Hopp til innhold
Lov
Kultur- og likestillingsdepartementet

Lov om åpenhet om eierskap i medier

lov/2016-06-17-64·7 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2016-07-01Kunngjort 2016-06-17Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01

Formål

Lovens formål er å sikre åpenhet om eierforhold i norske medier.

Lovens formål

Lovens formål er å sikre åpenhet om eierforhold i norske medier.

Loven skal sørge for at det er åpent og kjent hvem som eier norske medier.AI

Lovens virkeområde

Loven gjelder foretak som driver dagspresse, fjernsyn, radio eller elektroniske medier, samt foretak som gjennom eierskap eller samarbeidsavtaler har innflytelse over slike foretak.

Loven gjelder for selskaper som driver med aviser, TV, radio eller digitale medier. Den gjelder også for selskaper som har innflytelse over disse gjennom eierskap eller samarbeid.AI

Medietilsynets oppgaver

Medietilsynet skal bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet og kunnskap om eierforholdene i norske medier. Tilsynet skal innhente og systematisere informasjon om eierforholdene, og informasjonen skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Medietilsynet skal sørge for at det er åpent og kjent hvem som eier norske medier. De skal samle inn og organisere denne informasjonen slik at alle kan få tilgang til den.AI

Opplysningsplikt

Enhver plikter å gi Medietilsynet de opplysninger tilsynet krever for å kunne utføre sine oppgaver etter loven. Opplysningsplikten omfatter både opplysninger om eierskap i norske medier og opplysninger om samarbeidsavtaler som gir en avtalepart tilsvarende innflytelse over det redaksjonelle produktet som eierskap. Opplysninger kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist. Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter, utleveres for gransking. Departementet kan gi forskrift om omfanget og gjennomføringen av opplysningsplikten.

Alle må gi Medietilsynet informasjonen de ber om for å følge opp loven. Dette gjelder både eierskap i norske medier og avtaler som gir redaksjonell innflytelse. Opplysningene kan kreves skriftlig eller muntlig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2016 nr. 121 (ikr. 1 jan 2017).

omtalt i 1 kildereferert av 1

Tvangsmulkt

For å sikre at vedtak etter § 4 første ledd overholdes, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen tvangsmulkt. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan Medietilsynet bestemme at mulkten skal fastsettes for hver dag, uke eller måned som går etter at en fastsatt frist for oppfyllelse av plikten løper ut, uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan Medietilsynet bestemme at mulkten skal betales når en fastsatt frist for oppfyllelse av plikten løper ut, uten at plikten er oppfylt. Departementet kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, vilkår for tvangsmulkt, tvangsmulktens størrelse og renter ved forsinket betaling.

Medietilsynet kan pålegge personer eller virksomheter å betale penger dersom de ikke følger bestemte vedtak. Dette kan skje som et engangsbeløp eller som en løpende sum frem til plikten er oppfylt. Pengene går til statskassen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåLov om åpenhet om eierskap i medier § 4omtalt i 1 kilde

Klageinstans

Klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter denne loven eller etter forskrift fastsatt i medhold av loven behandles av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda). Klagenemnda kan ikke av eget tiltak omgjøre Medietilsynets vedtak.

Klagenemnda for mediesaker behandler klager på enkeltvedtak fattet av Medietilsynet. Klagenemnda kan ikke endre slike vedtak på eget initiativ.AI

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 717 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med loven om åpenhet om eierskap i medier?

Loven skal sørge for at det er åpent og kjent hvem som eier norske medier.

Åpne § 1
Hvilke typer medier omfattes av loven?

Loven gjelder for selskaper som driver med aviser, TV, radio eller digitale medier. Den gjelder også for selskaper som har innflytelse over disse gjennom eierskap eller samarbeid.

Åpne § 2
Hva er Medietilsynets oppgaver når det gjelder medieeierskap?

Medietilsynet skal sørge for at det er åpent og kjent hvem som eier norske medier. De skal samle inn og organisere denne informasjonen slik at alle kan få tilgang til den.

Åpne § 3
Hva må man gi informasjon om til Medietilsynet?

Alle må gi Medietilsynet informasjonen de ber om for å følge opp loven. Dette gjelder både eierskap i norske medier og avtaler som gir redaksjonell innflytelse. Opplysningene kan kreves skriftlig eller muntlig.

Åpne § 4
Hva skjer hvis et vedtak ikke blir overholdt?

Medietilsynet kan pålegge personer eller virksomheter å betale penger dersom de ikke følger bestemte vedtak. Dette kan skje som et engangsbeløp eller som en løpende sum frem til plikten er oppfylt. Pengene går til statskassen.

Åpne § 5
Hvem behandler klager på enkeltvedtak fra Medietilsynet?

Klagenemnda for mediesaker behandler klager på enkeltvedtak fattet av Medietilsynet. Klagenemnda kan ikke endre slike vedtak på eget initiativ.

Åpne § 6
Når trer loven i kraft?

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2016

Forarbeider og bakgrunn

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.