Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om stønad ved krigsskade på person

Krigsskadestønadsloven

lov/1954-11-26-3·42 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2015·Utforsk grafen
Sist endret ved lov/2015-06-19-65 fra 2015-10-01
Pensjons- og trygderett
Innhold42 paragrafer

Kapittel 1. 1. kapitel. Innledning.

§ 1

Omfang

Loven omfatter: A. Militærpersoner, personer som er pålagt tjenesteplikt i politiet og medlemmer av Sivilforsvarets utrykningsgrupper som er påført skade eller sykdom under tjenestgjøring når riket er i krig, og etterlatte etter slike personer når de er død av skaden eller sykdommen. Under 1. ledd inngår enhver som deltar i krigen som medlem av militær avdeling eller av Sivilforsvarets utrykningsgrupper, i henhold til utskriving overensstemmende med gjeldende lov eller som frivillig, samt tjenestepliktige etter lov om tjenesteplikt i politiet av 21. november 1952. Kongen kan bestemme at norske statsborgere som deltar i krig i alliert lands tjeneste helt eller delvis skal ha rett til stønad etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme gjelder norske statsborgere som i norsk militæroppsetning deltar enten i andre krigshandlinger eller i okkupasjonstjeneste. B. Norske statsborgere som ikke kommer inn under A og som er påført skade eller sykdom ved krigsulykke i riket – herunder medregnes Svalbard og Jan Mayen – eller mens de er forhyret eller i tjeneste på norsk skip eller i fiendtlig politisk fangenskap, og etterlatte til slike personer som er død av skaden eller sykdommen. Departementet kan i særlige tilfelle bestemme at norske statsborgere som er påført skade eller sykdom ved krigsulykke i utlandet eller på utenlandsk skip, og personer som er påført skade eller sykdom ved krigsulykke her i riket eller på norske skip og som ikke er norske statsborgere, helt eller delvis skal ha rett til stønad etter denne lov for seg og sine etterlatte.

Loven gir stønad til militære, politi og Sivilforsvaret som ble skadet eller syke under tjeneste i krig. Den gjelder også for norske statsborgere skadet ved krigsulykke i riket, på norsk skip eller i politisk fangenskap, samt deres etterlatte.AI

referert av 4 →

§ 2

Skade eller sykdom ved krigsulykke

Skade eller sykdom anses påført ved krigsulykke som nevnt i § 1 B, hvis den er inntruffet når riket er i krig og er en følge av ildgivning, flyangrep, bombe- eller granateksplosjon, torpedering, minesprengning eller annen lignende krigshending eller hvis skaden eller sykdommen er en følge av deltakelse i patriotisk arbeid eller av patriotisk holdning. Når det finnes rimelig kan det også for skade eller sykdom som er påført ved annen hending som skyldes krigen, ytes hel eller delvis stønad etter denne lov. Når krig er brutt ut kan Kongen bestemme at skade eller sykdom påført ved sådan begivenhet som nevnt i 1. punkt forut for krigsutbruddet, skal anses som påført ved krigsulykke.

Loven forklarer hva som regnes som skade eller sykdom påført ved krigsulykke. Dette inkluderer skader fra krigshendelser som bombeangrep, samt skader som følge av patriotisk arbeid eller holdning.AI

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 1

§ 3

Finansiering

Staten bærer de utgifter som denne lov fører med seg. Dog kan Kongen bestemme at utgiftene ved stønad til sjømenn som nevnt i § 4, gruppe 1 litra e, helt eller delvis skal dekkes av rederne etter nærmere regler som departementet fastsetter.

Staten betaler normalt for utgiftene i denne loven. Det kan imidlertid bestemmes at rederne skal betale hele eller deler av stønaden til visse sjømenn.AI

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 4

§ 4

Inndeling i grupper

De personer som kommer inn under denne lov deles inn i disse grupper: • Gruppe 1. a) Militærpersoner. b) Sivilpersoner som tar aktiv del i patriotisk arbeid eller som er i tjeneste hos norsk eller alliert militærmakt. c) Personer som er pålagt tjenesteplikt etter lov om tjenesteplikt i politiet av 21. november 1952. d) Sivilforsvarets utrykningsavdelinger og sanitetspersonell i godkjent hjelpeforenings tjeneste, når de under tjenesten er særlig utsatt for krigsulykke. e) Sjømenn, kystloser, statsloser, losgutter og postfunksjonærer på skip, og etter nærmere bestemmelse av departementet andre personer i tjeneste på skip. f) Departementet kan bestemme at også andre skadelidte enn de foran nevnte skal gå inn under gruppe 1 når de pådrar seg skade under omstendigheter som kan sidestilles med de i foregående litra nevnte. • Gruppe 2. Fiskere og andre sivilpersoner i yrke eller bedrift som Arbeids- og velferdsetaten anser særlig utsatt for krigsulykke, med mindre de da ulykken inntraff arbeidet i fiendens interesse. • Gruppe 3. Sivilpersoner som hører til gruppene 1 og 2 når skaden er uten sammenheng med de nevnte tjeneste- eller arbeidsforhold, og sivilpersoner som ikke hører til disse grupper.

