Hopp til innhold
Lov
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Konkurranseloven

lov/2004-03-05-12·56 paragrafer·Sist endret 1. juli 2025·Utforsk grafen
I kraft 2004-05-01Sist endret ved lov/2024-12-20-100 fra 2025-07-01
Forbruker-, kjøps- og konkurranserett > Konkurranse

Formål

Lovens formål er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.

Innhold56 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Lovens formål

Lovens formål er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.

Loven skal sørge for mer konkurranse slik at samfunnets ressurser brukes effektivt. Det skal legges spesielt vekt på hva som er i forbrukernes interesse.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
§ 2

Definisjon av foretak

Med foretak menes i denne loven enhver enhet som utøver privat eller offentlig ervervsvirksomhet.

Loven definerer et foretak som enhver enhet som driver privat eller offentlig ervervsvirksomhet.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
§ 3

Generelle unntak fra loven

Loven gjelder ikke for arbeids- og ansettelsesvilkår. Kongen kan gi forskrift om unntak fra hele eller deler av denne loven for bestemte markeder eller næringer. Kongen i statsråd skal gi forskrift om unntak fra §§ 10, 11, 41 og 42 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.

Konkurranseloven gjelder ikke for arbeids- og ansettelsesvilkår. Regjeringen kan bestemme at loven ikke skal gjelde for visse markeder eller næringer, inkludert unntak for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.AI

Endret 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

Se ogsåKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 11Konkurranseloven § 41Konkurranseloven § 42 første leddomtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 4

Forholdet til andre lover

Dersom et forhold som faller inn under loven, også går inn under regulerings- og kontrollbestemmelser i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensning av de forskjellige myndigheters virkeområde.

Hvis en sak reguleres av både konkurranseloven og andre lover, kan Kongen bestemme hvordan ansvaret mellom de ulike myndighetene skal fordeles.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
§ 5

Lovens stedlige virkeområde

Loven gjelder for vilkår, avtaler og handlinger som foretas, har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket. Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjelde for vilkår, avtaler og handlinger som utelukkende har eller er egnet til å ha virkning utenfor riket. Kongen kan ved forskrift bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard.

Konkurranseloven gjelder for avtaler og handlinger som skjer eller har virkning i Norge. Det kan vedtas at loven også gjelder for ting som kun skjer utenfor landet, og det kan bestemmes hvordan loven gjelder for Svalbard.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020

1 forskrift →

§ 6

Varighet av enkeltvedtak

Enkeltvedtak etter denne loven skal normalt gjelde for et bestemt tidsrom. Enkeltvedtak skal normalt ikke gjelde mer enn fem år og aldri i mer enn ti år. Virkningstiden bør fremgå av vedtaket. Regelen i første ledd er ikke til hinder for at enkeltvedtak kan fornyes.

Enkeltvedtak etter denne loven skal normalt gjelde i et bestemt tidsrom. De skal normalt ikke vare i mer enn fem år, og aldri i mer enn ti år. Vedtakene kan fornyes.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 7

Overlevering av taushetsbelagte opplysninger til fremmede staters konkurransemyndigheter og internasjonale organisasjoner

For å oppfylle Norges folkerettslige avtaler med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan Konkurransetilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi konkurransemyndigheter i fremmede stater og internasjonale organisasjoner opplysninger som er nødvendige for å fremme norske eller vedkommende stats eller organisasjons konkurranseregler. Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal Konkurransetilsynet stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra Konkurransetilsynet og bare for det formål som samtykket omfatter. Annet ledd gjelder ikke ved utlevering av opplysninger som skjer på grunnlag av avtale mellom de nordiske landene om samarbeid i konkurransesaker. Kongen kan gi forskrift om overlevering av opplysninger etter første til tredje ledd.

Konkurransetilsynet kan gi taushetsbelagte opplysninger til utenlandske konkurransemyndigheter og internasjonale organisasjoner for å følge folkerettslige avtaler. Opplysningene skal som hovedregel ikke deles videre uten samtykke, men dette gjelder ikke for samarbeid mellom de nordiske landene.AI

Endret 14. juni 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 2019 nr. 23 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 737).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

Kapittel 2. Konkurransemyndighetenes organisasjon og oppgaver

§ 8

Konkurransemyndighetenes organisasjon mv

Konkurransemyndighetene er Kongen, departementet, Konkurranseklagenemnda og Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda er uavhengige forvaltningsorganer som er administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet kan ikke instruere Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda om behandlingen av enkeltsaker. Kongen eller departementet kan heller ikke gi Konkurranseklagenemnda generelle instrukser om hvordan myndighet etter loven skal utøves. Kongen kan pålegge Konkurransetilsynet å ta en sak opp til behandling. Kongen eller departementet kan ikke av eget tiltak omgjøre Konkurransetilsynets eller Konkurranseklagenemndas vedtak. Konkurranseklagenemnda kan ikke av eget tiltak omgjøre Konkurransetilsynets vedtak. Konkurranseklagenemnda kan omgjøre egne vedtak som må anses ugyldige. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Konkurransetilsynets organisasjon og virksomhet.

Konkurransemyndighetene består av Kongen, departementet, Konkurranseklagenemnda og Konkurransetilsynet. Tilsynet og klagenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres i enkeltsaker. Kongen kan imidlertid pålegge tilsynet å behandle en sak.AI

Endret 24. mars 2017 · i kraft 1. april 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 9

Konkurransetilsynets oppgaver

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markeder, blant annet ved å a) kontrollere at lovens forbud og påbud overholdes b) foreta nødvendige inngrep mot foretakssammenslutninger c) iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet d) håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 e) påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter f) gjennomføre markedsetterforskning i samsvar med kapittel 9. Hvis Konkurransetilsynet krever det, skal organet som forestår tiltaket som nevnt i første punktum bokstav e, svare tilsynet innen en nærmere angitt frist. I svaret skal det blant annet redegjøres for hvordan konkurransemessige hensyn vil bli ivaretatt. Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak vedrørende forståelse av denne lov, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker.

Konkurransetilsynet skal passe på at det er sunn konkurranse i markedene. De kan kontrollere lovbrudd, gripe inn i bedriftssammenslutninger og veilede bedrifter om hvordan loven skal brukes.AI

Endret 20. desember 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

Kapittel 3. Forbudte konkurransebegrensninger

§ 10

Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak

Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår, b) å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer, c) å dele opp markeder eller forsyningskilder, d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen, e) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden. Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning. Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten a) å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller b) å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder. Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje ledd.

referert av 20 →

§ 11

Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling

Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling er forbudt. Slik utilbørlig utnyttelse kan særlig bestå i a) å påtvinge, direkte eller indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvilkår, b) å begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvikling til skade for forbrukerne, c) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen, d) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.

Det er forbudt for bedrifter med en dominerende markedsposisjon å misbruke denne makten. Dette gjelder blant annet ved urimelige priser, begrensning av utvalg eller diskriminerende vilkår overfor partnere.AI

Endret 15. april 2016

omtalt i 10 kilder →referert av 13 →

§ 12

Pålegg om å bringe en ulovlig atferd til opphør mv

Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i § 10, § 11 eller i forskrift i medhold av § 14, å bringe overtredelsen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan bare pålegges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket. Pålegg etter første ledd kan gis selv om Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr mot foretaket etter § 29. Dersom foretaket tilbyr avhjelpende tiltak i en sak som kan ende med et vedtak etter § 12 første ledd, kan Konkurransetilsynet avslutte saken ved et vedtak som gjør tiltakene bindende for foretaket. Vedtak etter første punktum kan fattes før Konkurransetilsynet har gjort en fullstendig vurdering av om inngrepsvilkåret i første ledd er oppfylt. Konkurransetilsynet skal i vedtaket gi en vurdering av foretakets atferd. Videre skal det vurderes om og begrunnes hvorfor de tilbudte tiltakene er egnet til og nødvendige for å avhjelpe de konkurransemessige problemene som Konkurransetilsynet har funnet. Vedtaket skal fastslå at Konkurransetilsynet ikke vil gå videre med saken etter første ledd eller § 29 dersom tiltakene gjennomføres. Konkurransetilsynet kan etter forslag fra foretakene oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første punktum. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvalters stilling. Ved klage over vedtak etter dette ledd kan Konkurranseklagenemnda oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. Konkurransetilsynet kan etter anmodning eller av eget tiltak omgjøre et vedtak etter tredje ledd dersom a) faktiske forhold som var vesentlige for vedtaket, endrer seg, b) foretakene handler i strid med vedtaket, eller c) vedtaket bygger på ufullstendige, uriktige, eller villedende opplysninger fra foretakene. Konkurransetilsynet kan dersom det er a) rimelig grunn til å anta at § 10, § 11 eller forskrift i medhold av § 14 er overtrådt, og b) fare for at konkurransen utsettes for varig og uopprettelig skade, treffe midlertidig vedtak om pålegg etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom den vedtaket retter seg mot, påføres skade eller ulempe som står i åpenbart misforhold til de hensyn vedtaket skal ivareta. Midlertidig vedtak skal treffes for et begrenset tidsrom, men kan forlenges dersom faren for konkurransen består.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).

