Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.

Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer

lov/1963-11-15·26 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1964-01-01Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01
Strafferett > Utenfor straffelovenStrafferett > Alminnelig strafferettSivil- og straffeprosess > Straffegjennomføring
Innhold26 paragrafer

Kapittel 1. Fullbyrding av bøtestraff m.v.

§ 1
Bøtestraff som er fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige kan på begjæring fullbyrdes her i riket. Det samme gjelder utdømte «viter» som 1) i Finland eller Sverige er forelagt en part eller annen for gjennomføring av plikter under rettergang. 2) i Finland er utdømt av marknadsdomstolen eller, etter anke av marknadsdomstolens avgjørelse, av högsta domstolen, eller 3) i Sverige er forelagt av konsumentsombudsmannen, näringsfrihetsombudsmannen eller marknadsdomstolen. Det samme gjelder også avgjørelse om inndragning, om sakskostnader i straffesaker og om beslag av den siktedes gods til sikring av bøter, inndragning, erstatning, oppreisning eller sakskostnader.

Bøtestraff og visse typer økonomiske sanksjoner fra Danmark, Finland, Island eller Sverige kan gjennomføres i Norge. Dette gjelder også beslutninger om inndragning, sakskostnader i straffesaker og beslag av gods.AI

Endret 1. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

referert av 3 →

Kapittel 2. Fullbyrding av frihetsstraff.

§ 3
Fængsel og hæfte som er fastsatt i Danmark, tukthus og fängelse fastsatt i Finland, fangelsi og vardhald fastsatt i Island og straffarbete og fängelse fastsatt i Sverige, kan på begjæring fullbyrdes her i riket, dersom domfelte er norsk statsborger eller har fast bopel her i riket på det tidspunkt da straffen skal fullbyrdes. Det samme gjelder dersom domfelte oppholder seg her i riket og det finnes mest hensiktsmessig å fullbyrde straffen her. Bestemmelsen i første ledd gjelder også når det settes fram begjæring om fullbyrding av subsidiær frihetsstraff.

Visse typer fengselsstraffer fra Danmark, Finland, Island og Sverige kan gjennomføres i Norge. Dette gjelder hvis den dømte er norsk statsborger, bor i Norge, eller hvis det anses som mest hensiktsmessig at straffen sones her.AI

referert av 2 →

§ 4
Straffen fullbyrdes som fengselsstraff. Alle straffarter som er nevnt i § 3 anses i denne henseende å svare til fengselsstraff. En dags fengsel regnes som en dag av den straffetid dommen lyder på uansett straffart.

Straffen skal gjennomføres som fengsel. Alle straffeformene som er nevnt i loven regnes som fengselsstraff. Én dag i fengsel teller som én dag av den totale straffetiden.AI

Endret 1. juni 2018

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 3referert av 3 →

§ 4 a
Hvis en domfelt søker å unndra seg fullbyrdingen av frihetsstraff idømt i Danmark, Finland, Island eller Sverige ved å flykte til Norge, kan den domfelte pågripes og varetektsfengsles etter reglene i straffeprosessloven kapittel 14 i samme utstrekning som om dommen var avsagt her i riket. Straffeprosessloven §§ 181 og 184 jf. § 188 gjelder tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 69 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåStraffeprosessloven § 181Straffeprosessloven § 184Straffeprosessloven § 188

§ 5
Straff av fengsel som er fastsatt her i riket, kan søkes fullbyrdet i Danmark, Finland, Island eller Sverige, dersom domfelte har statsborgerrett eller fast bopel i vedkommende land på det tidspunkt da straffen skal fullbyrdes. Det samme gjelder dersom domfelte oppholder seg i vedkommende land og det finnes mest hensiktsmessig å fullbyrde straffen der. Bestemmelsen i første ledd gjelder også ved begjæring om fullbyrding av subsidiær frihetsstraff.

