§ 18. Avliving eller omplassering av en hund etter angrep eller skade på menneske når det er nødvendig for å avverge fremtidig risiko

Politiet kan vedta å avlive en hund som har angrepet eller skadet et menneske, dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på: a) hvilken fare som har vært til stede, blant annet om det er et barn som har vært angrepet b) omfang og type av påført skade, blant annet om det er barn som er påført skade, men det økonomiske tapet etter påført skade skal ikke tillegges vekt c) hvorvidt den som er blitt angrepet eller skadet, helt eller delvis har provosert et angrep d) den risikoen hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden e) hundens nytteverdi, men hundens økonomiske verdi skal ikke tillegges vekt f) om særskilte forhold ved hundens helse har medvirket til at hunden utøvet uønsket adferd g) om det finnes andre tiltak som kan forebygge fremtidig risiko Vurdering etter første ledd bokstav f skal utføres av en autorisert veterinær. Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den. En hund som har påført et menneske betydelig skade bør normalt avlives. Ved avliving av hunden kan hundeholderen tilbys ett samvær med hunden før avliving dersom dette kan gjøres uten å forhindre gjennomføringen av vedtaket eller utgjøre en sikkerhetsrisiko. Kostnader knyttet til hundeholderens tilstedeværelse dekkes av hundeholderen, jf. § 26.