Se ogsåKonkurranseloven § 14Konkurranseloven § 29 første leddKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 11referert av 12 →

§ 13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 14

Konkurransefremmende tiltak

Dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen i markedene, kan Kongen ved forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger som begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål.

Regjeringen kan lage regler for å stoppe avtaler eller handlinger som begrenser konkurransen. Dette kan gjøres dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen i markedene.AI

Endret 20. juni 2023

omtalt i 2 kilder →referert av 7 →3 forskrifter →

Kapittel 4. Kontroll med foretakssammenslutninger mv.

§ 16

Inngrep mot foretakssammenslutninger mv

Konkurransetilsynet skal forby foretakssammenslutninger som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. Forbudet kan omfatte utfyllende bestemmelser som er nødvendige for at formålet med forbudet blir oppnådd. Dersom Konkurransetilsynet finner at avhjelpende tiltak foreslått av melderne vil avbøte de konkurransebegrensende virkningene som foretakssammenslutningen kan føre til, skal tilsynet fatte vedtak om inngrep hvor foretakssammenlutningen tillates på disse vilkår. Konkurransetilsynet kan knytte forpliktelser til vedtaket for å sikre at vilkårene oppfylles. Dersom en foretakssammenslutning er gjennomført, kan forbud etter første ledd omfatte påbud om avhendelse av aksjer eller andeler som er ervervet som ledd i foretakssammenslutningen, eller andre tiltak som er egnet til å gjenopprette den konkurransemessige situasjonen som forelå før foretakssammenslutningen ble gjennomført. Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første ledd. Etter forslag fra melderne kan tilsynet oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter annet ledd. Forvalteren får sin godtgjørelse dekket av og kan inngå avtaler på vegne av dem som vedtaket retter seg mot. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvalters stilling. I den utstrekning opprettelsen av et fellesforetak som utgjør en foretakssammenslutning etter § 17, har til formål eller virkning å samordne fortsatt uavhengige foretaks konkurransemessige atferd, skal denne samordningen vurderes etter § 10 med sikte på å fastslå om det skal gripes inn mot foretakssammenslutningen.
Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671).

Se ogsåKonkurranseloven § 17Konkurranseloven § 10 første leddomtalt i 7 kilder →referert av 11 →2 forskrifter →

§ 16 a

Inngrep mot minoritetserverv

Konkurransetilsynet skal forby erverv av andeler i et foretak selv om ervervet ikke fører til kontroll, dersom det i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. Er ervervet gjennomført ved trinnvise oppkjøp, kan det gripes inn overfor de transaksjoner som har funnet sted innenfor en periode på to år regnet fra tidspunktet for det siste ervervet. Ved inngrep etter første ledd gjelder bestemmelsene i § 16 annet til femte ledd tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), endret ved lov 14 juni 2019 nr. 23 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 737).

Se ogsåKonkurranseloven § 16referert av 3 →

§ 17

Definisjon av foretakssammenslutning

En foretakssammenslutning foreligger når a) to eller flere tidligere uavhengige foretak eller deler av foretak fusjonerer, eller b) -) en eller flere personer, som allerede kontrollerer minst ett foretak, eller -) ett eller flere foretak direkte eller indirekte, helt eller delvis, varig overtar kontrollen over ett eller flere andre foretak. Når det opprettes et fellesforetak som på varig grunnlag ivaretar alle funksjoner som hører inn under en uavhengig økonomisk enhet, foreligger en foretakssammenslutning i henhold til første ledd bokstav b. Kontroll oppnås gjennom rettigheter, avtaler eller andre midler som enkeltvis eller sammen, de faktiske eller juridiske forhold tatt i betraktning, gir mulighet til å utøve avgjørende innflytelse over et foretaks virksomhet, særlig a) eiendomsrett eller bruksrett til et foretaks samlede aktiva eller deler av dem, b) rettigheter eller avtaler som gir avgjørende innflytelse over et foretaks organer med hensyn til deres sammensetning, stemmegivning eller beslutninger. Kontroll oppnås av personer eller foretak som a) er innehavere av slike rettigheter eller har rettigheter i henhold til slike avtaler, eller b) uten å være innehavere av slike rettigheter eller å ha rettigheter i henhold til slike avtaler, kan utøve rettigheter som følger av dem. Kongen kan gi nærmere forskrifter om hva som skal omfattes av første ledd.

Bestemmelsen forklarer når det regnes som en foretakssammenslutning. Dette skjer når foretak fusjonerer, når noen overtar kontrollen over andre foretak, eller når det opprettes et fellesforetak som fungerer som en uavhengig økonomisk enhet.AI

Endret 20. juni 2008

referert av 3 →2 forskrifter →

§ 18

Melding av foretakssammenslutninger mv

Partene i en fusjon etter § 17 første ledd bokstav a eller den eller de som samlet eller hver for seg varig overtar kontroll etter § 17 første ledd bokstav b, skal informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslutningen ved en melding. Meldeplikten etter første ledd gjelder ikke a) dersom de involverte foretakene har en samlet årlig omsetning i Norge under 1 milliard kroner, eller b) dersom bare ett av de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge over 100 millioner kroner. Konkurransetilsynet kan pålegge meldeplikt for foretakssammenslutninger som er unntatt fra meldeplikten etter annet ledd, dersom tilsynet finner rimelig grunn til å anta at konkurransen påvirkes, eller dersom særlige hensyn tilsier at tilsynet undersøker foretakssammenslutningen nærmere. Et slikt pålegg kan ikke gis senere enn tre måneder etter at endelig avtale er inngått eller kontroll er ervervet. Fristen løper fra det først inntrufne. Dersom en foretakssammenslutning består i erverv av deler av ett eller flere foretak, enten de er selvstendige rettssubjekter eller ikke, skal det ved beregningen av omsetning etter annet ledd for selgers eller selgernes vedkommende bare tas hensyn til omsetningen for de deler som inngår i foretakssammenslutningen. Dersom det innenfor et tidsrom på to år gjennomføres to eller flere transaksjoner som nevnt i første punktum mellom de samme personer eller foretak, skal dette likevel betraktes som én og samme foretakssammenslutning, med virkning fra den dag den siste transaksjonen finner sted. Konkurransetilsynet kan pålegge melding for erverv av andeler i foretak som nevnt i § 16 a. Et slikt pålegg kan ikke gis senere enn 3 måneder etter endelig avtale om erverv av andeler. Foretakssammenslutninger som er unntatt fra meldeplikten etter annet ledd, og erverv av andeler i foretak som nevnt i § 16 a, kan meldes frivillig til Konkurransetilsynet for å avklare om det er aktuelt med inngrep. Melding i henhold til første, tredje, femte og sjette ledd anses som mottatt først når kravene i § 18 b er oppfylt. Tilsvarende gjelder for forenklet melding i henhold til forskrift i medhold av § 18 a fjerde ledd. En foretakssammenslutning som er omfattet av reglene om kontroll med foretakssammenslutninger i EØS-avtalen artikkel 57, er unntatt fra den alminnelige meldeplikten i første ledd. Kongen kan gi forskrift om beregning av omsetning etter annet ledd, meldeplikt for foretakssammenslutninger som er unntatt fra meldeplikten etter annet ledd i næringer hvor særlige hensyn begrunner meldeplikt og om offentliggjøring av meldingene.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 20 juni 2008 nr. 43 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 630), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671).