Fengselsstraff dømt i Norge kan i visse tilfeller sones i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Dette gjelder dersom den dømte bor der, er statsborger der, eller hvis det anses som mest hensiktsmessig.AI

Endret 1. juni 2018
Endringshistorikk (2)
  • 1. juni 2018Endringslov til lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. og straffegjennomføringsloven mv.
  • 28. februar 2014Endringslov til straffegjennomføringsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 1972 nr. 15. Se § 23, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

referert av 1 →

§ 6
Reglene som gjelder for strafforfølging, straffullbyrding og for over- og utlevering videre for andre forhold begått før overleveringen for personer som er overlevert fra Norge til en annen nordisk stat, gjelder tilsvarende for domfelte som i medhold av bestemmelsen i denne lovs § 5 overføres til Danmark, Finland, Island eller Sverige for å utholde frihetsstraff der.

Personer som overføres til Danmark, Finland, Island eller Sverige for å sone frihetsstraff, skal følges av de samme reglene som gjelder for personer som er utlevert fra Norge.AI

Endret 1. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 jan 2012 nr. 4 (ikr. 16 okt 2012 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 895).

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 5referert av 1 →

Kapittel 3. Gjennomføring av straff i frihet.

§ 7
Samfunnstjeneste fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige kan på begjæring gjennomføres her i riket. Det samme gjelder tilsyn med personer som i et av de nevnte landene har fått betinget dom med tilsyn, eller som i Sverige er dømt til skyddstilsyn.

Straff i form av samfunnstjeneste fra andre nordiske land kan gjennomføres i Norge etter forespørsel. Det samme gjelder for tilsyn knyttet til betingede dommer, inkludert svensk skyddstilsyn.AI

Endret 1. juni 2018
Endringshistorikk (2)
  • 1. juni 2018Endringslov til lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. og straffegjennomføringsloven mv.
  • 28. februar 2014Endringslov til straffegjennomføringsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juni 1993 nr. 56, 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790).

referert av 3 →

§ 8
Blir det satt i verk gjennomføring av samfunnstjeneste etter § 7 første punktum, gjelder reglene om samfunnsstraff i straffeloven kapittel 8 så langt de passer. Blir det satt i verk tilsyn etter § 7 annet punktum, gjelder reglene om meldeplikt i straffeloven § 36. Ved gjennomføringen her i riket av samfunnstjeneste eller samfunnsstraff, skal vilkår og bestemmelser som er fastsatt i avgjørelsen, etterleves så langt de ikke strider mot norsk rett. Ved motstrid skal slike vilkår og bestemmelser tilpasses slik at de så langt som mulig tilsvarer det som er fastsatt i avgjørelsen. De særvilkår som er fastsatt i den betingede dommen, og de forutsetninger som gjelder for samfunnstjenesten eller samfunnsstraffen, får virkning her i riket så langt de passer. Departementet kan i samband med at det treffes avgjørelse etter § 17, foreta endring til så vidt mulig tilsvarende vilkår eller forutsetninger. Bestemmelsene i straffeloven §§ 39 og 52 gjelder tilsvarende. Treffer retten avgjørelse om fullbyrding av en betinget frihetsstraff eller subsidiær frihetsstraff, skal denne fullbyrdes som fengselsstraff, jf. § 4. Hvis det i dommen ikke er fastsatt frihetsstraff, kan retten fastsette straffen eller overlate avgjørelsen til vedkommende myndighet i domslandet etter siste ledd. Dersom omstendighetene taler for det, kan departementet eller retten overlate til vedkommende myndighet i domslandet å treffe avgjørelser hvor det etter reglene i fjerde ledd er spørsmål om å endre en betinget dom eller å fullbyrde frihetsstraff.

Reglene forklarer hvordan nordiske straffedommer skal gjennomføres i Norge. Samfunnstjeneste og tilsyn følger i hovedsak norske regler, men vilkår fra den opprinnelige dommen skal følges så langt det er mulig og ikke strider mot norsk lov.AI

Endret 1. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 juni 1984 nr. 57, 4 juni 1993 nr. 56, 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790).