Loven deler personer som kan få støtte inn i tre ulike grupper. Inndelingen avhenger av hvilken type jobb, tjeneste eller rolle personen hadde da skaden skjedde.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

referert av 3 →

Kapittel 2. 2. kapitel. Administrasjon.

§ 5

Administrative organer

Stønadsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten. Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer.

Arbeids- og velferdsetaten administrerer stønadsordningen. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som tar beslutninger etter loven, men de kan gi denne myndigheten videre til organer under seg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. 3. kapitel. Stønad under sykdom.

§ 7

Oversikt

Den som er påført skade eller sykdom som nevnt i § 1 har rett til fri sykebehandling og til sykepenger etter reglene i dette kapitel.

Personer med skade eller sykdom som er omfattet av loven, har rett til gratis sykebehandling. De har også rett til sykepenger etter reglene i dette kapittelet.AI

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 1

§ 8

Sykebehandling

Sykebehandling omfatter nødvendig legehjelp, medisin, kur og pleie – i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt – og nødvendige utgifter ved reise til og fra lege, sykehus eller annen kuranstalt. Nødvendig tannbehandling som følge av fangenskap ytes etter regler fastsatt av departementet. Politiske fanger har krav på sykebehandling fra det tidspunkt de slipper ut av fangenskapet. For kur og pleie på militær sykestue o.l. eller for behandling som militær lege eller militær tannlege plikter å gi uten særskilt betaling, ytes ingen stønad.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som sykebehandling og hvem som har krav på stønad. Dette inkluderer legehjelp, medisiner, pleie og reiseutgifter. Det ytes ikke stønad for behandling som gis gratis ved militære sykehus eller av militære leger.AI

§ 9

Sykepenger

Fører skaden eller sykdommen med seg tap av ervervsevne, ytes så lenge sykebehandlingen varer sykepenger i form av dagpenger svarende til pensjon med mulig forsørgingstillegg etter reglene §§ 11 og 12. Sykepenger betales dog ikke for de seks første dager regnet fra og med den dag ervervsuførheten inntrer. Til militærpersoner ytes sykepenger tidligst fra og med dagen etter dimitteringen. Ytes fri kur og pleie på sykehus eller annen kuranstalt, skal det til den som har hustru eller barn å forsørge for den tid oppholdet varer istedenfor stønad etter punkt 1 betales sykepenger svarende til pensjon etter reglene i §§ 19 og 22. Til den som ikke har hustru eller barn å forsørge, ytes under oppholdet halvparten av sykepenger etter punkt 1.

Personer med tap av ervervsevne på grunn av skade eller sykdom kan få sykepenger som dagpenger. Det gis ikke utbetaling for de første seks dagene. Ved sykehusopphold varierer støtten etter om man har ektefelle eller barn.AI

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 11Krigsskadestønadsloven § 12Krigsskadestønadsloven § 19Krigsskadestønadsloven § 22

Kapittel 4. 4. kapitel. Stønad under ervervsuførhet.

§ 10

Oversikt

Den som etter endt sykebehandling viser seg å være påført mén som fører med seg tap av mer enn 15 pst. av ervervsevnen har rett til stønad etter reglene i dette kapitel. Under sykdom som nevnt i § 1 kommer reglene i 3. kapitel til anvendelse. Ved avgjørelse av i hvilken grad ervervsevnen er tapt, skal tas omsyn til skadedes muligheter for ervervsmessig inntekt før og etter skaden. Det kan også tas særskilt omsyn til skadens medisinske art og størrelse.