Se ogsåKonkurranseloven § 17Konkurranseloven § 16 aKonkurranseloven § 18 bKonkurranseloven § 18 a første leddreferert av 12 →

§ 18 a

Hva meldingen skal inneholde

Melding etter § 18 første ledd skal inneholde a) kontaktinformasjon om partene i fusjonen eller den eller de som overtar kontroll, b) beskrivelse av foretakssammenslutningen, c) beskrivelse av de involverte foretakene og foretak i samme konsern, d) navn på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører i markeder i Norge, eller som Norge er en del av, hvor de involverte foretakene og foretak i samme konsern har horisontalt overlappende virksomhet, e) redegjørelse for horisontalt og vertikalt berørte markeder. Et marked er horisontalt berørt dersom minst to av partene er aktive på det samme produktmarkedet og partenes samlede markedsandel overstiger 20 prosent. Vertikalt berørte markeder er de markeder der en part opererer i et forutgående eller etterfølgende ledd til et marked hvor en annen part opererer og deres samlede markedsandel overstiger 30 prosent på hvert av de respektive markedene. Redegjørelsen skal inkludere en beskrivelse av markedsstrukturen i de berørte markedene, beskrivelse av de involverte foretakenes viktigste konkurrenter, kunder og leverandører i de berørte markedene, og beskrivelse av eventuelle etableringshindringer i de berørte markedene, f) en kortfattet beskrivelse av vertikalt overlappende markeder der en foretakssammenslutning er mellom en part som opererer i et forutgående eller etterfølgende ledd til et produktmarked hvor en annen part opererer, og partenes individuelle eller samlede markedsandel overstiger 30 prosent på minst ett av disse markedene. Beskrivelsen av disse markedene skal minst omfatte partenes tre viktigste konkurrenter, kunder og leverandører, g) redegjørelse for eventuelle effektivitetsgevinster, h) opplysninger om foretakssammenslutningen er underlagt tilsyn fra andre konkurransemyndigheter, i) seneste versjon av avtalen om foretakssammenslutning med vedlegg, og j) de involverte foretakenes siste årsberetning og årsregnskap. Ved opprettelse av fellesforetak må meldingen også inneholde opplysninger om morselskapene fortsatt er virksomme på det samme markedet som fellesforetaket eller på et tidligere eller senere ledd i omsetningskjeden eller på et tilgrensende marked. Konkurransetilsynet kan i den enkelte sak lempe kravene til melding etter første ledd. Kongen kan gi forskrift om nærmere krav til innhold i melding etter første ledd, herunder regler om forenklede meldinger som fraviker innholdskravet i første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), endret ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671).

Se ogsåKonkurranseloven § 18 første leddreferert av 3 →

§ 18 b

Taushetsbelagte opplysninger

Den som i behandlingen av en foretakssammenslutning, eller et minoritetserverv, gir opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt til konkurransemyndighetene i henhold til § 18 og § 24 første ledd, eller i forslag til avhjelpende tiltak etter § 16 annet ledd, skal klart angi eller merke slike opplysninger og begrunne sin oppfatning. Avgiver skal samtidig fremlegge forslag til offentlig versjon. Dersom første punktum ikke er oppfylt, kan konkurransemyndighetene legge til grunn at avsender ikke motsetter seg at det gis innsyn i opplysningene. Kongen kan gi forskrift om offentlige versjoner og begrunnelsesplikten som nevnt i første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633).

Se ogsåKonkurranseloven § 18 første leddKonkurranseloven § 24Konkurranseloven § 16referert av 4 →

§ 19

Gjennomføringsforbud

Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18 første ledd, må ikke gjennomføres før Konkurransetilsynet har avsluttet behandlingen av saken. Det samme gjelder dersom Konkurransetilsynet har gitt pålegg om melding etter § 18 tredje eller femte ledd, melding er gitt etter § 18 sjette ledd eller meldeplikten følger av forskrift gitt etter § 18 niende ledd. Konkurransetilsynet kan etter søknad fra melderne gjøre unntak fra gjennomføringsforbudet etter første ledd i enkeltsaker. Konkurransetilsynet kan ved forskrift gjøre unntak fra gjennomføringsforbudet for grupper av foretak.

Visse foretakssammenslutninger kan ikke gjennomføres før Konkurransetilsynet har behandlet saken. Tilsynet kan i enkelte tilfeller eller for grupper av foretak gi unntak fra dette forbudet.AI

Endret 20. juni 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 20 juni 2008 nr. 43 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 630), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633).

Se ogsåKonkurranseloven § 18 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 5 →1 forskrift →

§ 20

Vedtak

Vedtak etter § 16 og § 16 a treffes av Konkurransetilsynet på grunnlag av melding etter § 18 første, tredje, femte eller sjette ledd, eller på grunnlag av melding etter forskrift gitt etter niende ledd. Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager fra meldingen er mottatt, varsle at vedtak kan bli aktuelt. I varselet må Konkurransetilsynet vise at det er rimelig grunn til å anta at foretakssammenslutningen eller ervervet som nevnt i § 16 a i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. Gis ikke slikt varsel, kan Konkurransetilsynet ikke gripe inn etter § 16 eller § 16 a. Dersom melderne fremsetter forslag om avhjelpende tiltak innen 20 virkedager fra meldingen er mottatt, forlenges Konkurransetilsynets frist etter annet ledd med 10 virkedager. Fremsettes forslag innen fristen, kan Konkurransetilsynet innen 35 virkedager fatte vedtak om inngrep som tillater foretakssammenslutningen på de foreslåtte vilkår. Slikt vedtak kan fattes uten at partene er gitt forhåndsvarsel. Konkurransetilsynet må snarest mulig, og senest innen 70 virkedager fra meldingen er mottatt, fatte vedtak som stadfester fremsatt forslag om avhjelpende tiltak fra melderne eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak. Dersom melderne fremsetter nytt eller revidert forslag om avhjelpende tiltak senere enn 55 virkedager fra meldingen er mottatt, forlenges Konkurransetilsynets frist etter første punktum tilsvarende, likevel slik at fristen ikke kan overskride 85 virkedager fra meldingen er mottatt. Forslaget til forbudsvedtak forelegges partene til uttalelse med en frist på 15 virkedager. Konkurransetilsynet må treffe sitt vedtak innen 15 virkedager fra tilsynet har mottatt partenes uttalelse. Dersom det er fremsatt et nytt eller revidert forslag om avhjelpende tiltak etter at Konkurransetilsynet har lagt frem begrunnet forslag til forbudsvedtak, kan fristen for å treffe vedtak forlenges med 15 virkedager. Etter anmodning eller samtykke fra melderne kan fristen i femte punktum forlenges ytterligere med inntil 15 virkedager. Forslag om avhjelpende tiltak anses ikke som fremsatt før forslag til offentlig versjon av forslaget i henhold til § 18 b er inngitt. Fristene i annet, tredje og fjerde ledd for Konkurransetilsynets saksbehandling begynner ikke å løpe før Konkurransetilsynet har mottatt forslag til offentlig versjon av dokumentene i henhold til § 18 b. Frister i annet og fjerde ledd for Konkurransetilsynets saksbehandling slutter å løpe dersom noen av de involverte foretak etter å ha mottatt skriftlig krav om å gi opplysninger innen en bestemt frist, ikke oppfyller kravet. Kravet anses ikke som oppfylt før Konkurransetilsynet har mottatt forslag til offentlig versjon av dokumentene i henhold til § 18 b. Partene skal informeres om at fristen har sluttet å løpe. Fristen begynner å løpe igjen når Konkurransetilsynet mottar de etterspurte opplysninger. Dersom Konkurransetilsynet finner at det ikke foreligger grunnlag for inngrep etter § 16 eller § 16 a, skal melderne underrettes skriftlig om at saken henlegges. I saker hvor Konkurransetilsynet har varslet at inngrep kan bli aktuelt etter annet ledd, skal underretningen kort angi hvorfor det ikke foreligger grunnlag for inngrep. Konkurransetilsynet skal avslutte saksbehandlingen snarest mulig. Kongen kan gi forskrift om offentlige versjoner av dokumenter som nevnt i femte og sjette ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2008 nr. 43 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 630), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671), 14 juni 2019 nr. 23 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 737).