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 7Straffeloven § 36Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 17Straffeloven § 39

§ 9
Når en person som i Danmark, Finland, Island eller Sverige har fått en dom på samfunnstjeneste eller samfunnsstraff eller en betinget dom, eller som i Island har fått omgjort en ubetinget fengselsstraff til samfunnstjeneste, her i riket blir funnet skyldig i en straffbar handling, kan retten, selv om det ikke er satt i verk tilsyn eller øvrige tiltak etter § 7, fastsette en samlet straff for begge handlingene i samsvar med reglene om dette i straffeloven §§ 39 tredje ledd eller 52 tredje ledd.

Hvis en person som er dømt til samfunnstjeneste, samfunnsstraff eller betinget dom i et annet nordisk land begår en straffbar handling i Norge, kan retten fastsette en samlet straff for begge forholdene.AI

Endret 1. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 juni 1984 nr. 57, 4 juni 1993 nr. 56, 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790).

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 7Straffeloven § 39Straffeloven § 52

§ 10
Til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige kan det settes frem en begjæring om at det der settes i verk gjennomføring av dom på samfunnsstraff eller tiltak som det er truffet bestemmelse om i en betinget dom, avsagt her i riket. Er gjennomføring av samfunnsstraff eller tiltak etter bestemmelse i en betinget dom i medhold av første ledd overført til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige, gjelder bestemmelsene i straffeloven og straffegjennomføringsloven om samfunnsstraff eller betinget dom bare dersom domfelte her i riket kjennes skyldig i en straffbar handling, eller myndighetene i vedkommende land overlater til domstol her i riket å treffe avgjørelse om fullbyrding av subsidiær frihetsstraff eller endring av den betingede dommen. Dersom myndighetene i det land som gjennomføringen av dom på straff i frihet er overført til, treffer bestemmelse om forlengelse av gjennomføringstiden eller prøvetiden eller om endring av særlige vilkår fastsatt i dommen, har denne bestemmelsen virkning her i riket. For domfelte som er overført til Danmark, Finland, Island eller Sverige for gjennomføring av dom på samfunnsstraff eller tiltak etter bestemmelse i en betinget dom, gjelder bestemmelsen i § 6 tilsvarende så langt den passer.

Det kan bees om at samfunnsstraff eller vilkår i en betinget dom fra Norge gjennomføres i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Endringer i tid eller vilkår gjort av myndighetene i disse landene er også gyldige i Norge.AI

Endret 1. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juni 1993 nr. 56, 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790).

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 6

§ 11
Treffes det i Danmark, Finland, Island eller Sverige beslutning om fullbyrding av straff for en handling som det her i riket er gitt betinget dom eller samfunnsstraff for, har denne beslutning samme virkning som en avgjørelse truffet etter reglene i straffeloven § 39 eller § 52. Blir en person som her i riket har fått betinget dom eller dom på samfunnsstraff, i Danmark, Finland, Island eller Sverige dømt for en straffbar handling begått i prøvetiden eller gjennomføringstiden uten at den nye dommen avgjør spørsmålet om endring av den betingede dom eller fullbyrdelse av subsidiær frihetsstraff, kan spørsmålet om den betingede dommen eller den subsidiære frihetsstraffen skal fullbyrdes, bringes inn for tingretten til avgjørelse.

Bestemmelsen forklarer hvordan straffedommer fra andre nordiske land påvirker betingede dommer eller samfunnsstraff i Norge. Den gir mulighet for at tingretten kan avgjøre om en betinget dom skal fullbyrdes dersom personen dømmes i et annet nordisk land.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 juni 1984 nr. 57, 4 juni 1993 nr. 56, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 39Straffeloven § 52

Kapittel 4. Tilsyn m.v. med prøveløslatelse.

