Lov

Barne- og familiedepartementet

Lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet

Kredittopplysningsloven

lov/2019-12-20-109·31 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2022-07-01Kunngjort 2019-12-20

Familie-, person- og barnerett > Personrett. Personvern Fast eiendoms rettsforhold > Tinglysing. Registrering Forvaltnings- og kommunalrett > Statistikk. Registrering IKT- og medierett > Personopplysninger Konkurs, gjeld og pant > Gjeldsordning Konkurs, gjeld og pant > Inkasso

Innhold31 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1

Saklig virkeområde

Loven gjelder for utlevering og annen behandling av opplysninger som ledd i kredittopplysningsvirksomhet dersom annet ikke er bestemt i eller i medhold av lov. Følgende regnes ikke som kredittopplysningsvirksomhet: a) meldinger fra offentlige registre om rettigheter og heftelser i fast eiendom eller løsøre, b) meldinger til den opplysningene gjelder, c) Brønnøysundregistrenes behandling av lovpålagte registre, d) meldinger fra Løsøreregisteret om registrerte utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg».

Loven bestemmer reglene for hvordan opplysninger kan utleveres og behandles i forbindelse med kredittopplysningsvirksomhet. Enkelte typer meldinger fra offentlige registre og Brønnøysundregistrene regnes ikke som en del av denne virksomheten.AI

§ 2

Geografisk virkeområde

Loven gjelder for behandling av kredittopplysninger som utføres i forbindelse med aktivitetene ved virksomheten til en behandlingsansvarlig i Norge, uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller ikke. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Loven gjelder for behandling av kredittopplysninger i virksomheter som har sin aktivitet i Norge. Dette gjelder uavhengig av hvor selve behandlingen av opplysningene skjer.AI

2 forskrifter →

§ 3

Definisjoner

I denne loven menes med a) personopplysning: enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person; en identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres, særlig ved hjelp av en identifikator, f.eks. et navn, et identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en nettidentifikator eller ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet, b) kredittopplysning: opplysning som belyser kredittevnen til en fysisk eller juridisk person, c) gjeldsopplysning: opplysninger som nevnt i gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d, d) kredittopplysningsvirksomhet: virksomhet som består i ervervsmessig eller stadig utlevering av kredittopplysninger i den hensikt å belyse kredittevne, e) kredittopplysningsregister: enhver strukturert samling av opplysninger som er tilgjengelig etter særlige kriterier, enten samlingen er plassert sentralt, er desentralisert eller spredt på et funksjonelt eller geografisk grunnlag, og som brukes i kredittopplysningsvirksomhet, f) behandling: enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med opplysninger om fysiske eller juridiske personer, enten automatisert eller ikke, f.eks. innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, utlevering ved overføring, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring, g) kredittrating og kredittscore: matematisk beregnet poengsum eller kode som beskriver risikoprofil og som brukes til å bedømme kredittevne, h) inkassoforetak: foretak som driver inkassovirksomhet i henhold til inkassoloven.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i loven om kredittopplysninger. Den definerer blant annet hva som regnes som personopplysninger, kredittopplysninger og hvordan kredittscore beregnes.AI

Se ogsåGjeldsinformasjonsloven § 2

§ 4

Forholdet til personopplysningsloven og personvernforordningen

Personopplysningsloven og personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet dersom annet ikke følger av denne loven.

Reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Dette gjelder med mindre kredittopplysningsloven sier noe annet.AI

Kapittel 2. Behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet

§ 5

Behandlingsansvarliges og databehandlers ansvar

Personvernforordningen artikkel 24, 26 og 28 til 34 om behandlingsansvarliges og databehandleres ansvar gjelder tilsvarende for behandling av opplysninger om juridiske personer i kredittopplysningsvirksomhet.

Reglene i personvernforordningen om ansvar for behandlingsansvarlige og databehandlere gjelder også når man behandler opplysninger om juridiske personer i kredittopplysningsvirksomhet.AI

§ 6

Opplysninger som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet

I kredittopplysningsvirksomhet kan det behandles grunndata, kredittopplysninger og gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak.