Se ogsåKonkurranseloven § 16Konkurranseloven § 18 første leddKonkurranseloven § 16 aKonkurranseloven § 18 breferert av 4 →

§ 20 a

Klage og oppheving

Vedtak som nevnt i § 20 første ledd kan påklages innen 15 virkedager. Konkurransetilsynet skal bringe klagen inn for Konkurranseklagenemnda senest 15 virkedager etter at den er mottatt. Konkurranseklagenemnda må treffe vedtak i klagesaken innen 60 virkedager etter at klagen er mottatt. Bestemmelsene om fristavbrudd i § 20 sjette ledd gjelder tilsvarende for Konkurranseklagenemndas saksbehandlingsfrister. Ved klage over vedtak etter § 16 annet ledd kan Konkurranseklagenemndas vedtak bare gå ut på å oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. For øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer. Dersom Konkurranseklagenemnda opphever et vedtak etter § 16 annet ledd fordi foretakssammenslutningen ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes, er saken endelig avgjort. Ved en oppheving på annet grunnlag kan Konkurransetilsynet fatte et nytt vedtak etter § 20 første ledd. Bestemmelsene i § 20 annet og tredje ledd gjelder ikke. Tilsynet må snarest mulig og senest innen 45 virkedager fra vedtaket ble opphevet fatte vedtak om inngrep som tillater foretakssammenslutningen på vilkår foreslått av melderne eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak. Dersom melderne fremsetter forslag om avhjelpende tiltak senere enn 35 virkedager fra opphevingen av vedtaket, forlenges Konkurransetilsynets frist tilsvarende. Bestemmelsene i § 20 fjerde til syvende ledd gjelder for øvrig så langt de passer.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), endret ved lover 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376), 14 juni 2019 nr. 23 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 737).

Se ogsåKonkurranseloven § 20 første leddKonkurranseloven § 16

§ 21

Forholdet til EØS-konkurranseloven

Reglene i dette kapittelet gjelder med de begrensninger som følger av EØS-konkurranseloven § 7a og forskrifter gitt i medhold av EØS-konkurranseloven.

Reglene om kontroll med foretakssammenslutninger i denne loven gjelder, men er begrenset av EØS-konkurranseloven og tilhørende forskrifter.AI

Endret 24. mars 2017 · i kraft 1. april 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), endret ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376, tidligere § 21 a).

Se ogsåEØS-konkurranseloven § 7aomtalt i 5 kilder →referert av 3 →

Kapittel 5. Prisopplysning og offentlighet

§ 22

Offentlighet

Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda og departementet skal offentliggjøre sine vedtak. Ved offentliggjøringen skal partenes navn og vedtakets hovedinnhold oppgis. Opplysninger underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 kan offentliggjøres dersom det er nødvendig for å opplyse om vedtakets hovedinnhold.

Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda og departementet skal gjøre sine vedtak offentlige. Navn på partene og hovedinnholdet i vedtaket skal være med. Enkelte opplysninger med taushetsplikt kan likevel offentliggjøres hvis det er nødvendig for å forklare hovedinnholdet.AI

Endret 24. mars 2017 · i kraft 1. april 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).

Se ogsåForvaltningsloven § 13omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 23

Prisopplysning mv

Konkurransetilsynet kan, dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen, pålegge foretak å merke, ha oppslag om eller gi annen underretning om pris, forretningsvilkår og kvalitet ved salg av varer og tjenester. Kongen kan gi forskrift om det samme.

Konkurransetilsynet kan pålegge bedrifter å opplyse om pris, kvalitet og vilkår ved salg av varer og tjenester. Dette kan gjøres dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen. Kongen kan også fastsette regler om dette gjennom forskrift.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →2 forskrifter →

Kapittel 6. Saksbehandling ved undersøkelser og kontroll

§ 24

Opplysningsplikt og gransking

Enhver plikter å gi konkurransemyndighetene de opplysninger som disse myndigheter krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven eller for å kunne oppfylle Norges folkerettslige avtaler med en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist både fra enkelte og fra grupper av foretak og kan nedtegnes og lagres som lydopptak. På samme vilkår som nevnt i første ledd kan konkurransemyndighetene for gransking kreve utlevert alle typer informasjon og bærere av slik informasjon. Opplysninger som kreves etter første og annet ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Første og annet ledd gjelder selv om det er besluttet bevissikring etter § 25. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for opplysningsplikt og gransking.

Alle plikter å gi konkurransemyndighetene opplysningene og informasjonen de krever for å utføre sitt arbeid. Dette gjelder også for utlevering av informasjonsbærere og overstyrer visse lovbestemte taushetsplikter.AI

Endret 14. juni 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 14 juni 2019 nr. 23 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 737).

Se ogsåKonkurranseloven § 25 første leddomtalt i 6 kilder →referert av 13 →2 forskrifter →

§ 25

Bevissikring

Konkurransetilsynet kan foreta bevissikring etter annet ledd a) når det er rimelig grunn til å anta at loven eller vedtak i medhold av loven er overtrådt, eller b) for å oppfylle Norges folkerettslige avtaler med en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon, der det er rimelig grunn til å anta at vedkommende stat eller organisasjons konkurranseregler er overtrådt, og forholdet som utredes er av en slik art at det kan innebære en overtredelse av denne lov dersom den hadde kommet til anvendelse på forholdet. Når vilkårene i første ledd er oppfylt, kan Konkurransetilsynet kreve a) å få adgang til lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder hvor det kan finnes bevis for overtredelse, b) å få adgang til bolig dersom det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der, c) å ta med ting som kan ha betydning som bevis for nærmere gransking og d) å forsegle forretningslokaler, bøker eller forretningspapirer så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig. Originale dokumenter kan tas med når originalen i seg selv antas å ha en særskilt bevisverdi, når bevisverdien vil reduseres ved kopiering eller når dokumentet antas å være et særlig sentralt bevis for overtredelse av bestemmelser i denne lov. Når Konkurransetilsynet tar med originaldokumenter etter denne bestemmelsen, skal den kontrollerte gis kopi av dokumentene, så fremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen. Begjæring om adgang til bevissikring framsettes av Konkurransetilsynet for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning før bevissikringen settes i verk. Rettens beslutning skal angi kontrollens formål, herunder hvilken type overtredelse og hvilket marked tilsynet undersøker. Den begjæringen retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller beslutningen. Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven § 200 og § 201 første ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 samt forvaltningsloven § 15 annet ledd gjelder så langt de passer. Den kontrollerte skal motta en kopi av beslaglagt elektronisk materiale. Når Konkurransetilsynet begynner gjennomgangen av beslaglagt elektronisk materiale, har den kontrollerte eller dennes representant rett til å være til stede for å avklare om materialet inneholder opplysninger som er omfattet av taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120. Dersom den kontrollerte og Konkurransetilsynet ikke blir enige om opplysninger er omfattet av taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120, skal dette avgjøres av tingretten. Konkurransetilsynet kan kreve bistand av politiet til å iverksette beslutningen om bevissikring. Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan Konkurransetilsynet kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være inntil rettens beslutning foreligger. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 14 juni 2019 nr. 23 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 737).