§ 12
På begjæring kan det her i riket settes i verk tilsyn med personer som er løslatt på prøve fra straff av fængsel i Danmark, tukthus eller fängelse i Finland, fangelsi i Island eller straffarbete eller fängelse i Sverige.

Personer som er løslatt på prøve fra fengselsstraff i Danmark, Finland, Island eller Sverige kan få tilsyn i Norge. Dette kan skje dersom det blir sendt en begjæring om det.AI

Endret 28. februar 2014 · i kraft 28. februar 2014

referert av 2 →

§ 13
Når det er satt i verk tilsyn i medhold av § 12, får de bestemmelser om prøvetid og tilsynstid som gjelder etter reglene i det annet land, virkning her i riket. Ellers gjelder de regler om prøveløslatte som er gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven. Dersom omstendighetene taler for det, kan departementet oppheve ett eller fler av de vilkår som er satt eller endre dem til andre så vidt mulig tilsvarende vilkår. Skal den prøveløslatte etter lovbestemmelse eller etter lovlig beslutning utholde reststraffen, fullbyrdes denne i samsvar med reglene i § 4. Dersom omstendighetene taler for det, kan departementet overlate til vedkommende myndighet i det annet land å treffe avgjørelse i saker om brudd på prøvevilkårene.

Reglene for prøvetid og tilsyn følger som hovedregel lovene i det andre nordiske landet. Departementet kan endre eller fjerne vilkår for prøveløslatelsen. Det kan også bestemmes at myndighetene i det andre landet skal avgjøre saker om brudd på vilkårene.AI

Endret 28. februar 2014 · i kraft 28. februar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 12Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 4

§ 14
Når en person som i Danmark, Finland, Island eller Sverige er blitt løslatt på prøve, her i riket blir kjent skyldig i en straffbar handling, kan reststraffen fullbyrdes i samsvar med reglene i straffegjennomføringsloven, selv om det ikke her er satt i verk tilsyn etter § 12.

Hvis en person som er prøveløslatt i et annet nordisk land begår en straffbar handling i Norge, kan resten av straffen gjennomføres etter norske regler. Dette gjelder selv om det ikke er opprettet tilsyn i Norge.AI

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 12

§ 15
Personer som her i riket løslates på prøve fra fengselsstraff, kan på begjæring undergis tilsyn i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Er tilsynet med en prøveløslatt i medhold av første ledd overført til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige, gjelder bestemmelsene i straffegjennomføringsloven § 44 bare dersom vedkommende her i riket finnes skyldig i en straffbar handling eller myndighetene i tilsynslandet overlater til departementet å treffe avgjørelse angående andre overtredelser av vilkårene. Dersom myndighetene i det land som tilsynet er overført til, gjør vedtak om endring av de vilkår som er satt for prøveløslatingen, har dette vedtak virkning her i riket.

Personer som er løslatt på prøve i Norge, kan få tilsyn i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Endringer i vilkårene for prøveløslatelsen gjort av det andre landet er gyldige i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 44 første ledd

§ 16
Gjøres det i Danmark, Finland, Island eller Sverige vedtak om gjeninnsetting av en person som her i riket er løslatt på prøve fra fengselsstraff, har dette vedtak virkning her i riket.

Hvis en person er løslatt på prøve i Norge, men det tas en beslutning om at personen skal settes tilbake i fengsel i Danmark, Finland, Island eller Sverige, så gjelder denne beslutningen også i Norge.AI

Endret 1. juni 2018
Endringshistorikk (2)
  • 1. juni 2018Endringslov til lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. og straffegjennomføringsloven mv.
  • 28. februar 2014Endringslov til straffegjennomføringsloven mv.

Kapittel 5. Alminnelige bestemmelser.

