Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om krigspensjonering for militærpersoner

Lov om krigspensjon for militærpersoner

lov/1946-12-13-21·39 paragrafer·Sist endret 1. juni 2024·Utforsk grafen
I kraft 1946-12-13Sist endret ved lov/2024-05-24-24 fra 2024-06-01
Pensjons- og trygderett > Utenfor folketrygdloven > Krigspensjon
Innhold39 paragrafer

Kapittel I. Omfang.

§ 1
Denne lov gjelder pensjonering av militærpersoner som har fått mén som følge av skade eller sykdom som de er påført under tjenstgjøring i krig. Likeså omfatter loven pensjonering av etterlatte til militærpersoner som er død av skade eller sykdom de er påført under tjenestgjøringen. Som militærperson anses enhver som deltar i krigen (krigsdeltaker) etter bestemmelsene i forsvarsloven eller som frivillig. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at norsk statsborger som deltar i krigen i alliert lands tjeneste, helt eller delvis skal ha rett til ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Vedtak etter foregående punktum kan påklages til departementet.

Loven gjelder pensjon for militære som har fått varige mén etter skade eller sykdom under tjeneste i krig. Den gjelder også for etterlatte etter militære som døde av slike årsaker.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1953 nr. 6, 17 des 1993 nr. 130, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

referert av 2 →

§ 2
Den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, § 184 eller av krigsartiklene i den militære straffelov, skal nektes ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme gjelder den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av de gjeldende straffebestemmelser for landssvik. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis gjøre unntak fra regelen i første ledd når særlige grunner foreligger. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også bestemme at ytelser etter denne lov helt eller delvis skal nektes den som på annen måte antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, og hans etterlatte. Reglene i denne paragraf om nekting av ytelser gjelder tilsvarende for ektefelle, barn eller forsørget som ville vært berettiget til ytelse etter denne lov. Vedtak som Arbeids- og velferdsdirektoratet treffer etter denne paragraf, kan påklages til departementet.

Personer som antas å ha begått landssvik eller andre alvorlige lovbrudd kan bli nektet krigspensjon. Dette gjelder også for deres etterlatte. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i visse tilfeller gjøre unntak eller nekte utbetaling ved grovt uverdige forhold.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 130, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 184omtalt i 1 kilde →

Kapittel II. Ytelser under sykdom og invaliditet.

§ 3
1. Under krigsbetinget sykdom jfr. kapittel I ytes fri sykebehandling og sykepenger etter bestemmelsene i denne paragraf, jfr. dog § 18 a sjette ledd. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om refusjon av utgifter ved sykebehandling etter denne lov. 2. Sykebehandling består i nødvendig legehjelp, medisin, kur og pleie – i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt – fra skaden inntraff og så lenge det trenges. Videre betales nødvendige utgifter i anledning av reise til og fra lege, sykehus eller annen kuranstalt. 3. Til person som har fylt 18 år ytes sykepenger i form av invalidepensjon beregnet pr. dag etter siste ledd. Ved delvis sykmelding avkortes sykepengene forholdsmessig. Får den skadede full lønn under sykdom, har arbeidsgiveren rett til å kreve sykepengene utbetalt, begrenset til lønnens størrelse, eller til å gjøre et tilsvarende fradrag i lønnen. Når det finnes rimelig, kan det tilstås sykepenger til person under 18 år. Ved fastsetting av sykepenger skal det tas hensyn til vedkommendes alder og til om vedkommende får tillegg etter nr. 5 og § 5 eller pensjon etter § 15. Sykepenger etter første ledd beregnes ved at årspensjonen divideres med 312. Ytelsene gis for alle dager unntatt søndager. 4. Får den skadede fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter den måneden forpleiningen tok til. Dersom innlegging er for skade eller sykdom som går inn under loven her, ytes full invalidepensjon med eventuelle forsørgingstillegg. Ved forpleining ut over nevnte tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av den fulle invalidepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første ledd. For den som forsørger ektefelle og barn, skal slik stønad ut over nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt familiestønad etter reglene i §§ 13 og 15, dog ikke mer enn nevnt i første ledd. Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger. Kongen kan gi nærmere regler om ytelser under fri kur og pleie etter denne lov. Bestemmelsen i nr. 3 annet ledd gjelder på tilsvarende måte. Bestemmelsen etter annet ledd om full minsteytelse på 37 prosent skal også gjelde ved innleggelse i sykehjem m.v. 5. Barnetillegg ytes med kr. 1.350 årlig for det første forsørgede barn under 18 år, og kr. 900 årlig for hvert følgende forsørget barn, når sykepengene svarer til full invalidepensjon. Ved delvis sykmelding reduseres tillegget tilsvarende. For adoptivbarn og fosterbarn som forsørges av den skadede, ytes ikke barnetillegg etter de virkelige foreldre. Forlenget barnetillegg ytes etter bestemmelsen i lov av 29 juni 1951 nr. 34 avsnitt III nr. 3.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 juni 1959 nr. 5, 1 feb 1963 nr. 2, 18 des 1964 nr. 11, 16 des 1966 nr. 13, 17 apr 1970 nr. 19, 13 juni 1980 nr. 45, 18 des 1981 nr. 94, 11 juli 1986 nr. 55, 26 mai 1989 nr. 24, 21 des 1990 nr. 80, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 14 juni 2002 nr. 22, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

