§ 22. Forbud mot at en person skal kunne ha med hund å gjøre

Politiet kan ved enkeltvedtak forby en hundeholder å ha med hund å gjøre a) når hundeholderens hund blir vedtatt avlivet, omplassert eller utført fra riket etter §§ 18, 19, 20, eller § 21, jf. § 24 b) dersom pålegg fra politiet etter § 17 ikke er fulgt opp c) dersom politiet har avlivet eller omplassert hundeholderens hund etter §§ 17 og 17 a d) dersom hundeholderens hund har angrepet et menneske, og hunden ble avlivet på stedet etter § 14 e) dersom personen har trent en hund for angrep på eller forsvar mot mennesker i strid med loven eller i forskrift gitt i medhold av loven f) dersom personen har latt en hund delta i hundekamp eller har trent en hund for dette Forbud etter første ledd kan bare bli satt dersom personens hundehold ikke anses å ha vært sikkerhetsmessig forsvarlig, eller dersom forbudet må anses nødvendig for å bedre allmennhetens eller enkeltpersoners sikkerhet. En person som dømmes til straff av fengsel for et lovbrudd som innbefatter bruk av vold eller truende adferd, kan ved dommen forbys å ha med hunder å gjøre. Forbud skal bli satt dersom en hund er brukt til lovbruddet. Den som er forbudt å ha med hund å gjøre, kan ikke eie, besitte eller ha ansvar eller medansvar for eller hånd om en hund for kortere eller lengre tid. Forbudet kan begrenses til å gjelde for nærmere bestemte hundetyper eller hunder over en viss størrelse. Politiet kan ta hånd om, omplassere, selge eller om nødvendig avlive en hund dersom noen har å gjøre med hunden i strid med et endelig forbud etter denne paragrafen. Forbudet skal gjelde for to år, men kan ved grove brudd fastsettes for en lengre periode. Dersom forbudet ikke overholdes, ilegges et varig forbud. Ved nye brudd, jf. første ledd etter at første forbud er utløpt, ilegges også et varig forbud.