§ 17
Vedtak om fullbyrding av straff mv. eller om iverksetting av tilsyn eller et liknende tiltak her i riket i medhold av reglene i denne lov gjøres av departementet etter at det er satt fram begjæring om det fra rette myndighet i vedkommende land. Departementet prøver om begjæringen fyller lovens krav og om den i det enkelte tilfelle bør etterkommes. Lyder dommen på frihetsstraff, samfunnsstraff, samfunnstjeneste eller en liknende reaksjon, skal den dømte i alminnelighet gis anledning til å uttale seg før vedtak gjøres.

Departementet avgjør om straffedommer eller tilsyn fra et annet nordisk land skal gjennomføres i Norge. Dette skjer etter en forespørsel fra myndighetene i det aktuelle landet. Personen som er dømt skal som regel få uttale seg først hvis straffen innebærer frihetsberøvelse eller samfunnsplikt.AI

Endret 1. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juni 1993 nr. 56, 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790).

referert av 2 →

§ 18
Vedtak etter § 17 kan bare gjøres dersom den avgjørelse som begjæringen grunner seg på, kan fullbyrdes i det land hvor den er truffet.

Et vedtak om fullbyrding kan bare gjøres hvis avgjørelsen også kan gjennomføres i det landet hvor den ble tatt.AI

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 17

§ 19
Spørsmålet om norske myndigheter har hjemmel i denne lov til å gjøre vedtak om fullbyrding eller iverksetting av tilsyn eller liknende tiltak, kan prøves av tingretten. Saken behandles etter straffeprosesslovens regler. Lyder dommen på frihetsstraff eller samfunnsstraff eller en liknende reaksjon, skal det oppnevnes offentlig forsvarer for den domfelte. Begjæring om rettslig prøving kan settes fram av den som rammes av avgjørelsen. Begjæring om rettslig prøving er ikke til hinder for fullbyrding eller iverksetting av tilsyn eller et liknende tiltak, med mindre retten bestemmer det. Finner retten at lovens vilkår ikke er oppfylt, kan begjæringen fra den utenlandske myndighet ikke etterkommes. Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse.

Tingretten kan avgjøre om norske myndigheter har lov til å gjennomføre straff eller tilsyn fra et annet nordisk land. Den som rammes av vedtaket kan be om slik prøving. Retten kan i visse tilfeller stoppe gjennomføringen mens saken behandles.AI

Endret 28. februar 2014 · i kraft 28. februar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juni 1993 nr. 56, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580).
§ 20
Fullbyrding av straff m.v. etter §§ 1 og 3, jf. § 4, og § 7, skjer i samsvar med norsk rett, og de norske regler om løslating på prøve og om benådning gjelder tilsvarende. Spørsmålet om adgangen til å foreta fullbyrding er foreldet avgjøres etter loven i det land der straff er fastsatt. Skjer benådning i det nevnte land, kan fullbyrding ikke finne sted.

Straffedømmer fra nordiske land skal gjennomføres etter norske regler. Dette gjelder også for benådning og løslating på prøve. Spørsmål om foreldelse og benådning i domslandet avgjør om straffen kan gjennomføres i Norge.AI

Endret 1. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 1 juni 2018 nr. 25 (ikr. 1 juni 2018 iflg. res. 1 juni 2018 nr. 790).

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 1Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 4Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 7Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 3

§ 21
Når det etter reglene i denne lov er gjort vedtak om fullbyrding av straff eller iverksetting av tilsyn her i riket, kan det her ikke reises tiltale eller utferdiges forelegg for den handling som avgjørelsen i det andre land gjelder.

Hvis det er bestemt at en straff eller et tilsyn fra et annet nordisk land skal gjennomføres i Norge, kan man ikke bli tiltalt eller få forelegg i Norge for den samme handlingen.AI

§ 22
Staten bærer kostnadene med fullbyrding og tiltak ellers etter denne lov.

Staten betaler for gjennomføring av straffedommer og andre tiltak i henhold til denne loven.AI

§ 23
Begjæring til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige etter §§ 2, 5, 10 og 15 settes fram av departementet.