Se ogsåStraffeprosessloven § 200Straffeprosessloven § 201Forvaltningsloven § 15Straffeprosessloven § 117referert av 12 →

§ 26

Innsyn i overtredelsessaker

Før saken er avsluttet gjelder ikke offentleglova i saker om overtredelse av: a) § 10, § 11, § 18 første ledd eller § 19 første ledd b) pålegg gitt i medhold av § 18 tredje eller femte ledd, § 24 første eller andre ledd eller § 25 andre ledd c) vedtak truffet i medhold av §§ 12 eller 42 d) forskrift gitt i medhold av § 14 Offentleglova gjelder heller ikke for dokumenter som er mottatt av Konkurransetilsynet i forbindelse med en lempningssøknad eller forliksforhandlinger etter § 29 a, også etter at saken er avsluttet. En sak som behandles av påtalemyndigheten, regnes ikke som avsluttet før påtalemyndigheten har avsluttet saken. Foretak eller personer som Konkurransetilsynet etterforsker for overtredelse av konkurranseloven, skal etter krav gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen eller tredjeperson. Forvaltningsloven § 19 gjelder tilsvarende. Blir kravet avslått, kan spørsmålet kreves avgjort av Konkurranseklagenemnda. Dersom etterforskningen omfatter flere foretak eller personer, gjelder innsynsretten ikke dokumenter som bare gjelder andre foretak eller personer.

Offentleglova gjelder ikke for saker om lovbrudd i konkurranseforhold før saken er avsluttet. Personer eller bedrifter som etterforskes kan be om innsyn i dokumentene, så lenge det ikke skader etterforskningen eller andre. Enkelte dokumenter om lempning og forlik er alltid unntatt offentleghet.AI

Endret 20. desember 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2008 nr. 43 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 630), 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118), 19 juni 2009 nr. 83 (ikr. 26 juni 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 878), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570), 16 des 2022 nr. 94 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2248), 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

Se ogsåKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 11Konkurranseloven § 18 første leddKonkurranseloven § 19omtalt i 8 kilder →referert av 1 →

§ 27

Taushetsplikt om kilders identitet og skylderklæringer i lempningssøknader og forliksinnlegg

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for konkurransemyndighetene, har taushetsplikt om identiteten til foretak eller person som gir tips om overtredelse av § 10 eller § 11. Taushetsplikten gjelder også overfor sakens parter og deres representanter. Anmodning om påbud om opphør etter konkurranseloven § 12 omfattes ikke av taushetsplikten. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for konkurransemyndighetene, har taushetsplikt om opplysninger som har sin opprinnelse i erklæringer fra et foretak om dets viten om en overtredelse av § 10 og foretakets egen delaktighet i overtredelsen, og som er utarbeidet spesielt med det formål å oppnå lempning, eller som ledd i forliksforhandlinger etter § 29 a. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g tilsvarende så langt de passer.

Personer som jobber for konkurransemyndighetene kan ikke avsløre hvem som har gitt tips om lovbrudd. Det er også taushetsplikt om opplysninger et foretak har gitt om egen delaktighet i lovbrudd for å få straffeutmålingen senket eller i forhandlinger om forlik.AI

Endret 15. april 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 20 juni 2008 nr. 43 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 630), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671), 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026).

Se ogsåKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 11Konkurranseloven § 12 første leddForvaltningsloven § 13omtalt i 6 kilder →referert av 3 →

§ 27 a

Innsyn i opplysninger undergitt taushetsplikt

Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger som nevnt i § 27 annet ledd, har taushetsplikt om opplysningene og kan bare bruke dem så langt det er nødvendig for å ivareta partens interesse i saken. Enhver med rettslig interesse i en avsluttet sak om overtredelse av § 10, § 11 eller pålegg etter § 12, skal også gis innsyn i opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt, med mindre innsyn vil virke urimelig overfor den opplysningene gjelder. Retten til innsyn gjelder ikke opplysninger underlagt taushetsplikt etter § 27. Blir det krevd innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter dette ledd, skal de som har krav på taushet, varsles og gis en frist til å uttale seg om spørsmålet. Avslag på krav om innsyn kan påklages til Konkurranseklagenemnda. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), endret ved lover 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).

Se ogsåKonkurranseloven § 27Konkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 11Konkurranseloven § 12 første ledd

Kapittel 7. Sanksjoner og tvangsmulkt

§ 28

Tvangsmulkt

For å sikre at enkeltvedtak i medhold av denne lov og pålegg etter § 24 overholdes, kan Konkurransetilsynet bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en løpende mulkt til staten inntil forholdet er rettet. Konkurransetilsynet bestemmer når mulkten begynner å løpe. Konkurransetilsynet kan helt eller delvis frafalle kravet om påløpt mulkt. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt.

Konkurransetilsynet kan pålegge noen å betale en løpende bot til staten dersom vedtak eller pålegg ikke blir fulgt. Betalingen varer frem til forholdet er rettet.AI

Se ogsåKonkurranseloven § 24omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 29

Overtredelsesgebyr

Et foretak eller en sammenslutning av foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller sammenslutningen av foretak eller noen som handler på deres vegne, forsettlig eller uaktsomt a) overtrer §§ 10, 11, 18 første ledd eller 19 første ledd, b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 16 a, 23 eller 42, c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 18 tredje eller femte ledd, 24 eller 25, d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene, e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25, f) overtrer forskrift i medhold av 14, §§ 18 niende ledd eller 23, eller g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f. Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Ved fastsettelse av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og varighet, samt lempning etter § 30 og § 31. Vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Konkurranseklagenemnda. Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket er mottatt. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket klager til Konkurranseklagenemnda eller går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 10 år ved overtredelse av § 10 eller § 11 i denne loven. Andre overtredelser foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes ved at Konkurransetilsynet tar skritt til sikring av bevis etter lovens § 25 eller meddeler et foretak at det er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak truffet i medhold av loven. Det skal beregnes renter av overtredelsesgebyr etter første ledd i samsvar med forsinkelsesrenteloven fra det tidspunktet Konkurransetilsynets vedtak er endelig eller saken er rettskraftig avgjort. Det skal også beregnes renter av overtredelsesgebyret fra forfallstidspunktet i tredje ledd og frem til forsinkelsesrenten begynner å løpe. Rentesatsen etter andre punktum skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året tillagt ett prosentpoeng. Konkurransetilsynet kan ettergi renter etter andre punktum helt eller delvis dersom vedtaket ikke er endelig eller saken ikke er rettskraftig avgjort innen tre år fra vedtak om overtredelsesgebyr ble fattet og dette ikke skyldes forhold på foretakets side. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr og beregning av renter etter femte ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376), 16 des 2022 nr. 94 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2248), 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

Se ogsåKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 11Konkurranseloven § 18 første leddKonkurranseloven § 19referert av 11 →

§ 29 a

Redusert overtredelsesgebyr ved kartellforlik

Inngåelse av kartellforlik etter paragrafen her innebærer at overtredelsesgebyr etter § 29 ved overtredelse av § 10 reduseres med 10 prosent. Dersom Konkurransetilsynet vurderer en sak som egnet til kartellforlik, kan det invitere ett eller flere foretak til forliksforhandlinger. Tilsynet skal da presentere saken, bevisene i tilsynets besittelse og tilsynets foreløpige vurdering av den mulige overtredelsen, og informere om hvilket overtredelsesgebyr som vurderes ilagt. Dersom saken er egnet til kartellforlik, gir Konkurransetilsynet foretaket en frist på minst 15 virkedager til å utforme et forliksinnlegg. Innlegget skal inneholde en uforbeholden innrømmelse av overtredelsen, det maksimale nivå på overtredelsesgebyret foretaket kan akseptere, en bekreftelse på at foretaket har fått tilgang til tilsynets bevismateriale og en bekreftelse på at foretaket ønsker å inngå kartellforlik med de begrensningene dette medfører for kravene til Konkurransetilsynets utrednings- og begrunnelsesplikt. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med forliksinnlegget, har taushetsplikt om opplysningene og kan bare benytte dem så langt det er nødvendig for å ivareta partens interesse i saken. Når forliksinnlegg er mottatt av Konkurransetilsynet, gis foretaket et forhåndsvarsel med en svarfrist. Etter utløp av fristen kan det fattes vedtak om redusert overtredelsesgebyr etter paragrafen her. Dersom foretaket etter å ha mottatt forhåndsvarselet ikke ønsker å inngå kartellforlik, vil saken følge det ordinære saksbehandlingssporet i overtredelsessaker. Forliksinnlegget kan ikke benyttes som bevis i saken. Reduksjon av overtredelsesgebyr etter paragrafen her kommer i tillegg til en eventuell reduksjon etter §§ 30 og 31. Departementet kan gi forskrift om kartellforlik.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671).