Loven bestemmer hvilke typer informasjon som kan brukes i virksomhet som gir kredittopplysninger. Dette inkluderer grunndata, kredittopplysninger og gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak.AI

referert av 1 →

§ 7

Særlige kategorier av personopplysninger

Personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 1, kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

Visse typer sensitive personopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Dette gjelder blant annet opplysninger om helse, religion, politisk oppfatning og seksuell orientering.AI

§ 8

Opplysninger om straffedommer og lovovertredelser

Opplysninger om fysiske eller juridiske personers straffedommer og lovovertredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Første ledd gjelder likevel ikke opplysninger om overtredelser av straffeloven §§ 392 til 394.

Opplysninger om straffedommer og lovbrudd kan som hovedregel ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Det finnes imidlertid et unntak for visse overtredelser av straffeloven.AI

Se ogsåStraffeloven § 392 Straffeloven § 394

§ 9

Kilder

Kredittopplysninger kan innhentes fra følgende kilder: 1) offentlig tilgjengelige kilder, 2) inkassoforetak, 3) Statens kartverk og virksomheter som videreformidler eiendomsopplysninger fra Statens kartverk i henhold til forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen, 4) Folkeregisteret, 5) Skattedirektoratet, 6) gjeldsinformasjonsforetak, 7) den registrerte selv, 8) register over kredittsperrer, jf. § 16. Opplysninger om konkurs, akkord og gjeldsforhandlinger kan bare hentes fra Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad.

Bestemmelsen fastslår hvilke kilder kredittopplysningsvirksomheter kan hente informasjon fra. Spesielle opplysninger om konkurs og gjeldsforhandlinger kan kun hentes fra bestemte registre.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåKredittopplysningsloven § 16omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 10

Inkassoopplysninger

Inkassoopplysninger om krav mot fysiske personer kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken. Ved eventuelt brudd på en nedbetalingsavtale som er inngått med et inkassoforetak, gjelder ikke denne begrensningen. Dersom betalingsavtalen gjenopptas, skal bruddet ikke registreres som en betalingsanmerkning. Registrerte inkassoopplysninger om juridiske personer kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassoforetaket har sendt krav om inndrivelse av gjelden. Dersom flere inkassoopplysninger knytter seg til samme krav, skal opplysningene registreres som én anmerkning.

Reglene bestemmer når inkassoopplysninger kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet for privatpersoner og bedrifter. Det er egne regler for når opplysninger kan registreres ved betalingsavtaler eller flere opplysninger om samme krav.AI

§ 11

Omtvistet fordring

Inkassoopplysninger som stammer fra en omtvistet fordring, skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Fordringen skal anses som omtvistet dersom skyldneren har innsigelser mot denne, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse. En fordring er ikke lenger å regne som omtvistet når det foreligger tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1. En rettskraftig avgjørelse som er foranlediget av en omtvistet fordring, skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet dersom den registrerte gjør opp for seg innenfor domstolens fastsatte frist.

Opplysninger om et krav som er omtvistet skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Et krav er omtvistet hvis skyldneren har innsigelser som ikke er åpenbart grunnløse. Dette opphører når det foreligger tvangsgrunnlag.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første ledd

§ 12

Kredittrating eller kredittscore av juridiske personer

Som grunnlag for kredittrating eller kredittscore av juridiske personer er det bare tillatt å gjøre bruk av opplysninger om den juridiske personen. Opplysninger om personer i ledende stillinger hos den juridiske personen kan likevel brukes som grunnlag for utarbeidelse av kredittrating eller kredittscore frem til første regnskap er tilgjengelig.

Når det skal gis kredittscore til bedrifter, skal det i utgangspunktet kun brukes opplysninger om selve bedriften. Opplysninger om ledere kan imidlertid brukes frem til det første regnskapet er tilgjengelig.AI

§ 13

Opplysninger om tidligere forespørsler

Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

Informasjon om hvem som tidligere har spurt etter kredittopplysninger om en person, kan ikke brukes i virksomheten med kredittopplysninger.AI

Kapittel 3. Utlevering av kredittopplysninger

§ 14

Utlevering av kredittopplysninger

Kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne. Kredittopplysninger kan bare utleveres på grunnlag av søkekriterier som gir unike treff i kredittopplysningsregisteret. Kredittopplysninger skal utleveres skriftlig. Tilgang til direkte søk i kredittopplysninger skal ikke gis til privatpersoner. Kredittopplysninger kan utleveres i form av kredittrating eller kredittscore for juridiske personer eller kredittscore for fysiske personer. Avtaler som går ut på at mottakeren skal få utlevert fremtidige kredittopplysninger (kredittovervåking), kan bare omfatte opplysninger om juridiske personer. Første ledd er ikke til hinder for at kredittopplysninger utleveres a) for bruk til journalistiske formål. Kredittopplysninger om fysiske personer kan bare utleveres til journalistiske formål i samsvar med personopplysningsloven § 3 dersom mottaker kunne innhentet de samme opplysningene fra en offentlig tilgjengelig kilde, b) til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finanstilsynet for analyse-, overvåkings- og statistikkformål. Slik utlevering skal skje vederlagsfritt for mottaker.

