Lov

Barne- og familiedepartementet

Lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn

Lov om Haagkonvensjonen 1996

lov/2015-09-04-85·14 paragrafer·Sist endret 1. januar 2023·Utforsk grafen

I kraft 2016-07-01Kunngjort 2015-09-04Sist endret ved lov/2021-06-18-97 fra 2023-01-01, lov/2022-06-17-44

Familie-, person- og barnerett > Barn og foreldre Familie-, person- og barnerett > Ekteskap og samboerskap (husstandsfellesskap)

Innhold14 paragrafer

Kapittel 1. Allmenne bestemmelser

§ 1

Gjennomføring i norsk rett

Konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn gjelder som norsk lov.

Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996 gjelder som norsk lov. Den regulerer hvem som har myndighet, hvilket lovvalg som gjelder, og hvordan man samarbeider om foreldremyndighet og beskyttelse av barn.AI

Noter (1)

Note 1Konvensjonen er ratifisert og gjeldende for Norge fra 1 juli 2016. Konvensjonen trådte i kraft 1 jan 2002.

§ 2

Sentralmyndighet mv

Sentralmyndigheten skal motta og formidle henvendelser etter konvensjonen, samarbeide med sentralmyndighetene i de øvrige konvensjonsstatene for å oppfylle konvensjonens formål og utføre de oppgavene som konvensjonen ellers pålegger den. Sentralmyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven. Kongen utpeker det organet som skal være sentralmyndighet etter konvensjonen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om sentralmyndighetens virksomhet og om adgangen til å ta rimelig betaling for den bistanden og de tjenestene som leveres etter konvensjonen.

Sentralmyndigheten skal ta imot og sende henvendelser, samt samarbeide med andre land for å følge konvensjonen. Den kan hente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret. Kongen bestemmer hvem som er sentralmyndighet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juni 2022 nr. 44 (i kraft 17 juni 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1037).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 3

Taushetsplikt

I tilfeller der norske myndigheter etter konvensjonen har plikt til å gi opplysninger, kan dette skje uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Tilsvarende gjelder der konvensjonen legger til rette for at opplysninger kan gis etter anmodning.

Norske myndigheter kan gi ut opplysninger i henhold til konvensjonen selv om det normalt gjelder taushetsplikt. Dette gjelder både når myndighetene har plikt til å gi informasjon, og når de kan gi det etter forespørsel.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195).

omtalt i 1 kilde →

§ 4

Behandling av anmodninger om utveksling av opplysninger og gjennomføring av tiltak

Anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat om utlevering av opplysninger eller gjennomføring av tiltak, jf. konvensjonen artiklene 32 og 34, skal sendes til sentralmyndigheten. Anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat om bistand til gjennomføring av beskyttelsestiltak, jf. konvensjonen artikkel 35 nr. 1, og anmodninger fra en forelder om samvær, jf. konvensjonen artikkel 35 nr. 2, skal sendes til sentralmyndigheten eller en annen kompetent norsk myndighet. Kommunene skal bistå sentralmyndigheten med å samle inn opplysninger i forbindelse med anmodninger etter konvensjonen artiklene 32, 34 og 35. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av forpliktelsene etter konvensjonen artiklene 32, 34 og 35.

Bestemmelsen forklarer hvor forespørsler om utveksling av informasjon, tiltak og samvær fra andre land skal sendes. Den slår fast at kommunene skal hjelpe sentralmyndigheten med å samle inn nødvendige opplysninger.AI

Kapittel 2. Jurisdiksjon

§ 5

Overføring av jurisdiksjon

Anmodninger fra kompetente myndigheter i øvrige konvensjonsstater om overføring av jurisdiksjon, jf. konvensjonen artiklene 8 og 9, skal rettes til sentralmyndigheten i Norge. Sentralmyndigheten skal videreformidle anmodningene til kompetent norsk myndighet. Den myndigheten i Norge som er, eller vil være, kompetent til å behandle en sak etter norsk rett, kan rette en anmodning til en annen konvensjonsstat om overføring av jurisdiksjon i saken, jf. konvensjonen artiklene 8 og 9. Overføring av jurisdiksjon kan skje på alle stadier av saken og følger de prosessreglene som gjelder for sakstypen. Overføring gjøres ved kjennelse som kan ankes etter reglene i tvisteloven. Når barneverns- og helsenemnda overfører saken, kan tingretten overprøve vedtaket etter barnevernsloven. Når et forvaltningsorgan overfører saken, skal beslutningen anses for å være et enkeltvedtak som kan påklages. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av reglene i denne paragrafen, herunder om hvilke organer som kan treffe beslutninger om overføring.

Bestemmelsen forklarer hvordan ansvar for en sak kan flyttes mellom Norge og andre land som er med i konvensjonen. Overføringen kan skje i alle faser av saken, og beslutningen kan ankes eller påklages.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6

Henvendelser om plassering av et barn i Norge

Dersom en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat anmoder om å plassere et barn i Norge etter konvensjonen artikkel 33, skal anmodningen sendes til sentralmyndigheten.