Se ogsåLov om krigspensjon for militærpersoner § 5Lov om krigspensjon for militærpersoner § 15 første leddLov om krigspensjon for militærpersoner § 13 første leddLov om krigspensjon for militærpersoner § 18 a første leddreferert av 6 →

§ 3 a
Får den skadede etter endt sykebehandling mén som medfører tap av ervervsevne, har han rett til invalidepensjon. Ved bedømmelsen av tapet av ervervsevne skal det tas hensyn til den skadedes muligheter for ervervsmessig inntekt før og etter skaden. Det kan også tas særskilt hensyn til skadens medisinske art og størrelse. Har en skadet rett til delvis invalidepensjon når tilbakefall (forverrelse) inntrer, er arbeidsgiverens rett til å kreve refusjon i eller gjøre fradrag for sykepenger, jfr. § 3 nr. 3 og nr. 4, begrenset til det beløp som kontantstønaden forhøyes med på grunn av tilbakefallet (forverrelsen).
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 13 juni 1980 nr. 45.

Se ogsåLov om krigspensjon for militærpersoner § 3 første leddreferert av 1 →

§ 4
Invalidpensjonen beregnes til 75 % av pensjonsgrunnlaget. Ved fullstendig tap av ervervsevnen ytes hel pensjon og ved nedsatt ervervsevne en tilsvarende avkortet pensjon. Den skadede har dog ikke rett til invalidepensjon hvis ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 8 1/3 prosent.

Invalidpensjonen beregnes som 75 % av pensjonsgrunnlaget. Man får full pensjon ved fullstendig tap av ervervsevne, og en redusert pensjon ved nedsatt ervervsevne. Det gis ingen pensjon hvis ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 8 1/3 prosent.AI

Endret 20. juni 2014 · i kraft 20. juni 2014
Endringshistorikk (6)

referert av 1 →

§ 5
Tillegg for forsørget barn under 18 år ytes når invalidens ervervsevne er nedsatt med 20 prosent eller mer. Tillegget utgjør ved full invaliditet kr. 1.350 årlig for det første forsørgede barn og kr. 900 årlig for hvert følgende forsørget barn. Ved delvis invaliditet reduseres tillegget tilsvarende. Barnetillegg gis fra den første dag i måneden etter at barnet er født, og løper til og med den måned da retten til barnetillegg opphører. Ved dødsfall løper tillegget ut måneden etter vedkommendes død. § 3 nr. 5 annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

Personer med nedsatt ervervsevne på 20 prosent eller mer kan få tillegg for barn under 18 år. Beløpet varierer etter om invaliditeten er fullstendig eller delvis.AI

Endret 20. juni 2014 · i kraft 20. juni 2014
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1953 nr. 1, 30 nov 1956 nr. 2, 19 des 1958 nr. 19, 1 feb 1963 nr. 2, 18 des 1964 nr. 11, 13 juni 1980 nr. 45.

Se ogsåLov om krigspensjon for militærpersoner § 3 første leddreferert av 1 →

§ 6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 8
Til anskaffelse av kunstige lemmer eller andre hjelpemidler skal det tilståes invaliden passende bidrag (protesebidrag). Det kan også ytes bidrag til vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler.

Personer med invaliditet kan få økonomisk støtte til innkjøp av kunstige lemmer eller andre hjelpemidler. Det kan også gis støtte til å vedlikeholde eller bytte ut slike hjelpemidler.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 9
Invaliden kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv, når det antas at invaliden kan få varig nytte av dette og han selv ikke har midler til å bekoste det. Bidragene til hver invalid til dette formål må i alt ikke overstige kr. 5.000.

