Hopp til innhold
Lov
Barne- og familiedepartementet

Lov om familievernkontorer

Familievernkontorloven

lov/1997-06-19-62·19 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1998-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-39 fra 2026-01-01
Innhold19 paragrafer

Familievernkontorenes oppgaver

Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51. Familievernkontorene skal bistå der retten oppnevner en ansatt fra familievernet etter barnelova § 65 a. Familievernkontorene bør også drive utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum. Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Lege, psykolog, medisinsk eller sosial institusjon eller offentlig myndighet kan henvise klienter til familievernkontor.

Familievernkontorene er en spesialtjeneste som hjelper familier med konflikter, kriser og problemer. De tilbyr behandling, rådgivning og mekling, samt bistand i rettssaker. De kan også drive med informasjon og undervisning om familietemaer.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 31 mars 2017 nr. 13 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 sep 2017 nr. 1395). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåEkteskapsloven § 26Barnelova § 51Barnelova § 65 aomtalt i 2 kilder

Samarbeid og samordning

Familievernkontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunen skal samordne tjenestetilbudet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet. Familievernkontoret skal, i tillegg til å følge opp enkelte brukere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at familievernkontoret og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Med tjenesteytere menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter barnehageloven § 19 og skoler som får statstilskudd etter privatskolelova § 6-1.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 78 som endret ved lov 10 juni 2022 nr. 39 (i kraft 1 aug 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 871).

Se ogsåBarnehageloven § 19Privatskolelova § 6-1

Statlig regional familievernmyndighets oppgaver

Familievernkontorene drives av den statlige regionale familievernmyndigheten eller den som statlig regional familievernmyndighet inngår avtale med om drift av familievernkontor. De kontorer det inngås slik avtale med, faller inn under denne loven. Statlig regional familievernmyndighet skal sørge for at familieverntjenesten finnes i regionen, og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten.

Den statlige regionale familievernmyndigheten har ansvaret for at familieverntjenesten finnes i regionen. De skal planlegge, organisere og dimensjonere tjenesten, og kan avtale at andre driver kontorene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596).

Politiattest

Den som skal ansettes ved et familievernkontor, skal fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39. Dette gjelder kun personer som skal utføre oppgaver som forutsetter et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 42 (i kraft 1 sep 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 899).

Se ogsåPolitiregisterloven § 39

Tilsyn

Statsforvalteren fører tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene i fylket. Statsforvalteren har rett til innsyn i nødvendige opplysninger i forbindelse med utøvelse av tilsynsoppgaven.

Statsforvalteren kontrollerer hvordan familievernkontorene i fylket drives. I denne jobben har Statsforvalteren rett til å få se nødvendig informasjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 3

Legers selvstendige beslutningsansvar

I tilfeller der faglig leder ikke er psykiater eller annen lege, og det er ansatt lege/psykiater ved kontoret, berører ikke dette legens selvstendige beslutningsansvar etter helsepersonelloven § 4 tredje ledd.

Hvis lederen ved et familievernkontor ikke er lege, beholder leger og psykiatere ved kontoret sitt eget faglige ansvar for beslutningene de tar. Dette ansvaret følger helsepersonelloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).

Se ogsåHelsepersonelloven § 4

Taushetsplikt

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her. Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 209.

Alle som jobber på et familievernkontor har taushetsplikt. Dette følger reglene i helsepersonelloven med mindre loven sier noe annet. Brudd på taushetsplikten kan straffes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåHelsepersonelloven § 21Helsepersonelloven § 23Straffeloven § 209omtalt i 1 kildereferert av 1

Taushetsplikt og opplysningsplikt ved mekling

Den som foretar mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51 og § 61 første ledd nr. 2 har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. §§ 6, 7, 9 og 10 i loven her gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), endret ved lov 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåEkteskapsloven § 26Barnelova § 51Barnelova § 61 første leddFamilievernkontorloven § 6

Taushetsplikt – samtykke

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker. For barn under 16 år, skal samtykke gis av foreldre eller foresatte. Etter hvert som barnet utvikles og modnes skal barnets foreldre høre hva barnet har å si før samtykke gis. Det skal legges vekt på hva barnet mener. Er barnet mellom 12 og 16 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Dersom et barns interesser tilsier det kan statsforvalteren eller departementet bestemme at opplysningene skal være undergitt taushetsplikt selv om det foreligger samtykke etter annet ledd.

