Hopp til innhold
Lov
Kultur- og likestillingsdepartementet

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester mv.

Kringkastingsloven

lov/1992-12-04-127·75 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1994-01-01Sist endret ved lov/2025-04-25-12 fra 2026-01-01
IKT- og medierett > Kringkasting
Innhold75 paragrafer

Kapittel 1. Definisjoner, virkefelt, m.v.

§ 1-1

Definisjoner

I denne lov menes med: a) Kringkasting: utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten. b) Lokalkringkasting: kringkasting innenfor geografisk avgrensede områder. c) Fjernsyn: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som er ment eller egnet til å ses direkte og samtidig på grunnlag av en programoversikt og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett. d) Audiovisuelle bestillingstjenester: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett. e) Bildeprogrammer: et sett av levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag. f) Tjenestetilbyder/kringkaster: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet utøver effektiv redaksjonell kontroll med utvelgelsen og organiseringen av lyd- eller bildeprogrammene. g) Reklame: enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformtjenester som har til formål å fremme tjenestetilbyderens egen virksomhet. h) Sponsing: ethvert bidrag som gis til finansiering av radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester, videodelingsplattformtjenester, programmer eller brukergenererte videoer fra en fysisk eller juridisk person som ikke selv tilbyr eller produserer disse tjenestene, programmene eller brukergenererte videoene, med sikte på å fremme sponsors navn, varemerke, omdømme, virksomhet, produkt eller tjeneste. i) Produktplassering: å direkte eller indirekte fremme varer, tjenester eller omdømmet til en fysisk eller juridisk person ved å la en vare, en tjeneste eller et varemerke inngå i et program eller en brukergenerert video mot betaling eller liknende vederlag, eller mot slikt vederlag vise til en vare, en tjeneste eller et varemerke i et program eller en brukergenerert video. Gratis levering av varer eller tjenester som ikke har en betydelig verdi, regnes ikke som produktplassering. j) Videodelingsplattformtjeneste: tjeneste eller atskilt del av en tjeneste der hovedformålet eller en vesentlig funksjon er å tilby bildeprogrammer eller brukergenererte videoer som tilbyderen organiserer, men ikke har redaksjonell kontroll over, og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett. k) Tilbyder av videodelingsplattform: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet tilbyr en videodelingsplattformtjeneste. l) Brukergenerert video: levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag, uansett lengde, og som skapes av en bruker og lastes opp på en videodelingsplattformtjeneste av denne brukeren eller en annen bruker. Kongen avgjør tvilstilfelle etter denne paragrafen. Kongen eller den Kongen bemyndiger kan i særlige tilfeller helt eller delvis unnta en tjeneste fra loven.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 704), 14 jan 2000 nr. 4 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 29), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 31 jan 2003 nr. 8, 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

referert av 3 →

§ 1-2

Virkefelt

Loven gjelder også på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland og for anlegg og innretninger på den norske del av kontinentalsokkelen. Kongen kan i forskrift fastsette de unntaks- og særregler som de stedlige forhold tilsier. Om kringkasting på internasjonalt område gjelder kapittel 9. Kongen kan bestemme ved forskrift at loven helt eller delvis skal gjelde for norske skip, luftfartøyer, boreplattformer eller andre anlegg eller innretninger i internasjonalt område ut over det som følger av § 9-1.

Loven gjelder i hele Norge, inkludert Svalbard, Jan Mayen, biland og den norske delen av kontinentalsokkelen. Det kan fastsettes egne regler for enkelte steder, og det finnes egne regler for kringkasting i internasjonalt område.AI

Endret 31. januar 2003 · i kraft 31. januar 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 31 jan 2003 nr. 8.

Se ogsåKringkastingsloven § 9-11 forskrift →

Kapittel 2. Generelle bestemmelser.

§ 2-1

Konsesjonsplikt, konsesjonsmyndighet, registreringsplikt m v

Norsk rikskringkasting har rett til å drive kringkasting. Andre enn Norsk rikskringkasting må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting som formidles via senderanlegg som er konsesjonspliktige etter § 2-2. Konsesjon skal være tidsavgrenset. Departementet gir konsesjon til drift av kringkasting og lokalkringkasting. Det kan settes vilkår for konsesjon, herunder at det for konsesjon til drift av riksdekkende reklamefinansiert kringkasting skal betales vederlag. Kongen kan gi forskrifter om konsesjonstildelingen og om konsesjonsvilkår, herunder om bruk og bortfall av konsesjon, om konsesjonsområder og eierskapsbegrensninger og om fastsetting og innkreving av vederlag som nevnt i annet punktum. Kongen kan i forskrift gi regler for når en kringkaster skal følge norske kringkastingsregler. Kongen kan også gi forskrifter for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. For drift av kringkastings- eller lokalkringkastingsvirksomhet som ikke er konsesjonspliktig etter første ledd, kreves det at kringkasteren er registrert hos Medietilsynet. For drift av audiovisuelle bestillingstjenester kreves det at tjenestetilbyderen er registrert hos Medietilsynet. Kongen kan gi forskrift om registreringsplikten. Medietilsynet er forvaltningsorgan for kringkasting og lokalkringkasting m.v. Departementet fastsetter nærmere regler om Medietilsynets oppgaver. Utsending av enkle meldinger krever ikke konsesjon.

Norsk rikskringkasting kan drive kringkasting uten konsesjon. Andre må ha tidsavgrenset konsesjon fra departementet for visse typer sendinger, mens andre tjenester kun krever registrering hos Medietilsynet. Enkle meldinger krever ingen av delene.AI

Endret 28. februar 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 30 juni 1995 nr. 51 (ikr. 1 jan 1996), 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 704), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 28 juni 2002 nr. 59 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 690), 31 jan 2003 nr. 8, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 17 juni 2011 nr. 598), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåKringkastingsloven § 2-2omtalt i 6 kilder →referert av 10 →4 forskrifter →

§ 2-2

Anlegg for kringkasting og videresending av kringkasting

Opprettelse eller drift av trådløse, bakkebaserte senderanlegg som hovedsakelig vil bli benyttet til kringkasting eller lokalkringkasting eller videresending av kringkasting eller lokalkringkasting krever konsesjon fra departementet eller den departementet bestemmer. Konsesjon gis i forbindelse med tildeling av frekvenskapasitet i medhold av ekomloven. Det kan settes vilkår for tildeling av konsesjon.

Det kreves konsesjon fra departementet for å opprette eller drive trådløse, bakkebaserte senderanlegg for kringkasting, lokalkringkasting eller videresending av dette. Konsesjon gis sammen med tildeling av frekvenskapasitet, og det kan stilles vilkår for tildelingen.AI

Endret 13. desember 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), 31 jan 2003 nr. 8, 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 13 des 2024 nr. 76 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 13 des 2024 nr. 3095).

omtalt i 3 kilder →referert av 6 →4 forskrifter →

§ 2-3

Forhåndsvurdering av program

Den som ikke har medvirket eller som ikke har programansvar kan ikke kreve å få se eller høre et program før sending. Første ledd begrenser ikke adgangen til å gi pålegg eller å beslutte og iverksette tvangstiltak etter tvisteloven.
Endret 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).
§ 2-4

Melding fra statsmyndighet m.v

Kringkastere skal etter regler Kongen gir, sende meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning. Kongen kan gi forskrifter om kringkasteres virksomhet under beredskap og krig.

Kringkastere må sende meldinger fra staten når dette er av stor betydning. Det kan også bli gitt spesielle regler for hvordan kringkastere skal jobbe i krig eller under beredskap.AI

Endret 17. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 2-5

Opptak av program

Kringkastere skal oppbevare opptak av program i minst to måneder etter sending. Hvis det er klaget over programinnhold m.v. etter kapittel 5, skal programmet oppbevares til klagen er avgjort. Programmet skal også oppbevares dersom det blir gitt melding om at det blir reist søksmål. Kringkastere plikter å utlevere opptak av program til de instanser som har til oppgave å føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Kringkastere må lagre programmer i minst to måneder etter at de er sendt. Opptakene skal beholdes lenger dersom det er klaget på innholdet eller dersom det blir reist søksmål. Opptakene skal utleveres til tilsynsmyndighetene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

referert av 1 →

§ 2-6

Europeisk programmateriale i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester

Kongen gir nærmere regler om bruk av europeisk programmateriale i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, herunder hvilke programkategorier reglene gjelder for, definisjon av europeisk programmateriale og gjennomføring av reglene.