Kredittopplysninger kan kun gis til de som har et saklig behov for å vurdere kredittevne. Opplysningene skal leveres skriftlig, og privatpersoner kan ikke søke direkte i registrene. Unntak gjelder for journalistikk og visse offentlige organer.AI

Se ogsåPersonopplysningsloven § 3

§ 15

Utlevering av gjeldsopplysninger

Gjeldsopplysninger om fysiske personer kan bare utleveres i samsvar med gjeldsinformasjonsloven § 13.

Opplysninger om gjeld til privatpersoner kan kun utleveres dersom dette skjer i tråd med gjeldsinformasjonsloven § 13.AI

Se ogsåGjeldsinformasjonsloven § 13

§ 16

Adgang til å motsette seg utlevering av opplysninger (kredittsperre)

Den registrerte har rett til å motsette seg at opplysninger utleveres i kredittopplysningsvirksomhet (kredittsperre). Dersom den registrerte har registrert kredittsperre, er det kun informasjon om kredittsperren som kan utleveres. Kredittopplysninger kan likevel utleveres til bank, kreditt- eller finansieringsforetak som ledd i gjennomføring av deres lovpålagte risikovurderinger og til inkassoforetak. Den som ønsker å registrere eller oppheve en kredittsperre, skal legitimere seg ved bruk av elektronisk ID.

Man kan reservere seg mot at kredittopplysninger blir utlevert ved å opprette en kredittsperre. Ved sperre kan kun informasjon om selve sperren utleveres, med unntak av visse finansielle institusjoner og inkassofirmaer. Endringer i sperren krever elektronisk ID.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 4. Innsyn og informasjon til den registrerte

§ 17

Innsynsrett og informasjon til den registrerte

Fysiske personer har rett til å få en forklaring på eventuell kredittscore. Forklaringen skal tilfredsstille kravene i personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h. Juridiske personer har rett til innsyn tilsvarende retten etter personvernforordningen artikkel 15. Både fysiske og juridiske personer kan kreve å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert om dem de siste seks måneder, hvem opplysningene ble utlevert til, og hvilke kilder opplysningene er hentet fra. Innsyn skal være gratis for den registrerte. Unntakene i personvernforordningen artikkel 12 nr. 5 gjelder tilsvarende.

Privatpersoner og bedrifter har rett til innsyn i opplysningene som er lagret om dem. Man kan få forklart sin kredittscore og se hvem som har fått utlevert informasjon de siste seks månedene. Innsynet skal som hovedregel være gratis.AI

referert av 1 →

§ 18

Gjenpartsplikt

Ved utlevering av kredittopplysninger om fysiske personer skal gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet i kredittopplysningene samtidig sendes vederlagsfritt til den registrerte. Gjenpartsbrevet skal i tillegg inneholde informasjon om: 1) identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige for utleveringen og eventuelt den behandlingsansvarliges representant, 2) kontaktopplysninger til personvernombudet, dersom dette er relevant, 3) kilden som de utleverte opplysningene er hentet fra, 4) hvem som har etterspurt kredittopplysninger, 5) personopplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore, 6) forklaring på den underliggende logikken i beregningen av en eventuell kredittscore, 7) dato for når kredittvurderingen ble foretatt. Plikten til å sende gjenpart gjelder ikke når kredittopplysninger utleveres til et inkassoforetak som tidligere har fått utlevert disse opplysningene i forbindelse med inndrivingen av den samme fordringen. Plikten til å sende gjenpart gjelder ikke når kredittopplysninger utleveres til bank, kreditt- og finansieringsforetak til bruk i risiko- og soliditetsvurderinger.