Se ogsåKonkurranseloven § 29 første leddKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 30Konkurranseloven § 31referert av 2 →

§ 30

Hel lempning av overtredelsesgebyr for overtredelse av konkurranseloven § 10

Hel lempning av overtredelsesgebyr for overtredelse av § 10 skal gis til det første foretaket som i tilknytning til en bestemt sak oppfyller følgende vilkår: a) Foretaket fremlegger av eget tiltak alle bevis som det besitter i samsvar med fremgangsmåten i annet ledd. Dette bevismaterialet må være tilstrekkelig til å i) få beslutning om bevissikring etter konkurranseloven § 25 i forbindelse med en antatt overtredelse av konkurranseloven § 10. Konkurransetilsynet må på det tidspunkt opplysningene blir fremlagt ikke besitte tilstrekkelige bevis til å kunne kreve slik beslutning, eller ii) bevise overtredelse av konkurranseloven § 10. Konkurransetilsynet må på det tidspunkt opplysningene blir fremlagt ikke besitte tilstrekkelige bevis for slik overtredelse. b) Foretaket samarbeider av eget tiltak fullt ut under hele Konkurransetilsynets saksbehandling. c) Foretaket opphører av eget tiltak med deltakelsen i overtredelsen med mindre Konkurransetilsynet anmoder om noe annet. d) Foretaket har ikke søkt å tvinge andre foretak til å delta i overtredelsen. Fremleggelse av bevis etter første ledd bokstav a kan skje a) ved fremleggelse samtidig med lempningssøknaden, b) ved at foretaket gir en klar beskrivelse av bevismaterialets art og innhold og fremlegger alle bevis innen en frist fastsatt av Konkurransetilsynet, eller c) ved at foretaket gis en prioritert rett til lempning fra tidspunktet det ble fremsatt krav om lempning samtidig som foretaket samler bevis. Den prioriterte retten til lempning er kun gyldig i en begrenset periode fastsatt av Konkurransetilsynet.

Det første foretaket som melder fra om et lovbrudd og oppfyller visse krav, kan slippe å betale overtredelsesgebyr. Dette krever at foretaket gir fra seg alle bevis, samarbeider fullt ut, slutter med lovbruddet og ikke har tvunget andre med på det.AI

Endret 15. april 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633).

Se ogsåKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 25 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 9 →

§ 31

Delvis lempning av overtredelsesgebyr for overtredelse av konkurranseloven § 10

Foretak som ikke oppfyller vilkårene for hel lempning i § 30, skal gis delvis lempning av overtredelsesgebyret dersom foretaket fremlegger bevis som vesentlig styrker Konkurransetilsynets muligheter til å bevise en overtredelse av konkurranseloven § 10 og oppfyller vilkårene i § 30 første ledd bokstav b og c. Reglene om bevisfremleggelse i § 30 annet ledd gjelder tilsvarende. Det første foretaket som i en bestemt sak oppfyller vilkårene i denne bestemmelsen, gis lempning på 30 til 50 prosent. Det andre foretaket som i samme sak oppfyller vilkårene i denne bestemmelsen, gis lempning på 20 til 30 prosent. Øvrige foretak som i samme sak oppfyller vilkårene i denne bestemmelsen, gis lempning på inntil 20 prosent. Ved den nærmere fastsettelsen av lempning etter annet ledd skal det tas hensyn til hvor tidlig bevismaterialet ble fremlagt, styrken i de fremlagte bevisene og i hvilken grad foretaket har samarbeidet med Konkurransetilsynet. Kongen kan gi forskrift om hel og delvis lempning av overtredelsesgebyr etter § 30 og § 31.

Bedrifter kan få redusert gebyret for lovbrudd hvis de gir bevis som gjør det lettere for Konkurransetilsynet å bevise lovbruddet. Hvor mye gebyret reduseres avhenger av hvor mange andre bedrifter som har gjort det samme i saken.AI

Endret 15. april 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671).

Se ogsåKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 30omtalt i 3 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →

§ 32

Straff

Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt a) overtrer §§ 10, 18 første ledd eller 19 første ledd, b) overtrer vedtak etter §§ 12 første eller femte ledd, 16 eller 16 a, c) unnlater å etterkomme pålegg etter § 24 eller § 25, d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene, e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25, eller f) overtrer forskrift i medhold av § 14. Er en overtredelse av § 10 utført under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 6 år anvendes. Ved avgjørelse av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det legges vekt på om overtredelsen har vært søkt holdt skjult, om den har voldt betydelig økonomisk skade, om den har gitt betydelig økonomisk fordel og grovheten av overtredelsen for øvrig. Foretak straffes ikke etter denne paragrafen eller etter straffeloven § 27 for overtredelse av loven her.

Personer som bevisst eller grovt uaktsomt bryter konkurransereglene, gir uriktige opplysninger eller bryter forsegling, kan straffes med bøter eller fengsel. Ved spesielt alvorlige brudd på visse regler kan fengselsstraffen bli lengre. Foretak straffes ikke etter denne bestemmelsen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåKonkurranseloven § 10 første leddKonkurranseloven § 18 første leddKonkurranseloven § 19Konkurranseloven § 12 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 33

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 34

Foreldelse

For krav som følge av brudd på denne loven og EØS-avtalen artikkel 53 og 54 gjelder foreldelsesloven, herunder § 9 og § 11. Selv om foreldelsestiden er ute, kan krav som nevnt i første ledd dessuten settes frem ved særskilt søksmål. Et slikt søksmål må reises innen 1 år etter at det foreligger endelig vedtak eller rettskraftig dom i saken.

Reglene om foreldelse gjelder for brudd på konkurranseloven og EØS-avtalen. Selv om foreldelsestiden er ute, kan krav fremsettes ved et særskilt søksmål innen én år etter endelig vedtak eller dom.AI

Endret 15. april 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), endret ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671).

Se ogsåForeldelsesloven § 9Foreldelsesloven § 11omtalt i 2 kilder →

Kapittel 8. Klagenemnd for konkurransesaker

§ 35

Konkurranseklagenemndas oppgaver mv

Konkurranseklagenemnda skal behandle klager over Konkurransetilsynets vedtak og avgjørelser, med unntak av vedtak etter pristiltaksloven. Departementet behandler klager over vedtak eller avgjørelser Konkurranseklagenemnda treffer i første instans.

Konkurranseklagenemnda behandler klager på vedtak og avgjørelser fra Konkurransetilsynet. Dette gjelder ikke vedtak etter pristiltaksloven. Klager på nemndas egne førsteinstansvedtak behandles av departementet.AI

Endret 15. april 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).

omtalt i 1 kilde →

§ 36

Konkurranseklagenemndas organisasjon, avgjørelser og vedtak

Konkurranseklagenemnda skal ha en leder og så mange medlemmer som er nødvendig for å utføre nemndas oppgaver. Lederen skal ha kompetanse tilsvarende kravene etter domstolloven § 54 første ledd. Lederen er embetsmann og utnevnes på åremål i seks år. Åremålet kan fornyes med én periode. De øvrige medlemmer av Konkurranseklagenemnda oppnevnes av Kongen for fire år, og kan gjenoppnevnes. Et oppnevnt nemndsmedlem kan ikke fratas vervet unntatt i tilfeller hvor det ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte. Konkurranseklagenemnda treffer avgjørelser og vedtak i et utvalg på tre medlemmer. I særlige tilfeller kan lederen beslutte at avgjørelser og vedtak skal treffes av en forsterket nemnd på fem medlemmer. Lederen fastsetter sammensetning av nemnda for hver enkelt sak. Konkurranseklagenemnda treffer vedtak og avgjørelser ved alminnelig flertall. Det skal opplyses om enstemmighet. Ved dissens skal det opplyses hvem som er uenig og hvilke punkter uenigheten gjelder. Dersom det ikke er til hinder for forsvarlig saksbehandling, kan nemndas leder beslutte at saksforberedende avgjørelser om innsyn etter offentleglova eller forvaltningsloven kan treffes av sekretariatet. Nemndas leder kan også beslutte at klager på Konkurransetilsynets avslag på krav om innsyn og krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven skal behandles av ett nemndsmedlem. Konkurranseklagenemndas sekretariat skal utføre de oppgavene som lederen pålegger, som er fastsatt i instruks eller som fremgår av forskrift etter denne lov. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av og saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda.