Kongen fastsetter detaljerte regler for bruk av europeisk programmateriale i TV og audiovisuelle tjenester. Dette inkluderer hvilke programmer reglene gjelder for og hva som defineres som europeisk programmateriale.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 2-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2-8

Viktige begivenheter

En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn. Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn. Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

Kringkastere med enerett til å sende viktige samfunnsbegivenheter kan ikke hindre en betydelig del av seerne i å se dette på gratis fjernsyn. Dette gjelder både for nasjonale begivenheter og begivenheter i EØS-land som er definert som viktige.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 2-9

Overholdelse av reglene fastsatt i samsvar med EØS-avtalens fjernsynsdirektiv

Enhver direkte berørt fysisk eller juridisk person som er statsborger i eller etablert i land som har tiltrådt EØS-avtalen, kan henvende seg til vedkommende norske myndighet angående norske kringkasteres overholdelse av bestemmelser fastsatt for å gjennomføre Rådsdirektiv 89/552/EØF og Parlaments- og Rådsdirektiv 97/36/EF. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første ledd.

Personer eller bedrifter i EØS-land kan klage til norske myndigheter hvis norske kringkastere ikke følger bestemte EØS-regler for fjernsyn.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

1 forskrift →

§ 2-10

Elektroniske programguider

Kongen kan gi nærmere regler om drift og utforming av elektroniske programguider eller tilsvarende navigeringsverktøy.

Regjeringen har myndighet til å bestemme hvordan elektroniske programguider og lignende verktøy for navigasjon skal driftes og utformes.AI

Endret 31. januar 2003 · i kraft 31. januar 2003
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 jan 2003 nr. 8.
§ 2-11

Opplysningsplikt

Enhver plikter å gi de opplysningene som et tilsyn krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist. Opplysningsplikten etter første ledd gjelder uavhengig av taushetsplikt. Dette gjelder likevel ikke taushetsplikt som nevnt i politiregisterloven § 23 første ledd nummer 1 og andre ledd og straffeprosessloven §§ 117 til 120 og § 125, med unntak av § 118 første ledd første punktum. Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikten, for eksempel om hvem som er omfattet av plikten, og hvilke opplysninger som kan kreves.

Alle plikter å gi opplysninger som tilsynet trenger for å utføre sitt arbeid eller for at Norge skal oppfylle internasjonale avtaler. Informasjonen kan kreves gitt muntlig eller skriftlig innen en frist. Plikten gjelder som hovedregel selv om det foreligger taushetsplikt.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), endret ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåPolitiregisterloven § 23Straffeprosessloven § 117Straffeprosessloven § 120Straffeprosessloven § 125omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 2-11 a

Informasjonsutveksling mellom tilsynsorganer

Et tilsynsorgan som fører tilsyn med bestemmelser som gjennomfører direktiv 2010/13/EU, skal gi tilsynsorganer i andre EØS-stater og EFTAs overvåkingsorgan opplysninger som er nødvendige for anvendelsen av direktiv 2010/13/EU. Dersom Medietilsynet mottar opplysninger fra en tilbyder av fjernsyn eller audiovisuell bestillingstjeneste som hører under norsk jurisdiksjon om at tilbyderen vil levere en tjeneste som helt eller hovedsakelig er rettet mot publikum i en annen EØS-stat, skal Medietilsynet underrette tilsynsorganet i den andre EØS-staten om dette. Dersom et tilsynsorgan i en annen EØS-stat sender en anmodning til et tilsynsorgan om aktivitetene til en tjenestetilbyder under norsk jurisdiksjon som retter tjenester mot vedkommende stat, skal tilsynsorganet som utgangspunkt ta stilling til anmodningen innen to måneder.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).
§ 2-12

Medietilsynets myndighet i grenseoverskridende saker

Medietilsynet kan innhente skriftlig bekreftelse fra kringkaster eller tilbyder av en audiovisuell bestillingstjeneste under norsk jurisdiksjon på at overtredelse av bestemmelser som nevnt i § 44 tredje ledd i markedsføringsloven skal opphøre. Medietilsynet kan videre forby kringkasteren eller tilbyderen av den audiovisuelle bestillingstjenesten å sende innslag hvis det foreligger slik overtredelse i disse innslagene. Medietilsynet eller Medieklagenemnda kan fatte vedtak etter første ledd annet punktum med midlertidig virkning dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger brudd på bestemmelser som Medietilsynet fører tilsyn med etter markedsføringsloven § 47, og det foreligger en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser. Tiltaket skal være proporsjonalt og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å nå målet om å stanse overtredelsen. Et vedtak med midlertidig virkning skal gjelde for en bestemt tid som ikke kan overstige tre uker fra virkningstidspunktet. Vedtaket kan fornyes dersom vilkårene i dette ledd er oppfylt. Dersom en overtredelse av bestemmelser som Medietilsynet fører tilsyn med etter markedsføringsloven § 47 første ledd, medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser, og det ikke finnes andre effektive midler for å stanse overtredelsen, kan retten etter begjæring fra Medietilsynet pålegge a) en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet, b) en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt, c) en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt, d) en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Medietilsynet. Ved vurderingen av om pålegg skal gis, skal det blant annet tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, forbrukernes interesser, saksøktes interesser samt mulighetene for mindre inngripende tiltak. Ved pålegg etter tredje ledd gjelder markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c tilsvarende. Opplysningsplikten i § 2-11 går foran taushetsplikten som følger av lov, pålegg eller avtale. Dette gjelder likevel ikke opplysninger, dokumenter eller annet som er omfattet av taushetsplikten som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120, med unntak av § 118 første ledd første punktum. Medietilsynets kompetanse etter denne bestemmelsen gjelder kun for de bestemmelsene Medietilsynet etter markedsføringsloven § 47 annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve. Departementet kan gi forskrift om vedtak om forbud og midlertidige tiltak.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), endret ved lover 9 jan 2009 nr. 2 (ikr. 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7), 20 mai 2020 nr. 42 (i kraft 1 sep 2023 iflg. res. 1 sep 2023 nr. 1380).

Se ogsåMarkedsføringsloven § 47Kringkastingsloven § 2-11Straffeprosessloven § 117Straffeprosessloven § 120

§ 2-13

Allmennkringkastingsrapport

Medietilsynet skal utarbeide en årlig rapport om kringkasteres oppfyllelse av allmennkringkastingsforpliktelser. Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller departementet ved utarbeidelsen av slik allmennkringkastingsrapport.

Medietilsynet skal hvert år lage en rapport om hvordan kringkastere oppfyller sine forpliktelser som allmennkringkastere. Medietilsynet skal være uavhengig og kan ikke få instruksjoner fra Kongen eller departementet når denne rapporten skrives.AI

Endret 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).

referert av 1 →

§ 2-14

Klageinstans

Klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter loven, eller regler fastsatt i medhold av loven behandles av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda), med de unntak som følger av fjerde ledd. Klagenemnda kan ikke omgjøre Medietilsynets vedtak etter eget tiltak. Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda). Kongen fastsetter hvem som skal være klagenemndas leder og nestleder, og kan gi forskrift om nemndas størrelse, sammensetning og oppgaver. Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting, jf § 2-1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting, jf § 2-2, påklages til departementet.

Klagenemnda for mediesaker behandler klager på vedtak og regler fra Medietilsynet. Unntaket er saker om konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting eller anlegg, som påklages til departementet. Søksmål skal rettes mot staten ved Klagenemnda.AI

Endret 17. juni 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 17 juni 2011 nr. 598).