Når noen henter ut kredittopplysninger om en person, skal personen få en gratis kopi av disse opplysningene. Denne kopien skal inneholde informasjon om hvem som har spurt, hvor opplysningene kommer fra og hvordan en eventuell kredittscore er beregnet.AI

§ 19

Forhåndsvarsel til fysiske personer

Når kredittopplysninger om en fysisk person registreres i et kredittopplysningsregister, skal den behandlingsansvarlige straks sende kopi av opplysningene til den registrerte. Forhåndsvarselet skal, i tillegg til den registrerte kredittopplysningen, inneholde den informasjonen som fremgår i personvernforordningen artikkel 14. Plikten til forhåndsvarsling gjelder ikke ved registrering av opplysninger om skattefastsetting fra Skattedirektoratet, ved registrering av næringsinteresser fra Brønnøysundregistrene eller ved oppdatering av grunndata. Plikten til forhåndsvarsling gjelder heller ikke ved innhenting av opplysninger om utlegg og innhenting av opplysninger om utleggsforretning og andre tvangsforretninger når varsel om slik innhenting er gitt i forbindelse med utsendelse av namsboken.

Personer skal som hovedregel få beskjed med en gang opplysninger om dem blir ført inn i et kredittopplysningsregister. Varselet skal inneholde en kopi av opplysningene og informasjon i tråd med personvernforordningen. Det finnes unntak for visse typer offentlige opplysninger og tvangsforretninger.AI

referert av 1 →

§ 20

Retting av uriktige opplysninger

Registrerte fysiske personer skal i forhåndsvarselet etter § 19 oppfordres til å be om retting av eventuelle uriktige opplysninger innen 14 dager fra mottak av forhåndsvarselet. De nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før fristen er utløpt. Opplysninger om at gjeldsordning eller konkurs er åpnet, kan likevel brukes samtidig med at varsel sendes. Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysninger om både fysiske og juridiske personer som behandles som ledd i kredittopplysningsvirksomhet, er korrekte og om nødvendig oppdaterte.

Personer skal få beskjed om at de kan be om retting av feil opplysninger innen 14 dager etter et varsel. Nye opplysninger kan som hovedregel ikke brukes før denne fristen er ute. Den som behandler opplysningene må sørge for at informasjonen er riktig og oppdatert.AI

Se ogsåKredittopplysningsloven § 19

Kapittel 5. Tidsrommet opplysningene kan behandles

§ 21

Brukstid

En opplysning skal ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år regnet fra den dato opplysningen første gang ble lovlig registrert med mindre annet følger av dette kapitlet. Opplysninger som på et tidligere tidspunkt rettes eller slettes hos kilden for opplysningene, skal rettes eller slettes i kredittopplysningsvirksomheten så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til endringen hos kilden.

Opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet kan som hovedregel ikke behandles i mer enn fire år fra de først ble lovlig registrert. Hvis opplysningene blir rettet eller slettet hos kilden, skal dette også gjøres i kredittopplysningsvirksomheten.AI

referert av 1 →

§ 22

Fordring med lengre brukstid

Opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet så lenge de er registrert i det relevante offentlige registeret. En fordring som ikke kan tvangsinndrives, kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt.

Opplysninger om tvangssalg av eiendom eller løsøre kan brukes så lenge de står i offentlige registre. Hvis en fordring ikke kan tvangsinndrives, kan opplysningene behandles i fire år til dersom det tas nye rettslige skritt.AI

§ 23

Gjeldsordning

Opplysning om åpning av gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven kan ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet dersom a) saken om gjeldsordning er hevet, b) gjeldsordning er fastsatt, c) gjeldsforhandlingsperioden er avsluttet uten at det er mottatt melding om at gjeldsordning er fastsatt. Opplysning om åpning av gjeldsforhandling kan ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn ett år fra åpningtidspunktet. Opplysning om registrert gjeldsordning i henhold til gjeldsordningsloven § 7-1 kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet så lenge ordningen varer.

Opplysninger om gjeldsforhandlinger skal slettes hvis saken heves, ordningen fastsettes eller perioden avsluttes. Informasjon om åpning av forhandlinger kan maksimalt behandles i ett år. En fastsatt gjeldsordning kan behandles så lenge den varer.AI

Se ogsåGjeldsordningsloven § 7-1

§ 24

Fordring som er oppgjort

Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

Når en gjeld er betalt, skal ikke denne registreringen lenger brukes til å gi kredittopplysninger.AI

referert av 1 →

§ 25

Historisk arkiv

Opplysninger som ikke lenger kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet, jf. §§ 21 til 24, skal slettes eller overføres til historisk arkiv. Opplysningene i historisk arkiv skal slettes eller anonymiseres når det ikke lenger er nødvendig for formålet med behandlingen at opplysningene lagres i identifiserbar form, og senest når det er gått ti år fra det tidspunktet opplysningen første gang ble registrert i kredittopplysningsvirksomheten.