Hvis en myndighet i et annet land som er med i konvensjonen ber om at et barn skal plasseres i Norge, skal denne forespørselen sendes til sentralmyndigheten.AI

§ 7

Jurisdiksjon til å treffe midlertidige avgjørelser

Når norske myndigheter har jurisdiksjon til å treffe beslutninger etter konvensjonen artikkel 11 (hastesaker) eller artikkel 12 (midlertidige avgjørelser), skal beslutningene treffes av den myndigheten som etter intern rett har kompetanse til å treffe beslutninger i tilsvarende saker. Det skal fremgå av beslutningen når beskyttelsestiltaket opphører. Myndigheten skal så langt det passer anvende de prosessreglene som etter intern rett gjelder for tilsvarende saker.

Norske myndigheter som har myndighet til å ta midlertidige beslutninger eller avgjøre hastesaker, skal bruke de samme organene og prosessreglene som i andre lignende norske saker. Det må stå i beslutningen når tiltaket skal slutte å gjelde.AI

§ 8

Jurisdiksjon til å utstede attester

Statsforvalteren kan utstede attest etter konvensjonen artikkel 40 til den eller dem som har foreldremyndighet for barnet, og til den eller dem som er verge for barnet, så lenge barnet har vanlig bosted i Norge. Attesten skal redegjøre for rekkevidden av foreldremyndigheten eller vergemålet, herunder i hvilken utstrekning personen kan representere barnet.

Statsforvalteren kan utstede en attest til foreldremyndighetsinnehavere eller verger så lenge barnet bor i Norge. Attesten forklarer hva foreldremyndigheten eller vergemålet innebærer og hvor mye personen kan representere barnet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Kapittel 3. Anerkjennelse og fullbyrdelse

§ 9

Anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser

En begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse i Norge av avgjørelser etter konvensjonen artiklene 24 og 26 rettes til tingretten for Oslo. Retten avgjør ved beslutning om avgjørelsen skal anerkjennes eller fullbyrdes. Tvisteloven gjelder så langt den passer.

Søknader om at avgjørelser etter konvensjonen skal anerkjennes eller gjennomføres i Norge skal sendes til tingretten for Oslo. Retten bestemmer om avgjørelsen skal anerkjennes eller fullbyrdes, og tvisteloven gjelder der den passer.AI

§ 10

Krav til begjæringen

En begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse av en avgjørelse truffet i en annen konvensjonsstat skal være skriftlig. Den avgjørelsen som ønskes anerkjent eller fullbyrdet, skal vedlegges begjæringen i original eller i bekreftet kopi. Om avgjørelsen er truffet overfor en part som har uteblitt, skal det også vedlegges et dokument som viser at stevningen eller tilsvarende dokument er meddelt parten. Gjelder saken fullbyrdelse, skal det i begjæringen også vedlegges dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i den staten der avgjørelsen er truffet. Dersom dokumentene er skrevet på et annet språk enn norsk, skal en norsk oversettelse av dokumentene vedlegges dersom retten krever det.

Krav til søknad om å få en utenlandsk avgjørelse godkjent eller gjennomført i Norge. Søknaden må være skriftlig og inneholde selve avgjørelsen samt nødvendig dokumentasjon på varsling og fullbyrdelsesrett. Retten kan kreve norsk oversettelse av dokumentene.AI

§ 11

Fullbyrdelse i Norge

Dersom retten kommer til at en avgjørelse truffet i en annen konvensjonsstat kan fullbyrdes i Norge, skal den fullbyrdes etter de reglene som gjelder for tilsvarende avgjørelser i Norge.

En avgjørelse fra en annen konvensjonsstat kan gjennomføres i Norge dersom retten finner det mulig. Da gjelder de samme reglene som for tilsvarende norske avgjørelser.AI

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 12

Forholdet til Svalbard og Jan Mayen

Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

Denne loven gjelder også på Svalbard og Jan Mayen.AI

§ 13

Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 juli 2016 iflg. res. 4 mars 2016 nr. 217 . Fra samme tidspunkt er Haagkonvensjonen 1996 gjeldende for Norge.

§ 14

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at andre lover blir endret når denne loven begynner å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva handler konvensjonen om når det gjelder barn?

Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996 gjelder som norsk lov. Den regulerer hvem som har myndighet, hvilket lovvalg som gjelder, og hvordan man samarbeider om foreldremyndighet og beskyttelse av barn.

Åpne § 1

Hva er oppgaven til sentralmyndigheten?

Åpne § 2

Kan myndighetene gi ut informasjon selv om de har taushetsplikt?

Åpne § 3

Hvor skal anmodninger om utlevering av opplysninger sendes?

Åpne § 4

Hvem skal man sende forespørsel om overføring av sak til i Norge?

Åpne § 5

Hvor skal en anmodning om å plassere et barn i Norge sendes?

Hvis en myndighet i et annet land som er med i konvensjonen ber om at et barn skal plasseres i Norge, skal denne forespørselen sendes til sentralmyndigheten.

Åpne § 6

Hvem skal ta beslutninger i hastesaker og midlertidige avgjørelser?

Åpne § 7

Hvem kan utstede attester etter denne regelen?

Åpne § 8