Personer med invaliditet kan få økonomisk støtte til utdanning, yrkesopplæring eller hjelp til å skaffe seg jobb. Dette gjelder hvis tiltaket gir varig nytte og personen ikke har egne midler til å betale for det.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 nov 1956 nr. 2, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 10
Blir invaliditetsgraden fastsatt til mindre enn 20 %, skal invalidpensjonen utløses med et beløp en gang for alle som svarer til pensjonen for 6 år. – – –

Hvis invaliditetsgraden er satt til mindre enn 20 %, utbetales invalidpensjonen som et engangsbeløp. Dette beløpet tilsvarer pensjonen for 6 år.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 apr 1970 nr. 19, 18 des 1998 nr. 86 (ikr. 1 sep 1999, endringene i bestemmelsene om kapitalutløsning gjelder ikke for den som har satt fram krav om og fyller vilkårene for kapitalutløsning før 1 sep 1999, jf § 36).

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel III. Ytelser ved dødsfall.

§ 11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 12
Til flytting av grav kan det ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Det kan gis økonomisk støtte til å flytte en grav. Støtten kan være på inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 des 1966 nr. 13, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997).
§ 13
Til etterlevende enke ytes pensjon etter følgende regler: Full pensjon for enke utgjør 2/3 av den fulle invalidepensjon som svarer til mannens pensjonsgrunnlag. Oppebar avdøde ved dødsfallet invalidepensjon regnet etter en uføregrad på minst 20 prosent, ytes pensjon til enken med så stor del av full enkepensjon som svarer til den uføregrad som er lagt til grunn for invalidepensjonen. Har uføregraden variert i løpet av de siste 24 måneder, legges til grunn den høyeste uføregrad i nevnte tidsrom. Enkepensjonen skal likevel utgjøre minst 2/3 av full enkepensjon, dog ikke mer enn den invalidepensjon mannen oppebar etter høyeste uføregrad som nevnt ovenfor. Er dødsfallet forårsaket av krigsskade, ytes dog enkepensjon med 2/3 av full pensjon selv om uføregraden var lavere enn 20 prosent eller selv om avdøde ikke oppebar invalidepensjon ved dødsfallet. Var avdøde skilt, får tidligere hustru rett til pensjon etter reglene i ekteskapsloven §§ 86 til 89. En fraskilt hustru som hadde rett til enkepensjon etter de regler som gjaldt før disse reglene trådte i kraft, kan kreve sin pensjon regulert etter de nye regler. Dette berører ikke pensjonsretten for gjenlevende enke eller annen fraskilt hustru. Rett til enkepensjon inntrer ikke hvis ekteskapet er inngått etter at avdøde ble skadet, og ekteskapet ikke har vart i minst fem år. Når særlige grunner taler for det, kan det tilstås hel eller delvis pensjon selv om ekteskapet ikke har vart i fem år. Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen. Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom seinere ekteskap. I særlige tilfelle kan det ytes enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham. Enkepensjonen løper fra og med den måned da mannen dør og til og med måneden etter den måned hvori enken dør. Gifter enken seg igjen, løper pensjonen til og med den måned da det nye ekteskap inngås. Får enken fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter den måneden da forpleiningen tok til. Ved forpleining ut over dette tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av full enkepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første punktum. For den som forsørger barn, skal slik stønad utover nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt barnepensjon etter denne lovs § 15 annet ledd, dog ikke mer enn nevnt i først punktum. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 3 nr. 4 fjerde og sjette ledd tilsvarende. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 nov 1956 nr. 2, 19 des 1958 nr. 19, 6 apr 1962 nr. 15, 1 feb 1963 nr. 2, 18 des 1964 nr. 11, 16 des 1966 nr. 13, 22 mars 1968 nr. 3, 18 mai 1973 nr. 23, 13 juni 1980 nr. 45, 18 des 1981 nr. 94, 11 juli 1986 nr. 55, 26 mai 1989 nr. 24, 4 juli 1991 nr. 47, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

Se ogsåEkteskapsloven § 86Ekteskapsloven § 89Lov om krigspensjon for militærpersoner § 15 første leddLov om krigspensjon for militærpersoner § 3 første leddreferert av 3 →