Opplysninger kan deles med personen det gjelder eller andre hvis det foreligger samtykke. For barn under 16 år er det foreldre eller foresatte som samtykker, men barnets mening skal vektlegges. I visse tilfeller kan myndighetene bestemme at taushetsplikten skal gjelde uansett samtykke.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilderreferert av 5

Taushetsplikt i forhold til samarbeidende personell

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for annet personell ved det enkelte kontor av hensyn til klientbehandlingen med mindre klienten motsetter seg dette, og det etter forholdene kan og bør respekteres.

Ansatte ved et familievernkontor kan dele opplysninger med hverandre for å hjelpe klienten. Dette gjelder med mindre klienten sier nei, og dette neiet kan og bør respekteres.AI

omtalt i 2 kilderreferert av 2

Forskning og statistikk

Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk for forskning og statistikk, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene skal gis uten individualiserende kjennetegn. Til vedtak som nevnt i første ledd kan knyttes vilkår. Den som mottar opplysningene har taushetsplikt og straffansvar etter denne lov. Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning og statistikk.

Departementet kan tillate at opplysninger brukes til forskning og statistikk, selv om informasjonen er taushetsbelagt. Opplysningene skal gis uten kjennetegn som kan identifisere enkeltpersoner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).

Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten

Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten, og skal av eget tiltak gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger kan likevel bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Uten hinder av taushetsplikt etter § 5 skal fagpersonell ved familievernkontorer av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av helse- og omsorgstjenesteloven, plikter fagpersonell ved familievernkontorer å gi slike opplysninger.

Ansatte ved familievernkontor skal melde fra til kommunale helse- og sosialtjenester om forhold som krever tiltak. Dette krever vanligvis samtykke, med mindre opplysningene kan deles uten å bryte taushetsplikten. Ved mistanke om rusmisbruk hos gravide som kan skade barnet, skal opplysninger gis uansett.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Se ogsåFamilievernkontorloven § 5Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 første leddomtalt i 3 kilderreferert av 2

Opplysningsplikt til barnevernet

Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Fagpersonellet skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, c) når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, d) når et barn utsetter sin utvikling for alvorlig fare ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved andre utpreget skadelige handlinger, e) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Fagpersonellet plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernsloven § 13-4.

Ansatte ved familievernkontor plikter å melde fra til barnevernstjenesten hvis det er grunn til å tro at barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, mishandling, utnyttelse eller manglende behandling. Denne plikten går foran taushetsplikten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 apr 2018 nr. 5 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 839), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 20 juni 2025 nr. 39 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2711).

Se ogsåBarnevernsloven § 13-4 første leddomtalt i 5 kilderreferert av 2

Klientjournal m.m

Ansvarlig behandler plikter å føre ordnede opptegninger over sin virksomhet. Det skal føres journal over hver klientenhet; par, familier og enkeltklienter. Helsepersonell som fører journal etter denne bestemmelsen plikter derfor ikke å føre journal for den enkelte klienten etter helsepersonelloven § 39. Departementet gir forskrifter om hva klientjournalen skal inneholde og hvordan klientjournal skal føres, herunder regler om supplering, retting og sletting samt oppbevaring og videre behandling. Plikten til å føre journal gjelder ikke ved mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51.

Ansvarlig behandler må føre ordnede journaler for par, familier og enkeltpersoner. Departementet bestemmer hva journalene skal inneholde og hvordan de skal håndteres. Journalplikt gjelder ikke ved mekling etter ekteskapsloven og barneloven.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 2000 nr. 31 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641), 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåHelsepersonelloven § 39Ekteskapsloven § 26Barnelova § 51omtalt i 2 kilder1 forskrift

Klienters rett til innsyn i journal

Enhver har rett til innsyn i klientjournal for de opplysninger som direkte bare gjelder ham eller henne. Innsyn utover dette er avhengig av samtykke fra den eller de opplysningene direkte gjelder. Innsyn kan nektes dersom det av hensyn til vedkommendes helse, eller forhold til personer som står klienten nær, må anses utilrådelig. Klienten kan, dersom innsyn nektes, be om at opplysningene gjøres kjent for en representant han eller hun utpeker. Foreldre eller foresatte for barn under 16 år har innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet. Foreldre eller foresatte til barn mellom 12 og 16 år har likevel ikke innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet dersom barnet av grunner fagpersonellet mener bør respekteres ikke ønsker at opplysningene gis.