Se ogsåKringkastingsloven § 2-1Kringkastingsloven § 2-2omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 2-15

Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet

Medietilsynet og Medieklagenemnda kan ikke instrueres i enkeltsaker etter loven her. Medietilsynet kan heller ikke pålegges å ta opp til behandling en sak som gjelder bestemmelser fastsatt ved lov eller forskrift som gjennomfører direktiv 2010/13/EU. Kongen og departementet kan ikke treffe vedtak i saker som hører under Medietilsynets eller Medieklagenemndas myndighet etter loven her. Medietilsynets og Medieklagenemndas vedtak etter loven her kan ikke omgjøres. Medietilsynets vedtak i saker som nevnt i § 2-14 fjerde ledd kan likevel omgjøres. I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre Medietilsynets eller Medieklagenemndas vedtak etter reglene i forvaltningsloven § 35 annet, tredje og femte ledd. Dette gjelder likevel ikke vedtak fattet med hjemmel i en lovbestemmelse eller forskrift som gjennomfører direktiv 2010/13/EU.

Medietilsynet og Medieklagenemnda skal være uavhengige og kan ikke styres i enkeltsaker. Vedtakene deres kan som hovedregel ikke endres, men det finnes unntak for saker av stor samfunnsmessig betydning eller spesielle lovbestemmelser.AI

Endret 28. februar 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 17 juni 2011 nr. 598), endret ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåKringkastingsloven § 2-14Forvaltningsloven § 35omtalt i 3 kilder →

§ 2-16

Identifikasjon av tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal til enhver tid sørge for at seerne på en enkel og direkte måte har tilgang til opplysninger om: a) navn, gateadresse, postadresse, elektronisk postadresse og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte forbindelse med tjenesteyteren b) at tjenestetilbyderen er underlagt norsk jurisdiksjon og relevante reguleringsmyndigheter eller tilsynsorganer på det audiovisuelle området. Kongen kan gi nærmere forskrifter om kravene til identifikasjon.

Selskaper som tilbyr fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester må gjøre det enkelt for seerne å finne kontaktinformasjonen deres. De skal også opplyse om at de følger norsk lov og hvem som fører tilsyn med dem.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), endret ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

omtalt i 4 kilder →

§ 2-17

Anmodning om å følge nasjonal rett i andre EØS-land

Medietilsynet skal anmode fjernsynsselskap som faller inn under norsk jurisdiksjon om å følge regler fastsatt i medhold av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5p (direktiv 2010/13/EU) om samordning av visse bestemmelser om innføring av audiovisuelle medietjenester, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene og som er strengere eller mer detaljerte enn tilsvarende norske regler dersom: a) det er innkommet en begrunnet anmodning om dette fra relevante myndigheter i et annet EØS-land, b) reglene er fastsatt i samsvar med allmennhetens interesse, c) sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot vedkommende EØS-land, og d) andre norske regler fastsatt i lov eller forskrift ikke er til hinder for å følge regelverket i vedkommende EØS-land. Ved vurderingen av om sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot vedkommende EØS-land etter første ledd bokstav c skal det legges vekt på sendingens språk, hvor reklame- og abonnementsinntekter hovedsakelig kommer fra og om det finnes programmer eller reklamesendinger spesifikt rettet mot seere i vedkommende EØS-land. Medietilsynet skal innen to måneder etter at en begrunnet anmodning etter første ledd bokstav a er mottatt, underrette relevant myndighet i vedkommende EØS-land om resultatene av anmodningen. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første ledd.

Medietilsynet kan be fjernsynsselskaper følge strengere regler fra andre EØS-land dersom sendingen hovedsakelig er rettet mot det landet og det foreligger en begrunnet forespørsel. Dette gjelder når reglene er til allmennhetens interesse og ikke strider mot norske lover.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2-18

Politiattest

Kringkastere og tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal kreve at personell med arbeidsoppgaver som innebærer regelmessig kontakt med mindreårige, må legge frem politiattest i samsvar med politiregisterloven § 39 ved tilbud om stilling eller kontrakt. Det samme gjelder for personell i produksjonsforetak som produserer programmer bestilt av en kringkaster eller tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fremleggelse av politiattest.

Kringkastere og tilbydere av audiovisuelle tjenester må kreve politiattest fra ansatte som skal ha regelmessig kontakt med mindreårige. Dette gjelder både ved ansettelse og kontraktsinngåelse, og inkluderer personell i produksjonsselskaper.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

Se ogsåPolitiregisterloven § 39omtalt i 1 kilde →

§ 2-19

Universell utforming av bildeprogrammer

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal ved forholdsmessige tiltak utforme bildeprogrammer i sine tjenester universelt gjennom teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker. Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal utarbeide en handlingsplan for økt universell utforming av bildeprogrammer i tjenestene. Kongen kan gi forskrift om universell utforming av bildeprogrammer i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, blant annet om hvordan og i hvilket omfang tjenestetilbyderne skal utforme bildeprogrammene universelt ved forholdsmessige tiltak.

Tilbydere av TV og strømmetjenester skal gjøre bildeprogrammene sine universelt utformet ved bruk av tiltak som teksting og tegnspråk. De må også lage en plan for hvordan dette skal økes. Regjeringen kan bestemme nærmere regler for dette.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), endret ved lover 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

omtalt i 5 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 2-20

Universell utforming av viktig informasjon til allmennheten

Den som pålegger tilbydere av fjernsyn å sende meldinger som nevnt i § 2-4, skal umiddelbart utforme meldingene universelt gjennom teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker. I tilfeller hvor det ikke er mulig å utforme meldingene universelt samtidig som de formidles til allmennheten, skal dette gjøres så snart som mulig. Første ledd gjelder tilsvarende for den som pålegger tilbydere av fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester å sende meldinger i medhold av smittevernloven § 4-8.

Viktige meldinger til allmennheten på TV skal være universelt utformet. Dette kan skje gjennom teksting, tegnspråk eller synstolking. Dersom det ikke er mulig å gjøre dette med en gang, skal det skje så snart som mulig.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåKringkastingsloven § 2-4Smittevernloven § 4-8omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 2-21

Kritisk medieforståelse

Medietilsynet skal fremme og treffe tiltak for å utvikle den kritiske medieforståelsen i befolkningen. Medietilsynet skal senest innen en bestemt frist og deretter hvert tredje år rapportere til EFTAs overvåkingsorgan om tiltak som er iverksatt for å fremme kritisk medieforståelse. Departementet gir forskrift om fristen etter første punktum.

Medietilsynet skal jobbe for at befolkningen får bedre kritisk medieforståelse. De skal rapportere hvert tredje år til EFTAs overvåkingsorgan om hvilke tiltak som er gjort.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 2-22

Plikt til å investere i norskspråklige audiovisuelle verk (investeringsplikt)

Kringkastere har en plikt til å investere i audiovisuelle verk på norsk språk.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 1 kilde →

§ 2-23

Krav til direkte investeringer og norske audiovisuelle verk

Bestemmelsen stiller krav til direkte investeringer og bruk av norske audiovisuelle verk i kringkasting.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 3. Reklame, sponsing m.v.

§ 3-1

Varighet, innhold

Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester. Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn. Kongen kan gi forskrift om a) utsending av, innholdet i, omfanget av og tilsynet med reklamesendinger b) varigheten av meldinger fra kringkastere i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene, meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål c) forbud mot å avbryte program for å sende andre meldinger eller utdrag av andre program.

Det er forbudt å sende reklame i eller i tilknytning til barneprogrammer. Reklame for politiske budskap eller livssyn er ikke tillatt i fjernsyn og tekstfjernsyn. Regjeringen kan fastsette nærmere regler for reklameinnhold og avbrytelser.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 704), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633), 16 juni 2017 nr. 68 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 765), 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812), 20 des 2019 nr. 110 (ikr. 1 jan 2020).

omtalt i 12 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 3-2

Særregler om reklame i fjernsyn

Reklameinnslagene i fjernsyn skal hovedsakelig sendes i blokker mellom programmene, og skal klart atskilles fra den ordinære programvirksomhet ved et særskilt lyd- og bildesignal. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at reklameinnslag i fjernsyn atskilles fra den ordinære programvirksomhet ved hjelp av delt skjerm. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om plassering av reklameinnslag.