Bestemmelsen forklarer hvordan Konkurranseklagenemnda er organisert og hvordan de tar beslutninger. Den beskriver hvem som sitter i nemnda, hvordan medlemmer utnevnes, og hvordan vedtak blir fattet gjennom flertall.AI

Endret 17. april 2020 · i kraft 17. april 2020
Endringshistorikk (2)
  • 17. april 2020Lov om unntak fra prosessuelle regler i konkurranseloven som følge av utbrudd av covid-19
  • 15. april 2016Endringslov til konkurranseloven
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376), endret ved lov 16 des 2022 nr. 94 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2248).

Se ogsåDomstolloven § 54omtalt i 4 kilder →4 forskrifter →

§ 37

Skriftlig og muntlig saksbehandling m.m

Dersom Konkurransetilsynet ikke gir klager medhold, skal klagen og sakens øvrige dokumenter uten ugrunnet opphold oversendes Konkurranseklagenemnda. Dette gjelder likevel ikke interne dokumenter etter forvaltningsloven § 18 a. Konkurranseklagenemnda skal av eget tiltak og uten ugrunnet opphold oversende samtlige dokumenter det mottar i saken til partene og Konkurransetilsynet. Konkurranseklagenemnda skal på alle trinn i saksbehandlingen av eget tiltak vurdere om det er grunn til å holde møte med en part eller Konkurransetilsynet eller gjennomføre muntlige forhandlinger.

Hvis Konkurransetilsynet ikke gir en klager medhold, skal saken sendes videre til Konkurranseklagenemnda. Nemnda skal sende alle dokumenter de mottar i saken til partene og tilsynet. Nemnda skal også vurdere om det er behov for møter eller muntlige forhandlinger.AI

Endret 15. april 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376), endret ved lov 16 des 2022 nr. 94 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2248).

Se ogsåForvaltningsloven § 18 aomtalt i 1 kilde →

§ 38

Habilitet

Et medlem av nemnda eller sekretariatet kan ikke delta i behandlingen av en sak som vedkommende har vært med på å behandle tidligere. Det samme gjelder for medlem av nemnda eller sekretariatet som har hatt som oppdrag å utrede saken eller deler av den. Departementet kan oppnevne setteleder når lederen er inhabil.

Personer i klagenemnda eller sekretariatet kan ikke delta i saker de tidligere har behandlet. Dette gjelder også hvis de har utredet saken eller deler av den. Departementet kan utnevne en ny leder hvis den faste lederen er inhabil.AI

Endret 15. april 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).
§ 39

Klage, omgjøring og søksmål

Fristen for å klage på vedtak om overtredelsesgebyr etter § 29 første ledd er seks måneder fra partene mottok vedtaket. Fristen for å klage på vedtak om pålegg om å bringe ulovlig adferd til opphør etter § 12 første ledd og vedtak om pålegg om avhjelpende tiltak etter § 42 er to måneder fra partene mottok vedtaket. Konkurransetilsynet skal informere Konkurranseklagenemnda når det mottar en klage på et vedtak. I saker hvor Konkurransetilsynet har fattet vedtak om avhjelpende tiltak etter § 42, skal vedtaket gis oppsettende virkning frem til klageinstansen har ferdigbehandlet klagen. Første punktum gjelder ikke hvis konkurransebegrensningen klart vil forverres ved at vedtaket gis oppsettende virkning. Søksmål om Konkurransetilsynets vedtak kan ikke reises med mindre adgangen til å klage til Konkurranseklagenemnda er benyttet. Søksmål kan likevel reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble fremsatt og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens vedtak eller avgjørelse ikke foreligger. Søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak må reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er mottatt. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Retten kan prøve alle sider av saken. Tvisteloven gjelder ellers så langt den passer. Søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak skal rettes mot staten ved Konkurransetilsynet eller mot det eller de foretakene som er part i saken for Konkurranseklagenemnda, jf. femte ledd. Søksmål anlegges for Gulating lagmannsrett. Staten ved Konkurransetilsynet kan bare reise søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak i saker om håndheving av konkurranseloven §§ 10 og 11, § 12 tredje og femte ledd, forskrift gitt i medhold av § 14, og EØS-avtalen artikkel 53 og 54.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376), endret ved lover 20 juni 2023 nr. 80 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 20 juni 2023 nr. 959), 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

Se ogsåKonkurranseloven § 29 første leddKonkurranseloven § 12 første leddKonkurranseloven § 42 første leddTvisteloven § 16-12referert av 2 →

§ 40

Adgang til retting

Konkurranseklagenemnda kan beslutte å rette et vedtak som på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelse, forglemmelse eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med nemndas mening.

Konkurranseklagenemnda kan rette feil i egne vedtak. Dette gjelder hvis det er skrivefeil, regnefeil eller andre klare feil som gjør at teksten ikke stemmer med hva nemnda egentlig mente.AI

Endret 15. april 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).

Kapittel 9. Markedsetterforskning

§ 41

Igangsetting av markedsetterforskning

Konkurransetilsynet kan gjennomføre en markedsetterforskning i ett eller flere markeder eller deler av markeder hvis det foreligger forhold som tilsier at konkurransen er eller står i fare for å bli vesentlig begrenset i strid med lovens formål. Før det treffes beslutning om å åpne en markedsetterforskning, skal Konkurransetilsynet gjennomføre en høring av et utkast til beslutning om markedsetterforskning. Høringsfristen skal være minst seks uker. Etter at høringen er avsluttet, skal Konkurransetilsynet beslutte om det skal gjennomføres en markedsetterforskning. Beslutningen skal tas uten ugrunnet opphold, og senest innen fire måneder etter høringsfristens utløp. En beslutning om å gjennomføre en markedsetterforskning skal offentliggjøres uten ugrunnet opphold etter at beslutningen ble truffet. Beslutningen kan ikke påklages. Utkast til beslutning etter annet ledd og beslutning etter tredje ledd om å gjennomføre en markedsetterforskning skal inneholde informasjon om hvilke varer, tjenester, aktører og markeder som vil være omfattet av markedsetterforskningen.

Konkurransetilsynet kan undersøke markeder hvis konkurransen er eller kan bli vesentlig begrenset. Før en slik undersøkelse starter, skal det gjennomføres en høring. Beslutningen om å starte undersøkelsen kan ikke påklages.AI

Endret 20. desember 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 42

Avhjelpende tiltak i saker om markedsetterforskning

Konkurransetilsynet kan pålegge avhjelpende tiltak hvis det foreligger forhold som vesentlig begrenser eller er egnet til å vesentlig begrense konkurransen i strid med lovens formål. Vedtaket kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å fjerne eller redusere konkurransebegrensningen. Strukturelle tiltak kan likevel bare pålegges hvis det ikke finnes like effektive adferdsregulerende tiltak, eller hvis et adferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket. I saker som omfattes av første ledd, kan et foretak selv foreslå avhjelpende tiltak. Konkurransetilsynet kan da avslutte saken med et vedtak som gjør tiltakene bindende for foretaket. Vedtaket skal fastslå at Konkurransetilsynet ikke går videre med saken etter første ledd hvis tiltakene gjennomføres. Pålegg om avhjelpende tiltak etter første og annet ledd kan treffes senest 18 måneder etter at beslutningen om å gjennomføre en markedsetterforskning er offentliggjort etter § 41 tredje ledd. I særlige tilfeller kan Konkurransetilsynet forlenge fristen med inntil seks måneder. Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første eller annet ledd. Forvalteren skal få sin godtgjørelse dekket av Konkurransetilsynet. Kongen kan gi forskrift om forvalterens stilling og oppgaver. Konkurransetilsynet kan etter anmodning eller av eget tiltak omgjøre et vedtak etter første eller annet ledd hvis a) sentrale faktiske forhold som var vesentlige for vedtaket, endrer seg b) det viser seg at vedtaket bygger på ufullstendige, uriktige eller villedende opplysninger fra foretakene. Ved klage på vedtak etter denne bestemmelsen kan Konkurranseklagenemnda oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. Konkurranseklagenemnda kan ikke fatte nytt vedtak om avhjelpende tiltak. Hvis klageinstansen kommer til at vilkårene i første ledd første punktum er oppfylt, men at Konkurransetilsynets tiltak ikke er nødvendige, forholdsmessige eller egnet til å avhjelpe konkurransebegrensningen, kan vedtaket oppheves og saken sendes tilbake til tilsynet for en ny vurdering. Et nytt vedtak i saken må da fattes innen tre måneder. Fristen i tredje ledd gjelder ikke når Konkurransetilsynet fatter nytt vedtak etter en klagebehandling.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