§ 14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 15
For avdødes barn under 18 år ytes pensjon på samme vilkår som fastsatt for enkepensjon i § 13. Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet. Er begge foreldre døde, skal pensjonen for første barn svare til enkepensjonen, dog minst 2/3 av full enkepensjon. Pensjonen for neste barn utgjør 40 prosent av det grunnbeløp som er nevnt i første ledd og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet. Når det gjelder å opprettholde foreldrehjemmet eller å holde familien sammen med egen husholdning, kan det tilstås et tillegg på inntil 40 prosent av pensjonen for første foreldreløse barn (husholdstillegg). Pensjonen etter første og annet ledd anses ytt med like stort beløp til hvert barn. Avdødes gjenlevende ektefelle regnes som mor eller far i forhold til adoptivbarn, stebarn og fosterbarn som vedblir å være under vedkommendes omsorg. Er noen av dem ikke under vedkommendes omsorg og begge deres foreldre er døde, beregnes pensjonen for disse barn til deres forholdsmessige del av pensjonen etter annet ledd, jfr. tredje ledd. Barnepensjon etter første ledd løper fra og med den måned da faren eller moren dør, barnepensjonen etter annet ledd fra og med den måned den lengstlevende dør. Pensjonen utbetales til og med den måned hvori barnet fyller 18 år, eller hvis det dør før, til og med måneden etter dets død. § 3 nr. 5 annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse. Barnepensjon løper også om enken (enkemannen) gifter seg på nytt. Til hvert barn utbetales ved barnets fylte 18 år et kontantbeløp på kr. 2.000. Til barn som får fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, skal pensjonen etter utløpet av den tredje kalendermåneden etter den måneden da forpleiningen tok til, utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget til barnepensjon. Bestemmelsen i § 3 nr. 4 sjette ledd gjelder tilsvarende. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 1958 nr. 19, 1 feb 1963 nr. 2, 18 des 1964 nr. 11, 16 des 1966 nr. 13, 22 mars 1968 nr. 3, 13 juni 1980 nr. 45, 18 des 1981 nr. 94, 11 juli 1986 nr. 55, 26 mai 1989 nr. 24, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

Se ogsåLov om krigspensjon for militærpersoner § 13 første leddLov om krigspensjon for militærpersoner § 3 første leddreferert av 3 →

§ 16
Til avdødes foreldre (herunder adoptivforeldre), søsken under 18 år og besteforeldre kan tilståes pensjon, dersom de ikke kan underholde seg selv og avdøde før han døde bidro vesentlig til deres underhold eller det må anses sannsynlig at avdøde ville kommet til å bidra vesentlig til deres underhold, dersom skaden ikke var inntruffet. Pensjonene beregnes skjønnsmessig til et beløp som står i rimelig forhold til det underhold avdøde har ytt dem tidligere eller framtidig må antas å ville ha ytt dem, dog slik at de sammenlagt ikke overstiger minstepensjonen for enker.

Foreldre, besteforeldre og søsken under 18 år kan få pensjon etter en avdød militærperson. Dette gjelder hvis de ikke kan forsørge seg selv og den avdøde bidro, eller sannsynligvis ville bidratt, til deres underhold.AI

Endret 20. juni 2014 · i kraft 20. juni 2014
Endringshistorikk (6)

referert av 1 →

Kapittel IV. Pensjonsgrunnlaget.

§ 17
Pensjonsgrunnlaget (antatt årsinntekt i 1946) skal være kr 10.000.

Pensjonsgrunnlaget for militærpersoner er satt til kr 10.000. Dette beløpet tilsvarer antatt årsinntekt i 1946.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mars 1968 nr. 3, 13 juni 1980 nr. 45, 24 mai 1985 nr. 34, 20 des 1991 nr. 90, 9 des 1994 nr. 65 (ikr. 1 mai 1995), 18 des 1998 nr. 86 (ikr. 1 sep 1999).

referert av 1 →

Kapittel V. Om fradrag i ytelsene.