Personer som har fått en varig skade som fører til tap av mer enn 15 prosent av ervervsevnen etter avsluttet sykebehandling, har rett til stønad. Vurderingen gjøres ut fra inntektsmuligheter før og etter skaden, samt skadens medisinske art og størrelse.AI

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 1

§ 11

Pensjon til ervervsufør

Ved fullstendig tap av ervervsevnen har den som har fylt 18 år rett til full pensjon. For person i gruppe 1 utgjør pensjonen 75 pst. av den arbeidsinntekt som det må antas at han ville ha hatt om han ikke var blitt rammet av skaden eller sykdommen, dog slik at den likevel ikke skal være lavere eller høyere enn bestemte beløp som fastsettes av Stortinget. For ungdom som på grunn av ufullendt utdannelse eller manglende praksis har liten eller ingen arbeidsinntekt på skadetiden kan det fastsettes stigende pensjon eller på annen måte tas omsyn til arbeidsinntekt som det må antas at han ville ha oppnådd i framtiden. For personer i gruppe 2 og 3 utgjør fullpensjonen bestemte beløp som fastsettes av Stortinget. Er ervervsevnen bare delvis tapt, nedsettes pensjonen i forhold til tapet av ervervsevne. Når det finnes rimelig, kan det også tilstås pensjon til den som ennå ikke har fylt 18 år. Pensjonen fastsettes skjønnsmessig under omsyn til alle foreliggende omstendigheter og må ikke overstige det for gruppe 3 fastsatte beløp. Pensjon for ervervsuførhet fastsettes i alminnelighet når sykebehandlingen er slutt. Pensjonen kan fastsettes foreløpig for bestemte tidsrom. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av pensjonen, kan den prøves på nytt og endres. Forhøyelse av pensjonen kan bare kreves for tiden etter at krav om det er framsatt. Pensjon med mulige tillegg løper fra og med den dag sykebehandlingen er slutt og til og med månedsdagen etter den berettigedes død.

Personer over 18 år med fullstendig tap av ervervsevne har rett til full pensjon. Beløpet avhenger av hvilken gruppe man tilhører og forventet arbeidsinntekt. Pensjonen kan justeres ved delvis tap av evne eller ved vesentlige endringer i forholdene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

referert av 3 →

§ 12

Forsørgingstillegg og tillegg for hjelp i huset

Den som har hustru eller barn under 18 år å forsørge, har rett til forsørgingstillegg for dem, hvis han har tapt minst 25 pst. av ervervsevnen. Som barn anses eget barn som er født i ekteskap eller som er født utenfor ekteskap når barnet er avlet før skaden eller sykdommen inntraff og farskapet er fastslått etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre, samt adoptivbarn og pleiebarn som uten vederlag er overtatt til oppfostring før det nevnte tidspunkt. For adoptivbarn og pleiebarn ytes ikke barnetillegg til de virkelige foreldre. Det kan i særlige tilfelle tilstås forsørgingstillegg helt eller delvis også for barn over 18 år når det er varig arbeidsufør. Er invalidens hustru varig arbeidsufør, eller har han ingen hustru, men har omsorgen for barn, kan det foruten forsørgingstillegg etter punkt 1 ytes tillegg for hjelp i huset. Forsørgingstillegg ytes med beløp som fastsettes av Stortinget. Er ervervsevnen bare delvis tapt, nedsettes forsørgingstillegget i forhold til tapet av ervervsevne. Tillegg etter punkt 3 fastsettes skjønnsmessig under omsyn til alle foreliggende omstendigheter, men det må ikke overstige det forsørgingstillegg som betales for den første forsørgede. Er det en kvinne som har pensjon, får reglene foran tilsvarende anvendelse hvis hun forsørger barn eller mann som på grunn av alder eller helbred ikke med rimelighet kan ventes å forsørge seg selv.

Personer som har mistet minst 25 pst. av ervervsevnen, kan få ekstra støtte til ektefelle og barn under 18 år. Det kan i visse tilfeller gis tillegg for hjelp i huset eller støtte til barn over 18 år som er varig arbeidsuføre.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

referert av 3 →

§ 13

Utløsning av pensjonen

Er tapet av ervervsevne mindre enn 25 pst., skal pensjonen løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til pensjonen for 3 år. Er tapet av ervervsevne større kan utløsning av pensjonen, når den pensjonsberettigede ønsker det, skje helt eller delvis med en tilsvarende del av kontantverdien hvis det må antas at slik utløsning vil bidra til å skape varig inntektsgivende erverv. Under samme betingelse kan, hvis den forsørgede samtykker i det, forsørgingstillegg utløses, men bare for et tidsrom av 3 år om gangen. Selv om vilkåret etter 2. ledd ikke er til stede har sjømenn som kommer inn under § 4 gruppe 1 d rett til å få utløst kontantverdien av pensjonen med inntil kr. 10.000 ved fullstendig tap av ervervsevnen og forholdsmessig mindre dersom ervervsevnen bare er delvis tapt, men med minst 25 pst. Departementet fastsetter grunnlaget for beregningen av kontantverdien. Bestemmelsen i § 11 punkt 4, 2. ledd får anvendelse selv om pensjonen er utløst overensstemmende med bestemmelsene i nærværende paragraf.