Reklame på TV skal i hovedsak sendes i blokker mellom programmene. Det skal være et tydelig lyd- og bildesignal som skiller reklamen fra programmene, men det er også lov å bruke delt skjerm.AI

Endret 16. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 68 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 765).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 3-3

Forbud mot skjult reklame og andre former for skjult markedsføring

Ingen former for skjult reklame eller andre former for skjult markedsføring skal forekomme i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester. Med skjult markedsføring menes muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet dersom presentasjonen skjer forsettlig for å tjene reklameformål og publikum kan villedes med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som forsettlig særlig dersom den skjer mot betaling eller lignende godtgjøring. Det skal ikke forekomme markedsføring som benytter metoder som påvirker underbevisstheten. Bestemmelsen gjelder så langt den passer for radio.

Det er forbudt med skjult reklame og markedsføring i TV, radio og audiovisuelle tjenester. Det er ikke lov å presentere varer eller tjenester på en måte som kan lure seerne eller lytterne til å tro at det ikke er reklame. Metoder som påvirker underbevisstheten er også forbudt.AI

Endret 17. juni 2005
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 17 des 1993 nr. 126 (ikr. 1 jan 1994), tilføyd igjen ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), endret ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 3-4

Sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester mv

Dersom radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller et program er sponset, skal det opplyses om dette på en tydelig måte. Opplysninger om sponsorer av et program skal gis ved inn- eller utannonseringen av programmet. I tillegg kan opplysninger om sponsorer av et program gis i løpet av programmet, herunder i sponsede enkeltinnslag. Opplysninger om sponsorer av et program kan gis i form av sponsorenes navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Innhold og presentasjonsform i radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller program som er sponset, skal være slik at tjenestetilbyderens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut. Radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller program som er sponset, skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av en sponsors eller tredjeparts produkter eller tjenester, for eksempel ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkter eller tjenester. Det er ikke adgang til å sponse nyhets- og aktualitetsprogrammer. Radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller programmer kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkter eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse programmer. Kongen kan gi forskrift om sponsing av radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester og programmer, også om sponsing i Norsk rikskringkasting AS.

Programmer på radio, fjernsyn og strømmetjenester som er sponset, må opplyse om dette på en tydelig måte. Sponsing skal ikke påvirke det redaksjonelle innholdet eller oppmuntre til kjøp av produkter. Enkelte programmer og aktører har forbud mot sponsing.AI

Endret 28. februar 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 jan 2000 nr. 4 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 29), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 16 juni 2017 nr. 68 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 765), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

omtalt i 6 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 3-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-6

Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er forbudt i nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer og barneprogrammer. Produktplassering er forbudt i programmer som er produsert eller bestilt av NRK eller tilknyttede foretak. Kongen kan gi forskrift om produktplassering.

Produktplassering er ikke lov i nyhets-, aktualitets-, forbruker-, religiøse- og barneprogrammer. Det er også forbudt i programmer som er laget av eller bestilt for NRK eller deres tilknyttede selskaper.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), endret ved lover 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 3-7

Krav til programmer som inneholder produktplassering

Programmer som inneholder produktplassering, skal oppfylle følgende krav: a) Programmets innhold og organisering i en programoversikt ved kringkasting eller i en katalog ved audiovisuelle bestillingstjenester skal ikke under noen omstendigheter påvirkes på en slik måte at det innvirker på ansvaret og den redaksjonelle uavhengigheten til kringkasteren eller tjenestetilbyderen. b) Produktplasseringen skal ikke direkte oppfordre til kjøp eller leie av varer eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike varer eller tjenester. c) Produktplassering skal ikke gi vedkommende vare eller tjeneste en unødig fremtredende rolle. d) For å unngå at publikum villedes skal programmer som inneholder produktplassering identifiseres på en tydelig og nøytral måte ved begynnelsen og slutten av programmet, samt når programmet fortsetter etter et reklameavbrudd. e) Programmer som er produsert eller bestilt av tjenestetilbydere underlagt norsk jurisdiksjon eller tilknyttede foretak, kan ikke inneholde produktplassering av produkter eller tjenester som er av særlig interesse for barn eller av våpen, modeller av våpen eller leketøysutgaver av våpen. f) Programmer som er produsert eller bestilt av kringkastingsforetak underlagt norsk jurisdiksjon eller tilknyttede foretak, kan ikke inneholde produktplassering finansiert av politiske partiorganisasjoner. Kravet i bokstav d gjelder ikke for programmer som verken er produsert eller bestilt av tjenestetilbyderen eller tilknyttede foretak.

Denne regelen setter krav til bruk av produktplassering i programmer. Den skal ikke påvirke redaksjonell uavhengighet, oppfordre direkte til kjøp, eller gi varer en unødig fremtredende rolle. Programmer med produktplassering må i hovedsak merkes tydelig for publikum.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), endret ved lover 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

Kapittel 4. Videresending i kringkastingsnett mv.

§ 4-1

Virkefelt

Kabelnett som er avgrenset til 25 bygninger og/eller 100 husstander, er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapittel.

Små kabelnett som kun dekker opptil 25 bygninger eller 100 husstander gjelder ikke for reglene i dette kapittelet.AI

§ 4-1 a

Formidling av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester fra andre EØS-stater

En tjenestetilbyder som er etablert i en annen EØS-stat, har rett til å formidle fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester til Norge innenfor det samordnede regelområdet til direktiv 2010/13/EU, med mindre noe annet følger av loven her eller annen lov.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).
§ 4-2

Rett til formidling

Formidling av lovlig kringkasting i kringkastingsnett kan skje uten særskilt konsesjon. Avtaler om videresending av kringkasting fra satellitt skal inneholde en klausul om at norske kabelnett kan slutte seg til avtalen på like vilkår. Den som eier eller disponerer nett som kan formidle kringkasting, kan formidle informasjon om driften av anlegget eller programtilbud.

Lovlig kringkasting kan formidles i kringkastingsnett uten særskilt konsesjon. Avtaler om videresending fra satellitt må tillate at norske kabelnett kan delta på like vilkår. Eiere av nett kan formidle informasjon om programtilbud og drift.AI

Endret 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).

referert av 1 →

§ 4-3

Formidlingsplikt mv

Kongen kan i forskrift gi regler om at visse kringkastingssendinger skal formidles i nett som kan formidle kringkasting. Regler om formidlingsplikt skal være rimelige, forholdsmessige, åpne for innsyn og nødvendige for å oppnå klart fastsatte mål i allmennhetens interesse. Kongen kan gi regler om de nærmere vilkår for formidlingen. Medietilsynet kan i særlige tilfeller redusere tallet på formidlingspliktige kringkastingssendinger. Kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, skal etter regler Kongen gir, sende melding fra statsmyndighet når det har vesentlig betydning.

Regjeringen kan bestemme at enkelte TV- og radiosendinger må være tilgjengelige i distribusjonsnett. Slike regler skal være rimelige og til allmennhetens interesse. Kabeleiere plikter også å sende viktige meldinger fra staten.AI

Endret 31. januar 2003 · i kraft 31. januar 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 31 jan 2003 nr. 8, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 4-4

Valg av kringkastingssendinger

Abonnentene kan fastsette hvilke kringkastingssendinger som skal videresendes i kabelnettet i tillegg til formidlingspliktige sendinger hjemlet i § 4-3. Kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, skal opplyse abonnentene om tilgjengelige sendinger og vilkår for mottak og formidling. Kongen kan i forskrift gi regler om fremgangsmåte m.v. ved valg av kringkastingssendinger.