§ 18
1. Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og pensjon fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, skal den delen av tilleggspensjonen som svarer til uføregraden på grunn av krigsskade, gå til fradrag i invalidepensjonen. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn invalidens fulle krigspensjon tillagt 50 prosent, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av fullpensjonen tillagt 50 prosent. For øvrig gjelder lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser 6. juli 1957 nr. 26 (samordningsloven) § 24. Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp. Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonen fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene i første ledd, annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig gjelder samordningsloven § 24 og § 24 d. Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende når barnepensjon er gitt etter § 15 annet ledd. Dersom det ytes enkepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder tredje ledd første og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp. Bestemmelsene i de foregående leddene gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024. 2. Pensjon etter denne lov settes ned med uføre-, alders- og etterlattepensjon som vedkommende har rett til i medhold av utenlandsk lov. Er pensjonen etter loven her gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. I tillegg til den resterende pensjon gis et beløp som svarer til 1/4 av folketrygdens grunnbeløp, eller en forholdsmessig del av dette beløp dersom pensjonen etter loven her er gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent. Tillegget skal likevel ikke overstige fradraget i henhold til første ledd. Tillegg gis ikke til barnepensjon som er gitt etter § 15 første ledd. Departementet kan gi regler om gjennomføring av bestemmelsene i første og annet ledd, herunder regler om eventuell begrensning av fradraget og i hvilken rekkefølge samordning og begrensning skal foretas når vedkommende også har rett til annen norsk pensjon ved siden av utenlandsk pensjon.
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lover 19 juni 1953, 6 juli 1957 nr. 35, tilføyd ved lov 16 des 1966 nr. 13, endret ved lover 29 mars 1968 nr. 2, 19 des 1969 nr. 91, 17 mars 1972 nr. 9, 15 des 1972 nr. 86, 13 juni 1980 nr. 45, 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1994 nr. 22, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 6 juni 1997 nr. 36 (ikr. 1 jan 1998), 21 des 2001 nr. 118 (ikr. 1 jan 2002), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 16 juni 2023 nr. 35 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 904).

Se ogsåSamordningsloven § 24 første leddSamordningsloven § 1Lov om krigspensjon for militærpersoner § 15 første leddFolketrygdloven § 16-7

§ 18 a
Har noen rett til invalidepensjon eller sykepenger etter denne lov eller etter loven om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner eller etter en av lovene om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., sjømenn eller fiskere eller etter lov om yrkesskadetrygd, skal den samlede erstatning ikke overstige hva skadede ved 100 prosent invaliditet har krav på etter den lov som gir ham høyest erstatning. Er vilkårene til stede for å yte samme person både invalidepensjon eller sykepenger og enkepensjon etter denne lov, og enkepensjon etter loven om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, skal invalidepensjonen eller sykepengene reduseres med 50 prosent, dog ikke ut over 50 prosent av enkepensjonen. Er vilkårene til stede for å yte samme person enkepensjon etter denne lov og enkepensjon etter lov om yrkesskadetrygd, skal ytelsene samordnes ved at krigspensjonen settes ned med et beløp som svarer til så stor forholdsmessig del av yrkesskadepensjonen som krigspensjonen utgjør av full krigspensjon. Overstiger summen av pensjonene ikke den største av dem tillagt 1/4 av folketrygdens grunnbeløp, utbetales likevel begge pensjoner fullt ut. Er summen av pensjonene større, utbetales yrkesskadepensjonen og minst så stor del av krigspensjonen at det samlede utbetalte beløp svarer til den største av pensjonene tillagt 1/4 av folketrygdens grunnbeløp. Er vilkårene til stede for å yte barnepensjon etter begge foreldre etter denne lov eller etter begge lover om krigspensjonering, skal den samlede ytelse ikke overstige pensjon etter den av foreldrene hvis dødsfall gir rett til høyest erstatning for barna. Får begge foreldre sykepenger eller invalidepensjon eller den ene sykepenger og den annen invalidepensjon, regnes barnetillegg bare for den som betinger det høyeste tillegget. Rett til fri sykebehandling og sykepenger etter § 3 faller bort i den utstrekning tilsvarende ytelser gis etter lov om folketrygd, for offentlig regning etter annen lovgivning eller fra fremmed stat. Dersom det ytes invalidepensjon etter §§ 3 a og 4 samtidig med sykepenger etter lov om folketrygd, kommer sykepengene fra folketrygden til fradrag i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 13 juni 1980 nr. 45.

Se ogsåLov om krigspensjon for militærpersoner § 3 første leddLov om krigspensjon for militærpersoner § 4Lov om krigspensjon for militærpersoner § 3 areferert av 1 →

Kapittel VI. Forskjellige bestemmelser.

§ 19
Utgiftene ved krigspensjoneringen etter denne lov utredes av staten.

Staten betaler utgiftene til krigspensjonering etter denne loven.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (9)
§ 20
Krigspensjoneringen administreres av Arbeids- og velferdsetaten. Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer. Utgiftene ved krigspensjoneringens administrasjon utredes av staten.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å administrere krigspensjoneringen. Vedtak fattes av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller organer de har delegert myndighet til. Staten betaler for administrasjonen.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 des 1966 nr. 10, 29 jan 1971 nr. 7, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 21

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 22

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23
For pensjonstaker som tar bopel i utlandet, faller retten til ytelser bort. Er han norsk statsborger, får han denne rett tilbake når han igjen bosetter seg i riket. Ytelsene regnes i så fall fra den dag han gjør kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten. Når det finnes rimelig, kan det gjøres unntak fra denne regel.