Reglene bestemmer når og hvordan pensjon kan utbetales som et engangsbeløp i stedet for løpende utbetalinger. Dette avhenger av hvor mye ervervsevnen er tapt og om pengene kan bidra til varig inntekt.AI

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 4Krigsskadestønadsloven § 11

§ 14

Hjelpeløshetstillegg

Trenger den som har pensjon etter reglene i dette kapitel særlig tilsyn og pleie på grunn av hjelpeløshet, kan han ytes hjelpeløshetstillegg på inntil 50 pst. av fullpensjon for gruppe 2.

Personer som mottar pensjon etter reglene om ervervsuførhet, kan få et tillegg i stønaden dersom de trenger spesielt tilsyn og pleie på grunn av hjelpeløshet.AI

§ 15

Proteser

Til anskaffelse av kunstige lemmer eller andre hjelpemidler ytes passende stønad. Vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler ytes etter Arbeids- og velferdsetatens skjønn.

Det gis støtte til innkjøp av kunstige lemmer eller andre hjelpemidler. Støtte til vedlikehold og utskifting av slike hjelpemidler avgjøres etter et skjønn fra Arbeids- og velferdsetaten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 16

Hjelp til utdannelse m.v

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan med samtykke av departementet yte stønad til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv, hvis det må antas at dette vil være til varig nytte for den som helt eller delvis har tapt ervervsevnen og han selv ikke har midler til å dekke utgiftene. Stønaden må ikke overstige høyeste fullpensjon, jfr. § 11, punkt 1.

Personer som har mistet hele eller delvise evnen til å jobbe, kan få støtte til utdanning og yrkesopplæring. Dette krever at tiltaket er til varig nytte og at personen ikke har egne midler til å betale.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 11

Kapittel 5. 5. kapitel. Stønad ved dødsfall.

§ 17

Oversikt

Har skaden eller sykdommen ført med seg døden, ytes gravferdshjelp og stønad til avdødes etterlatte etter reglene i dette kapitel.

Hvis en skade eller sykdom har ført til døden, gis det støtte til begravelse og økonomisk hjelp til de etterlatte.AI

§ 18

Gravferdshjelp

Gravferdshjelp ytes med beløp som fastsettes av Stortinget, dog slik at gravferdshjelp som annen offentlig trygdeordning plikter å yte kommer til fradrag. Gravferdshjelp kan også ytes til flytting av grav.

Det gis økonomisk støtte til gravferd, men beløpet reduseres dersom andre offentlige trygdeordninger dekker deler av kostnadene. Det kan også gis støtte til å flytte en grav.AI

§ 19

Pensjon til enke eller enkemann

Enke har rett til enkepensjon fra mannens død hvis hun har omsorgen for barn som er nevnt i § 12, punkt 1. Det samme gjelder hvis hun ikke har omsorgen for barn, men ved manns død har fylt 55 år. Er hun yngre, inntrer pensjonsretten når hun fyller 55 år. Enkepensjonen utgjør 60 pst. av den pensjon med forsørgingstillegg for ektefelle som avdøde ved fullstendig tap av ervervsevnen ville hatt krav på. Enke som ikke får pensjon ved mannens død har rett til en overgangsstønad som svarer til to års pensjon, forholdsmessig avkortet hvis hun er eldre enn 53 år. Det kan bevilges hel eller delvis enkepensjon til: a) enke som ikke har rett til pensjon etter punkt 1 hvis hun er varig arbeidsufør, eller har omsorg for barn som er nevnt i § 12, punkt 2, b) kvinne som ikke var gift med avdøde, når hun har omsorgen for avdødes barn og var underholdt av ham, c) hustru når ekteskapet er oppløst ved dom fordi mannen er forsvunnet. Rett til pensjon inntrer ikke hvis ekteskapet er inngått etter at avdøde ble påført skade eller sykdom som i § 1 nevnt. Når særlige grunner taler for det, kan det likevel tilstås hel eller delvis pensjon i slikt tilfelle. Pensjon etter punkt 1 løper fra og med den dag mannen dør eller fra og med den dag enken fyller 55 år til og med månedsdagen etter hennes død, jfr. dog § 20. Enkemannspensjon kan tilstås helt eller delvis etter reglene i pkt. 1 hvis mannen er varig arbeidsufør og ble forsørget av hustruen,