Se ogsåKonkurranseloven § 41referert av 9 →

§ 43

Forholdet til reglene om kontroll med foretakssammenslutninger

Avhjelpende tiltak etter § 42 kan ikke omfatte salg av eiendeler som er ervervet som ledd i en foretakssammenslutning der Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda, domstolene, Europakommisjonen eller Den europeiske unions domstol har avsluttet behandlingen av saken. Dette gjelder likevel ikke når det har gått mer enn ti år etter at behandlingen av foretakssammenslutningen ble avsluttet.

Regler om avhjelpende tiltak kan ikke kreve salg av eiendeler kjøpt gjennom en bedriftssammenslutning som er endelig avgjort av myndighetene. Dette gjelder ikke dersom det har gått mer enn ti år siden saken ble avsluttet.AI

Endret 20. desember 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

Se ogsåKonkurranseloven § 42 første ledd

§ 44

Adgangen til gjenerverv av eiendeler som selges som følge av pålegg om avhjelpende tiltak

Et foretak kan ikke gjenerverve eiendeler som har blitt solgt som følge av et pålegg om avhjelpende tiltak etter § 42, før fem år etter salget, med mindre markedsforholdene har endret seg i en slik grad at det ikke lenger er grunnlag for vedtaket.

Et selskap som har blitt pålagt å selge eiendeler som et tiltak, kan som hovedregel ikke kjøpe disse tilbake innen fem år. Unntaket er dersom markedsforholdene har endret seg så mye at det ikke lenger er grunnlag for det opprinnelige vedtaket.AI

Endret 20. desember 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

Se ogsåKonkurranseloven § 42 første ledd

§ 45

Adgang til å iverksette ny markedsetterforskning

Konkurransetilsynet kan ikke åpne markedsetterforskning i et marked som i det vesentlige tilsvarer et marked hvor det i løpet av de siste tre årene er gjennomført markedsetterforskning. Første ledd gjelder ikke hvis en ny markedsetterforskning har et annet formål eller omfatter andre aktører enn den gjennomførte markedsetterforskningen.

Konkurransetilsynet kan som hovedregel ikke starte ny markedsetterforskning i et marked der det allerede er gjort det samme de siste tre årene. Dette gjelder ikke dersom den nye forskningen har et annet formål eller gjelder andre aktører.AI

Endret 20. desember 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).
§ 46

Avslutning av saker om markedsetterforskning

Det skal offentliggjøres at en markedsetterforskning avsluttes. Når saken avsluttes uten at det fattes et vedtak om pålegg om avhjelpende tiltak, skal Konkurransetilsynet angi hvorfor tilsynet ikke finner grunnlag for å gå videre med saken.

Det skal være offentlig informasjon om at en markedsetterforskning avsluttes. Dersom det ikke gis pålegg om tiltak, skal Konkurransetilsynet forklare hvorfor saken ikke føres videre.AI

Endret 20. desember 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).
§ 47

Forskrifter

Kongen kan gi forskrift om Konkurransetilsynets gjennomføring av markedsetterforskning etter dette kapittelet.

Regjeringen kan lage utfyllende regler for hvordan Konkurransetilsynet skal gjennomføre undersøkelser av markedet.AI

Endret 20. desember 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).

Kapittel 10. Ikrafttredelse m.m.

§ 48

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Samtidig slutter den tidligere loven om konkurranse i ervervsvirksomhet å gjelde.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633, tidligere § 32), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376, tidligere § 35), 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307, tidligere § 41).
  • Note 1Fra 1 mai 2004 iflg. res. 5 mars 2004 nr. 479 .

omtalt i 1 kilde →

§ 49

Overgangsbestemmelser

Forskrifter, vedtekter, reglementer og instrukser som er gitt i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet gjelder fortsatt så langt de passer, inntil Kongen opphever eller endrer disse i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse. Enkeltvedtak i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet opprettholdes i den perioden som er forutsatt i vedtakene inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse av Kongen. Overtredelsesgebyr og straff etter denne loven kommer bare til anvendelse på overtredelser som er begått etter lovens ikrafttredelse. Kongen kan ellers gi de overgangsbestemmelser som er nødvendige.

Eldre regler og vedtak fra den forrige konkurranseloven gjelder fortsatt så lenge de passer, frem til de blir endret eller opphevet. Gebyrer og straff etter den nye loven gjelder kun for lovbrudd som skjer etter at loven trådte i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633, tidligere § 33), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376, tidligere § 36), 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307, tidligere § 42).
§ 50

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det skal gjøres endringer i andre lover når konkurranseloven trer i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633, tidligere § 34), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376, tidligere § 37), 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307, tidligere § 43).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med konkurranseloven?

Loven skal sørge for mer konkurranse slik at samfunnets ressurser brukes effektivt. Det skal legges spesielt vekt på hva som er i forbrukernes interesse.

Åpne § 1
Hva regnes som et foretak etter denne loven?

Loven definerer et foretak som enhver enhet som driver privat eller offentlig ervervsvirksomhet.

Åpne § 2
Gjelder konkurranseloven for ansettelsesvilkår?

Konkurranseloven gjelder ikke for arbeids- og ansettelsesvilkår. Regjeringen kan bestemme at loven ikke skal gjelde for visse markeder eller næringer, inkludert unntak for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.

Åpne § 3
Hva skjer hvis flere lover gjelder for samme forhold?

Hvis en sak reguleres av både konkurranseloven og andre lover, kan Kongen bestemme hvordan ansvaret mellom de ulike myndighetene skal fordeles.

Åpne § 4
Kan loven gjelde for handlinger som kun har virkning utenfor riket?

Konkurranseloven gjelder for avtaler og handlinger som skjer eller har virkning i Norge. Det kan vedtas at loven også gjelder for ting som kun skjer utenfor landet, og det kan bestemmes hvordan loven gjelder for Svalbard.

Åpne § 5
Hvor lenge kan et enkeltvedtak normalt gjelde?

Enkeltvedtak etter denne loven skal normalt gjelde i et bestemt tidsrom. De skal normalt ikke vare i mer enn fem år, og aldri i mer enn ti år. Vedtakene kan fornyes.

Åpne § 6
Kan Konkurransetilsynet dele hemmelig informasjon med utlandet?

Konkurransetilsynet kan gi taushetsbelagte opplysninger til utenlandske konkurransemyndigheter og internasjonale organisasjoner for å følge folkerettslige avtaler. Opplysningene skal som hovedregel ikke deles videre uten samtykke, men dette gjelder ikke for samarbeid mellom de nordiske landene.

Åpne § 7
Hvem utgjør konkurransemyndighetene?

Konkurransemyndighetene består av Kongen, departementet, Konkurranseklagenemnda og Konkurransetilsynet. Tilsynet og klagenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres i enkeltsaker. Kongen kan imidlertid pålegge tilsynet å behandle en sak.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2023

  3. 2020

  4. 2019

  5. 2017

  6. 2016

  7. 2008

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 79 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Lovvedtak 172 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)

Stortinget · 9. juni 2021

Innst. 632 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 339 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Oppheving av lov om eierskap i medier og ny lov om åpenhet om eierskap i medier

Stortinget · 31. mai 2016

Forskrifter med hjemmel i denne loven

17 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Konkurranseloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.