ei vigjing står derimot ved makt om andre reglar om framgangsmåten og om lysing ikkje er fylgde. I serhøve kan ei vigjing som er haldi av norsk tenestemakt eller av utanlandsk tenestemakt i Noreg, godtakast som gjeldande, endå om ho vantar bindande kraft etter reglane i første leden. Slik avgjerd kan takast endå om den eine av brudfolka eller båe er avlidne. Departementet fastset kva for statsforvaltarar som skal handsame slike saker. Kongen kan gjeva nøgnare reglar om godtakingsvilkåra.

En vielse er ikke gyldig dersom vigsleren manglet tillatelse eller formelle regler for vielsen ikke ble fulgt. Brudd på regler om lysing eller annen framgangsmåte gjør imidlertid ikke vielsen ugyldig. I visse tilfeller kan en ellers ugyldig vielse likevel godkjennes.AI

Endret 17. juni 2016 · i kraft 17. juni 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndra med lover 7 feb 1969 nr. 7, 4 juli 1991 nr. 47, 8 mai 1998 nr. 25, 18 sep 2015 nr. 92 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1057), 17 juni 2016 nr. 27, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåEkteskapsloven § 11omtalt i 3 kilder1 forskrift

Kongen fastset kva tid denne lova skal taka til å gjelda. Når lova tek til å gjelda, fell etternemnde lover bort: – – – Vigjingsløyve som alt er gjeve og likeins føreseiingar om vigjing som norsk tenestemakt kan halda i utlandet og utenlandsk tenestemakt kan halda i Noreg, held fram å gjelda til dei vert kalla tilbake, sett ut or kraft eller brigda etter denne lova, så sant dei ikkje strider mot nokor føresegn i henne. Det same gjeld om vigjingsmakt som ein sjømannsprest har når lova tek til å gjelda.

Kongen bestemmer når loven trer i kraft. Tidligere tillatelser og regler for vigsel i utlandet og Norge fortsetter å gjelde så lenge de ikke strider mot den nye loven. Det samme gjelder for sjømannspresters myndighet.AI

Noter (1)
  • Note 1Frå 1 juli 1956 iflg. res. 31 mai 1956.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan få rett til å vie brudepar i utlandet?

Kongen kan gi sjømannspresten eller andre norske prester i utlandet rett til å utføre lovlige norske bryllup. Dette krever at bryllupet også er gyldig etter reglene i landet der det finner sted, og at minst én av de som gifter seg er norsk statsborger eller bosatt i Norge.

Åpne § 1
Hvem kan få rett til å vie brudefolk i utlandet?

Kongen kan gi misjonærer fra norske misjonslag rett til å utføre vielser etter norsk lov i landet der de arbeider. For at dette skal være mulig, må minst én av de som gifter seg være norsk statsborger eller bo i Norge.

Åpne § 2
Kan en norsk feltprest vie folk i utlandet?

Kongen kan gi en norsk feltprest lov til å vie par i utlandet innenfor prestens militære avdeling. Det er et krav at minst én av de som skal gifte seg tilhører norske militære styrker.

Åpne § 3
Hvem i utenrikstjenesten kan vie folk i utlandet?

Ansatte i utrikstjenesten kan vie brudepar i utlandet. Dette skal skje i tråd med reglene for utenrikstjenesten.

Åpne § 4
Kan utlandske tenestemenn vigsle folk i Noreg?

Utlandske diplomatar og konsular kan få lov til å vigsle folk i Noreg etter lovene i sitt eige land. Dette føreset at Noreg har fått tilsvarande løyve i det andre landet, og at brudefolka oppfyller visse krav til statsborgarskap eller bustad.

Åpne § 5
Hvilket krav stilles til brudeparet for at en utenlandsk prest skal kunne vie dem?

Kongen kan gi prester fra utenlandske evangelisk-lutherske kirkesamfunn lov til å vie par i Norge. Dette forutsetter at minst én av de som skal giftes er borger i det aktuelle landet, og at det er gjensidig rett til å utføre vigsler.

Åpne § 6
Må begge brudefolkene tilhøre de militære styrkene for at presten kan vie dem?

Kongen kan gi utenlandske feltprester lov til å vie par i Norge innenfor sin militærdeild. Dette gjelder hvis minst én av partene tilhører styrkene og vigselen er lovlig i prestens hjemland.

Åpne § 7
Kan det stilles krav ved tildeling av tillatelse?

Kongen kan sette betingelser og vilkår når det gis tillatelse etter denne loven. Kongen kan også trekke slike tillatelser tilbake når som helst.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2016

  2. 2015

Forarbeider og bakgrunn

Forskrifter med hjemmel i denne loven

11 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Lov om brudvigjing i utlandet.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.