Reglene bestemmer hvem som har rett til pensjon etter en ektefelle som er død. Dette gjelder i hovedsak enker med barn eller enker over 55 år, men kan i visse tilfeller også gjelde andre kvinner eller enkemenn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 mai 1973 nr. 23 (opphevet nr. 4), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 12Krigsskadestønadsloven § 1Krigsskadestønadsloven § 20referert av 3 →

§ 20

Nytt ekteskap

Pensjon til enke faller bort fra og med den dag hun gifter seg igjen. Blir hun på ny enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, kan hun, hvis hennes økonomiske forhold gjør det rimelig, tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter denne lovs regler og underhold eller pensjon som hun måtte være sikret gjennom senere ekteskap. Er det i medhold av § 19, punkt 7 tilstått pensjon til enkemann, får foranstående regler tilsvarende anvendelse.

Pensjon til enker og enkemenn faller bort dersom de gifter seg på nytt. Ved ny skilsmisse eller nytt dødsfall kan man i noen tilfeller få pensjonen tilbake, avhengig av økonomisk behov.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 19referert av 2 →

§ 21

Utløsning av pensjonen

Pensjon til enke eller enkemann kan utløses helt eller delvis med en tilsvarende del av kontantverdien hvis det må antas at slik utløsning vil bidra til å skape varig inntektsgivende erverv. Selv om vilkåret etter første ledd ikke er til stede, har enke etter sjømann som kommer inn under § 4 gruppe 1 e rett til å få utløst inntil kr. 10.000 av kontantverdien av pensjonen. Departementet fastsetter grunnlaget for beregningen av kontantverdien.

Enke eller enkemann kan få utbetalt hele eller deler av pensjonens kontantverdi dersom dette bidrar til å skape varig inntekt. Enker etter sjømenn i en bestemt gruppe kan få utløst et begrenset beløp uavhengig av dette kravet.AI

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 4referert av 1 →

§ 22

Pensjon til barn

Barn som er nevnt i § 12, punkt 1, har rett til barnepensjon. For barn over 18 år får reglene i § 12, punkt 2, tilsvarende anvendelse. Barnepensjon ytes med beløp som fastsettes av Stortinget. Dersom enkepensjon ikke ytes, skal dog pensjonen for første barn svare til det beløp som enkepensjonen ville ha utgjort. Det gjelder likevel ikke dersom pensjonen til enken er falt bort etter § 20 eller utløst etter § 21. Etterlater avdøde seg flere barnekull som ved dødsfallet oppdras hver for seg, beregnes pensjonen særskilt for hvert barnekull. For barnekull som ikke har noen av foreldrene i live, regnes pensjonen etter punkt 1, annet ledd. Pensjon til to eller flere barn anses ytt med like stort beløp til hvert barn i det enkelte kull. Gjenlevende ektefelle anses ved beregningen av barnepensjon som mor eller far i forhold til stebarn, adoptivbarn og pleiebarn, som vedblir å være under hennes (hans) omsorg. Er noen av dem ikke under vedkommendes omsorg og begge deres virkelige foreldre er døde, beregnes pensjonen for disse barn til deres forholdsmessige del av pensjonen etter punkt 1 annet ledd, jfr. punkt 2. Til samme barn kan bare ytes pensjon etter en av foreldrene og i tilfelle etter den av dem som betinger det høyeste beløp. Pensjonen løper fra og med forsørgerens dødsdag, til og med den dag barnet fyller 18 år, jfr. dog § 23. Dør barnet før, løper pensjonen til og med månedsdagen etter dets død. For barn over 18 år avgjør Arbeids- og velferdsetaten hvor lenge pensjonen skal løpe.

Bestemmelsen fastslår at barn kan ha rett til barnepensjon etter en forsørger. Det forklares hvordan pensjonen beregnes for ulike barnekull og hvem som regnes som forelder. Pensjonen varer normalt til barnet fyller 18 år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 12Krigsskadestønadsloven § 20Krigsskadestønadsloven § 21Krigsskadestønadsloven § 23referert av 1 →

§ 23

Forlengelse av pensjonen

Det kan bestemmes at barnepensjon skal løpe ut over barnets 18. år, hvis det finnes rimelig av omsyn til barnets utdannelse.