Abonnenter kan bestemme hvilke TV-kanaler som skal sendes i kabelnettet utover de lovpålagte sendingene. Eieren av kabelnettet skal informere abonnentene om hvilke sendinger som er tilgjengelige og hva vilkårene for dette er.AI

Endret 17. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåKringkastingsloven § 4-31 forskrift →

§ 4-5

Pålegg om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgang til skadelig eller ulovlig innhold mv

Medietilsynet kan gi pålegg om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til utenlandske fjernsynskanaler som: a) sender reklame i strid med norsk lov b) sender innhold som kan være skadelig eller alvorlig skadelig for mindreårige, med mindre det ved valg av sendetid eller ved egnede tekniske tiltak har blitt sørget for at mindreårige beskyttes mot slikt innhold c) sender program som norsk rett har funnet stridende mot straffeloven § 185 d) er etablert i en annen EØS-stat for å omgå bestemmelser som ellers ville fått anvendelse dersom fjernsynsselskapet hadde vært etablert i Norge. Første ledd bokstav a gjelder ikke for fjernsynskanaler som tilbys av tjenestetilbydere som er etablert i andre EØS-stater eller stater som har ratifisert Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene. Bestemmelsen gjelder likevel for fjernsynskanaler som tilbys av tjenestetilbydere som er etablert utenfor EØS-området og som har ratifisert Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene dersom kanalen sender reklame som er særskilt og jevnlig rettet mot norske seere. Pålegg etter første ledd kan gis overfor den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsynskanaler som nevnt i første ledd. Det skal følge av vedtaket hvilke fjernsynskanaler pålegget gjelder, og ved behov hvilket innhold som nærmere omfattes av pålegget. Medietilsynet kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om forbud mot salg, utleie eller markedsføring av innretninger eller tjenester som i det vesentlige har som formål å gi tilgang til fjernsynskanaler eller innhold som nevnt i første ledd bokstav c eller d. Kongen gir forskrift om prosedyrer mv. i forbindelse med pålegg etter første ledd og forbud etter fjerde ledd.

Medietilsynet kan pålegge at tilgangen til visse utenlandske TV-kanaler blir hindret eller vanskeliggjort. Dette gjelder kanaler med ulovlig reklame, skadelig innhold for barn, innhold som bryter med straffeloven eller kanaler som er opprettet for å omgå norske regler.AI

Endret 28. februar 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåStraffeloven § 185omtalt i 8 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 4-6

Klagerett, klageorgan

Abonnenter, kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, kan påklage vedtak som gjelder videresending av kringkasting etter bestemmelsene i dette kapittel, herunder valg av kringkastingsendinger, til Medietilsynet. Partene skal rette seg etter pålegg og vedtak fra Medietilsynet. Kongen gir i forskrift nærmere regler om klagefrister, avgrensinger i klageretten, klageorgan og saksbehandling for klagesaker.

Abonnenter, kabeleiere og de som styrer kabelnettet kan klage til Medietilsynet på vedtak om videresending av kringkasting. Dette inkluderer valg av programmer. Vedtak og pålegg fra Medietilsynet skal følges.AI

Endret 17. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099). Oppheves ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

1 forskrift →

§ 4-7

Pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til ulovlig markedsføring av pengespill mv

Medietilsynet kan gi pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som er i strid med pengespilloven § 6 andre ledd bokstav a. Det kan gis pålegg overfor den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester der slik markedsføring inngår. Vedtaket skal nærmere angi hvilken markedsføring som omfattes av pålegget, og hvilke fjernsynskanaler eller audiovisuelle bestillingstjenester pålegget gjelder. Før det gis pålegg etter første ledd, skal Medietilsynet vurdere om hensynene som taler for at pålegg gis, veier tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Pålegg skal ikke gis når Medietilsynet finner at det vil være uforholdsmessig. Medietilsynet skal før det gis pålegg innhente en rådgivende uttalelse fra Lotteritilsynet, der det vurderes om nærmere angitt markedsføring som formidles i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester er i strid med noen av bestemmelsene nevnt i første ledd første punktum. Kongen kan gi forskrift om pålegg etter første ledd, blant annet om saksbehandlingen i saker om pålegg.

Medietilsynet kan pålegge eiere av fjernsynsnett å stoppe eller begrense ulovlig markedsføring av pengespill. Et slikt pålegg skal ikke gis dersom det er uforholdsmessig. Lotteritilsynet skal gi en rådgivende uttalelse før et pålegg gis.AI

Endret 20. mai 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 mai 2020 nr. 43 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 mai 2020 nr. 1040), endret ved lov 18 mars 2022 nr. 12 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 18 mars 2022 nr. 414).

Se ogsåPengespilloven § 6omtalt i 2 kilder →

§ 4-8

Krav til samtykke ved overliggende innslag for kommersielle formål mv

Fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke forsynes med overliggende innslag for kommersielle formål eller endres uten samtykke fra tjenestetilbyderen. Kongen kan gi forskrift om overliggende innslag for kommersielle formål og endringer av fjernsynssendinger og audiovisuelle bestillingstjenester, for eksempel unntak fra kravet om samtykke etter første ledd.

Det er ikke lov å legge til reklame eller endre på tv-sendinger og strømmetjenester uten at den som leverer tjenesten har sagt ja. Regjeringen kan imidlertid lage regler som gir unntak fra dette kravet om samtykke.AI

Endret 28. februar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 5. Beriktigelse

§ 5-1
Enhver fysisk og juridisk person hvis rettmessige interesser er blitt krenket ved fremsettelse av uriktige faktiske opplysninger i et kringkastingsprogram, skal ha rett til å beriktige påstandene. Krav om beriktigelse må fremsettes for vedkommende kringkaster innen tre måneder fra den dag da programmet ble sendt. Krav om beriktigelse kan avvises dersom det ville innebære en straffbar handling eller påføre kringkasteren ansvar. Retten etter første ledd gjelder overfor kringkastere underlagt norsk jurisdiksjon.

Personer og selskaper som har blitt utsatt for uriktige påstander i et radioprogram eller TV-program, har rett til å få dette rettet. Kravet må sendes til kringkasteren innen tre måneder etter sending. Retten gjelder for kringkastere under norsk jurisdiksjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 5A. Videodelingsplattformtjenester

§ 5 A-1

Jurisdiksjon

Kongen kan gi forskrift om når en tilbyder av en videodelingsplattform er underlagt norsk jurisdiksjon.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).
§ 5 A-2

Registreringsplikt

Tilbydere av videodelingsplattformer under norsk jurisdiksjon plikter å registrere seg hos Medietilsynet. Kongen kan gi forskrift om registreringsplikten.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).
§ 5 A-3

Beskyttelse av mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold

Tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold i bildeprogrammer, brukergenererte videoer, reklame, sponsing og produktplassering i videodelingsplattformtjenesten. Kongen kan gi forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold i videodelingsplattformtjenester, for eksempel om bruk av personopplysninger om mindreårige.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).
§ 5 A-4

Beskyttelse av allmennheten mot ulovlig innhold

Tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte allmennheten mot bildeprogrammer, brukergenererte videoer og reklame, produktplassering og sponsing i tjenesten som har et innhold som strider mot straffeloven §§ 136 bokstav a, 183, 185, 263 og 311.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåStraffeloven § 136Straffeloven § 183Straffeloven § 185Straffeloven § 263

§ 5 A-5

Reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbydere av videodelingsplattformer

§ 3-1 første ledd og §§ 3-3, 3-4, 3-6 og 3-7 gjelder tilsvarende for reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbydere av videodelingsplattformer og som inngår i eller følger med bildeprogrammer eller brukergenererte videoer. Kongen kan gi forskrift om reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbydere av videodelingsplattformer.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåKringkastingsloven § 3-1Kringkastingsloven § 3-3Kringkastingsloven § 3-4Kringkastingsloven § 3-6

§ 5 A-6

Reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av andre enn tilbydere av videodelingsplattformer

Tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av andre enn tilbyderne, og som inngår i eller følger med bildeprogrammer eller brukergenererte videoer, oppfyller kravene i: a) § 3-1 første ledd og §§ 3-3, 3-4, 3-6 og 3-7 i loven her b) markedsføringsloven § 2 c) alkoholloven §§ 9-1 og 9-2 og forskrifter fastsatt i medhold av disse paragrafene d) tobakksskadeloven §§ 22 og 23 og forskrifter fastsatt i medhold av disse paragrafene e) pengespilloven § 6 f) forskrifter fastsatt i medhold av legemiddelloven § 19 andre ledd. Kongen kan gi forskrift om reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av andre enn tilbydere av videodelingsplattformer.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåKringkastingsloven § 3-1Kringkastingsloven § 3-3Kringkastingsloven § 3-4Kringkastingsloven § 3-6

§ 5 A-7

Hensiktsmessige tiltak

Hensiktsmessige tiltak etter §§ 5 A-3, 5 A-4 og 5 A-6 skal være gjennomførbare og forholdsmessige og ta hensyn til videodelingsplattformtjenestens størrelse og art. Tiltakene skal ikke føre til forhåndskontroll eller opplastingsfiltrering av innhold i strid med ehandelsloven § 19. Kongen kan gi forskrift om hvilke hensiktsmessige tiltak tilbydere av videodelingsplattformer skal treffe etter §§ 5 A-3, 5 A-4 og 5 A-6.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåEhandelsloven § 19

§ 5 A-8

Utenrettslig klagenemnd

Medietilsynet kan gi forskrift om opprettelse av en klagenemnd for løsning av tvister mellom brukere og tilbydere av videodelingsplattformer om hensiktsmessige tiltak som tilbyderne er forpliktet til å treffe i eller i medhold av denne loven. Klagenemnda skal opptre uavhengig ved behandling av klager og kan ikke instrueres. Medietilsynet kan gi forskrift om klagenemnda, blant annet om nemndas sammensetning, kompetanse og organisering.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).
§ 5 A-9

Tilsyn

Kongen kan gi forskrift om tilsyn med etterlevelsen av bestemmelsene i kapittelet her.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Kapittel 6. Norsk rikskringkasting AS

§ 6-1

Organisasjon, eierforhold, formål

Norsk rikskringkasting er et aksjeselskap. Lov om aksjeselskaper gjelder for Norsk rikskringkasting AS om ikke annet følger av denne lov. Staten skal eie alle aksjer i Norsk rikskringkasting AS. Norsk rikskringkasting AS har til formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette. NRK kan gjennom datterselskap delta i annen virksomhet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om regnskapsmessige forhold mellom Norsk rikskringkasting AS og datterselskap.

NRK er et aksjeselskap som er eid i sin helhet av staten. Formålet med selskapet er å drive allmennkringkasting og relatert virksomhet, men det kan også delta i andre aktiviteter gjennom datterselskap.AI

Endret 19. juni 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1994 nr. 45, 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 – se dens II), 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 14 jan 2000 nr. 6 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 31).

omtalt i 1 kilde →

§ 6-1 a

Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i allmennkringkastingsoppdraget

Medietilsynet avgjør om det skal gis tillatelse til å innlemme nye tjenester i Norsk rikskringkasting AS' allmennkringkastingsoppdrag. Kun tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet kan godkjennes. Kongen kan gi nærmere regler om ordningen, herunder i hvilke tilfeller kravet om tillatelse gjelder.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702), endret ved lov 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812).
§ 6-2

Styret

Styret har ingen myndighet i løpende programvirksomhet.

Styret i Norsk rikskringkasting AS kan ikke ta beslutninger om det daglige arbeidet med programmer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 – se dens II), 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812).

omtalt i 2 kilder →

§ 6-3

Kringkastingssjefen

Kringkastingssjefen er administrerende direktør i Norsk rikskringkasting AS og har ansvaret for den løpende programvirksomhet. Kringkastingssjefen deltar i drøftingene i Kringkastingsrådet. Kringkastingssjefen kan også delta i drøftingene i distriktsprogramrådene.

Kringkastingssjefen fungerer som administrerende direktør i Norsk rikskringkasting AS. Personen har ansvaret for den daglige programvirksomheten og kan delta i drøftinger i Kringkastingsrådet og distriktsprogramrådene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 – se dens II).

omtalt i 1 kilde →

§ 6-4

Finansiering m.v

Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres ved statlige tilskudd, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler eller tekstfjernsyn.

NRK får penger gjennom statlige tilskudd og salgsinntekter. Det er forbudt å finansiere virksomheten med reklame i NRKs allmennkanaler eller tekstfjernsyn.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 – se dens II), 14 jan 2000 nr. 6 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 31), 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702), 20 des 2019 nr. 92 (ikr. 1 jan 2020).

omtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 6-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 7. Kringkastingsrådet og distriktsprogramrådene.

§ 7-1

Kringkastingsrådets oppgave

Kringkastingsrådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk rikskringkasting. Kringkastingsrådet skal uttale seg i de programsaker som kringkastingssjefen forelegger for det, blant annet på grunnlag av innkomne henvendelser fra publikum om programvirksomheten, eller som Kringkastingsrådet finner grunn til å ta opp. Kongen kan gi forskrift om Kringkastingsrådet.

Kringkastingsrådet skal diskutere og uttale seg om de overordnede linjene for programmene i NRK. De behandler saker som kringkastingssjefen legger fram, henvendelser fra publikum eller saker rådet selv tar opp.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 7-2

Kringkastingsrådets sammensetning

Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlige varamedlemmer. Stortinget oppnevner ti medlemmer, hvorav ett medlem er lederen av Samisk Programråd. Kongen oppnevner fire medlemmer, deriblant lederen og nestlederen. Medlemmenes funksjonstid er fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én periode. Medlemmene i Kringkastingsrådet skal representere ulike aldersgrupper og alle landsdeler. Rådet skal ha mediefaglig kompetanse og erfaring.

Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer som oppnevnes av Stortinget og Kongen. Medlemmene skal representere ulike aldersgrupper og landsdeler, og ha mediefaglig kompetanse. Hvert medlem har en funksjonstid på fire år og kan gjenoppnevnes én gang.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812).

omtalt i 1 kilde →

§ 7-3

Distriktsprogramrådene

Distriktsprogramrådene skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontorene og i de programsaker som kringkastingssjefen eller lederen for distriktskontoret forelegger eller som rådet finner grunn til å ta opp. Kringkastingssjefen og lederen for distriktskontoret kan innhente rådets uttalelse i administrative og økonomiske saker. Det skal være et distriktsprogramråd for hvert distriktskontor. Distriktsprogramrådet skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av fylkestinget for fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én periode. Kongen gir regler om oppnevnelse og sammensetning av distriktsprogramråd der et distriktskontor dekker flere fylker. Kongen kan gi nærmere regler om distriktsprogramrådenes oppgaver og arbeidsmåte.

Hvert distriktskontor skal ha et distriktsprogramråd. Rådet uttaler seg om programvirksomheten og kan gi råd i administrative og økonomiske saker.AI

1 forskrift →

Kapittel 8. Omsetning av materiell, avgifter, inndriving m.v.

§ 8-1

Rett til kringkastingsmottaker

Enhver har rett til å ha kringkastingsmottaker. Overdragelse av mottaker som har skjedd før 1. desember 2019, skal meldes til Norsk rikskringkasting.

Alle har lov til å eie og bruke utstyr for å ta imot kringkasting. Hvis utstyr ble overført til noen før 1. desember 2019, skal dette meldes til Norsk rikskringkasting.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 jan 2003 nr. 8, 20 des 2019 nr. 110 (ikr. 1 jan 2020).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 8-2

Innførsel og omsetning mv. av kringkastingsmottaker

Innførsel og innenlandsk salg, utleie eller utlån av kringkastingsmottaker, herunder antenner, som har skjedd før 1. desember 2019, skal meldes til Norsk rikskringkasting. Kongen gir forskrifter om meldeplikt og unntak fra meldeplikt for den som ble avgiftspliktig før 1. januar 2020.