Retten til krigspensjon bortfaller hvis pensjonisten flytter til utlandet. Norske statsborgere får retten tilbake ved flytting til Norge. Det kan i visse tilfeller gjøres unntak fra denne regelen.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 nov 1956 nr. 2, 13 juni 1980 nr. 45, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 24
1. Krav om ytelser etter denne lov kan avslås og tilkjente ytelser kan tilbakeholdes helt eller delvis dersom vedkommende mot bedre vitende gir uriktige opplysninger eller fortier vesentlige opplysninger av betydning for rettigheter og plikter etter denne lov, eller uten rimelig grunn unnlater å etterkomme påbud som er gitt i eller med hjemmel i denne lov. Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter loven uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå arbeidsrettede tiltak eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse. 2. Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.

Søknader om krigspensjon kan avvises og utbetalinger kan stoppes dersom man gir feil opplysninger eller skjuler viktige fakta. Det samme gjelder hvis man ikke følger legens råd, nekter arbeidsrettede tiltak eller er grovt skjødesløs med egen helse.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1980 nr. 45, 14 des 1984 nr. 79, 3 juni 1988 nr. 38, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189).

Se ogsåFolketrygdloven § 22-15 første ledd

§ 25
Det kan bestemmes at barnepensjoner og barnetillegg skal utbetales til den som har omsorgen for barnet. Også ellers kan det, når særlige grunner foreligger, bestemmes at pensjoner eller andre ytelser skal utbetales til andre enn de berettigede.

Barnepensjoner og barnetillegg kan utbetales til den som har omsorgen for barnet. Det kan også bestemmes at pensjoner eller andre ytelser utbetales til andre enn de som har rett på dem dersom det finnes særlige grunner for det.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 26
Rett til pensjoner eller andre ytelser etter denne lov faller bort hvis det ikke er reist krav overfor Arbeids- og velferdsetaten innen tre år etter at skaden er inntruffet. Det kan ses bort fra denne fristen når særlige grunner foreligger.

Retten til krigspensjon eller andre ytelser bortfaller dersom kravet ikke er fremmet innen tre år etter skaden. Fristen kan i enkelte tilfeller fravikes hvis det foreligger særlige grunner.AI

Endret 25. juni 2010 · i kraft 1. januar 2011
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 27
Midlertidig utbetaling av hel eller delvis pensjon kan settes i verk før pensjonskravet er endelig avgjort, når Arbeids- og velferdsetaten finner det overveiende sannsynlig at vilkårene for pensjon er til stede. Midlertidig utbetalt pensjonsbeløp blir å avregne i tilstått pensjon, men kan ikke kreves tilbakebetalt hvis pensjon ikke blir tilstått.

Det kan utbetales midlertidig pensjon før kravet er endelig avgjort hvis det er sannsynlig at vilkårene er oppfylt. Beløpet trekkes fra den endelige pensjonen, men må ikke betales tilbake dersom man ikke får innvilget pensjon.AI

Endret 20. juni 2014 · i kraft 20. juni 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mars 1968 nr. 3, 19 juni 1969 nr. 54, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 28
1. For så vidt vilkårene ellers foreligger, tilstås ytelser etter denne lov og tilleggslover med virkning fra et tidspunkt som ligger tre måneder forut for den måned da krav om ytelser ble satt fram. I særlige tilfelle kan likevel ytelser gis med virkning fra inntil tre år tilbake. 2. Invalidepensjonen fastsettes i alminnelighet fra den første dag i måneden. Dersom pensjonstaker mottar eller har mottatt sykepenger som er minst like høye som krigspensjonen (med lovbestemte tillegg), utbetales/fastsettes pensjonen likevel først fra den første dag i den måned sykepengene opphører. Kan invalidepensjonen på grunn av omstendighetene ikke straks bestemmes endelig, fastsettes den foreløpig for bestemte tidsrom og blir når disse er ute, revidert og endelig fastsatt. 3. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av den endelige invalidepensjon, kan denne prøves på nytt, endres etter forholdene og slik at den enten fastsettes foreløpig for bestemte tidsrom eller endelig. 4. Blir ytelsen forhøyet, gjelder bestemmelsen i nr. 1 tilsvarende. Vedtak om å nedsette eller oppheve pensjonen kan tidligst settes i verk fra den første dag i måneden etter at pensjonisten får melding om det.