Barnepensjon kan i noen tilfeller gis etter at barnet har fylt 18 år. Dette kan skje dersom det anses som rimelig med tanke på barnets utdannelse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

referert av 1 →

§ 24

Pensjon til fjernere slektninger

Etterlater avdøde seg slektninger i rett oppstigende linje eller søsken, kan det tilstås dem pensjon hvis de ikke kan forsørge seg selv og avdøde bidro vesentlig til deres underhold. Like med slektninger i rett oppstigende linje regnes adoptiv- og pleieforeldre. Pensjonene fastsettes under omsyn til alle foreliggende omstendigheter, dog således at de i alt ikke må overstige pensjonen for enke i den gruppe avdøde tilhørte. Pensjonen løper til og med månedsdagen etter at den som har rett til den dør.

Foreldre, adoptivforeldre, pleieforeldre eller søsken kan få pensjon etter en avdød person. Dette krever at de ikke kan forsørge seg selv og at avdøde bidro vesentlig til deres underhold.AI

Kapittel 6. 6. kapitel. Nedsettelse av stønad.

§ 25

Erstatning fra fremmed stat

Erstatning fra fremmed stat i anledning av skaden eller sykdommen kommer til fradrag i stønad etter denne lov. Departementet gir nærmere regler.

Hvis man mottar erstatning fra en annen stat for skaden eller sykdommen, blir dette beløpet trukket fra stønaden man får etter denne loven. Departementet bestemmer de detaljerte reglene for dette.AI

§ 26

Stønad til begge ektefeller

Har mann og hustru som lever sammen begge rett til sykepenger eller uførepensjon, settes sykepengene eller pensjonen ned med 50 pst. for den av ektefellene som får det laveste beløp. Forsørgingstillegg for ektefelle ytes ikke hvis ektefellen har rett til høyere sykepenger eller pensjon. Er sykepengene eller pensjonen lavere, ytes bare forsørgingstillegg. Har begge foreldre rett til sykepenger eller uførepensjon, ytes forsørgingstillegg for barn bare til den av foreldrene som har krav på det høyeste tillegg.

Hvis begge ektefeller har rett til sykepenger eller uførepensjon, reduseres stønaden med 50 prosent for den som får det laveste beløpet. Det gis ikke forsørgingstillegg for ektefelle dersom ektefellen har rett til høyere sykepenger eller pensjon. Forsørgingstillegg for barn gis kun til den forelderen som har krav på det høyeste tillegget.AI

§ 27

Rett til flere arter stønad

Har noen etter denne lov rett både til sykepenger eller uførepensjon og til enkepensjon, settes det laveste av beløpene ned med 50 pst.

Hvis man har rett til både sykepenger eller uførepensjon og enkepensjon, blir det laveste beløpet redusert med 50 pst.AI

§ 28
Har noen rett til sykepenger eller uførepensjon etter denne lov og samtidig rett til uførepensjon eller sykepenger etter en av lovene om krigspensjonering, etter lov om yrkesskadetrygd eller uføretrygd beregnet etter særreglene for yrkesskade i kapittel 13 i lov om folketrygd, skal stønaden etter denne lov ikke være større enn at den samlede stønad svarer til hva han ved full ervervsuførhet ville hatt krav på etter den lov som gir ham den høyeste stønad. Ved nedsettelse av pensjon etter første ledd skal forsørgingstillegg settes ned tilsvarende.

Hvis man har rett til stønad fra flere ulike lover samtidig, skal det samlede beløpet ikke bli høyere enn det man ville fått fra den loven som gir mest. Forsørgingstillegg blir redusert tilsvarende hvis pensjonen settes ned.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 6 juli 1957 nr. 37, 12 des 1958 nr. 15, 29 jan 1971 nr. 19, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 7. 7. kapitel. Tap av stønad.

§ 29

Landssvik m.v

Den som har gjort seg skyldig i forhold som rammes av straffebestemmelsene for landssvik, eller av bestemmelsene i straffeloven kapittel 17 eller § 184 eller av krigsartiklene i den militære straffelov, har ikke rett til stønad. Er skyldspørsmålet ikke strafferettslig avgjort gjelder det samme når departementet antar at vedkommende har gjort seg skyldig i slike forhold som nevnt. Departementet kan likevel tilstå stønad helt eller delvis i de tilfelle som er nevnt i første ledd hvis særlige grunner foreligger. Bestemmelsene i første ledd gjelder også den skyldiges etterlatte hvis ikke departementet bestemmer noe annet. Dersom noen ellers antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, kan departementet bestemme at han og hans etterlatte ikke skal ha rett til stønad etter loven. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for ektefelle og forsørget.