Salg, utleie eller innførsel av radio- og TV-utstyr som skjedde før 1. desember 2019 skal meldes til Norsk rikskringkasting. Det er egne regler for meldeplikt og unntak for personer som ble avgiftspliktige før 1. januar 2020.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 31 jan 2003 nr. 8, 20 des 2019 nr. 110 (ikr. 1 jan 2020).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 8-3

Kringkastings- og tilleggsavgifter

Kongen gir forskrift om innkreving av kringkastingsavgift, tilleggsavgift og renter for den som ble avgiftspliktig før 1. januar 2020. Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak frita helt eller delvis for kringkastingsavgift, tilleggsavgift og renter når særlige grunner tilsier det.

Kongen bestemmer hvordan kringkastingsavgift, tilleggsavgift og renter skal kreves inn for personer som var avgiftspliktige før 1. januar 2020. Det er også mulig å få helt eller delvis fritak fra disse betalingene ved særlige grunner.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 mai 1998 nr. 28 (ikr. 1 juli 1998 iflg. res. 15 mai 1998 nr. 479), 31 jan 2003 nr. 8, 20 des 2019 nr. 110 (ikr. 1 jan 2020).

omtalt i 2 kilder →3 forskrifter →

§ 8-4

Panterett for og inndriving av avgifter m.m

Forfalt kringkastingsavgift og tilleggsavgift er sikret ved panterett i kringkastingsmottakeren og tilbehør eller deler til den. Panteretten går foran alle andre rettigheter i tingen selv om den overdras til ny eier, likevel slik at lov av 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre kommer til anvendelse. Faller panteretten bort i medhold av loven om godtroerverv av løsøre, overføres panteretten til ny mottaker m.v. som skyldneren erverver. Denne panteretten står likevel tilbake for gyldig salgspant. Foruten tvangsgrunnlag for tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 er forfalt pantekrav tvangsgrunnlag for utlevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Mottakeren m.m. kan i så fall selges til dekning av pantekravet på den måte som bestemmes i forskrift gitt av Kongen. Kringkastingsavgift og tilleggsavgift er for øvrig tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i tredje ledd innkreves av Innkrevingsmyndigheten med mindre departementet bestemmer annet.

Ubetalt kringkastingsavgift gir en panterett i mottakerutstyret og tilbehør. Dette betyr at utstyret kan tas ut og selges for å dekke gjelden. Avgiften kan også kreves inn gjennom utlegg.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 mai 1998 nr. 28 (ikr. 1 juli 1998 iflg. res. 15 mai 1998 nr. 479 med virkning også ved inndriving av kringkastingsavgift m.v. som har forfalt før endringen trer i kraft), 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 8-5

Opplysninger om kundeforhold

Den som mot vederlag tilbyr fjernsynssendinger ved kringkasting eller formidling av kringkasting, plikter å gi Norsk rikskringkasting AS opplysninger om sine kunders navn, adresse og fødselsdato. Plikten gjelder bare for kundeforhold som ble inngått før 1. januar 2020. Norsk rikskringkasting AS kan kun bruke opplysningene til kontroll mot sitt eget register over dem som betaler kringkastingsavgift. Norsk rikskringkasting skal sikre at tilgang til opplysningene begrenses til ansatte med tjenstlig behov for slik tilgang. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om opplysningsplikten etter denne paragraf og om Norsk rikskringkasting AS' bruk av opplysningene.

Selskaper som selger fjernsynssendinger må gi NRK navn, adresse og fødselsdato på kunder som ble kunder før 1. januar 2020. NRK kan bare bruke dette til å kontrollere hvem som betaler kringkastingsavgift.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 20. desember 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702), endret ved lover 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 20 des 2019 nr. 110 (ikr. 1 jan 2020).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

Kapittel 9. Ulovlig kringkasting fra skip og fly i internasjonalt område m.v.

§ 9-1

Forbud mot kringkasting m.v

Det er forbudt å opprette eller drive kringkasting fra skip, luftfartøy e.l. og fra anlegg av enhver art på det åpne hav eller i luftrommet over, dersom sendingen er egnet til å mottas i Norge, Danmark, Finland eller Sverige eller i annet land tilsluttet den europeiske overenskomst av 22. januar 1965 om å forhindre kringkasting utenfor territorialgrensene, eller dersom det forstyrrer radiomottaking der. Radiomottaking omfatter så vel kringkastingsvirksomhet som radionavigasjon, flynavigasjon m.v.

Det er forbudt å sende radiosignaler fra skip, fly eller lignende anlegg på åpent hav eller i luften dersom sendingene kan tas imot i Norge og utvalgte andre land. Forbudet gjelder også dersom sendingene forstyrrer radiomottakelsen i disse områdene.AI

referert av 3 →

§ 9-2

Forbud mot medvirkning m.v

Det er forbudt å medvirke til at skip, luftfartøyer o.l. eller anlegg og innretninger av enhver art som brukes eller er beregnet til å brukes til kringkasting på det åpne hav eller i luftrommet over, passerer eller oppholder seg på norsk territorium – herunder sjøterritoriet og luftterritoriet –, selv om sendingene ikke er av den art som nevnt i § 9-1. Forbudet gjelder ikke når det i en nødsituasjon er uomgjengelig nødvendig å søke inn på norsk territorium for å redde menneskeliv, fartøy eller last.

Det er forbudt å hjelpe skip, fly eller andre anlegg til å oppholde seg på norsk territorium dersom de brukes til kringkasting fra internasjonalt område. Forbudet gjelder ikke i nødsituasjoner der det er nødvendig å søke ly for å redde liv, fartøy eller last.AI

Se ogsåKringkastingsloven § 9-1

§ 9-3

Forskrift med forbud mot medvirkning

Kongen kan ved forskrift forby medvirkning på norsk territorium – herunder sjøterritoriet og luftterritoriet – til kringkasting på det åpne hav eller i luftrommet over, således forby å opprette eller drive kontor for slik virksomhet, å gi økonomisk eller teknisk bistand, å drive reklame eller annonsering og å levere eller transportere utstyr, materiell, lydbånd eller liknende. Forskrift som er nevnt i første ledd kan forby også medvirkning utenfor norsk territorium, for så vidt den gjelder virksomhet som er forbudt etter § 9-1.

Staten kan bestemme at det er forbudt å hjelpe til med radiostasjoner eller TV-sendinger fra skip og fly i internasjonale områder. Dette gjelder både hjelp gitt i Norge og i utlandet.AI

Se ogsåKringkastingsloven § 9-1referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 10. Straff, lovens ikrafttreden m.v.

§ 10-1

Straff

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelsene i § 2-1 første eller tredje ledd, § 2-4, § 3-1 andre ledd, § 4-5 første ledd bokstav b og d, og kapittel 9 eller forskrift eller enkeltvedtak gitt med hjemmel i disse bestemmelser. Er overtredelsen foretatt for å fremme virksomhetens interesser eller virksomheten har hatt fordel av overtredelsen bør det betraktes som en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen etter første ledd. Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kapittel 9, jf. § 10-1 første ledd, kan straffes uten hinder av de begrensninger som følger av straffeloven §§ 4-8 og straffeprosessloven § 65 nr. 5 Men bare den som er statsborger eller hjemmehørende i Norge, Danmark, Finland eller Sverige kan straffes for overtredelse av forskrift gitt med hjemmel i § 9-3.

Brudd på visse regler i kringkastingsloven, forskrifter eller enkeltvedtak kan straffes med bøter eller fengsel. Det anses som skjerpende hvis bruddet var for å fremme virksomhetens interesser eller ga virksomheten en fordel.AI

Endret 17. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåKringkastingsloven § 2-1Kringkastingsloven § 2-4Kringkastingsloven § 3-1Kringkastingsloven § 4-5omtalt i 2 kilder →

§ 10-2

Advarsel

Når bestemmelser eller vilkår fastsatt i eller i medhold av loven her er overtrådt, kan tilsynsmyndigheten gi den ansvarlige for overtredelsen advarsel.