Opplysninger som ikke lenger kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet skal slettes eller flyttes til et historisk arkiv. Informasjonen i arkivet skal slettes eller anonymiseres når den ikke lenger er nødvendig, og senest ti år etter at den først ble registrert.AI

Se ogsåKredittopplysningsloven § 21 Kredittopplysningsloven § 24

§ 26

Opphør av virksomhet

Dersom virksomheten opphører, skal opplysningene slettes.

Når en virksomhet legger ned driften, må opplysningene de har behandlet slettes.AI

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 27

Overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og erstatning

Ved overtredelse av bestemmelsene i denne loven, gjelder personvernforordningen artikkel 82 og 83 nr. 5 og personopplysningsloven §§ 26 til 30 tilsvarende.

Brudd på reglene i denne loven kan føre til gebyrer, tvangsmulkt og erstatningsansvar. Det er personvernforordningen og personopplysningsloven som bestemmer hvilke sanksjoner som gjelder.AI

Se ogsåPersonopplysningsloven § 26 Personopplysningsloven § 30

§ 28

Tilsyn og klage

Personvernforordningen artikkel 55 til 58 og personopplysningsloven §§ 20 til 25 gjelder tilsvarende for tilsyn og klage etter denne loven.

Reglene for tilsyn og klager etter denne loven følger de samme prinsippene som i personvernforordningen og personopplysningsloven.AI

Se ogsåPersonopplysningsloven § 20 Personopplysningsloven § 25referert av 1 →

§ 29

Forskrifter

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om kredittopplysningsvirksomhet og behandling av opplysninger i slik virksomhet, herunder hvilke opplysninger som kan behandles etter § 6, og hvilke kilder opplysningene kan innhentes fra i henhold til § 9. Kongen kan gi forskrift om dekning av Datatilsynets kostnader ved kontroll med etterlevelse av denne loven.

Regjeringen kan bestemme nærmere regler for hvordan kredittopplysningsvirksomhet skal drives og hvilke opplysninger som kan brukes. De kan også bestemme hvem som skal betale for Datatilsynets kontroll med at loven følges.AI

Se ogsåKredittopplysningsloven § 6 Kredittopplysningsloven § 92 forskrifter →

Kapittel 7. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

§ 30

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 juli 2022 iflg. res. 20 mai 2022 nr. 872 .

§ 31

Endringer i andre lover

Fra den tiden loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at når denne loven begynner å gjelde, skal det også gjøres endringer i andre lover.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder denne loven for?

Åpne § 1

Gjelder loven hvis behandlingen av opplysningene skjer utenfor Norge?

Loven gjelder for behandling av kredittopplysninger i virksomheter som har sin aktivitet i Norge. Dette gjelder uavhengig av hvor selve behandlingen av opplysningene skjer.

Åpne § 2

Hva regnes som en personopplysning?

Åpne § 3

Gjelder personvernforordningen for kredittopplysningsvirksomhet?

Åpne § 4

Gjelder personvernforordningens regler om ansvar for juridiske personer i kredittopplysningsvirksomhet?

Reglene i personvernforordningen om ansvar for behandlingsansvarlige og databehandlere gjelder også når man behandler opplysninger om juridiske personer i kredittopplysningsvirksomhet.

Åpne § 5

Hvilke opplysninger kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet?

Loven bestemmer hvilke typer informasjon som kan brukes i virksomhet som gir kredittopplysninger. Dette inkluderer grunndata, kredittopplysninger og gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak.

Åpne § 6

Kan kredittopplysningsbyråer bruke opplysninger om min religion?

Visse typer sensitive personopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Dette gjelder blant annet opplysninger om helse, religion, politisk oppfatning og seksuell orientering.

Åpne § 7

Kan informasjon om straffedommer brukes i kredittopplysning?

Opplysninger om straffedommer og lovbrudd kan som hovedregel ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Det finnes imidlertid et unntak for visse overtredelser av straffeloven.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. juni 2026Endringslov til konkursloven mv.1 §§ endret: § 9Justis- og beredskapsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 355 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 236 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 14. mars 2024

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Kredittopplysningsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.