Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land

Lov om utlevering mellom nordiske land

lov/1970-06-05-35·13 paragrafer·Sist endret 1. juli 2013·Utforsk grafen

I kraft 1971-01-01Sist endret ved lov/2010-03-26-9 fra 2013-07-01, lov/2012-01-20-4 fra 2012-10-16

Strafferett > Utenfor straffeloven Sivil- og straffeprosess > Straffegjennomføring Sivil- og straffeprosess > Straffeprosess/straffeprosessloven > Utlevering

Innhold13 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

§ 1

Den som etter vedtak av myndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige skal være på institusjon eller annet særskilt oppholdssted i samsvar med vedkommende lands lovgivning om barne- og ungdomsvern, psykisk helsevern, edruskapsvern, om forsømmelige forsørgere eller løsgjengere, kan på begjæring utleveres etter reglene i denne lov. Loven gjelder ikke avgjørelse i samband med strafforfølging, jf. arrestordreloven.

Personer som etter vedtak i et annet nordisk land skal være på institusjon eller særskilt oppholdssted, kan utleveres til dette landet. Loven gjelder for områder som barnevern og helsevern, men ikke for straffeforfølging.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 jan 2012 nr. 4 (ikr. 16 okt 2012 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 895).

referert av 2 →

§ 2

Utlevering kan bare skje når det vedtak begjæringen gjelder, kan fullbyrdes i den stat der vedtaket er truffet.

Utlevering kan bare skje dersom vedtaket kan gjennomføres i det landet hvor vedtaket ble fattet.AI

§ 3

Utlevering av norsk statsborger kan bare skje dersom han er bosatt i den stat som ønsker utlevering, og vedtaket gjelder omsorg eller behandling som mest hensiktsmessig kan gis ham i vedkommende stat.

En norsk statsborger kan kun utleveres til et annet nordisk land hvis personen bor der. Utleveringen må gjelde omsorg eller behandling som er best egnet å gis i det aktuelle landet.AI

§ 4

Begjæring om utlevering framsettes av politi- eller påtalemyndighet i den stat som ønsker utlevering, eller av annen myndighet som utpekes ved avtale med vedkommende myndighet i denne stat. Er vedkommendes oppholdssted her i riket kjent, sendes begjæringen direkte til politimesteren i det distrikt der vedkommende oppholder seg. Ellers sendes begjæringen til Riksadvokaten.

Regelen forklarer hvem som kan be om at en person utleveres fra ett nordisk land til et annet. Den beskriver også hvor begjæringen skal sendes avhengig av om personens oppholdssted er kjent.AI

§ 5

Politimesteren på vedkommende oppholdssted kan treffe vedtak om utlevering, såfremt han finner at vilkårene for utlevering er til stede og at det ikke foreligger noen grunn til å nekte utlevering. Fristen for å klage vedtak om utlevering inn for departementet er 3 dager. I samband med underretning om vedtaket skal vedkommende gis opplysning om klageadgang, klagefrist, den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om adgangen til rettslig prøving etter § 6 og sin rett til å få oppnevnt forsvarer, jfr. § 8. Vedtaket kan ikke uten samtykke fullbyrdes før fristene for å klage eller kreve rettslig prøving er ute. Klage eller krav om rettslig prøving etter § 6 har oppsettende virkning. Dersom hensynet til den som kreves utlevert tilsier det, skal det oppnevnes verge. Blir begjæring om utlevering avvist eller har vedkommende brakt saken inn for retten, skal politiet uten opphold underrette departementet.

Politimesteren kan vedta at en person skal utleveres dersom vilkårene er oppfylt. Vedtaket kan ikke gjennomføres før klagefristen er utløpt, med mindre det foreligger samtykke. Personen har rett til informasjon om klage og forsvarer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåLov om utlevering mellom nordiske land § 6 Lov om utlevering mellom nordiske land § 8omtalt i 1 kilde →

§ 6

Politimesteren eller departementets vedtak om utlevering kan bringes inn for tingretten til prøving av spørsmålet om lovens vilkår for utlevering foreligger. Fristen for å kreve slik rettslig prøving er 3 dager fra det tidspunkt vedkommende fikk underretning om vedtaket. Dersom vedkommende er lite å bebreide for oversittelse av fristen, kan retten likevel tillate prøving. Om anke og om saksbehandlingen ellers gjelder straffeprosesslovens regler, dog er fristen for anke 3 dager.

Et vedtak om utlevering kan prøves for tingretten for å se om vilkårene er oppfylt. Det er en kort frist for å kreve slik prøving, men retten kan tillate det i visse tilfeller selv om fristen er utgått.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 2 →

§ 7

Er det rimelig grunn til å tro at den som begjæres utlevert, vil unndra seg utleveringen ved å flykte eller å skjule seg, eller at han vil bli bortført eller skjult av andre, kan tingretten gi pålegg om at vedkommende for en tid av inntil 2 uker skal oppholde seg på et anvist sted eller om nødvendig anbringes i lukket avdeling i en egnet institusjon. Finnes ikke slik institusjon i rimelig nærhet eller kan den ikke ta imot vedkommende, kan han anbringes i varetektsfengsel. Når det er fremsatt krav om rettslig prøving av om vilkårene for utlevering foreligger eller det er klaget til departementet eller det ellers av særlige grunner er nødvendig, kan retten beslutte at tvangsmidler kan nyttes også ut over 2 uker. Politiet kan pågripe vedkommende for å iverksette rettens kjennelse eller for å fremstille vedkommende for retten. Når det er truffet endelig vedtak om utlevering, kan politiet nytte de tvangsmidler som trengs for å gjennomføre vedtaket. Om anke og saksbehandlingen ellers gjelder straffeprosesslovens regler.