Tilsynsmyndigheten kan gi en advarsel til den som er ansvarlig dersom regler eller vilkår i loven er brutt.AI

Endret 28. februar 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

omtalt i 2 kilder →

§ 10-3

Overtredelsesgebyr

Tilsynsmyndigheten kan ved overtredelse av bestemmelsene i §§ 2-1 til 2-11, §§ 2-13 til 2-19, kapittel 3, §§ 5 A-2, 5 A-5, 6-4, 8-1 og 8-2 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene, ilegge den ansvarlige for overtredelsen overtredelsesgebyr beregnet etter regler fastsatt av Kongen. Kongen kan gi forskrift om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse. Medietilsynet kan frafalle ilagt overtredelsesgebyr dersom særlige grunner knyttet til ileggelsen tilsier det. Ilagt overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om inndrivelse og om betalingsfrist. Det kan fastsettes at det skal betales renter av ilagt overtredelsesgebyr.

Tilsynsmyndigheten kan gi gebyr til den som bryter bestemte regler i kringkastingsloven eller tilhørende forskrifter. Gebyret kan bli høyere ved gjentagelse, men kan i noen tilfeller ettergis. Gebyret kan kreves inn med tvang og med renter.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 524), 20 mai 2020 nr. 42 (i kraft 1 sep 2023 iflg. res. 1 sep 2023 nr. 1380), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåKringkastingsloven § 2-1Kringkastingsloven § 2-11Kringkastingsloven § 2-13Kringkastingsloven § 2-19omtalt i 4 kilder →1 forskrift →

§ 10-4

Tvangsmulkt

For å sikre at plikter etter bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 2-20, kapittel 3, 4 og 5 A og §§ 6-4, 8-1, 8-2 og 8-5 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene blir oppfylt, kan tilsynsmyndigheten ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan tilsynsmyndigheten bestemme at mulkten enten skal begynne å løpe en uke etter vedtaket om tvangsmulkt, eller fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan tilsynsmyndigheten bestemme at mulkten skal betales ved en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt. Tvangsmulkt tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, herunder om vilkår for tvangsmulkt og om tvangsmulktens størrelse og renter ved forsinket betaling.

Tilsynsmyndigheten kan pålegge tvangsmulkt for å sikre at plikter i loven, forskrifter eller enkeltvedtak blir overholdt. Mulkten kan være et engangsbeløp eller en løpende sum som tilfaller statskassen.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), endret ved lover 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåKringkastingsloven § 2-20Kringkastingsloven § 6-4Kringkastingsloven § 8-1Kringkastingsloven § 8-2omtalt i 3 kilder →1 forskrift →

§ 10-5

Tidsavgrenset forbud mot å sende reklame, inndragning av konsesjon m.v

Når bestemmelse i kapittel 3 eller forskrift gitt i medhold av kapittel 3 er overtrådt av noen som har handlet på vegne av en kringkaster, kan Medietilsynet forby selskapet å sende reklame i en tidsavgrenset periode. Ved gjentatte eller grove overtredelser av denne lov eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av loven foretatt av noen som har handlet på vegne av person eller foretak som er gitt konsesjon i medhold av §§ 2-1 eller 2-2, kan Medietilsynet inndra konsesjonen. Inndragningen kan gjøres tidsavgrenset. Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om forbud mot å sende reklame og inndragning av konsesjon.

Medietilsynet kan forby et selskap å sende reklame i en bestemt periode dersom regler for reklame er brutt. Ved grove eller gjentatte lovbrudd kan Medietilsynet også inndra konsesjonen, enten permanent eller i en tidsavgrenset periode.AI

Endret 17. juni 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2005 nr. 98, tidligere § 10-4 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172).

Se ogsåKringkastingsloven § 2-1Kringkastingsloven § 2-2omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 10-6

Lovens ikrafttreden m.v

Denne lov trer helt eller delvis i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves – – –

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Dette kan skje for hele loven eller bare for deler av den.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 1994 nr. 18, tidligere § 10-2, (ikr. 28 feb 1997 iflg. res. 28 feb 1997 nr. 147), 17 juni 2005 nr. 98, tidligere § 10-5 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631).
  • Note 1Fra 1 nov 1993 for kapittel 1 , § 2-1 og kapittel 3 iflg. res. 29 okt 1993 nr. 954 . 1 jan 1994 for §§ 2-2 til 2-6 og kapitlene 4 til 10 iflg. res. 26 nov 1993 nr. 1065 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder loven på Svalbard og Jan Mayen?

Loven gjelder i hele Norge, inkludert Svalbard, Jan Mayen, biland og den norske delen av kontinentalsokkelen. Det kan fastsettes egne regler for enkelte steder, og det finnes egne regler for kringkasting i internasjonalt område.

Åpne § 1-2
Må alle som driver kringkasting ha konsesjon?

Norsk rikskringkasting kan drive kringkasting uten konsesjon. Andre må ha tidsavgrenset konsesjon fra departementet for visse typer sendinger, mens andre tjenester kun krever registrering hos Medietilsynet. Enkle meldinger krever ingen av delene.

Åpne § 2-1
Hva kreves for å drive trådløse senderanlegg for kringkasting?

Det kreves konsesjon fra departementet for å opprette eller drive trådløse, bakkebaserte senderanlegg for kringkasting, lokalkringkasting eller videresending av dette. Konsesjon gis sammen med tildeling av frekvenskapasitet, og det kan stilles vilkår for tildelingen.

Åpne § 2-2
Må kringkastere sende meldinger fra staten?

Kringkastere må sende meldinger fra staten når dette er av stor betydning. Det kan også bli gitt spesielle regler for hvordan kringkastere skal jobbe i krig eller under beredskap.

Åpne § 2-4
Hvor lenge må et program lagres etter sending?

Kringkastere må lagre programmer i minst to måneder etter at de er sendt. Opptakene skal beholdes lenger dersom det er klaget på innholdet eller dersom det blir reist søksmål. Opptakene skal utleveres til tilsynsmyndighetene.

Åpne § 2-5
Hvem bestemmer reglene for europeisk programmateriale?

Kongen fastsetter detaljerte regler for bruk av europeisk programmateriale i TV og audiovisuelle tjenester. Dette inkluderer hvilke programmer reglene gjelder for og hva som defineres som europeisk programmateriale.

Åpne § 2-6
Kan en kanal med enerett nekte mange seere å se viktige begivenheter på gratis tv?

Kringkastere med enerett til å sende viktige samfunnsbegivenheter kan ikke hindre en betydelig del av seerne i å se dette på gratis fjernsyn. Dette gjelder både for nasjonale begivenheter og begivenheter i EØS-land som er definert som viktige.

Åpne § 2-8
Hvem kan henvende seg til norske myndigheter om kringkastingsreglene?

Personer eller bedrifter i EØS-land kan klage til norske myndigheter hvis norske kringkastere ikke følger bestemte EØS-regler for fjernsyn.

Åpne § 2-9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

    • 13. desember 2024Ekomloven1 §§ endret: § 2-2Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

  3. 2020

  4. 2019

  5. 2017

  6. 2011

  7. 2009

  8. 2005

  9. 2003

  10. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 51 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen

Stortinget · 8. desember 2025

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Innst. 28 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Stortinget · 24. oktober 2024

Innst. 163 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 15. februar 2022

Innst. 247 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 23. april 2020

Innst. 169 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. februar 2020

Innst. 14 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. desember 2018

Innst. 14 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 7. desember 2017

Vis alle 20 kilder
Innst. 14 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 8. desember 2016

Innst. 178 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Open og opplyst. Allmennkringkasting og mediemangfald

Stortinget · 18. februar 2016

Innst. 14 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområde 2 og 3)

Stortinget · 4. desember 2015

Innst. 14 S� (2014–2015) �Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskaps-departementet (rammeområde 2 og 3)�

Stortinget · 3. desember 2014

Innst. 65 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.

Stortinget · 25. november 2014

Innst. 14 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområde 2 og 3)

Stortinget · 3. desember 2013

Innst. 141 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 109/2012 av 15. juni 2012 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2007/65/EF om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, og direktiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser om innføring av audiovisuelle medietjenester

Stortinget · 6. desember 2012

Innst. 14 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Stortinget · 6. desember 2012

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 14 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Stortinget · 8. desember 2011

Innst. 14 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Stortinget · 7. desember 2010

Innst. 14 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Stortinget · 9. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

11 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Kringkastingsloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.