Personer som er dømt for landssvik eller lignende alvorlige lovbrudd har ikke rett til stønad. Dette kan også gjelde for deres etterlatte, ektefelle og forsørgede. Departementet kan i visse tilfeller gi stønad likevel dersom det finnes særlige grunner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 184omtalt i 1 kilde →

§ 30

Bopel i utlandet

Den som har bopel i utlandet har ikke rett til stønad. Er han norsk statsborger, og bosetter han seg senere her i riket, har han rett til stønad fra og med den dag han gjør kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten. Når det finnes rimelig, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet med samtykke av departementet gjøre unntak fra regelen i første ledd første punktum.

Personer som bor i utlandet har som hovedregel ikke rett til stønad. Norske statsborgere kan få stønad fra den dagen de søker når de flytter tilbake til landet. Det kan i visse tilfeller gjøres unntak fra regelen om bopel i utlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

referert av 1 →

§ 31

Soning av frihetsstraff o.l

Stønad kan helt eller delvis inndras for den som soner frihetsstraff eller lignende i mer enn 30 dager. Gjelder det noen som har ektefelle og barn å forsørge, skal halvparten av stønaden og fulle forsørgingstillegg utbetales ektefellen eller den som har omsorgen for barna.

Stønaden kan bli redusert eller stoppe helt dersom man soner fengselsstraff i over 30 dager. Hvis personen har ektefelle og barn, skal deler av pengene og fulle forsørgingstillegg utbetales til ektefellen eller barnas omsorgsperson.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 32

Uriktige opplysninger

Krav om stønad etter denne lov kan avslås eller stønaden kan helt eller delvis inndras eller holdes tilbake, hvis den som har krav på den forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige opplysninger, fortier vesentlige omstendigheter eller unnlater å etterkomme pålegg om noe som har betydning for saken.

Stønad kan avslås, inndras eller holdes tilbake dersom man med vilje eller ved grov uaktsomhet gir feil opplysninger. Dette gjelder også hvis man skjuler viktige forhold eller ikke følger pålegg som er relevante for saken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Kapittel 8. 8. kapitel. Ymse.

§ 33

Melding

Krav om stønad må snarest mulig meldes til Arbeids- og velferdsetaten på stedet. Stønad under sykdom, jf. kapittel 3, kan nektes hvis krav ikke er framsatt uten ugrunnet opphold. Retten til stønad faller bort hvis krav ikke er reist innen tre år etter at skaden eller sykdommen oppsto. Det kan ses bort fra denne bestemmelse hvis særlige grunner foreligger.

Krav om stønad skal meldes til Arbeids- og velferdsetaten så raskt som mulig. Stønad under sykdom kan nektes hvis kravet ikke er framsatt uten ugrunnet opphold. Retten til stønad bortfaller normalt etter tre år, med mindre det finnes særlige grunner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 jan 1971 nr. 19, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 34

Arbeids- og velferdsetatens vedtak

Så snart Arbeids- og velferdsetaten har fått de nødvendige opplysninger skal den fatte vedtak om utbetaling av stønad og på betryggende måte gi underretning om resultatet. Avgjørelsen skal kort grunngis.

Arbeids- og velferdsetaten skal avgjøre om stønad skal utbetales når de har fått nødvendig informasjon. De skal gi beskjed om resultatet og gi en kort begrunnelse for beslutningen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 35

Betaling av stønad

Pensjoner med forsørgingstillegg betales forskuddsvis for hver måned, eller for hvert kvartal når Arbeids- og velferdsetaten finner at dette høver best. Faller pensjonen bort i løpet av måneden eller kvartalet, plikter ikke den som har fått for meget utbetalt, å tilbakebetale dette. Overgangsstønad etter § 19, punkt 2, betales i slike terminer og på den måten som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer. Sykepenger betales etterskuddsvis ukentlig eller hver fjortende dag. Gravferdshjelp betales så snart råd er etter dødsfallet. Arbeids- og velferdsetaten kan bestemme at barnepensjon og forsørgingstillegg for barn skal betales til dem som har omsorgen for barnet uten omsyn til om dette er den berettigede. Også ellers kan det, når særlige grunner foreligger, bestemmes at stønad betales til en annen enn den berettigede.