Bestemmelsen regulerer når utbetaling av krigspensjon starter og hvordan den kan endres. Pensjon utbetales normalt fra tre måneder før kravet ble fremmet, men kan i visse tilfeller gis lengre tilbakevirkende kraft. Invalidepensjon kan fastsettes foreløpig og justeres ved vesentlige endringer.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 1958 nr. 19, 17 apr 1970 nr. 19, 13 juni 1980 nr. 45, 14 des 1984 nr. 79.
§ 29
Invalidepensjon med tillegg og pensjoner til etterlatte betales etterskottsvis for hver måned. Dersom retten til pensjon faller bort, løper pensjonen ut måneden. Ved dødsfall løper pensjonen ut måneden etter vedkommendes død. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 gjelder tilsvarende.

Invalidepensjon med tillegg og pensjoner til etterlatte betales hver måned i etterkant. Pensjonen betales ut til slutten av måneden dersom retten til den opphører, eller til slutten av måneden etter dødsfallet.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 1958 nr. 19, 18 des 1964 nr. 11, 16 des 1966 nr. 13, 14 juni 1974 nr. 45, 24 mai 1985 nr. 35, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997).

Se ogsåFolketrygdloven § 22-7

§ 29a
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

Forvaltningslovens regler gjelder når saker etter denne loven skal behandles.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 1969 nr. 54, endret ved lover 29 jan 1971 nr. 7, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997).
§ 30
1. Enhver offentlig og kommunal myndighet er pliktig til uten særskilt godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt å gi krigspensjoneringens organer til bruk for saker etter denne lov de opplysninger som vedkommende i kraft av sin stilling sitter inne med. 2. Arbeids- og velferdsetaten kan, når det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la innhente forklaringer gjennom bevissikring etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

Offentlige og kommunale myndigheter må gi opplysninger til krigspensjoneringens organer uten betaling, selv om det gjelder taushetsbelagt informasjon. Det er også mulig å innhente forklaringer gjennom bevissikring eller politiet når det er nødvendig for å avgjøre en sak.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127.

Se ogsåTvisteloven § 28-3 første leddTvisteloven § 28-4

§ 31
Krigspensjoneringen kan dekke krigsinvalidepensjonistens egenandeler til varig innleggelse i syke- eller aldershjem i utlandet ut over det som dekkes av bostedslandet. Dekningen begrenser seg til det som er normalt i bostedslandet. Ved egenandelsdekning etter første ledd beregnes pensjonen etter § 3 nr. 4 sjette ledd.

Krigspensjon kan brukes til å dekke egenandeler for varig plass på syke- eller aldershjem i utlandet. Dekningen gjelder kun for beløp som overstiger det bostedslandet dekker, og begrenses til hva som er normalt i det landet.AI

Endret 24. mai 2024 · i kraft 1. juni 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 des 1966 nr. 13, 16 mai 1986 nr. 21, 13 des 1991 nr. 81, 28 feb 1997 nr. 19 (i kraft 1 mai 1997), 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1 nov 1997), opphevet ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), tilføyd ved lov 24 mai 2024 nr. 24 (i kraft 1 juni 2024).

Se ogsåLov om krigspensjon for militærpersoner § 3 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 32
For reise som en lege gjør i anledning av sykebesøk hos en krigsskadet etter denne lov, tilkommer han godtgjørelse etter de regler som til enhver tid gjelder for lignende reiser etter lov om folketrygd.

Leger som reiser for å besøke krigsskadede etter denne loven, får dekket reiseutgiftene. Godtgjørelsen følger de samme reglene som gjelder for lignende reiser i folketrygdloven.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 1958 nr. 13, 29 jan 1971 nr. 7.
§ 33

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel VII. Overgangsbestemmelser.

§ 35
1. Denne lov trer i kraft straks. Den omfatter krigsulykker som er inntruffet i tiden fra 2 september 1939 til 31 desember 1945, dog med unntak for okkupasjonsstyrker som nevnt i § 1 første ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også yte erstatning etter loven for skader inntruffet under opprydding og lignende etter krigen og okkupasjonen, selv om skadene er inntruffet etter 31 desember 1945. Vedtak etter foregående punktum kan påklages til departementet. Loven får med hensyn til ytelser virkning fra 1 juli 1946. 4. De ytelser som utbetales etter denne lov, skal ikke i noe tilfelle være mindre enn de ville ha blitt etter provisorisk anordning av 4 mai 1945 og Stortingets vedtak av 28 februar 1946 om krigspensjonering for militærpersoner.