Det er departementet som sender anmodninger til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige når det gjelder fullbyrding av straffedommer.AI

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 2

§ 24
Kongen gir de nærmere bestemmelser som er nødvendig for gjennomføringen av denne lov. Det kan overlates til Kriminalomsorgsdirektoratet eller påtalemyndigheten å sette fram begjæring eller gjøre vedtak som etter denne lov er lagt til departementet. Vedtaksmyndighet etter § 1 og myndighet til å sette fram begjæring etter § 2 kan også overlates til Innkrevingsmyndigheten.

Kongen fastsetter detaljene for hvordan denne loven skal gjennomføres. Oppgaver som opprinnelig tilhører departementet, kan delegeres til Kriminalomsorgsdirektoratet, påtalemyndigheten eller Innkrevingsmyndigheten.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 nov 1990 nr. 58, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 28 feb 2014 nr. 3, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåLov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 1Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer § 24 forskrifter →

§ 25
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette loven i kraft særskilt overfor enkelte av de stater som omfattes av loven. Fra den tid loven er trådt i kraft i forhold til Danmark og Sverige, oppheves lov av 14. mai 1948 om når visse utlendske domar i straffesaker er bindande og kan fullførast o.a.

Loven trer i kraft når kongen bestemmer det. Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for enkelte av de aktuelle statene. Når loven gjelder for Danmark og Sverige, oppheves en eldre lov fra 1948.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1. jan 1964 iflg. res. 15 nov 1963.

1 forskrift →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder reglene for inndragning og sakskostnader i straffesaker?

Bøtestraff og visse typer økonomiske sanksjoner fra Danmark, Finland, Island eller Sverige kan gjennomføres i Norge. Dette gjelder også beslutninger om inndragning, sakskostnader i straffesaker og beslag av gods.

Åpne § 1
Kan norske avgjørelser fullbyrdes i andre nordiske land?

Avgjørelser tatt i Norge kan gjennomføres i Danmark, Finland, Island eller Sverige.

Åpne § 2
Gjelder reglene også for subsidiær frihetsstraff?

Visse typer fengselsstraffer fra Danmark, Finland, Island og Sverige kan gjennomføres i Norge. Dette gjelder hvis den dømte er norsk statsborger, bor i Norge, eller hvis det anses som mest hensiktsmessig at straffen sones her.

Åpne § 3
Hvordan skal straffen fullbyrdes?

Straffen skal gjennomføres som fengsel. Alle straffeformene som er nevnt i loven regnes som fengselsstraff. Én dag i fengsel teller som én dag av den totale straffetiden.

Åpne § 4
Kan jeg sone en norsk fengselsstraff i et annet nordisk land?

Fengselsstraff dømt i Norge kan i visse tilfeller sones i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Dette gjelder dersom den dømte bor der, er statsborger der, eller hvis det anses som mest hensiktsmessig.

Åpne § 5
Hvilke regler gjelder for personer som overføres til andre nordiske land for å sone straff?

Personer som overføres til Danmark, Finland, Island eller Sverige for å sone frihetsstraff, skal følges av de samme reglene som gjelder for personer som er utlevert fra Norge.

Åpne § 6
Hvilke norske regler gjelder ved gjennomføring av samfunnstjeneste?

Reglene forklarer hvordan nordiske straffedommer skal gjennomføres i Norge. Samfunnstjeneste og tilsyn følger i hovedsak norske regler, men vilkår fra den opprinnelige dommen skal følges så langt det er mulig og ikke strider mot norsk lov.

Åpne § 8
Gjelder regelen om samlet straff selv om det ikke er satt i verk tilsyn?

Hvis en person som er dømt til samfunnstjeneste, samfunnsstraff eller betinget dom i et annet nordisk land begår en straffbar handling i Norge, kan retten fastsette en samlet straff for begge forholdene.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2018

  3. 2014

Forskrifter med hjemmel i denne loven

4 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.