Retten kan bestemme at en person som skal utleveres til et annet nordisk land må oppholde seg på et bestemt sted eller i fengsel for å hindre flukt. Politiet kan bruke tvangsmidler for å gjennomføre vedtaket om utlevering.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 2 →

§ 8

Blir saken brakt inn for retten etter §§ 6 eller 7, kan retten oppnevne offentlig forsvarer for vedkommende når han selv, hans verge eller politiet ber om det. Godtgjørelse til den oppnevnte forsvarer betales av statskassen etter de bestemmelser som gjelder for betaling til offentlig forsvarer etter straffeprosessloven § 107. I særlige tilfelle kan retten bestemme at utgiftene til forsvarer og andre saksomkostninger helt eller delvis skal dekkes av vedkommende selv.

Retten kan oppnevne en offentlig forsvarer hvis personen, en verge eller politiet ber om det. Staten betaler vanligvis for forsvareren, men i spesielle tilfeller kan personen selv måtte dekke kostnadene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 29 juni 1990 nr. 47, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåLov om utlevering mellom nordiske land § 6 Lov om utlevering mellom nordiske land § 7 Straffeprosessloven § 107referert av 1 →

§ 9

Til utleveringen kan knyttes slike vilkår som det finnes grunn til. Om adgangen til å strafforfølge den utleverte og til å fullbyrde straff for forhold som er begått før utleveringen, samt til å utlevere og overlevere vedkommende videre til en tredje stat for et slikt forhold, gjelder de regler for dette som gjelder ved overlevering av personer fra Norge til en annen nordisk stat, tilsvarende.

Det kan stilles vilkår for at en person utleveres. Reglene for straffeforfølgelse, gjennomføring av straff og videreutlevering til andre land følger de samme prinsippene som ved overlevering mellom nordiske land.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 jan 2012 nr. 4 (ikr. 16 okt 2012 iflg. res. 21 sep 2012 nr. 895).

§ 10

Blir noen som kan utleveres etter reglene i denne lov og som må ventes å bli utlevert, etterlyst her i riket, kan det nyttes tvangsinngrep mot ham etter reglene i § 7, selv om utleveringsbegjæring ennå ikke er fremsatt. Politiet i vedkommende stat skal straks varsles om at det er truffet vedtak om bruk av tvangsmidler etter første ledd. Tvangsinngrepet gjelder ikke ut over fem dager regnet fra det tidspunkt vedtaket i ble truffet.

Personer som kan utleveres til et annet nordisk land kan holdes fast med tvang, selv om den formelle begjæringen ikke er sendt ennå. Politiet i det aktuelle landet skal varsles straks. Tvangsinngrepet kan vare i maksimalt fem dager.AI

Se ogsåLov om utlevering mellom nordiske land § 7

§ 11

Den som utleveres fra en av de stater som er nevnt i § 1, til en annen av de der nevnte stater, kan uten særskilt samtykke føres over norsk statsområde.

En person som utleveres mellom nordiske stater kan fraktes gjennom Norge uten at det trengs et eget samtykke.AI

Se ogsåLov om utlevering mellom nordiske land § 1

§ 12

Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov.

Kongen har myndighet til å bestemme mer detaljerte regler for hvordan denne loven skal utføres i praksis.AI

1 forskrift →

§ 13

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette loven i kraft særskilt overfor enkelte av de stater som er nevnt i § 1.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer. Kongen kan også velge at loven skal gjelde for enkelte av de utvalgte statene hver for seg.AI

Noter (1)

Note 1Iflg. res. 18 des 1970 fra 1 jan 1971 i forhold til Danmark, Finland og Sverige, i forhold til Island fra den tid Justisdepartementet bestemmer.

Se ogsåLov om utlevering mellom nordiske land § 1

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan en person utleveres hvis et nordisk land har bestemt at vedkommende skal være på institusjon?

Åpne § 1

Når kan utlevering skje?

Utlevering kan bare skje dersom vedtaket kan gjennomføres i det landet hvor vedtaket ble fattet.

Åpne § 2

Kan en norsk statsborger utleveres til et annet nordisk land?

En norsk statsborger kan kun utleveres til et annet nordisk land hvis personen bor der. Utleveringen må gjelde omsorg eller behandling som er best egnet å gis i det aktuelle landet.

Åpne § 3

Hvem kan be om at en person utleveres?

Regelen forklarer hvem som kan be om at en person utleveres fra ett nordisk land til et annet. Den beskriver også hvor begjæringen skal sendes avhengig av om personens oppholdssted er kjent.

Åpne § 4

Hvem kan vedta utlevering?

Åpne § 5

Kan jeg få prøvd et vedtak om utlevering i retten?

Åpne § 6

Kan retten bestemme at en person skal holdes innesperret før utlevering?

Åpne § 7

Kan jeg få en offentlig forsvarer i saken?

Åpne § 8