Bestemmelsen forklarer hvordan ulike typer stønad utbetales og hvem som kan motta pengene. Den slår fast at man ikke trenger å betale tilbake penger dersom pensjonen faller bort i løpet av en utbetalingsperiode.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 19

§ 36

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 37

Bistand fra myndigheter

Kommunale og andre offentlige myndigheter plikter å bistå Arbeids- og velferdsetaten. Taushetsplikt kan ikke påberopes med mindre det gjelder omsyn til rikets sikkerhet. Finner Arbeids- og velferdsetaten det påkrevd, kan bevis opptas i samsvar med tvisteloven.

Offentlige myndigheter skal hjelpe Arbeids- og velferdsetaten. Taushetsplikt gjelder ikke her, med mindre det handler om rikets sikkerhet. Bevis kan samles inn etter reglene i tvisteloven hvis det er nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127.
§ 38

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 39

Gjensidighetsavtaler

Under forutsetning av gjensidighet kan det ved traktatmessig avtale åpnes adgang til å yte stønad etter denne lovs regler til andre lands statsborgere som er skadet ved krigsulykke i riket. Bestemmelsen i § 30, første ledd, gjelder ikke for personer som bosetter seg i land som Kongen gjør avtale om gjensidighet med.

Norge kan inngå avtaler med andre land slik at deres statsborgere kan få stønad etter denne loven dersom de er skadet ved en krigsulykke i Norge. Avtalene krever at det er gjensidig.AI

Se ogsåKrigsskadestønadsloven § 30

§ 39 a
Folketrygdloven kapitlene 5, 8, 12 og 13 får ikke anvendelse på sykdom eller skade som kommer inn under denne lov.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Kapittel 9. 9. kapitel. Slutningsbestemmelser.

§ 40

Endring

De rettigheter denne lov hjemler, kan forandres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

Rettigheter gitt etter denne loven kan endres, begrenses eller fjernes gjennom en ny lov.AI

§ 41

Ikrafttreden

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Den gjelder ikke sykdom eller skade som er inntruffet under eller som er en følge av krigen 1939-45. – – –

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Loven gjelder ikke for sykdom eller skade som skjedde under eller som følge av krigen 1939-45.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 jan 1971 nr. 19, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem i Forsvaret og Sivilforsvaret kan få stønad?

Loven gir stønad til militære, politi og Sivilforsvaret som ble skadet eller syke under tjeneste i krig. Den gjelder også for norske statsborgere skadet ved krigsulykke i riket, på norsk skip eller i politisk fangenskap, samt deres etterlatte.

Åpne § 1
Hva regnes som en krigsulykke?

Loven forklarer hva som regnes som skade eller sykdom påført ved krigsulykke. Dette inkluderer skader fra krigshendelser som bombeangrep, samt skader som følge av patriotisk arbeid eller holdning.

Åpne § 2
Hvem betaler for utgiftene etter denne loven?

Staten betaler normalt for utgiftene i denne loven. Det kan imidlertid bestemmes at rederne skal betale hele eller deler av stønaden til visse sjømenn.

Åpne § 3
Hvilke grupper deles personer inn i etter denne loven?

Loven deler personer som kan få støtte inn i tre ulike grupper. Inndelingen avhenger av hvilken type jobb, tjeneste eller rolle personen hadde da skaden skjedde.

Åpne § 4
Hvem administrerer stønadsordningen?

Arbeids- og velferdsetaten administrerer stønadsordningen. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som tar beslutninger etter loven, men de kan gi denne myndigheten videre til organer under seg.

Åpne § 5
Har jeg rett til gratis sykebehandling ved visse skader?

Personer med skade eller sykdom som er omfattet av loven, har rett til gratis sykebehandling. De har også rett til sykepenger etter reglene i dette kapittelet.

Åpne § 7
Hva dekkes under sykebehandling?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som sykebehandling og hvem som har krav på stønad. Dette inkluderer legehjelp, medisiner, pleie og reiseutgifter. Det ytes ikke stønad for behandling som gis gratis ved militære sykehus eller av militære leger.

Åpne § 8
Hva skjer hvis skaden fører til tap av ervervsevne?

Personer med tap av ervervsevne på grunn av skade eller sykdom kan få sykepenger som dagpenger. Det gis ikke utbetaling for de første seks dagene. Ved sykehusopphold varierer støtten etter om man har ektefelle eller barn.

Åpne § 9

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.