Alle har rett til å se opplysninger i sin egen klientjournal. Innsyn kan nektes hvis det er skadelig for helsen til klienten eller nærstående. Foreldre har som hovedregel innsynsrett for barn under 16 år, men det finnes unntak for barn mellom 12 og 16 år.AI

referert av 2

Saksbehandling

Der ikke annet fremgår av loven gjelder forvaltningslovens regler. For kontorer som ikke går inn under definisjonen i forvaltningsloven § 1 annet punktum, får ikke forvaltningsloven § 2 annet ledd anvendelse.

Reglene i forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen ved familievernkontorene, med mindre loven sier noe annet. Enkelte kontorer er unntatt fra bestemte regler i forvaltningsloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).

Se ogsåForvaltningsloven § 1Forvaltningsloven § 2

Lovens anvendelse på Svalbard

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

Kongen har myndighet til å bestemme om denne loven skal gjelde på Svalbard gjennom forskrifter.AI

1 forskrift

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft 1. januar 1998. De eksisterende kontorer har rett til avtale med fylkeskommunen i to år fra lovens ikrafttredelse.

Loven begynte å gjelde fra 1. januar 1998. Kontorer som allerede eksisterte, kunne ha avtale med fylkeskommunen i to år etter denne datoen.AI

Endringer i andre lover

Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endring: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i andre lover når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjør et familievernkontor?

Familievernkontorene er en spesialtjeneste som hjelper familier med konflikter, kriser og problemer. De tilbyr behandling, rådgivning og mekling, samt bistand i rettssaker. De kan også drive med informasjon og undervisning om familietemaer.

Åpne § 1
Hvem har ansvaret for at det finnes familieverntjeneste i regionen?

Den statlige regionale familievernmyndigheten har ansvaret for at familieverntjenesten finnes i regionen. De skal planlegge, organisere og dimensjonere tjenesten, og kan avtale at andre driver kontorene.

Åpne § 2
Hvem kontrollerer familievernkontorene?

Statsforvalteren kontrollerer hvordan familievernkontorene i fylket drives. I denne jobben har Statsforvalteren rett til å få se nødvendig informasjon.

Åpne § 3
Mister en lege sitt selvstendige ansvar hvis lederen ikke er lege?

Hvis lederen ved et familievernkontor ikke er lege, beholder leger og psykiatere ved kontoret sitt eget faglige ansvar for beslutningene de tar. Dette ansvaret følger helsepersonelloven.

Åpne § 4
Har de som jobber på familievernkontoret taushetsplikt?

Alle som jobber på et familievernkontor har taushetsplikt. Dette følger reglene i helsepersonelloven med mindre loven sier noe annet. Brudd på taushetsplikten kan straffes.

Åpne § 5
Kan jeg få vite opplysningene som gjelder meg selv?

Opplysninger kan deles med personen det gjelder eller andre hvis det foreligger samtykke. For barn under 16 år er det foreldre eller foresatte som samtykker, men barnets mening skal vektlegges. I visse tilfeller kan myndighetene bestemme at taushetsplikten skal gjelde uansett samtykke.

Åpne § 6
Kan ansatte på kontoret dele informasjon om meg med kollegene sine?

Ansatte ved et familievernkontor kan dele opplysninger med hverandre for å hjelpe klienten. Dette gjelder med mindre klienten sier nei, og dette neiet kan og bør respekteres.

Åpne § 7
Kan taushetsbelagte opplysninger brukes til forskning?

Departementet kan tillate at opplysninger brukes til forskning og statistikk, selv om informasjonen er taushetsbelagt. Opplysningene skal gis uten kjennetegn som kan identifisere enkeltpersoner.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Vis alle 9 kilder

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Familievernkontorloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.