Loven gir krigspensjon for ulykker som skjedde mellom 2. september 1939 og 31. desember 1945. Det kan også gis erstatning for skader som skjedde under opprydding etter krigen. Ytelsene skal ikke være lavere enn det som ble bestemt i tidligere anordninger og vedtak.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 130, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Se ogsåLov om krigspensjon for militærpersoner § 1

§ 36
1. Opphevelse av §§ 6 og 7 i denne lov gjør ingen endring for tidligere tilstått tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag. 2. Opphevelse av §§ 10 annet ledd og 14 i denne lov gjør ingen endring i vilkårene for tidligere tilstått kontanterstatning. 3. Fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget for tiden før 1. september 1999 foretas etter dagjeldende bestemmelser i denne loven § 17.

Endringer i loven påvirker ikke støtte til hjelp i huset, hjelpeløshetsbidrag eller kontanterstatning som allerede er gitt. Pensjonsgrunnlaget for tiden før 1. september 1999 bestemmes etter gjeldende regler i lovens § 17.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 des 1998 nr. 86 (ikr. 1 sep 1999).

Se ogsåLov om krigspensjon for militærpersoner § 6Lov om krigspensjon for militærpersoner § 7Lov om krigspensjon for militærpersoner § 10Lov om krigspensjon for militærpersoner § 14

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan få krigspensjon?

Loven gjelder pensjon for militære som har fått varige mén etter skade eller sykdom under tjeneste i krig. Den gjelder også for etterlatte etter militære som døde av slike årsaker.

Åpne § 1
Kan man miste krigspensjon hvis man har begått landssvik?

Personer som antas å ha begått landssvik eller andre alvorlige lovbrudd kan bli nektet krigspensjon. Dette gjelder også for deres etterlatte. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i visse tilfeller gjøre unntak eller nekte utbetaling ved grovt uverdige forhold.

Åpne § 2
Hvor mye utgjør invalidpensjonen i forhold til pensjonsgrunnlaget?

Invalidpensjonen beregnes som 75 % av pensjonsgrunnlaget. Man får full pensjon ved fullstendig tap av ervervsevne, og en redusert pensjon ved nedsatt ervervsevne. Det gis ingen pensjon hvis ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 8 1/3 prosent.

Åpne § 4
Hvor gammelt kan barnet være for at man skal få tillegg?

Personer med nedsatt ervervsevne på 20 prosent eller mer kan få tillegg for barn under 18 år. Beløpet varierer etter om invaliditeten er fullstendig eller delvis.

Åpne § 5
Kan jeg få støtte til å kjøpe kunstige lemmer?

Personer med invaliditet kan få økonomisk støtte til innkjøp av kunstige lemmer eller andre hjelpemidler. Det kan også gis støtte til å vedlikeholde eller bytte ut slike hjelpemidler.

Åpne § 8
Kan jeg få støtte til utdanning eller yrkesopplæring?

Personer med invaliditet kan få økonomisk støtte til utdanning, yrkesopplæring eller hjelp til å skaffe seg jobb. Dette gjelder hvis tiltaket gir varig nytte og personen ikke har egne midler til å betale for det.

Åpne § 9
Hva skjer hvis invaliditetsgraden er under 20 %?

Hvis invaliditetsgraden er satt til mindre enn 20 %, utbetales invalidpensjonen som et engangsbeløp. Dette beløpet tilsvarer pensjonen for 6 år.

Åpne § 10
Kan man få penger til å flytte en grav?

Det kan gis økonomisk støtte til å flytte en grav. Støtten kan være på inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Åpne § 12

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2023

  3. 2018

  4. 2014

  5. 2011

  6. 2010

  7. 2008

  8. 2006

  9. 2004

  10. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 291 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 30. april 2024

Innst. 246 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 21. mars 2024

Lovvedtak 87 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger til ny omstillingsstønad fra folketrygden)

Stortinget · 1. juni 2023

Innst. 386 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Lovvedtak 19 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover

Stortinget · 10. desember 2018

Innst. 93 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2018

Lovvedtak 77 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 16. juni 2014

Innst. 289 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 12. juni 2014

Vis alle 12 kilder
Lovvedtak 20 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 5. desember 2011

Innst. 81 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 29. november 2011

Lovvedtak 86 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)

Stortinget · 14. juni 2010

Innst. 360 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 11. juni 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Lov om krigspensjon for militærpersoner.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.